Kan Susanne Kaluza leve av bloggen sin?

Susanne Kaluza. Ikke hørt om dama? Det hadde ikke jeg heller. Inntil jeg leste denne artikkelen på det gode medienettstedet journalisten.no i forrige uke, skrevet av Glenn Slydal Johansen. Og fant ut at hun har jobbet ti år i Dagbladet. Men nå er det slutt. For nå har hun, med to små barn og huslån, sagt opp og skal satse på å leve av bloggen sin. Frisk satsing, tenkte jeg.

Ikke lenge etter at jeg hadde tenkt det, ringte en journalist ved navn Embret Rognerød i Dagens Næringsliv og ville ha kommentarer til Susanne Kaluza og hennes veivalg. Hvor mange lever av bloggen sin? Hvordan har det norske bloggmarkedet utviklet seg? Hvordan er blogg-Norge stilt sammenlignet med Sverige og andre land? Dette var spørsmål han ville ha svar på.

Faksmile fra Dagens Næringsliv 07.07

Jeg svarte etter beste evne, men alle svar ble ikke like gode. Bl.a. fordi det, såvidt meg bekjent, ikke finnes noen tall på hvor mange som lever av bloggen sin. Det jeg vet er at mange er det ikke. Fordi det er krevende å leve av bloggen. Svært krevende. Du må ha et talent, du må kunne levere innhold som oppleves interessant for mange innenfor nisjen du blogger i, du må klare å markedsføre bloggen din og du må ha samarbeidspartnere som kan betale, eller annonser som du kan leve av. I tillegg kan du, som meg selv, bruke bloggen til å bygge relasjoner som kan gi betalte oppdrag av typen foredrag, kurs eller workshops.

Susanne Kaluza har utvilsomt mye av dette. Etter en titt på bloggen hennes er det lett å se at hun har et åpenbart talent for å skrive. Hun skriver lett og godt. Hun har en nisje; mat, som mange interesserer seg for og vil lese mer om. Men dette er ikke en ren matblogg for hun kombinerer også ved bl.a. å gi nyttige tips om aktiviteter for barn. Hun er personlig, og noen ganger privat, men mer personlig enn privat. Det gir bloggen hennes en stemme som er hennes, som skaper nærhet til leserne, uten at hun deler mer enn hun er komfortabel med å dele. Trolig appellerer bloggen mest til kvinner i 20-, 30- og 40-årene, men sikkert noen menn også.

Faksmile fra Drammens Tidende 10.07.

I går ringte Siri Narverud Moen, journalist i Drammens Tidende. Hva hun lurte på? Jo, om jeg kunne si noe om Susanne Kaluza og hennes veivalg. For Kaluza har tilknytning til Drammen (trolig oppvokst der, men bor i Oslo nå, etter hva jeg har søkt meg til..). Og dermed har lokalavisen en fin, lokal inngang på saken.

Kan vi snakke om en trend, lurte DT-journalisten bl.a. på. Det er for drøyt, tenkte jeg, all den tid dette gjelder svært få. I stedet svarte jeg på noe litt annet, som jeg også ble sitert på, nemlig at det snarere er en trend som handler om at bloggere utfyller den tradisjonelle journalistikken. I en tid der mediehus, ikke bare i Norge, men de fleste steder i verden kutter kostnader, i kjølvannet av finanskrise og sviktende opplagstall, så gis bloggere bedre anledning og mer rom for å tilføre leserne noe annet enn det de får i sine lokale medier og riksmedier. En blogg vil aldri kunne erstatte avisen, men den kan supplere og utfylle.

Bloggere, som Susanna Kaluza, er mye smalere enn en avis. Dette skaper begrensninger, men også muligheter. Muligheter for å gå mer i dybden i sin nisje, få mer dedikerte lesere, være nærmere dem og realisere egne ideer i større grad. Du har ikke en redaktør eller en nyhetsleder som sjefer over deg, du er både din egen journalist og redaktør.

Tilbake til åpningsspørsmålet; kan hun leve av bloggen sin? Jeg vet virkelig ikke, men det blir interessant å se. Får hun det til, uten å gå på kommersiell akkord med seg selv, så er det bare å applaudere.


Livet er for kort til å la være å følge noen av de drømmene vi har.


Hva betyr bloggere og blogging for deg?

Bloggdemokratiet og Norges Nate Silver

Ring, ring
- Hallo?
- Det er Erling Fossen. Jeg skriver en artikkel for Stat og styring og lurte på om du aksepterer tesen om at du er Norges svar på Nate Silver.
Tenke fort, tenke.. Å ja, Silver - han statistikkguruen i USA
- Ja, det er jo meget smigrende. Så jeg kommer ikke akkurat til å nekte deg det.

I tidsskriftartikkelen (2010:4), som forøvrig kan kjøpes for 60 spenn, setter Fossen søkelyset på bloggere og bloggmakt (et tema jeg har vært innom noen ganger selv også, se f.eks. her). Bl.a. er Fritt Ord-utdelingen av 2,5 millioner kroner til diverse bloggere, viet en del plass.

Etter noen bakgrunnsopplysninger fra meg, ble omtalen av denne blogger seende slik ut på trykk:

I februar 2009 opprettet statsviter Svein Tore Marthinsen bloggen http://sveintoremarthinsen.blogspot.com. En blogg med hovedvekt på politiske analyser og prognoser. Mange mediefolk ble fort blant faste lesere og fram mot stortingsvalget i september leverte han sine analyser og prognoser også til en rekke regionale medier, før mange riksmedier også meldte interesse - deriblant VG, Aftenposten, Dagbladet, Nettavisen og Vårt Land. Han ble invitert til NRK radio flere ganger og TV2 Nyhetskanalen for å debattere, kommentere og analysere aktuelle hendelser. En måned før valget laget han en prognose over utfallet i samtlige valgkretser. Av i alt 169 mandater fra disse kretsene, traff han blink på 150. Kort tid etter valget ble han invitert av Aftenposten til også å blogge på deres plattform (http://blogg.aftenposten. no/marthinsen). Der har han blant annet i etterkant av valget initiert en stor debatt om den norske valgordningen. Han er nå i gang med arbeidet med nye prognoser og analyser inn mot kommune- og fylkestingvalget 12. september 2011.

Om Silver har Fossen sakset følgende fra Wikipedia: I 2007 begynte Nate Silver å publisere analyser og prognoser foran 2008-presidentvalget i USA under pseudonymet “Poblano” på den politiske bloggen Daily Kos. I mars 2008 etablerte Silver sin egen blogg FiveThirtyEight.com. Samme året begynte han å opptre i nasjonale medier, og han forutså vinneren i 49 av 50 stater. Han fikk også rett i alle de 35 senatorvalgene som var samme år. I april 2009 ble han kåret til en av verdens mest innflytelsesrike personer av TIME Magazine. I juni i år ble bloggen kjøpt opp av New York Times og fikk navnet FiveThirtyEight; Nate Silvers Political Calculus.


Vel, vel - nok om meg og Silver - nå må jeg analysere valget i Ullensaker. Skal holde et foredrag for Ullensaker Høyre til onsdag. 

Mitt bloggliv. Hvem er du?

Du som er så bra til å skrive - hvorfor har du ikke en blogg? Det spørsmålet fikk jeg fra en bekjent for om lag tre år siden. Ja, hvorfor ikke, tenkte jeg. Blogging hadde på det tidspunktet begynt å bre om seg.

Og jeg opprettet like godt to blogger for å teste ut om dette kunne være noe for meg. En på VGs plattform og en på Dagbladets. Smigrende nok ble opptil flere av de bloggpostene jeg la ut hos Dagbladet brukt som en slags "teaser" på førstesiden, noe som ga meg hundrevis og tusenvis av lesere. Noen av dem la også igjen kommentarer - på det meste fikk jeg rundt 200 kommentarer.

Etterhvert ramlet følgende tanke ned hos meg: Hvorfor skrive gratis for Norges største medier og gi dem innhold? Jo mer jeg tenkte på dette, jo klarere ble det for meg at jeg burde ha min egen plattform i stedet.

Det var bakgrunnen for at jeg for snart to år siden opprettet denne bloggen. Det betydde samtidig at jeg mistet de leserne som særlig Dagbladet hadde gitt meg pga. profileringen. En leserskare måtte derfor bygges opp på nytt. Timingen hva gjelder opprettelsen var imidlertid god all den tid det var i starten av valgåret 2009.

Etter hvert som  jeg la ut diverse analyser av det politiske bildet i Norge, så merket jeg en tiltagende interesse for hva jeg holdt på meg. Lesertallet økte og økte og toppet på et par tusen valgnatten pga denne lille bloggposten. Ut i fra statistikken å bedømme, så var mellom 300 og 500 lesere innom bloggen jevnlig (daglig/ukentlig) mot slutten av 2009. I tillegg til en del tusen mer sporadisk.

I år har jeg dempet bloggfrekvensen her. Årsaken til det er tredelt. For det første at jeg takket ja til tilbudet fra Aftenposten om å blogge fra deres plattform (jeg vet.. det kan virke som et vinglete valg. Men lysten til å nå ut til større leserskarer er der fortsatt). For det andre at 2010 har vært et mellomår hva gjelder norske valg. Og for det tredje at jeg er hjemme med min snart to år gamle sønn på dagtid (og han er ikke så glad i at pappa blogger...).

Det har også resultert i at jeg har mistet noen lesere, så pt. er vi stort sett en kjerne på ca 200 personer som vanker her jevnlig. I tillegg har VG valgt å bruke to av mine siste innlegg på sin front, noe som ga meg ca 3 000 sporadiske lesere. Dessuten er det en god del slengere innom utenom dette.

Det er denne kjernen som jeg i grunn har lyst til å bli enda bedre kjent med. Noen av dere har jeg truffet IRL (som det vel heter fortsatt?). Noen vet jeg, i alle fall sånn virtuelt sett, hvem er. Men de fleste av  dere vet jeg lite om. Derfor tenkte jeg at du som er fast leser av denne bloggen, hvis du har lyst, kan legge inn en aldri så liten presentasjon av deg selv (åpent eller anonymt) i kommentarfeltet der du også skriver noen ord om hvorfor du er innom her (ros...) og hva som skal til for at du, og kanskje flere med deg, stikker innom enda oftere i 2011 (ris...)

Dermed gis mine lesere også en bra sjanse til å bli en smule kjent med hverandre. Du skal jammen se at vi er en bra gjeng! Denne blogger lover i alle fall å komme sterkt igjen i valgåret 2011.

Godt og tidvis substansielt nytt år til dere alle!

Å blogge for menigheten

Onsdag kveld deltok jeg på et blogg- og spaltistmøte hos Aftenposten. For avisen har gitt meg en mulighet til å blogge fra deres plattform. En mulighet som jeg har grepet. Primært av to årsaker. Dels fordi jeg synes Aftenposten holder høy kvalitet på sitt menings- og debattstoff. Avisen er således noe jeg gjerne bidrar i og til. Men også fordi det gir meg en god mulighet til å nå ut til mange flere lesere enn de som vanligvis frekventerer blogspot-bloggen.

Med to blogger, så får man imidlertid noen veivalg å foreta. Skal man satse på å holde koken oppe med eksklusivt stoff på begge bloggene? Eller skal man prioritere opp den bloggen som har mest lesere, og bruke den andre bloggen mer som et supplement? Jeg er i ferd med å velge det første, men samtidig være bevisst på at leserne er noe forskjellige.

Derfor vil jeg nok i tiden framover betone "meninghetsstoffet" (partier, valganalyser osv) noe sterkere her, mens det stoffet som jeg tror har noe bredere appell - legges på Aftenposten-bloggen.  

     

De nominerte i november

Oktober er forbi og vi har gått inn i den måneden i året som jeg synes er verst; november. For å motvirke de høstdepresjonene som pleier å sette inn på denne tiden, har jeg kost meg litt med politiske blogger.

Siden Jens Stoltenberg, Jan Simonsen, Tore O. Sandvik og Fredrik Mellem kom sist i nominasjonene i oktober. Og siden Andreas Halse og Knut Johannessen delte 16.plassen og jeg bestemmer meg for å la begge henge med videre, så trenger jeg fire friske, nye bloggfolk på novemberlisten. Minner om at fem av disse skal ut til neste nominasjon i desember.

Valget falt på disse fire:
Torbjørn Røe Isaksen: Minervas redaktør sikret seg en plass på Tinget fra Telemark og kommer nok til gi lyd fra seg i løpet av de kommende fire årene og sannsynligvis en god stund etter det og. Har en blogg som fortjener en sjanse i dette selskapet.

Kristin Clemet: Den beste lederen Høyre aldri fikk? Eller...det er kanskje ikke helt kjørt ennå. Civitas leder har i alle fall (omsider) kommet seg ut i bloggverdenen, og har allerede levert såpass av interesse der at en novembernominasjon med letthet kan forsvares.

Tone Sofie Aglen: Kommunalråd fra Sp i Trondheim. 32 år og frustrert...hm...hørt det før? (eller er det ved nærmere 40 at damer pleier å bli frustrerte..?) Vel, jeg synes ærlig talt at det kommer mye leseverdig ut av de frustrasjonene hennes!

George Gooding: En fyr som oppdaterer ofte og bra.

Sammen med de nevnte to og de 14 nedenfor så blir dette en meget sterk liste. Hvem faller ut?

Stig Ove Voll
Emil Andre Erstad:
Lars-Henrik Paarup Michelsen:
Bjørn Smestad
Sigrun Tømmerås
Heidi Nordby Lunde
Sondre Olsen
Paul Chaffey
Onar Åm
Hanne Blåfjelldal

Jan Arild Snoen
Per Aage Pleym Christensen
Audun Lysbakken
Ivar Johansen

Stemmer gjør du i høyrefeltet (scroll nedover) - kun en stemme pr pers!

Tore O leder

Etter snart en dags avstemning i kåringen "Norges beste politiske blogger", har ca 100 avlagt stemme. Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik har, kanskje noe overraskende, tatt en forholdsvis klar ledelse med 21 prosent av stemmene. Vil han virkelig kunne holde dette helt inn?

Bak jager Kjetil Løset og Are Slettan. Deretter Knut Johannessen.

Både Sandvik, Slettan og Johannessen har omtalt denne avstemningen på sine blogger - det er tydelig at dette kan hjelpe på mobiliseringen.

Slettans poeng vedr sammensmeltingen av journalister, politikere og friere skribenter er interessant - er det dette som blogging handler om?


Ellers så har Paul Chaffey gjort meg oppmerksom på at jeg ga Thor Bjarne Bore litt vel mye nettadressereklame i og med at jeg ved en feiltakelse limet inn hans adresse også bak Chaffeys navn. Jeg får ikke redigert dette bort, men adressen til Chaffeys gode blogg er altså: http://paulchaffey.blogspot.com/

Leve av å blogge

Er blogging en mulig levevei? Jeg har lest at det kan være det. For noen.

Den tanken er besnærende, må jeg innrømme. Men jeg innser jo at da må jeg opp i mer enn fire lesere i uka. Og det får man kanskje ikke uten å skrive om sex og anelsen mer pikante saker enn valgprognoser.

Eller jo forresten - jeg skal over ti! Uten å skrive om sex. Snart.
Bare vent...