Nå er det under en uke igjen av finaleavstemningen om hvem som har den beste politiske bloggen 2010. Emil Andre Erstad tok en tidlig ledelse, men er i skrivende stund såvidt forbigått av Onar Åm. Per Aage Pleym Christensen synes hektet av, med mindre alle hans og Liberalerens sympatisører mobiliseres til en kraftfull sluttspurt.
Du kan stemme i høyre felt på bloggen, under mine twitringer. Her kan du lese mine intervjuer med alle de tre finalistene: Erstad. Åm. Pleym
Viser innlegg med etiketten onar åm. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten onar åm. Vis alle innlegg
torsdag 25. mars 2010
lørdag 6. mars 2010
Emil Andre Erstad: - Retten til liv bør inn i Grunnloven!
Finalekandidat nr. to i kåringen av "Norges beste politiske blogg 2010"; KrFUs Emil Andre Erstad, tar i dette intervjuet bl.a. et oppgjør med verdisynet til sitt gamle parti, Senterpartiet.
- Jeg blogger fordi jeg liker å skrive og har et behov for å ytre mine meninger, sånn sett er blogging på nettet en fin arena. Jeg prøver å gjøre politikk til en enkel greie for folk og prøver å komme med gode og velargumenterte refleksjoner på samfunnet. Derfor tror jeg man bør klikke seg innom bloggen min.
Hva synes du om bloggene til dine finalemotstandere; Onar Åm og Per Aage Pleym Christensen?
- Jeg leser dem med jevne mellomrom, selv om vi har et ulikt syn i en del politiske spørsmål. Jeg stiller meg kanskje mer i sentrum av norsk politikk, mens jeg oppfatter dem som mer høyreorienterte i sin politiske oppfatning. Men det er to veldig dyktige politiske bloggere jeg konkurrerer mot, og jeg forstår derfor at konkurransen er hard.
Nevn tre av de bloggene du har mest sans for.
- Som politisk blogger har Sondre Olsen lenge vært et forbilde for meg. Han skriver på en god og engasjerendende måte og setter fokus på de sakene som også opptar meg. For eksempel rus, fattigdom, menneskeverd, nestekjærlighet, verdier og annet. Han har også vært flink til å variere stoffet sitt mellom politikk, teologi og uviktige ting som engelsk fotball. En meget bra blogger!
Jeg vil også trekke frem skolebyråd i Bergen, Filip Rygg , som har blogget godt og mye om skolepolitikk i tiden etter at han ble byråd. Selv om jeg ikke gjør det selv, så har jeg sansen for bloggere som fokuserer på et spesislt tema eller område i politikken, som for eksempel skolepolitikk. Her kommer Rygg med gode refleksjoner og fletter inn andre politiske emner som er relatert til skolepolitikk, blant annet rus og fattigdom. Kunne kanskje vært hyppigere frekvens på bloggen.
Den siste bloggen jeg vil nevne er Peter Walseth og hans kones blogg som er både god politisk, underholdende og saklig. Mens Peter blogger om politikk, mens konen skriver pjatt. Det gir bloggen en interessant variasjon og jeg kan virkelig anbefale folk om å klikke seg innom. Dessuten blogger de ofte.
Hvilken politisk sak brenner du mest for?
- Menneskeverdet. Enkelt og greit fordi det er så viktig for måten vi mennesker behandler hverandre på. Nesten alle politiske ideologier bygger på et visst menneskesyn og definerer dermed hva som er menneskeverd. I samfunnet vårt ser vi nå en slags gradering av menneskeverdet som skaper sortering av mennesker. For eksempel er barn med Downs syndrom i liten grad ønsket av samfunnet vårt i dag.
Konsekvensen av det du her sier, er at du vil endre abortloven. Hvordan ser du for deg at utformingen av denne burde være?
- Jeg mener vi bør grunnlovsfeste retten til liv for alle, fordi alle mennesker har et ukrenkelig menneskeverd. Derfor ønsker jeg et lovverk som gir styrket rettsvern til ufødt liv. Retten til selvbestemt abort må erstattes av en rett til liv for alle mennesker fra unnfangelsen av. Er det ikke ironisk å tenke på at ørne-egg er fredet av staten, mens barn i mors liv ikke er det?
Skal vi om noen år ønske at vi kan kvitte oss med barn som har dysleksi, diabetes eller andre medfødte handikap? Jeg brenner for at alle mennesker, uansett hudfarge, legning, handikap, alder, kjønn, skal ha like stor verdi - ikke bare i teorien, men også i praksis.
Menneskeverdet er også viktig i fattigdoms-, rus-, innvandrings- og verdipolitikk. Derfor er dette det området innen politikken jeg er mest opptatt av. Jeg ønsker at vi som politikere kan ha større drømmer enn billig sprit og billig bensin.
Hvorfor ble du aktiv i KrF?
- Jeg var først aktiv i Senterpartiet. Men jeg innså etterhvert at jeg og Sp ikke delte det grunnleggende synet i en del verdispørsmål og andre viktige spørsmål. For eksempel synet på menneskeverdet. KrF appelerte mye mer til meg fordi partiet blant annet fronter kampen for menneskeverdet og har en grunnholdning om at nestekjærligheten skal være det som gjennomsyrer all politikk. Dessuten er jeg kristen og har hele tiden identifisert meg mer med KrF enn de andre partiene når det gjelder hvilke verdier vi må fokusere på. Jeg mener at et samfunn bygd på kristen etikk og de kristne verdiene er til det beste for fellesskapet, selvfølgelig med fokus på en stor personlig frihet for enkeltindividet.
Konkret hvor er det Sp svikter når det gjelder menneskeverdet?
- For det første vil ikke Sp grunnlovsfeste retten til liv. Det vil KrF. Men Senterpartiet sitter også i en regjering som tillater og bevilger penger til aborter av over 85 prosent av barna som foreldrene får vite har Downs syndrom. Det er et fokus på å sortere bort det som er "annerledes" og avvikende. Nå som man kan kontrollere avkommet i mye større grad enn før, er det lett å stille seg spørsmålet: ”Selv om jeg ønsker barn, vil jeg da – når jeg kan slippe – ha et funksjonshemmet eller ”annerledes” barn?”
I KrF mener vi alle er like mye verdt, uansett om man er annerledes eller funksjonshemmet. Fordi at KrF fronter denne kampen - noe Sp ikke gjør - valgte jeg KrF.
KrF sliter for tiden meget tungt. Hva tror du er hovedårsaken(e) til det?
- Det er ikke til å stikke under en stol at KrF sliter om dagen. Det fins mange sammensatte grunner til at partiet er havnet i en slik situasjon som i dag. Jeg tror ikke det er bekjennelsesparagrafen som er årsaken til den dårlige oppslutningen. Derimot tror jeg det er KrFs kommunikasjon med velgerne som har slått feil, og at mange har misforstått vår gode politikk på veldig mange områder. Det fins nemlig mange verdibevisste velgere rundt om i landet vårt og KrF har en utfordring i å kommunisere riktig med disse. Men med 40 000 medlemmer er det klart det fins ulike meninger om ett og annet innad i partiet også, og jeg har stor tro på at vi kan finne felles løsninger på de utfordringene som eksisterer i dag. Da vil vi i KrF kunne jobbe i samme retning og slik kan vi styrke partiet frem mot neste valg. Men jeg presiserer viktigheten av at fløyene i KrF må bli flinkere til å inngå kompromiss med hverandre, ellers vil de rive partiet vårt i stykker. KrFs fremtid ligger verken til høyre eller venstre, men selvsagt i sentrum.
Hvor er det KrF har sviktet når det gjelder kommunikasjonen (siden velgerne "har misforstått")?
- Et generelt eksempel er jo dette med å hele tiden fokusere på hva KrF "er i mot". Nei til ny ekteskapslov, nei til abort, nei til ditt og nei til datt. Et slikt negativt fokus fremstår nok ikke så veldig forlokkende på velgerne. Mange kan også oppfatte KrF som et nisjeparti for kristne på grunn av mye snakk om Israel og ekteskapslov. Jeg mener vi bør ha fokus på disse sakene (Israel, ekteskapsloven, osv.) men vi trenger ikke nødvendigvis nevne disse sakene i hvert eneste medieutspill vi har. Det er kanskje vanskelig for velgerne å vite hvilken annen god politikk som skjuler seg bak Israel- og ekteskapslovfasaden.
Ser du for deg at KrF bør endre politikk på noen felt - i så fall hvor?
- KrF har god politikk. Som nevnt ovenfor tror jeg utfordringen til KrF ligger i hvordan den gode politikken til KrF kommuniseres til velgerne.
Hvem av dagens politikere har du mest sans for?
- Jeg har virkelig sansen for Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som sitter på Stortinget og representerer Aust-Agder. I tillegg er han leder i KrFU. Godt jobbet for en som er så ung.
Hva er det som gjør Ropstad god?
- Han har evnen til å kommunisere KrF-politikk som begrunnes både fra et allmenetisk- og kristent perspektiv. Derfor fremstår han som samlende, og han er spiselig for bredere lag av folket enn bare de mest ihuga benkesliterne på bedehusene. Han er en drivende dyktig politiker som appellerer både til ungdom og eldre mennesker. En god leder for KrF om noen år.
Ropstad har, etter hva jeg har forstått, åpnet for at KrF bør kunne samarbeide med Ap i regjeringsspørsmålet. Er du enig i at KrF bør søke mot Ap?
- Til tross for dagens dystre situasjon er jeg overbevist om at KrFs fremtid ligger i sentrum av norsk politikk.
Erstad slåss mot to liberalister i finalen. Det kan være en fordel for ham at "liberalistfansen" deler sine stemmer på to stykker. Han leder i alle fall avstemningen sålangt. Men husk at konkurransen varer i hele mars.
Vil du se Erstad som vinner? Stem på ham i høyrefeltet! Synes du Erstad ikke fortjener slik heder, eller gjorde han seg bort i dette intervjuet? Stem på en av de andre to kandidatene!
- Jeg blogger fordi jeg liker å skrive og har et behov for å ytre mine meninger, sånn sett er blogging på nettet en fin arena. Jeg prøver å gjøre politikk til en enkel greie for folk og prøver å komme med gode og velargumenterte refleksjoner på samfunnet. Derfor tror jeg man bør klikke seg innom bloggen min.
Hva synes du om bloggene til dine finalemotstandere; Onar Åm og Per Aage Pleym Christensen?
- Jeg leser dem med jevne mellomrom, selv om vi har et ulikt syn i en del politiske spørsmål. Jeg stiller meg kanskje mer i sentrum av norsk politikk, mens jeg oppfatter dem som mer høyreorienterte i sin politiske oppfatning. Men det er to veldig dyktige politiske bloggere jeg konkurrerer mot, og jeg forstår derfor at konkurransen er hard.
Nevn tre av de bloggene du har mest sans for.
- Som politisk blogger har Sondre Olsen lenge vært et forbilde for meg. Han skriver på en god og engasjerendende måte og setter fokus på de sakene som også opptar meg. For eksempel rus, fattigdom, menneskeverd, nestekjærlighet, verdier og annet. Han har også vært flink til å variere stoffet sitt mellom politikk, teologi og uviktige ting som engelsk fotball. En meget bra blogger!
Jeg vil også trekke frem skolebyråd i Bergen, Filip Rygg , som har blogget godt og mye om skolepolitikk i tiden etter at han ble byråd. Selv om jeg ikke gjør det selv, så har jeg sansen for bloggere som fokuserer på et spesislt tema eller område i politikken, som for eksempel skolepolitikk. Her kommer Rygg med gode refleksjoner og fletter inn andre politiske emner som er relatert til skolepolitikk, blant annet rus og fattigdom. Kunne kanskje vært hyppigere frekvens på bloggen.
Den siste bloggen jeg vil nevne er Peter Walseth og hans kones blogg som er både god politisk, underholdende og saklig. Mens Peter blogger om politikk, mens konen skriver pjatt. Det gir bloggen en interessant variasjon og jeg kan virkelig anbefale folk om å klikke seg innom. Dessuten blogger de ofte.
Hvilken politisk sak brenner du mest for?
- Menneskeverdet. Enkelt og greit fordi det er så viktig for måten vi mennesker behandler hverandre på. Nesten alle politiske ideologier bygger på et visst menneskesyn og definerer dermed hva som er menneskeverd. I samfunnet vårt ser vi nå en slags gradering av menneskeverdet som skaper sortering av mennesker. For eksempel er barn med Downs syndrom i liten grad ønsket av samfunnet vårt i dag.
Konsekvensen av det du her sier, er at du vil endre abortloven. Hvordan ser du for deg at utformingen av denne burde være?
- Jeg mener vi bør grunnlovsfeste retten til liv for alle, fordi alle mennesker har et ukrenkelig menneskeverd. Derfor ønsker jeg et lovverk som gir styrket rettsvern til ufødt liv. Retten til selvbestemt abort må erstattes av en rett til liv for alle mennesker fra unnfangelsen av. Er det ikke ironisk å tenke på at ørne-egg er fredet av staten, mens barn i mors liv ikke er det?
Skal vi om noen år ønske at vi kan kvitte oss med barn som har dysleksi, diabetes eller andre medfødte handikap? Jeg brenner for at alle mennesker, uansett hudfarge, legning, handikap, alder, kjønn, skal ha like stor verdi - ikke bare i teorien, men også i praksis.
Menneskeverdet er også viktig i fattigdoms-, rus-, innvandrings- og verdipolitikk. Derfor er dette det området innen politikken jeg er mest opptatt av. Jeg ønsker at vi som politikere kan ha større drømmer enn billig sprit og billig bensin.
Hvorfor ble du aktiv i KrF?
- Jeg var først aktiv i Senterpartiet. Men jeg innså etterhvert at jeg og Sp ikke delte det grunnleggende synet i en del verdispørsmål og andre viktige spørsmål. For eksempel synet på menneskeverdet. KrF appelerte mye mer til meg fordi partiet blant annet fronter kampen for menneskeverdet og har en grunnholdning om at nestekjærligheten skal være det som gjennomsyrer all politikk. Dessuten er jeg kristen og har hele tiden identifisert meg mer med KrF enn de andre partiene når det gjelder hvilke verdier vi må fokusere på. Jeg mener at et samfunn bygd på kristen etikk og de kristne verdiene er til det beste for fellesskapet, selvfølgelig med fokus på en stor personlig frihet for enkeltindividet.
Konkret hvor er det Sp svikter når det gjelder menneskeverdet?
- For det første vil ikke Sp grunnlovsfeste retten til liv. Det vil KrF. Men Senterpartiet sitter også i en regjering som tillater og bevilger penger til aborter av over 85 prosent av barna som foreldrene får vite har Downs syndrom. Det er et fokus på å sortere bort det som er "annerledes" og avvikende. Nå som man kan kontrollere avkommet i mye større grad enn før, er det lett å stille seg spørsmålet: ”Selv om jeg ønsker barn, vil jeg da – når jeg kan slippe – ha et funksjonshemmet eller ”annerledes” barn?”
I KrF mener vi alle er like mye verdt, uansett om man er annerledes eller funksjonshemmet. Fordi at KrF fronter denne kampen - noe Sp ikke gjør - valgte jeg KrF.
KrF sliter for tiden meget tungt. Hva tror du er hovedårsaken(e) til det?
- Det er ikke til å stikke under en stol at KrF sliter om dagen. Det fins mange sammensatte grunner til at partiet er havnet i en slik situasjon som i dag. Jeg tror ikke det er bekjennelsesparagrafen som er årsaken til den dårlige oppslutningen. Derimot tror jeg det er KrFs kommunikasjon med velgerne som har slått feil, og at mange har misforstått vår gode politikk på veldig mange områder. Det fins nemlig mange verdibevisste velgere rundt om i landet vårt og KrF har en utfordring i å kommunisere riktig med disse. Men med 40 000 medlemmer er det klart det fins ulike meninger om ett og annet innad i partiet også, og jeg har stor tro på at vi kan finne felles løsninger på de utfordringene som eksisterer i dag. Da vil vi i KrF kunne jobbe i samme retning og slik kan vi styrke partiet frem mot neste valg. Men jeg presiserer viktigheten av at fløyene i KrF må bli flinkere til å inngå kompromiss med hverandre, ellers vil de rive partiet vårt i stykker. KrFs fremtid ligger verken til høyre eller venstre, men selvsagt i sentrum.
Hvor er det KrF har sviktet når det gjelder kommunikasjonen (siden velgerne "har misforstått")?
- Et generelt eksempel er jo dette med å hele tiden fokusere på hva KrF "er i mot". Nei til ny ekteskapslov, nei til abort, nei til ditt og nei til datt. Et slikt negativt fokus fremstår nok ikke så veldig forlokkende på velgerne. Mange kan også oppfatte KrF som et nisjeparti for kristne på grunn av mye snakk om Israel og ekteskapslov. Jeg mener vi bør ha fokus på disse sakene (Israel, ekteskapsloven, osv.) men vi trenger ikke nødvendigvis nevne disse sakene i hvert eneste medieutspill vi har. Det er kanskje vanskelig for velgerne å vite hvilken annen god politikk som skjuler seg bak Israel- og ekteskapslovfasaden.
Ser du for deg at KrF bør endre politikk på noen felt - i så fall hvor?
- KrF har god politikk. Som nevnt ovenfor tror jeg utfordringen til KrF ligger i hvordan den gode politikken til KrF kommuniseres til velgerne.
Hvem av dagens politikere har du mest sans for?
- Jeg har virkelig sansen for Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som sitter på Stortinget og representerer Aust-Agder. I tillegg er han leder i KrFU. Godt jobbet for en som er så ung.
Hva er det som gjør Ropstad god?
- Han har evnen til å kommunisere KrF-politikk som begrunnes både fra et allmenetisk- og kristent perspektiv. Derfor fremstår han som samlende, og han er spiselig for bredere lag av folket enn bare de mest ihuga benkesliterne på bedehusene. Han er en drivende dyktig politiker som appellerer både til ungdom og eldre mennesker. En god leder for KrF om noen år.
Ropstad har, etter hva jeg har forstått, åpnet for at KrF bør kunne samarbeide med Ap i regjeringsspørsmålet. Er du enig i at KrF bør søke mot Ap?
- Til tross for dagens dystre situasjon er jeg overbevist om at KrFs fremtid ligger i sentrum av norsk politikk.
Erstad slåss mot to liberalister i finalen. Det kan være en fordel for ham at "liberalistfansen" deler sine stemmer på to stykker. Han leder i alle fall avstemningen sålangt. Men husk at konkurransen varer i hele mars.
Vil du se Erstad som vinner? Stem på ham i høyrefeltet! Synes du Erstad ikke fortjener slik heder, eller gjorde han seg bort i dette intervjuet? Stem på en av de andre to kandidatene!
torsdag 4. mars 2010
Onar Åm: - Liberalisme er objektivt overlegent
Jeg har satt meg fore å intervjue alle de tre finalistene i den uhøytidlige kåringen av "Norges beste politiske blogg 2010". Først ut er liberalisten Onar Åm:
Hvorfor blogger du?
- Jeg blogger for å kjempe for min frihet. Jeg vil ha slutt på undertrykkelsen av individualister.
Du konkurrerer med Per Aage Pleym Christensen og Emil Andre Erstad i finalen. Hvis du har lest dem; hva synes du om deres blogger?
- Jeg kjenner bare til Per Aage Pleym Christensen som er en meget dyktig skribent. Soleklart en av Venstres beste politikere.
Nevn tre politiske blogger som du synes er gode og gi en kort begrunnelse for utvelgelsen av hver av dem.
- DLF-bloggen skrevet av Vegard Martinsen er utvilsomt den beste og mest omfangsrike politiske bloggen i Norge. Jeg vil også trekke frem Aksel Fridstrøms blogg Frydonomics. Fridstrøm er så kunnskapsrik at hvis hele Høyre hadde vært like dyktig som han ville partiet og landet hatt en god fremtid i møte. Heidi Nordby Lunde, kjent som Vampus, er også en særdeles oppegående og dyktig blogger.
Hvilken politisk sak brenner du mest for?
- Friborgerskap; retten til å melde seg ut av statsvelferden og ta ansvar for eget liv. Jeg har nylig vært med å starte Friborgerforbundet som er en livssynsorganisasjon for individualister. I dag får kristne, muslimer og ateister leve ut sitt livssyn, men individualister undertrykkes på samme måten som kristne ble undertrykket i Sovjetunionen. Kristne fikk ikke bygge kirker, danne menigheter eller misjonere. Individualister får ikke lov til å ta ansvar for sin egen velferd og sitt eget liv, selv om de ikke skader noen.
I dag er det to livssynsgrupper som regelmessig blir fortalt at de kan reise ut av landet dersom de ikke liker måten ting gjøres på i Norge. Den ene er muslimer, og den andre er individualister. Men muslimer er tross alt så heldige at de får lov til å leve ut sitt livssyn, selv om det har vært en del debatt rundt Hijab i Norge. Friborgerforbundet ble stiftet for å bekjempe undertrykkelsen av individualister. Målet er 500 medlemmer innen 1. april. Vi vil da være Norges tredje største livssynsorganisasjon.
På hvilken måte mener du at individualister ikke får lov til å ta ansvar for sin egen velferd og sitt eget liv?
- En individualist ønsker å forvalte sine egne penger slik at han kan velge skole for sine barn, velge helsetilbyder, velge å spare til egen ferie, arbeidsledighet, pensjon og livsforsikringer osv. Dette er ulovlig i dag da 70% av inntekten fratas han i skatter og avgifter. Selv om private skoler og private sykehus formelt sett er lovlig er slike tilbud de facto forbudt fordi en person som ønsker å sende barna sine på privatskole og benytte seg av private helsetjenester først er tvunget til å betale for en offentlig skole og et offentlig helsevesen han ikke benytter seg av. 80% av befolkningen har ikke råd til å betale dobbelt opp.
Du er stadig kritisk til sosialister og sosialismen. Hvorfor synes du liberalisme er overlegen sosialisme som ideologi?
- Veldig enkelt: liberalismen er objektivt overlegen som ideologi fordi den er mest tolerant. I et liberalistisk samfunn får sosialister lov til å danne sosialistiske kollektiv og leve som sosialister så mye de bare orker, mens i et sosialistisk land får ikke liberalister lov til å leve som liberalister. Alle skal med, ingen slipper unna.
Det er vel subjektivt å hevde at liberalisme er objektivt overlegen..?
- Vel, jeg ga et enkelt objektivt kriterium for å sammenligne ideologier som alle selv kan sjekke. I liberalismen er det plass til sosialismen, mens i sosialismen er det ikke plass til liberalismen. Liberalismen er inkluderende og tolerant. Sosialismen er intolerant og totalitær. Liberalismen er den eneste ideologien som gir plass til utøvelsen av alle andre ideologier, innenfor fredelige rammer.
Hvorfor har du valgt å jobbe politisk i lille DLF? Hadde det ikke vært bedre å velge et parti der man kan oppnå reell maktpåvirkning, som f.eks. Høyre eller Frp?
- Det finnes mange gode folk i Høyre, Venstre og Frp, men et rendyrket forsvar for individuell fred og frihet slipper sjeldent til orde. Norge trenger noen røster som taler entydig på vegne av individet.
Hvorfor ser det ikke ut som et rent liberalistisk parti noen gang vil lykkes i Norge?
- Europa har vært et korporatistisk føydalsamfunn med en stor og sterk adel/politisk elite i nærmere 1000 år. Fascismen sitter svært dypt i kulturen vår, dessverre. Det europeiske folk har blitt gjetet som kveg inn i elitenes verdistrukturer, først som leilendinger og dernest som velferdsborgere.
På hvilken måte vil du si at Norge er totalitært?
- Mussolini definerte fascismen som "alt innenfor staten, ingenting utenfor staten." Eller i moderne språkdrakt: alle skal med, ingen slipper unna. Det som altså kjennetegner og definerer fascismen er ikke slike overflatiske trekk som førerprinsippet eller om lederen går i militæruniform, men TVUNGEN ENHET. Det å tvinge alle sammen til å være med på et kollektivt prosjekt og ikke gi noen muligheter for å slippe å være med er grunnleggende fascistisk. Selv om mange sosialister var venstreekstreme fascister som ønsket en planøkonomi på alle områder i samfunnet forstod Mussolini tidlig at fascismen hører hjemme i sentrum for å være stabil. Han kombinerte nasjonalismens (som per definisjon er sentrumsorientert) samlende kraft med sosialismen og skapte nasjonalsosialismen, som han definerte som "den tredje vei" mellom kapitalismen og kommunismen. Det norske arbeiderpartiet forstod også dette nokså tidlig og konverterte til nasjonalsosialismen på slutten av 20-tallet. I 1933 lånte de det nazistiske slagordet "by og land, hand i hand" for å fremheve at også de stod for nasjonal samling.
Etter 2. verdenskrig nådde fascismen sin gullalder. Hitler og Mussolini hadde med totalitære virkemidler vist at det var mulig å bygge opp en velferdsstat på rekordtid og de inspirerte europeiske partier over hele Norge til å "bygge landet" ved hjelp av krigssosialismen som Mussolini og Hitler hadde demonstrert var mulig å gjennomføre. Vi kan gjerne si at Mussolini og Hitler tapte krigen, men vant freden. Mussolini fikk helt rett da han sa at det 20. århundret ville bli fascismens århundre.
Etter kommunismens fall i 1991 konverterte også de venstreorienterte sosialistene i vesentlig grad til nasjonalsosialismen. SV har i dag et partiprogram som nesten er en blåkopi av NSDAP. Tidligere leder av Vigrid og ny-nazisten Tore Tvedt sier at han har stor sans for Kristin Halvorsen og SV, og han har sammenlignet NSDAP med Arbeiderpartiet punkt for punkt for å vise hvilke deler av sosialdemokratenes program han som ny-nazist kan stå inne for. Dersom Hitler hadde hatt stemmerett i Norge i dag er det svært sannsynlig at han hadde stemt på enten Arbeiderpartiet, SP eller SV for disse ligger nærmest opp til nazismen, minus det eksplisitte jødehatet og konsentrasjonsleirene da, selvfølgelig.
Mussolinis ånd lever videre i beste velgående i Norge i dag i form av en demokratisk variant av fascismen: flertallsfascisme. Flertallet bor i et demokrati, mens mindretallet bor i et fascistisk diktatur. Dette lar seg faktisk gjøre fordi nasjonalsosialismen ligger i sentrum hvor flertallet befinner seg. Mange reagerer dette som polemikk, men til disse spør jeg da: på hvilken måte merker en minoritet forskjell på en lov vedtatt av en Fører eller et flertall? For homofile er forbud mot homofili like seksual-fascistisk, uansett om det er et flertall eller en mann med bart og brun militærdrakt som vedtar loven. Forbudet mot homofili ble heldigvis opphevet i 1972, men ennå gjenstår mange fascistiske lover og ordninger. På samme måte som at det ikke gikk an for ateister å melde seg ut av statskirken frem til 1845 er det i dag ikke mulig for individualister å melde seg ut av statsvelferden og ta ansvar for egen liv.
Hvem av dagens politikere har du mest sans for?
- Hvis jeg må begrense meg til stortingspolitikerne tror jeg at jeg må si Jørund Rytman.
Hva er bra med Rytman?
- Han er blant de klareste forsvarerne av individuell frihet og fredelig handel i norsk politikk i dag. Langt fra så rendyrket som jeg skulle ønske, men innenfor rammene av et parti som er nødt til å forholde seg til det politiske sentrum, hvor makten ligger, for å holde på velgerne klarer han å kjøre en nokså bra linje, avrunder Åm.
Er du enig med Åm og synes han har en god blogg? Stem på ham i høyrefeltet under mine tvitringer. Synes du han er på jordet? Stem på en av de andre to kandidatene. Og uansett; sleng gjerne inn en melding i kommentarfeltet.
Hvorfor blogger du?
- Jeg blogger for å kjempe for min frihet. Jeg vil ha slutt på undertrykkelsen av individualister.
Du konkurrerer med Per Aage Pleym Christensen og Emil Andre Erstad i finalen. Hvis du har lest dem; hva synes du om deres blogger?
- Jeg kjenner bare til Per Aage Pleym Christensen som er en meget dyktig skribent. Soleklart en av Venstres beste politikere.
Nevn tre politiske blogger som du synes er gode og gi en kort begrunnelse for utvelgelsen av hver av dem.
- DLF-bloggen skrevet av Vegard Martinsen er utvilsomt den beste og mest omfangsrike politiske bloggen i Norge. Jeg vil også trekke frem Aksel Fridstrøms blogg Frydonomics. Fridstrøm er så kunnskapsrik at hvis hele Høyre hadde vært like dyktig som han ville partiet og landet hatt en god fremtid i møte. Heidi Nordby Lunde, kjent som Vampus, er også en særdeles oppegående og dyktig blogger.
Hvilken politisk sak brenner du mest for?
- Friborgerskap; retten til å melde seg ut av statsvelferden og ta ansvar for eget liv. Jeg har nylig vært med å starte Friborgerforbundet som er en livssynsorganisasjon for individualister. I dag får kristne, muslimer og ateister leve ut sitt livssyn, men individualister undertrykkes på samme måten som kristne ble undertrykket i Sovjetunionen. Kristne fikk ikke bygge kirker, danne menigheter eller misjonere. Individualister får ikke lov til å ta ansvar for sin egen velferd og sitt eget liv, selv om de ikke skader noen.
I dag er det to livssynsgrupper som regelmessig blir fortalt at de kan reise ut av landet dersom de ikke liker måten ting gjøres på i Norge. Den ene er muslimer, og den andre er individualister. Men muslimer er tross alt så heldige at de får lov til å leve ut sitt livssyn, selv om det har vært en del debatt rundt Hijab i Norge. Friborgerforbundet ble stiftet for å bekjempe undertrykkelsen av individualister. Målet er 500 medlemmer innen 1. april. Vi vil da være Norges tredje største livssynsorganisasjon.
På hvilken måte mener du at individualister ikke får lov til å ta ansvar for sin egen velferd og sitt eget liv?
- En individualist ønsker å forvalte sine egne penger slik at han kan velge skole for sine barn, velge helsetilbyder, velge å spare til egen ferie, arbeidsledighet, pensjon og livsforsikringer osv. Dette er ulovlig i dag da 70% av inntekten fratas han i skatter og avgifter. Selv om private skoler og private sykehus formelt sett er lovlig er slike tilbud de facto forbudt fordi en person som ønsker å sende barna sine på privatskole og benytte seg av private helsetjenester først er tvunget til å betale for en offentlig skole og et offentlig helsevesen han ikke benytter seg av. 80% av befolkningen har ikke råd til å betale dobbelt opp.
Du er stadig kritisk til sosialister og sosialismen. Hvorfor synes du liberalisme er overlegen sosialisme som ideologi?
- Veldig enkelt: liberalismen er objektivt overlegen som ideologi fordi den er mest tolerant. I et liberalistisk samfunn får sosialister lov til å danne sosialistiske kollektiv og leve som sosialister så mye de bare orker, mens i et sosialistisk land får ikke liberalister lov til å leve som liberalister. Alle skal med, ingen slipper unna.
Det er vel subjektivt å hevde at liberalisme er objektivt overlegen..?
- Vel, jeg ga et enkelt objektivt kriterium for å sammenligne ideologier som alle selv kan sjekke. I liberalismen er det plass til sosialismen, mens i sosialismen er det ikke plass til liberalismen. Liberalismen er inkluderende og tolerant. Sosialismen er intolerant og totalitær. Liberalismen er den eneste ideologien som gir plass til utøvelsen av alle andre ideologier, innenfor fredelige rammer.
Hvorfor har du valgt å jobbe politisk i lille DLF? Hadde det ikke vært bedre å velge et parti der man kan oppnå reell maktpåvirkning, som f.eks. Høyre eller Frp?
- Det finnes mange gode folk i Høyre, Venstre og Frp, men et rendyrket forsvar for individuell fred og frihet slipper sjeldent til orde. Norge trenger noen røster som taler entydig på vegne av individet.
Hvorfor ser det ikke ut som et rent liberalistisk parti noen gang vil lykkes i Norge?
- Europa har vært et korporatistisk føydalsamfunn med en stor og sterk adel/politisk elite i nærmere 1000 år. Fascismen sitter svært dypt i kulturen vår, dessverre. Det europeiske folk har blitt gjetet som kveg inn i elitenes verdistrukturer, først som leilendinger og dernest som velferdsborgere.
På hvilken måte vil du si at Norge er totalitært?
- Mussolini definerte fascismen som "alt innenfor staten, ingenting utenfor staten." Eller i moderne språkdrakt: alle skal med, ingen slipper unna. Det som altså kjennetegner og definerer fascismen er ikke slike overflatiske trekk som førerprinsippet eller om lederen går i militæruniform, men TVUNGEN ENHET. Det å tvinge alle sammen til å være med på et kollektivt prosjekt og ikke gi noen muligheter for å slippe å være med er grunnleggende fascistisk. Selv om mange sosialister var venstreekstreme fascister som ønsket en planøkonomi på alle områder i samfunnet forstod Mussolini tidlig at fascismen hører hjemme i sentrum for å være stabil. Han kombinerte nasjonalismens (som per definisjon er sentrumsorientert) samlende kraft med sosialismen og skapte nasjonalsosialismen, som han definerte som "den tredje vei" mellom kapitalismen og kommunismen. Det norske arbeiderpartiet forstod også dette nokså tidlig og konverterte til nasjonalsosialismen på slutten av 20-tallet. I 1933 lånte de det nazistiske slagordet "by og land, hand i hand" for å fremheve at også de stod for nasjonal samling.
Etter 2. verdenskrig nådde fascismen sin gullalder. Hitler og Mussolini hadde med totalitære virkemidler vist at det var mulig å bygge opp en velferdsstat på rekordtid og de inspirerte europeiske partier over hele Norge til å "bygge landet" ved hjelp av krigssosialismen som Mussolini og Hitler hadde demonstrert var mulig å gjennomføre. Vi kan gjerne si at Mussolini og Hitler tapte krigen, men vant freden. Mussolini fikk helt rett da han sa at det 20. århundret ville bli fascismens århundre.
Etter kommunismens fall i 1991 konverterte også de venstreorienterte sosialistene i vesentlig grad til nasjonalsosialismen. SV har i dag et partiprogram som nesten er en blåkopi av NSDAP. Tidligere leder av Vigrid og ny-nazisten Tore Tvedt sier at han har stor sans for Kristin Halvorsen og SV, og han har sammenlignet NSDAP med Arbeiderpartiet punkt for punkt for å vise hvilke deler av sosialdemokratenes program han som ny-nazist kan stå inne for. Dersom Hitler hadde hatt stemmerett i Norge i dag er det svært sannsynlig at han hadde stemt på enten Arbeiderpartiet, SP eller SV for disse ligger nærmest opp til nazismen, minus det eksplisitte jødehatet og konsentrasjonsleirene da, selvfølgelig.
Mussolinis ånd lever videre i beste velgående i Norge i dag i form av en demokratisk variant av fascismen: flertallsfascisme. Flertallet bor i et demokrati, mens mindretallet bor i et fascistisk diktatur. Dette lar seg faktisk gjøre fordi nasjonalsosialismen ligger i sentrum hvor flertallet befinner seg. Mange reagerer dette som polemikk, men til disse spør jeg da: på hvilken måte merker en minoritet forskjell på en lov vedtatt av en Fører eller et flertall? For homofile er forbud mot homofili like seksual-fascistisk, uansett om det er et flertall eller en mann med bart og brun militærdrakt som vedtar loven. Forbudet mot homofili ble heldigvis opphevet i 1972, men ennå gjenstår mange fascistiske lover og ordninger. På samme måte som at det ikke gikk an for ateister å melde seg ut av statskirken frem til 1845 er det i dag ikke mulig for individualister å melde seg ut av statsvelferden og ta ansvar for egen liv.
Hvem av dagens politikere har du mest sans for?
- Hvis jeg må begrense meg til stortingspolitikerne tror jeg at jeg må si Jørund Rytman.
Hva er bra med Rytman?
- Han er blant de klareste forsvarerne av individuell frihet og fredelig handel i norsk politikk i dag. Langt fra så rendyrket som jeg skulle ønske, men innenfor rammene av et parti som er nødt til å forholde seg til det politiske sentrum, hvor makten ligger, for å holde på velgerne klarer han å kjøre en nokså bra linje, avrunder Åm.
Er du enig med Åm og synes han har en god blogg? Stem på ham i høyrefeltet under mine tvitringer. Synes du han er på jordet? Stem på en av de andre to kandidatene. Og uansett; sleng gjerne inn en melding i kommentarfeltet.
mandag 1. mars 2010
Finale: Norges beste politiske blogg
Nå skal det avgjøres! Tre blogger(e) gjør nå opp om tittelen "Norges beste politiske blogg 2010". Etter en meget langvarig utsilingsprosess, står vi nå igjen med følgende tre:
Onar Åm
Emil Andre Erstad
Per Aage Pleym Christensen (sjekk også Liberaleren)
Åm og Pleym Christensen må begge kunne sies å sortere under merkelappen "liberalist". Mens den merkelappen nok ikke passer fullt så bra på Erstad... I anledning finalen, skal jeg sende alle tre noen spørsmål. Svarene deres vil etterhvert bli publisert her og vil således fungere som et slags valgkampprogram.
I 2. valgomgang klarte disse tre å danke ut gode blogger som Marias Metode, Ivar Johansen, Heidi Nordby Lunde, Merethe Ranum, Sigve Indergard, Paul Chaffey og Sondre Olsen.
Jeg minner om avstemningsreglene: Konkurransen varer ut mars. Den som får flest stemmer, vinner. Du kan stemme i høyrefeltet - under mine twitringer. Det er kun lov å stemme en gang per person. Indikasjoner på og mistanker om valgfusk, vil kunne resultere i at kandidaten fjernes fra konkurransen.
Onar Åm
Emil Andre Erstad
Per Aage Pleym Christensen (sjekk også Liberaleren)
Åm og Pleym Christensen må begge kunne sies å sortere under merkelappen "liberalist". Mens den merkelappen nok ikke passer fullt så bra på Erstad... I anledning finalen, skal jeg sende alle tre noen spørsmål. Svarene deres vil etterhvert bli publisert her og vil således fungere som et slags valgkampprogram.
I 2. valgomgang klarte disse tre å danke ut gode blogger som Marias Metode, Ivar Johansen, Heidi Nordby Lunde, Merethe Ranum, Sigve Indergard, Paul Chaffey og Sondre Olsen.
Jeg minner om avstemningsreglene: Konkurransen varer ut mars. Den som får flest stemmer, vinner. Du kan stemme i høyrefeltet - under mine twitringer. Det er kun lov å stemme en gang per person. Indikasjoner på og mistanker om valgfusk, vil kunne resultere i at kandidaten fjernes fra konkurransen.
mandag 1. februar 2010
Norges beste politisk blogg: 2. valgomgang
Januar er over, og det samme er 1. valgomgang i min kåring av "Norges beste politiske blogg 2010". 20 gode blogger ble nominert, og ti skulle ut. Dere lesere har plassert stemmene deres på følgende måte:
1. Heidi Nordby Lunde 55 stemmer
2. Emil Andre Erstad 45
3. Maria 41
4. Ivar Johansen 37
5. Onar Åm 27
6. Merethe Ranum 21
7. Sigve Indregard 20
7. Per Aage Pleym Christensen 20
9. Sondre Olsen 16
10. Paul Chaffey 15
11. Tone Sofie Aglen 12
12. Jan Arild Snoen 11
13. Hanne Blåfjelldal 9
14. Are Slelttan 8
15. Kristin Clemet 7
15. Ida Jackson 7
17. Knut Johannessen 6
17. Bjørn Smedstad 6
19. Anne Viken 3
20. Kjtil Løset 2
De ti øverste er med videre inn i februar. I denne valgomgangen skal sju ut, slik at vi står igjen med tre kandidater som i mars gjør opp om tittelen. Disse tre får også sjansen til å presentere seg selv, sin blogg og det de står for via intervjuer som jeg har tenkt å gjøre.
Husk at alt nå nullstilles. Det er derfor slett ingen automatikk i at de tre som havnet øverst i januar også er de tre fremste i februar. Det må mobiliseres - omtrent som i enhver valgkamp.
Stemme kan du gjøre på høyre side, nedenfor mine twitringer (eller kvitringer...eller hva det nå heter...). Mistanker om valgfusk vil føre til at kandidaten blir tatt ut av konkurransen.
1. Heidi Nordby Lunde 55 stemmer
2. Emil Andre Erstad 45
3. Maria 41
4. Ivar Johansen 37
5. Onar Åm 27
6. Merethe Ranum 21
7. Sigve Indregard 20
7. Per Aage Pleym Christensen 20
9. Sondre Olsen 16
10. Paul Chaffey 15
11. Tone Sofie Aglen 12
12. Jan Arild Snoen 11
13. Hanne Blåfjelldal 9
14. Are Slelttan 8
15. Kristin Clemet 7
15. Ida Jackson 7
17. Knut Johannessen 6
17. Bjørn Smedstad 6
19. Anne Viken 3
20. Kjtil Løset 2
De ti øverste er med videre inn i februar. I denne valgomgangen skal sju ut, slik at vi står igjen med tre kandidater som i mars gjør opp om tittelen. Disse tre får også sjansen til å presentere seg selv, sin blogg og det de står for via intervjuer som jeg har tenkt å gjøre.
Husk at alt nå nullstilles. Det er derfor slett ingen automatikk i at de tre som havnet øverst i januar også er de tre fremste i februar. Det må mobiliseres - omtrent som i enhver valgkamp.
Stemme kan du gjøre på høyre side, nedenfor mine twitringer (eller kvitringer...eller hva det nå heter...). Mistanker om valgfusk vil føre til at kandidaten blir tatt ut av konkurransen.
søndag 31. mai 2009
Norges beste politiske blogger topp 20
Avstemningen over Norges beste politiske blogger er nå avsluttet. Listen ble seende slik ut:
1. Onar Åm : Nominasjonen av Åm var kontroversiell, men seieren var overlegen. "Anonym" har hevdet at han stemte 32 ganger på Åm - hvilket i så fall må bety at han har løpt fra pc til pc. Jeg har ingen mulighet for å sjekke opp den type "valgfusk". Men en sjekk på Google analytics forteller meg at Åm antagelig ville ha vunnet uansett all den tid svært mange besøkende på min blogg i den senere tid har kommet direkte fra hans blogg og fra Det Liberale Folkepartiets debattforum.. Åm har mobilsert best og flest og er derfor Årets politiske politiske blogger 2009. Gratulerer! Så gjenstår det å se hvor mange stemmer DLF kan ta med seg i det ordentlige valget til høsten, jeg tviler på om det blir noe særlig over det antallet som Åm her oppnådde...
2. Oddbjørn Evenshaug: Evenshaug har kritisert denne kåringen for uklare kriterier og manglende bloggfaglig innsikt i nominasjonskomiteen (meg). Sikkert en betimelig kritikk. Like fullt har mange av hans tilhengere funnet veien hit og gitt ham sin stemme, noe som sendte ham helt opp på 2. plass.
3. Tore O. Sandvik: Gikk knallhardt ut og var helt i ledelsen i starten. Men måtte se seg forbigått av Åm og Evenshaug etter hvert og havnet til slutt på 3. En pallplass lar seg uansett høre i dette knallharde selskapet.
4. Are Slettan: Har vært i toppsjiktet hele veien og kom i mål på den ofte litt forsmedelige 4. plassen. Men i denne sammenheng synes jeg at 4. plass er meget sterkt.
5. Heidi Nordby Lunde : Vampus ble nr. 5 etter en noe treg start. Best av de (altfor få) nominerte damene er slett ikke ueffent, selv om hun i manges øyne nok burde vært enda høyere oppe.
6. Knut Johannessen : Jeg kan nå røpe at Johannessen fikk min stemme. Uten at det holdt til noe mer enn en sjetteplass. Men sjetteplass skal man tross alt ikke kimse av!
7.Sondre Olsen: Gjorde det klart best av de tre KrF-erne. Det bør da være noe å ta med seg inn i valgkampen?
8.Halvor Sevatdal: Mobiliserte bra etterhvert og kom inn på en meget respektabel 8. plass.
9.Hanne Blåfjelldal: Begynte meget svakt, men kom seg utover i kåringen. Blåfjelldal er et klart Frp-lyspunkt i et nærmest stummende mørke. For hvor blir Frp-bloggene av? Når skal Frp knekke nettkoden?
10. Paul Chaffey: Jeg rotet litt med nettadressen hans, men det fikk neppe noen avgjørende betydning for utfallet. Dro til slutt i land 32 stemmer, noe som akkurat holdt til en plass på topp ti.
11.
Jan Arild Snoen: Svak start av min Minerva-kollaga, men kom seg i mål med 30 stemmer. Det er slett ikke noen grunn til å skamme seg over dette på neste Minerva-fest...
12. Fredrik Mellem: Var dypt kritisk til nominasjonen av Åm. Greide å samle 26 stemmer bak sitt kandidatur. Må lykkes bedre med mobiliseringen i valgkampen for å hjelpe Hadia Tajik inn på Tinget fra Oslo. Hun ligger utsatt til på min siste Oslo-prognose.
13.Kjetil Løset: TV2s politiske reporter hadde etter mitt skjønn fortjent en mer fremskutt plassering.
14. Astrid Meland: Det ble stilt spørsmålstegn ved om Meland er politisk nok for en slik kåring. Men jeg lot tvilen komme henne til gode og 21 innkasserte stemmer kan tyde på at flere enn meg synes at hun holder mål også politisk...
15. Audun Lysbakken: Lå blant de nederste hele veien. Er det et lite forvarsel om et svakt SV-valg? Eller er det snarere et varsel om at SV-ere i (for!)liten grad frekventerer min blogg.
16. Bård Vegar Solhjell: Norges beste statsrådsblogg holdt ikke til mer enn en 16. plass i denne tøffe konkurransen.
17. Thor Bjarne Bore: Måtte nøye seg med en 17. plass tross en glitrende blogg.
18. Filip Rygg: De mange KrF-erne som etter sigende er innom min blogg, synes å ha sluttet opp om Sondre Olsen. Rygg havnet derfor noe i bakleksa. Etter mine beregninger trenger han å plukke 3400 ekstra stemmer fra dagens KrF-nivå i Hordaland for å kapre sistemandatet i fylket. Mobiliseringen må i så fall opp på et helt annet nivå i tiden som kommer skal han lykkes...
19.Kjell Ingolf Ropstad: KrFs førstekandidat i Aust-Agder bør ha et rimelig greit utjevningsmandat inne. I så måte får han ta den svake oppslutningen her som en liten påminnelse om at det like fullt ikke nytter å finne fram noen sovepute for å komme seg inn på Tinget!
20. Heikki Holmås: Solid sisteplass til SVs 2. kandidat i Oslo. Men husk at alle disse 20 egentlig er vinnere. For hvor mange politiske blogger finnes det "der ute"?
Over 800 stemmer er registrert. Vinneren 2009 er kåret. Men her i gården hviles det ikke. Nå går vi sporenstreks i gang med nominasjonsprosessen fram mot ny kåring av beste blogger 2010. Reglene blir nå slik: Jeg lar de 15 som havnet øverst her, være med videre. De fem som kom nederst, ryker nå ut til fordel for fem nye og friske kandidater. Alle disse 20 legges ut til avstemning i hele juni (kom gjerne med forslag til nye nominerte).
De 15 som kommer øverst blir med videre inn i juli, mens fem nye da kommer til - på bekostning av de fem nederste osv. Slik foregår det hver måned fram til nyttår, da vi vil sitte igjen med en knallgod liste over 20 stykker som skal kjempe om tittelen i 2010.
Alle har nå igjen blanke ark, derfor må du bruke stemmeretten din om din bloggfavoritt skal være med hele veien.
1. Onar Åm : Nominasjonen av Åm var kontroversiell, men seieren var overlegen. "Anonym" har hevdet at han stemte 32 ganger på Åm - hvilket i så fall må bety at han har løpt fra pc til pc. Jeg har ingen mulighet for å sjekke opp den type "valgfusk". Men en sjekk på Google analytics forteller meg at Åm antagelig ville ha vunnet uansett all den tid svært mange besøkende på min blogg i den senere tid har kommet direkte fra hans blogg og fra Det Liberale Folkepartiets debattforum.. Åm har mobilsert best og flest og er derfor Årets politiske politiske blogger 2009. Gratulerer! Så gjenstår det å se hvor mange stemmer DLF kan ta med seg i det ordentlige valget til høsten, jeg tviler på om det blir noe særlig over det antallet som Åm her oppnådde...
2. Oddbjørn Evenshaug: Evenshaug har kritisert denne kåringen for uklare kriterier og manglende bloggfaglig innsikt i nominasjonskomiteen (meg). Sikkert en betimelig kritikk. Like fullt har mange av hans tilhengere funnet veien hit og gitt ham sin stemme, noe som sendte ham helt opp på 2. plass.
3. Tore O. Sandvik: Gikk knallhardt ut og var helt i ledelsen i starten. Men måtte se seg forbigått av Åm og Evenshaug etter hvert og havnet til slutt på 3. En pallplass lar seg uansett høre i dette knallharde selskapet.
4. Are Slettan: Har vært i toppsjiktet hele veien og kom i mål på den ofte litt forsmedelige 4. plassen. Men i denne sammenheng synes jeg at 4. plass er meget sterkt.
5. Heidi Nordby Lunde : Vampus ble nr. 5 etter en noe treg start. Best av de (altfor få) nominerte damene er slett ikke ueffent, selv om hun i manges øyne nok burde vært enda høyere oppe.
6. Knut Johannessen : Jeg kan nå røpe at Johannessen fikk min stemme. Uten at det holdt til noe mer enn en sjetteplass. Men sjetteplass skal man tross alt ikke kimse av!
7.Sondre Olsen: Gjorde det klart best av de tre KrF-erne. Det bør da være noe å ta med seg inn i valgkampen?
8.Halvor Sevatdal: Mobiliserte bra etterhvert og kom inn på en meget respektabel 8. plass.
9.Hanne Blåfjelldal: Begynte meget svakt, men kom seg utover i kåringen. Blåfjelldal er et klart Frp-lyspunkt i et nærmest stummende mørke. For hvor blir Frp-bloggene av? Når skal Frp knekke nettkoden?
10. Paul Chaffey: Jeg rotet litt med nettadressen hans, men det fikk neppe noen avgjørende betydning for utfallet. Dro til slutt i land 32 stemmer, noe som akkurat holdt til en plass på topp ti.
11.
Jan Arild Snoen: Svak start av min Minerva-kollaga, men kom seg i mål med 30 stemmer. Det er slett ikke noen grunn til å skamme seg over dette på neste Minerva-fest...
12. Fredrik Mellem: Var dypt kritisk til nominasjonen av Åm. Greide å samle 26 stemmer bak sitt kandidatur. Må lykkes bedre med mobiliseringen i valgkampen for å hjelpe Hadia Tajik inn på Tinget fra Oslo. Hun ligger utsatt til på min siste Oslo-prognose.
13.Kjetil Løset: TV2s politiske reporter hadde etter mitt skjønn fortjent en mer fremskutt plassering.
14. Astrid Meland: Det ble stilt spørsmålstegn ved om Meland er politisk nok for en slik kåring. Men jeg lot tvilen komme henne til gode og 21 innkasserte stemmer kan tyde på at flere enn meg synes at hun holder mål også politisk...
15. Audun Lysbakken: Lå blant de nederste hele veien. Er det et lite forvarsel om et svakt SV-valg? Eller er det snarere et varsel om at SV-ere i (for!)liten grad frekventerer min blogg.
16. Bård Vegar Solhjell: Norges beste statsrådsblogg holdt ikke til mer enn en 16. plass i denne tøffe konkurransen.
17. Thor Bjarne Bore: Måtte nøye seg med en 17. plass tross en glitrende blogg.
18. Filip Rygg: De mange KrF-erne som etter sigende er innom min blogg, synes å ha sluttet opp om Sondre Olsen. Rygg havnet derfor noe i bakleksa. Etter mine beregninger trenger han å plukke 3400 ekstra stemmer fra dagens KrF-nivå i Hordaland for å kapre sistemandatet i fylket. Mobiliseringen må i så fall opp på et helt annet nivå i tiden som kommer skal han lykkes...
19.Kjell Ingolf Ropstad: KrFs førstekandidat i Aust-Agder bør ha et rimelig greit utjevningsmandat inne. I så måte får han ta den svake oppslutningen her som en liten påminnelse om at det like fullt ikke nytter å finne fram noen sovepute for å komme seg inn på Tinget!
20. Heikki Holmås: Solid sisteplass til SVs 2. kandidat i Oslo. Men husk at alle disse 20 egentlig er vinnere. For hvor mange politiske blogger finnes det "der ute"?
Over 800 stemmer er registrert. Vinneren 2009 er kåret. Men her i gården hviles det ikke. Nå går vi sporenstreks i gang med nominasjonsprosessen fram mot ny kåring av beste blogger 2010. Reglene blir nå slik: Jeg lar de 15 som havnet øverst her, være med videre. De fem som kom nederst, ryker nå ut til fordel for fem nye og friske kandidater. Alle disse 20 legges ut til avstemning i hele juni (kom gjerne med forslag til nye nominerte).
De 15 som kommer øverst blir med videre inn i juli, mens fem nye da kommer til - på bekostning av de fem nederste osv. Slik foregår det hver måned fram til nyttår, da vi vil sitte igjen med en knallgod liste over 20 stykker som skal kjempe om tittelen i 2010.
Alle har nå igjen blanke ark, derfor må du bruke stemmeretten din om din bloggfavoritt skal være med hele veien.
mandag 25. mai 2009
Kan Evenshaug ta igjen Åm? + ny nominasjonsprosess
Onar Åm har fortsatt en solid ledelse i den pågående kåringen av Norges beste politiske blogger (får han flere stemmer enn det Det Liberale Folkepartiet vil oppnå ved stortingsvalget?). Men Oddbjørn Evenshaug har åpenbart mange tilhengere som nå også er i ferd med å mobilisere. Derfor skal man ikke se helt bort i fra at dette kan bli mer spennende enn hva det akkurat nå ser ut som - det er forsatt noen dager å gjøre det på for Evenshaug-fansen.
Tore O. Sandvik, som ledet i starten, har avmattes noe og ligger nå på tredje. Bak ham er det p.t. et helt dødt løp mellom Knut Johannessen og Heidi Nordby Lunde. Sondre Olsen ligger nå på sjetteplass.
Ellers registrerer jeg også at Astrid Meland, etter å ha omtalt sin blogg i en smule ironiske ordelag, har avansert og ligger nå jevnt med Fredrik Mellem og Kjetil Løset. Jeg vil også føye til at samtlige bloggere på denne listen i grunn er vinnere siden de faktisk har blitt nominert i skarp konkurranse med hundrevis av andre.
Nå er det fem dager igjen å mobilisere på før vi har vinneren for 2009 klar. Siden denne kåringen har blitt mange ganger mer populær enn hva jeg i grunn drømte om, så vil jeg deretter straks gå i gang med foreberedelsene til nominasjonene for 2010 (hm...er jeg en populist...?). Prosessen blir da følgende: Jeg starter pollen på nytt og lar de 15 som fikk flest stemmer i 2009-kåringen, fortsatt få være med. De fem som havnet nederst må derimot lide den tunge skjebne å bli kastet ut av dette gode selskap, til fordel for fem nye. Disse nye vil bli plukket ut dels etter forslag fra dere (så bare kjør på med flere forslag!) og dels ut i fra mitt eget hode.
Disse 20 blir så liggende ute en måned til avstemning, før de fem nederste igjen vil ryke ut til fordel for fem andre. Osv. Dette vil rulle og gå helt til nyttår. Når 2010 er i gang, vil vi da antagelig ha 20 meget sterke blogger å kåre en 2010-vinner i blant. Dette betyr at det nå er all mulig grunn for alle som ønsker å ha med de videre som akkurat nå ligger på de nederste plassene, til å stemme på dem for å sikre de en plassering på topp 15 slik at de er med inn mot 2010.
For øyeblikket ligger Heikki Holmås, Audun Lysbakken, Kjell Ingolf Ropstad, Filip Rygg og Thor Bjarne Bore mest utsatt til (hvor blir det av alle KrF-ere og SV-ere på min blogg?).
Man får det ikke mer moro enn man lager selv her i verden...
Tore O. Sandvik, som ledet i starten, har avmattes noe og ligger nå på tredje. Bak ham er det p.t. et helt dødt løp mellom Knut Johannessen og Heidi Nordby Lunde. Sondre Olsen ligger nå på sjetteplass.
Ellers registrerer jeg også at Astrid Meland, etter å ha omtalt sin blogg i en smule ironiske ordelag, har avansert og ligger nå jevnt med Fredrik Mellem og Kjetil Løset. Jeg vil også føye til at samtlige bloggere på denne listen i grunn er vinnere siden de faktisk har blitt nominert i skarp konkurranse med hundrevis av andre.
Nå er det fem dager igjen å mobilisere på før vi har vinneren for 2009 klar. Siden denne kåringen har blitt mange ganger mer populær enn hva jeg i grunn drømte om, så vil jeg deretter straks gå i gang med foreberedelsene til nominasjonene for 2010 (hm...er jeg en populist...?). Prosessen blir da følgende: Jeg starter pollen på nytt og lar de 15 som fikk flest stemmer i 2009-kåringen, fortsatt få være med. De fem som havnet nederst må derimot lide den tunge skjebne å bli kastet ut av dette gode selskap, til fordel for fem nye. Disse nye vil bli plukket ut dels etter forslag fra dere (så bare kjør på med flere forslag!) og dels ut i fra mitt eget hode.
Disse 20 blir så liggende ute en måned til avstemning, før de fem nederste igjen vil ryke ut til fordel for fem andre. Osv. Dette vil rulle og gå helt til nyttår. Når 2010 er i gang, vil vi da antagelig ha 20 meget sterke blogger å kåre en 2010-vinner i blant. Dette betyr at det nå er all mulig grunn for alle som ønsker å ha med de videre som akkurat nå ligger på de nederste plassene, til å stemme på dem for å sikre de en plassering på topp 15 slik at de er med inn mot 2010.
For øyeblikket ligger Heikki Holmås, Audun Lysbakken, Kjell Ingolf Ropstad, Filip Rygg og Thor Bjarne Bore mest utsatt til (hvor blir det av alle KrF-ere og SV-ere på min blogg?).
Man får det ikke mer moro enn man lager selv her i verden...
onsdag 20. mai 2009
Onar Åm i tet
Det har vært en massiv mobilisering for Onar Åm i dag. Ikke mindre enn 107 stemmer har han kunnet innkassere på min uhøytidelige bloggkåring, noe som pt. gir ham en solid ledelse.
Nominasjonen av Åm var kontroversiell. Både Synve og Fredrik Mellem var sterkt kritiske og mente at Åms skriblerier overhode ikke kvalifiserte ham til en plass på listen. De som eventuelt ikke vil at Åm skal plukke hjem denne ærefulle bloggtittelen, må nå motmobilisere.
Tore O. Sandvik er nærmest Åm med 52 stemmer. Deretter følger Are Slettan og Oddbjørn Evenshaug. Jeg har også registrert at Hanne Blåfjelldals tilhengere har begynt å røre på seg.
Også Heidi Nordby Lunde er litt på gang, selv om hun etter eget sigende har abdisert (hva?? er hun ikke bloggdronninga lenger??).
Til slutt:
Skulle det eventuelt være muligheter for å manipulere avstemningen, ved å stemme fra ulike maskiner etc (jeg har ikke undersøkt hvilke slike muligheter som ligger der), så kan jeg ikke annet enn å be om at folk er anstendige og kun stemmer en gang.
Nominasjonen av Åm var kontroversiell. Både Synve og Fredrik Mellem var sterkt kritiske og mente at Åms skriblerier overhode ikke kvalifiserte ham til en plass på listen. De som eventuelt ikke vil at Åm skal plukke hjem denne ærefulle bloggtittelen, må nå motmobilisere.
Tore O. Sandvik er nærmest Åm med 52 stemmer. Deretter følger Are Slettan og Oddbjørn Evenshaug. Jeg har også registrert at Hanne Blåfjelldals tilhengere har begynt å røre på seg.
Også Heidi Nordby Lunde er litt på gang, selv om hun etter eget sigende har abdisert (hva?? er hun ikke bloggdronninga lenger??).
Til slutt:
Skulle det eventuelt være muligheter for å manipulere avstemningen, ved å stemme fra ulike maskiner etc (jeg har ikke undersøkt hvilke slike muligheter som ligger der), så kan jeg ikke annet enn å be om at folk er anstendige og kun stemmer en gang.
mandag 11. mai 2009
Norges beste politiske blogger
Jeg har to ganger det siste året, satt opp en liste med ti gode politiske blogger for nettstedet Kommentar.no. Men nå er det på tide å få avgjort dette en gang for alle! (eller nei, det er jo helt ikke sant, for også bloggkvalitet endrer seg over tid). For nå skal vi i fellesskap kåre Norges beste politiske blogg. Først skal vi komme fram til en liste på 20 stykker å velge mellom. Deretter skal det stemmes.
Jeg bruker min moderatorrett til å plukke ut ti av de det skal stemmes over, og så kommer dere med forslag til de ti neste (ikke lov å foreslå seg selv!). Deretter legger jeg ut alle 20 til avstemning. Man burde kanskje skille mellom de uavhengige bloggerne og de med partitilknytning, men jeg velger å kjøre alle sammen denne gang.
Først mine (urangerte) ti:
Knut Johannessen (Voxpopuli).
Kjetil Løset
Fredrik Mellem
Filip Rygg
Onar Åm (onarki)
Jan Arild Snoen
Heidi Nordby Lunde (vampus)
Audun Lysbakken
Astrid Meland
Paul Chaffey
Så er det også et definisjonsspørsmål hva som er en blogg og hva som er et..hm..nettsted. Ta f.eks. document.no. Er det en blogg? Eller liberaleren.no?
Men fremfor alt - hvilke blogger er det som åpenbart mangler på min liste og som bør med i denne avstemningen?? Jeg gir frist på en uke med å komme med gode forslag.
Jeg bruker min moderatorrett til å plukke ut ti av de det skal stemmes over, og så kommer dere med forslag til de ti neste (ikke lov å foreslå seg selv!). Deretter legger jeg ut alle 20 til avstemning. Man burde kanskje skille mellom de uavhengige bloggerne og de med partitilknytning, men jeg velger å kjøre alle sammen denne gang.
Først mine (urangerte) ti:
Knut Johannessen (Voxpopuli).
Kjetil Løset
Fredrik Mellem
Filip Rygg
Onar Åm (onarki)
Jan Arild Snoen
Heidi Nordby Lunde (vampus)
Audun Lysbakken
Astrid Meland
Paul Chaffey
Så er det også et definisjonsspørsmål hva som er en blogg og hva som er et..hm..nettsted. Ta f.eks. document.no. Er det en blogg? Eller liberaleren.no?
Men fremfor alt - hvilke blogger er det som åpenbart mangler på min liste og som bør med i denne avstemningen?? Jeg gir frist på en uke med å komme med gode forslag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)