fredag 9. februar 2024

Færre lojale velgere

 Unge velgere og menn flyktet i hopetall fra regjeringspartiene Ap og Sp ved kommunevalget 2023.


Statistisk Sentralbyrå offentliggjorde nylig de første tallene fra Kommunevalgundersøkelsen 2023. Slike lokalvalgundersøkelser er blitt gjort helt siden 1971 og gir oss verdifull velgerkunnskap.

Vi skal i dagens brev ta en titt på hovedtallene i undersøkelsen, men aller først kan det være en ide å friske opp selve valgresultatet (se tabellen nedenfor). H, Frp, INP, V, SV og PP ble valgvinnere. Mens Sp, Ap, MDG, FNB og R tapte oppslutning. KrF stod på stedet hvil.
  

Du leser et utdrag av mitt analysebrev nr 6 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Kommune

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

INP

PP

Andre

Valg 2023

3,3

6,9

21,6

8,2

4,2

4,0

5,0

25,8

11,4

3,0

1,5

5,1

Valg 2019

3,8

6,1

24,8

14,4

6,8

4,0

3,9

20,1

8,2

 

1,1

7,9

Differanse

-0,5

+0,8

-3,2

-6,2

-2,6

 

+1,1

+5,7

+3,2

+3,0

+0,4

-2,8



Kun 42 prosent lojale velgere
SSBs tall er paneldata. Dvs. at mange av de samme respondentene har deltatt både ved 2019- og 2023-valget. Det gir en fin mulighet for bl.a. å undersøke hvor mange som holder fast ved sitt partivalg. Svarene indikerer at kun 42 prosent stemte likt ved begge valg. Det betyr at det altså er langt flere ikke-lojale enn lojale velgere. Dette er en lavere lojalitetsandel enn jeg har sett tidligere og et varsel om at partier og politikere langt i fra kan ta sine velgere for gitt. De må i økende grad slåss for velgertilliten hver eneste dag.

Høyre og KrF høyest lojalitet
Punkt nummer en for ethvert parti ved et valg er å forsøke holde på så mange som mulig av de som stemte på deg sist. I følge valgundersøkelsen lyktes Høyre best med å holde på sine velgere, etterfulgt av KrF. Men selv de beste i lojalitetsklassen klarte kun å holde på drøyt seks av sine ti 2019-velgere. Det viser hvor vanskelig det har blitt å få velgerne til stemme på samme parti flere ganger på rad.
Jeg merker meg at lojalitetsandelene generelt ligger en del høyere på meningsmålingene enn i valgundersøkelsen. Dette kan skyldes noe selektiv hukommelse når det spørres om hva du stemte sist slik meningsmålerne gjør. Det gir paneldata en force.

MDG og Sp lavest lojalitet
Sp og MDG hadde den laveste lojalitetsandelen. Ikke overraskende ble de da også valgtapere. Kun en av fire MDG-velgere fra 2019 stemte MDG igjen i fjor høst. Det gjorde det umulig for MDG å være i nærheten av å gjenskape sitt brakvalg fra 2019.

Lojalitetsnivået til de respektive partiene er streket under med rødt i tabellmatrisen nedenfor.

   




Derfor gikk vinnerne fram
Høyre hentet velgere bredt fra den politiske skalaen. Den netto veksten var størst fra Ap, Sp og FNB. Mens Frp forsynte seg godt fra mange av de som satt hjemme i 2019, samt tidligere Sp-velgere. Partiet hadde også positiv utveksling med både Ap og H. For SVs del var framgangen særlig tuftet på tilvekst fra MDG, Sp og R.

V lyktes med å mobilisere tidligere hjemmesittere og hadde også en pen netto gevinst fra MDG og Ap. INP hentet velgere på bred front. Tidligere hjemmesittere, Sp, Ap, H, Frp og FNB var alle solide leverandører av velgere til INP. 

Her tapte taperne
Sp måtte tåle stygge netto velgertap til særlig H og Frp. Men også INP og SV forsynte seg ganske grovt av Sps gamle velgere.  Mens Ap lekket tungt med velgere til H. Regjeringspartiet slet parallelt med konkurransen fra INP og Frp. Netto pluss mot MDG og FNB dempet Ap-tilbakegangen litt.   

MDGs hadde stygge netto tap til særlig SV, Ap og V. Mange av FNBs velgere valgte å sitte hjemme på valgdagen. H, Ap, Frp og INP sopet også inn godt av bompengepartiets 2019-velgere.

KrF kunne glede seg over et visst pluss fra Ap, men måtte tåle et minus mot V.


Du har lest et utdrag av mitt analysebrev nr 6 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

fredag 26. januar 2024

Nominasjonsstatus i Akershus

Stortingsvalget 2025 er fortsatt halvannet år unna. Men nominasjonsprosessene dras så smått i gang snart og vil være i full sving til høsten. Jeg har gjort et tidlig kartleggingsarbeid for å lodde stemningen før det hele braker skikkelig løs senere i år. Ved å kontakte både sittende representanter, mulige utfordrere, organisasjonsfolk, politiske kommentatorer, journalister og noen andre med god innsikt, har denne informasjonen, sammenholdt med mine egne vurderinger og utregninger, gitt et grunnlag for en liten løypemelding fra valgkretsene. Dette er slett ingen fasit over hvordan det kommer til å gå, kun en liten statusrapport basert på min informasjon pr. i dag.


Du leser et utdrag av mitt Pluss-brev nr 1 i 2024. Pluss koster 800 pr år og du kan Vippse beløpet til nr 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse Pluss". Pluss-abo er for de mest interesserte og gir også automatisk tilgang "Politisk analyse" der hovedbrevet blir publisert hver fredag.  


Mange sittende representanter holder kortene tett til brystet og er svært sparsommelige med å svare eller de lar vær. Andre er friere og åpnere. Det er mange faktorer å hensynta ifm. nominasjon: Politisk dyktighet og erfaring, kjønn, geografi, alder og mangfold. I noen partier, som f eks Ap, teller kjønnsbalanse mer enn i H eller Frp.
 

Min oversikt vil jevnlig oppdateres hele veien inn til Stortingsvalget etter hvert som det blir nye velgerbevegelser som endrer antatt mandatrekkefølge og det kommer til ny informasjon om kandidatene etter hvert som prosessene skrider fram.



Hva skjer med Sanners i Akershus?
Det er en viss usikkerhet rundt Jan Tore Sanners renominasjon. Han virker motivert for å fortsette, men Henrik Asheim er nestleder og et større navn i Høyre nå og vil dermed antagelig avansere til førsteplass på listen. Bærum får neppe de to øverste plassene, så da kan spørsmålet bli om Sanner aksepterer en degradering til tredjeplass. Han er en pragmatisk type, så det er et fullt mulig scenario. Et tilleggsmoment som han nok vurderer er om han snart bør tre til side for å slippe til sin datter Maria. Jeg har ikke info om Tone Trøen og Turid Kristensen ønsker gjenvalg, men antar at de begge går for det. Trøen virker i så fall ganske så bankers på andreplass. Kristensen er mindre sikker, men er etter min info favoritt til å bekle 5.plassen på nytt.

Anne Kristine Linnestad er motivert for gjenvalg. Linnestad kan muligens bli utfordret av Anine Noren på «Follo-plassen» nr. 4 på listen, men mest trolig får hun fornyet tillit. Asker var svært misfornøyd med at de ble henvist til åttendeplass sist. Det kan derfor være litt deres tur nå, men det betinger at de klarer å slå en kile i flertallsalliansen Bærum+Romerike. Kari Bjørnsen er antagelig det sterkeste navnet fra Asker. Det kan i så fall gå ut over den sittende representanten Hårek Elvenes som kom seg inn på et utjevningsmandat fra sin sjetteposisjon på listen i 2021. Men har Elvenes nødvendig backing fra sitt lokallag i Bærum, så spørs det om Bjørnsen tar ham. Det gjenstår dog også å se om Elvenes faktisk ønsker gjenvalg. Ut over dette er Håkon Snortheim en mulig ungdomskandidat på Akershus Hs noe aldrende liste.





                Tegning: Egil Nyhus

 
Farvel til Huitfeldt
Anniken Huitfeldt (Ap) ser ut til å bli USA-ambassadør og forsvinner dermed ut av norsk politikk. Tonje Brenna overtar etter alle solemerker hennes førsteplass på Aps liste. Bak henne er det mer åpent. Sverre Myrli har sittet lenge og kan være moden for utskiftning. Kanskje gir dette en åpning for at Åsmund Aukrust kan rykke helt opp til fjerde til andreplass. Tuva Moflag beholder trolig tredjeplassen. Hvis Myrli forsvinner, kan det være duket for en duell mellom tidligere Lillestrøm-ordfører Jørgen Vik og Rælingens ex-ordfører Ståle Grøtte. Hvis man fraviker annethvert kjønn-prinsippet, så kan også Heidi Nyhus og Anita Patel være aktuelle navn fra Nedre Romerike i et mulig bikkjeslagsmål om fjerdeplassen. Mani Hussani er et antatt Follo-navn på femteplass.  

Hans Andreas Limi er favoritt til å bekle Frps frontposisjon. Men jeg har foreløpig ikke info på om han ønsker gjenvalg. Bak ham kan det bli en ny duell mellom Himanshu Gulati og Liv Gustavsen. Begge er motiverte. Gulati dro det lengste strået i 2021, Gustavsen kan ha en bedre sjanse nå, men dette er åpent. Tonje Lavik Pedersen kan være en joker å følge med på bak disse to.

Partileder Kirsti Bergstø er selvskreven øverst for SV. Haihtam El-Noush ble toer sist, og han er det mest trolige valget som nr. 2 igjen i følge min informasjon.

Abid Raja er motivert for fire nye år for Akershus V og får nok dette innvilget, til tross for sitt Oslo-bosted. Han får trolig med seg Solveig Schytz på annenplass. Men Schytz må se opp for Unge Venstre-leder Ane Breivik som kan komme til å utfordre henne. 

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ble fjernet fra regjeringen i fjor der kysse-episoden med en underordnet i eget departement kan ha vært en bakenforliggende variabel. Jeg har ikke info om han ønsker gjenvalg, men setter ham øverst enn så lenge.

Marie Sneve Martinussen var på topp for Rødt i Akershus sist. Hun hadde bosted Oslo, men har flyttet til Moss siden den gang. Hun stiller neppe i Østfold, til det er mandatet der altfor usikkert.  Også Akershus kan bli for usikkert for Rødts partileder, så det blir nok et aktuelt tema om hun bør flyttes til Oslo-listen. Silje Kjosbakken kan være aktuell arvtaker i Akershus hvis Martinussen flyttes, men hun er ikke noe åpenbart valg siden hun ikke lenger er nestleder i partiet.   
 






Ønsker du å lese om ståa i Østfold, Oslo, Hedmark og Oppland? Ja, da anbefaler jeg at du sjekker ut
"Politisk analyse Pluss" som er mitt ekstra analysetilbud til de mest interesserte. Vanlig abo koster    
500 kr pr år. Plus koster 800. Du kan gjerne Vippse beløpet til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen. 

fredag 12. januar 2024

Intet januar-Vendepunkt

 Velgerstabilitet preget 2024-starten. 


    Tegning: Egil Nyhus


Du leser et utdrag av mitt analysebrev nr 2 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

«Summen av priser og renter merkes spesielt hardt nå. Men hver dag i hele denne tiden har vi jobbet mot et vendepunkt i økonomien: Der prisveksten dempes slik at også rentene kan settes ned. Ja, det har tatt tid. Men vi nærmer oss dette vendepunktet nå. Vi har utsikter til en mer stabil økonomi, for landet, bedrifter og for hver og én av oss. Regjeringens mål er klart: Folk skal få bedre råd.»


Slik lød et avsnitt i statsminister Jonas Gahr Støre sin nyttårstale. Det er tydelig at han, og regjeringen, setter sin lit til Vendepunktet. Med stor V. Der det snur. Både for økonomien og for regjeringen. Håpet er at dette kan redde gjenvalget i 2025. Onsdag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå at matvareprisene har økt med ti prosent siste år, den høyeste økningen siden 1982.      

Ap rundt 19
De fem første stortingsmålingene i 2024 har tikket inn denne uken. Foreløpig er det intet vendepunkt å spore for Støres parti. Ap ligger stabilt rundt 19 prosent på snittet av målingene. Regjeringspartneren Sp er på rundt 7. I sum har regjeringspartiene 26,3 prosents oppslutning. Ved 2021-valget hadde de 39,8 prosent.

Høyre er stadig landets største parti og ligger midt på 25-tallet - som i desember. Frp ser 14-tallet på et par enkeltmålinger, men snittet viser fortsatt drøyt 13. SV faller litt tilbake fra nesten 11 prosent i desember, men er fremdeles på et tosifret nivå.
   


 

R

SV

Ap

Sp

MDG

INP

KrF

V

H

Frp

Andre

Storting Jan 24

5,3

10,4

19,3

7,0

3,4

3,9

4,0

5,8

25,6

13,3

1,9

Storting Des 23

5,4

10,9

18,9

6,8

3,6

3,9

3,8

5,4

25,6

13,4

2,4

Valg 2021

4,7

7,6

26,3

13,5

3,9

0,3

3,8

4,6

20,4

11,6

3,3



Du har lest et utdrag av mitt analysebrev nr 2 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

søndag 7. januar 2024

Vestfold mest underrepresentert i 2025

 Akershus ligger an til å få ett mandat mer ved stortingsvalget neste år. Finnmark mister ett. Nordland holder unna for Sør-Trøndelag i kampen om sistemandatet.


Du leser nå mitt analysebrev nr 1 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"


Ved nyttår gjenoppstod fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Troms og Finnmark. Sammen med Oslo, Rogaland og Nordland er nå disse identiske med stortingsvalgkretsene.

Mens Innlandet, Agder, Vestland og Trøndelag vil avvike og hete Oppland, Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ved stortingsvalget.

Akershus forbi Oslo

I tråd med de vedtatte endringene i 2023 av valgordningen vår, så vil antallet mandater pr. valgkrets bli justert ved hvert valg i pakt med befolkningsutviklingen. Tidligere fant justeringene sted ved annethvert valg.

Det er befolkningsantallet i kretsene 1. januar 2024 som avgjør hvordan utfallet ved valget påfølgende høst blir. Hver krets får 1 poeng pr. innbygger. Fremdeles gjelder også arealfaktoren på 1,8 poeng pr. kvadratkilometer i valgkretsen. 

Befolkningstallene for årsskiftet vil bli offentliggjort 21. februar, opplyser Amund Engebretsen i Statistisk sentralbyrå.

Han har sendt meg en befolkningsoversikt som viser ståa ved utgangen av tredje kvartal 2023. Den viser bl.a. at Akershus har gått forbi Oslo og nå er landets mest folkerike fylke.
 




Kilde: SSB




Finnmark mister ett mandat
Hvordan vil befolkningsutviklingen påvirke mandatfordelingen i valgkretsene i 2025? Vi trenger da å vite hvor mange arealpoeng hvert fylke har, i tillegg til befolkningspoengene.  

Nedenfor har jeg gjort en beregning (areal x1,8p) som viser fylkenes arealpoeng. Ved å legge sammen valgkretsenes befolkningspoeng og arealpoeng og dele dette på Norges totale poengsum og gange med 169 (antall stortingsmandater totalt) finner vi hvor mange mandater hver krets skal ha.

Det avrundete antallet mandater i kolonnen nest lengst til høyre er det antallet hver krets får neste år, inklusive ett utjevningsmandat pr. krets.  


 

Befolkn.poeng

Arealpoeng

Totalt

Mandater

Avrundet

Endring

Østfold

311 304

7 207

318 511

8,80

9

 

Akershus

718 327

10 611

728 938

20,14

20

+1

Oslo

716 272

817

717 089

19,81

20

 

Hedmark

201 614

49 316

250 930

6,93

7

 

Oppland

173 742

44 413

218 155

6,03

6

 

Buskerud

275 984

26 449

302 433

8,36

8

 

Vestfold

255 715

3 902

259 617

7,17

7

 

Telemark

176 870

27 536

204 406

5,65

6

 

A-Agder

122 618

16 483

139 101

3,84

4

 

V-Agder

196 439

13 099

209 538

5,79

6

 

Rogaland

497 806

16 877

514 683

14,22

14

 

Hordaland

540 464

27 792

568 256

15,70

16

 

Sogn og Fj

109 076

33 521

142 597

3,94

4

 

Møre og R

269 696

27 207

296 903

8,20

8

 

S-Trøndelag

346 675

33 941

380 616

10,52

10

 

N-Trøndelag

134 875

40 347

175 222

4,84

5

 

Nordland

242 425

68 679

311 104

8,60

9

 

Troms

169 075

47 156

216 231

5,97

6

 

Finnmark

74 605

87 539

162 144

4,48

4

-1

Norge

553 3582

582 817

6 116 399

169

169

 



Akershus får 20 mandater
Av utregningen framgår det at det kun ser ut til å bli to endringer i 2025 sammenlignet med 2021-valget: Akershus får ett nytt mandat på bekostning av Finnmark. Det vil totalt gi Akershus 20 mandater ved neste års valg, mens Finnmark får redusert sin beholdning fra 5 til 4.

Hadde den nye fordelingen vært innført før 2021-valget, så ville Høyre og Hårek Elvenes vekslet om sitt utjevningsmandat til et fast mandat i Akershus. Mens Irene Ojala (Pasientfokus) hadde mistet sin stortingsplass fra Finnmark.  




Tegning: Egil Nyhus



Nordland holder unna for Sør-Trøndelag 
Kampen om sistemandatet står nå mellom Nordland og Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag mangler pr nå i underkant av 3 000 innbyggere for å knipe sistemandatet og plusse på sin beholdning med en og få 11 på Tinget.

Befolkningen i Sør-Trøndelag har de siste årene økt med i underkant av 1 000 pr kvartal, mens Nordland øker med et par-tre hundre. En tilsvarende utvikling i siste kvartal 2023 innebærer at det blir for langt fram for Sør-Trøndelag, de ligger an til å mangle ca. 2 000 innbyggere når sluttregnskapet skal gjøres. Med mindre trønderne har satt inn en enorm sluttspurt på barnefronten i siste kvartal 2023.

Men ved valget i 2029 må nok Nordland forberede seg på at ett mandat ryker.  

 Du leser nå  mitt analysebrev nr 1 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Akershus mer attraktivt
Ett mandat mer til Akershus vil senke innslagspunktet for mandat litt og gjøre det ytterligere attraktivt å fronte stortingslistene her - særlig for de mindre partiene. Det er ikke uten grunn at MDG har satt opp sine partiledere her ved de to siste valgene, Rasmus Hansson og Une Bastholm.

Rødt hadde sin nåværende fungerende partileder, Marie Sneve Martinussen, på topp her i 2021. SVs leder Kirsti Bergstø kjørte også en interessant overgang fra Finnmark til Akershus ved forrige valg. Hun er dog bosatt i Nittedal og sånn sett litt mer «Akershusing» enn Oslo-baserte Bastholm og Moss-bosatte Martinussen.

Finnmarks tap av ett mandat vil øke innslagspunktet og gjøre det noe verre for lister ala Pasientfokus å komme inn derfra. Noen vil hevde dette er bra for vårt representative demokrati, andre vil framholde at det er mindre bra at muligheten for representasjon for alternative lister reduseres.     

Finnmark og Nordland mest overrepresentert
I tabellen nedenfor har jeg regnet ut hvor mange innbyggere som står bak hvert mandat. Utregningen viser at Vestfold ligger an til å bli landets mest underrepresenterte valgkrets målt i innbyggere pr. mandat ved 2025-valget. Det er kun her at over 36 000 innbyggere står bak hvert mandat. Tross Akershus sin økte mandatbeholdning, vil kretsen like fullt være landets nest mest underrepresenterte. Etterfulgt av Oslo og Rogaland.

Finnmarks er landets suverent mest overrepresenterte krets, til tross for mandatnedgangen neste år. Etterfulgt av Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

Store arealjusteringer
Jeg har også sammenlignet utfallet hvis man hadde fjernet arealfaktoren og kun lagt innbyggertallet til grunn. Da ville både Oslo og Akershus plusset på med to mandater til. Mens Østfold, Buskerud, Vestfold, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag ville fått ett til hver.

Nordland og Finnmark ville mistet to hver, mens både Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Troms ville mistet hvert sitt. Arealjusteringene er altså betydelige som følge av den gjeldende arealfaktoren på 1,8.  
 

 

Krets

Innb. pr mandat

m/arealfaktor

u/arealfaktor

Endring

Østfold

34 589

9

10

+1

Akershus

35 916

20

22

+2

Oslo

35 814

20

22

+2

Hedmark

28 802

7

6

-1

Oppland

28 957

6

5

-1

Buskerud

34 498

8

9

+1

Vestfold

36 531

7

8

+1

Telemark

29 478

6

5

-1

A-Agder

30 655

4

4

 

V-Agder

32 740

6

6

 

Rogaland

35 558

14

15

+1

Hordaland

33 779

16

17

+1

Sogn og Fj

27 269

4

3

-1

Møre og R

33 712

8

8

 

S-Trøndelag

34 668

10

11

+1

N-Trøndelag

26 975

5

4

-1

Nordland

26 936

9

7

-2

Troms

28 179

6

5

-1

Finnmark

18 651

4

2

-2

Norge

32 743

169

169

169



Skjevheten består. Og vil øke?
Befolkningsjustering ved hvert valg fører til at skjevhetene i vårt valgsystem holdes noe mer kontinuerlig i sjakk. Men det er like fullt systematiske skjevheter som vil være der så lenge arealfaktoren på 1,8 finnes.

Grunnlovens § 57 inneholder en bestemmelse om at «Alle valdistrikt skal ha minst fire mandat». Både Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Finnmark vil ved valget neste år være nede på minimumsnivået 4. Fortsetter befolkningsutviklingen i valgkretsene i samme spor de kommende årene, så vil dermed disse distriktenes overrepresentasjon øke siden de i følge Grunnloven ikke kan få færre mandater.

Med mindre denne bestemmelsen fjernes.  

 

Du har nå lest mitt analysebrev nr 51 i 2023. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"