fredag 20. november 2020

Høyre viser svakhet

Høyre har en fallende kurve i høst. Problemene deres heter mindre sakstillit og Senterpartiet.


I skrivende stund er det publisert seks nasjonale målinger i november der gjennomsnittet viser en klart negativ tendens for H. Men målingene spriker en del. Tendensen er derimot klart positiv for Sp som nå ser 18-tallet. De øvrige partiene ligger omtrent på status quo sammenlignet med oktober.

 

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

November 20

4,1

7,2

21,5

18,3

4,3

3,5

3,3

23,3

12,3

Oktober 20

4,4

7,0

21,4

16,3

4,4

3,6

3,5

24,5

12,7

Differanse

-0,3

+0,2

+0,1

+2,0

-0,1

-0,1

-0,2

-1,2

-0,4


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 34/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post


 Nedover siden mai

Høyre fikk et stort løft i kjølvannet av Korona og nedstengningen av Norge i mars. Partiet løftet seg fra nivåer i sjiktet 19-20 i januar/februar til hele 26-27 prosent i april/ mai. Deretter har pilen pekt nedover for partiet, slik snittgrafen nedenfor viser. 





Når jeg sammenholder tendensen i partimålingene med tallene for sakseierskap som jeg presenterte i mine analysebrev 13. og 17. november, så viser de et mønster som bør uroe H-folk. For materialet tyder på at H har mistet velgertillit i alle saker siden 2017-valget. Det er færre velgere som mener H har best politikk.


Det melder seg dermed et spørsmål om Korona-krisen, og håndteringen av denne som ga H et solid styringstillegg og løft, har dekket over mer grunnleggende problemer for partiet. Og at det er disse problemene vi nå ser gjenspeiles i målingene i høst etter hvert som Korona-effekten avtar. For normalt sett klarer ikke et parti å beholde oppslutningen sin når man mister tilslutning i politikkens innhold; sakene.          


Taper 40 000 velgere til Sp
H-fallet er relativt jevnt fordelt i samtlige saker. Fortsatt har partiet en sterk posisjon i sentrale saker som skatt, sysselsetting, skole og helse. Det er ingen dårlig prestasjon etter sju år i regjering. Men datamaterialet tyder på at det tærer på. H må trolig snu tendensen i de fleste saker slik at man i det minste er i nærheten av sitt sakseierskapsnivå fra 2017 for å bevare status quo. Det kan bli tøft.     

Høyres velgere er særlig fristet av Sps distriktspolitikk og Frps innvandrings- og eldreomsorgspolitikk. Blir det en valgkamp preget av de spørsmålene, så er det en fare for at H kan komme til å lekke til disse partiene. I et blokkperspektiv er bytteforholdet mellom H og Sp særlig interessant. Det kan fort bli en helt avgjørende faktor for valgutfallet. Velgerpreferansene de siste ukene peker i retning av at velgerstrømmen fra H til Sp er økende. I følge bakgrunnstall fra flere målinger, har Høyre mistet ca 40 000 velgere netto til Sp siden 2017. 

Høyre bør redusere, og helst nulle ut, velgerstømmen til Sp for å vinne valget.




Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 34/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post


tirsdag 17. november 2020

Frp mister grepet om innvandring

Innvandring var den viktigste saken ved 2017-valget, i følge Valgundersøkelsen. Frps sakseierskap på feltet var trolig en avgjørende faktor for at det borgerlige flertallet ble gjenskapt og Solberg-regjeringen kunne fortsette. Saken er nå falt ned til femteplass i viktighetsgrad.   

Jeg har bedt Sentio stille velgerne spørsmål om hvilket parti de mener har best politikk på sentrale saksfelt. Svarene ble innhentet i perioden 27. oktober – 2. november. Undersøkelsen er gjort over telefon og består av et representativt utvalg på 1 000 personer fra hele landet. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng.    

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 4/2020. Brevet inneholder velgerens svar i sakene distrikt, innvandring, eldreomsorg, sysselsetting, skatt, familie og samferdsel. I tillegg til alle bakgrunnstall. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 100 kr. Plussbrevene gis ut en gang pr mnd.

Tallene tyder på at Frp har mistet en god del av grepet om innvandring. I 2017 svarte 29 prosent at Frp har den beste innvandringspolitikken, nå er det kun 17. Faktisk er Ap nå like vasse som Frp på innvandring i velgernes øyne. Frp scorer fortsatt klart best hos menn på feltet, mens kvinnene har mer sans for Aps innvandringspolitikk. Det er også forskjeller å spore aldersmessig. Eldre har Frp høyest, mens yngre velgere i større grad plasserer Ap på topp. Ut over egne rekker når Frp best fram til Høyre og Sps velgere, mens en god del velgere hos MDG og Rødt liker Aps innvandringspolitikk.  


Også H har mistet litt tillit på innvandring, men ligger fremdeles på 3. Etterfulgt av SV som interessant nok vokser over tosifret og dermed er det partiet på den liberale fløyen i saken som ligger høyest. Tradisjonelt har det vært vanskelig å mobilisere noe særlig velgere på en liberal innvandringspolitikk, men kanskje bærer disse tallene bud om en viss endring på dette punkt – skjønt tre av våre mest restriktive partier ligger fortsatt på topp. Det er særlig blant høyt utdannede i hovedstadsområdet at SV scorer høyt.


År

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Vet ikke

2020

4

11

18

4

1

6

3

13

17

23

2017

 

8

19

3

1

3

3

16

29

16

Diff

 

+3

-1

+1

 

+3

 

-3

-12

+7



Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 4/2020. Brevet inneholder velgernes svar i sakene distrikt, innvandring, eldreomsorg, sysselsetting, skatt, familie og samferdsel. I tillegg til alle bakgrunnstall. Du kan abonnere ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 100 kr. Plussbrevene gis ut ca en gang pr mnd.


fredag 13. november 2020

MDG eier miljø

MDG styrker eierskapet til miljøsaken blant velgerne. Høyre er beste skoleparti. Ap er best på helse. Sps tillit vokser i alle tre saker.    


Politikkens innhold er saker. Innvandring, skatt, miljø, skole m.m. Partiene har forskjellige løsninger på hva slags politikk som landet bør ha i disse sakene.
Velgerne har varierende tillit til partiene på de ulike saksområdene. Sakstillit avhenger av hvor gode løsninger velgerne synes partiene utvikler på områdene. Men det avhenger også hva partier og politikere prioriterer av saker, og hvor gode de er til å fremme sitt budskap.

Tillit i saker må partiene jobbe for hver eneste dag. Det er en dynamisk størrelse, selv om det finnes mønstre som at Sp tradisjonelt er gode på distrikt, KrF på familie, Frp på innvandring, H på skatt og skole, MDG, SV og V på miljø og Ap på eldreomsorg og sysselsetting.          

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 33/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

I september presenterte jeg en Sentio-undersøkelse der velgerne blinket ut miljø, skole og helse som de tre viktigste sakene for øyeblikket. Jeg har bedt samme byrå følge opp med å stille velgerne spørsmål om hvilket parti de mener har best politikk på disse tre områdene, samt ytterligere sju sentrale saksfelt. Svarene ble innhentet i perioden
27. oktober – 2. november. Undersøkelsen er gjort over telefon og består av et representativt utvalg på 1 000 personer fra hele landet. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng.    

MDG dominerer miljø. Sp ny toer.  
Hele 31 prosent svarer at MDG har den beste miljøpolitikken. Hvis vi bruker Valgundersøkelsen fra 2017 som referanse, så er dette en framgang på 11 prosentpoeng. Dette indikerer at MDG har befestet sin posisjon som landets ledende miljøparti. Bakgrunnstallene tyder på at MDG-dominansen på miljøfeltet er stor blant begge kjønn, over hele landet og i alle aldersgrupper. Aller sterkest er posisjonen blant Oslo-folk, kvinner og unge.   

    



Høyre ble, noe overraskende, nevnt av nest flest velgere som best på miljø i 2017. For øvrig delt andreplass med Venstre. Dagens tall tyder på at begge regjeringspartiene har mistet toerposisjonen til Sp. Hs tillit er omtrent halvert, men også V har gått markert tilbake. Det er forsvinnende få velgere som mener KrF har best miljøpolitikk. Hvis miljø fortsatt er den viktigste saken for velgerne på valgdagen 13. september 2021, så har Solberg-regjeringen en kraftig utfordring hva gjelder å få økt sin tillit på feltet.          

Sps miljøframgang er interessant. Jeg tolker den først og fremst som et uttrykk for at partiet generelt har vokst. Sp nyter derfor godt av at flere egne velgere svarer at partiet har best politikk på alle felt. Men vi bør ikke utelukke at det også kan være et uttrykk for at noen verdsetter at Sp utgjør en motpol til MDG. Man kunne se for seg at Frp ville høstet en slik gevinst, men det synes å være Sp som henter denne.
           

Ved 2009-valget var SV sakseiere på miljø. 35 prosent av velgerne sa den gang at SV hadde den beste miljøpolitikken, i følge Valgundersøkelsen. I 2013 var andelen redusert til 16. I 2017 var SV nede i 10. Nå er det kun åtte prosent som svarer at SV er best. Særlig foruroligende, sett med SV-øyne, er det at halvparten av partiets egne velgere sier MDG har best miljøpolitikk.   

Jeg synes ellers det er verdt å merke seg at «vet ikke»-andelen kun er på 19 prosent når det gjelder miljø. Dette er lavest av alle saker.  

 

År

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Vet ikke

2020

2

8

7

10

31

1

9

7

4

19

2017

 

10

9

7

20

1

13

13

4

22

Diff

 

-2

-2

+3

+11

 

-4

-6

 

-3


Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 33/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg velgernes vurderinger også av skole og helse.

lørdag 7. november 2020

Innslagspunktene

 Hvor mange velgere trengs for å bli representert på Stortinget?


Det er et spørsmål jeg ofte får. For å besvare spørsmålet, trenger vi å kjenne til hvilke forutsetninger som gjelder for fordeling av mandater. Vi har 150 distriktsmandater til fordeling i våre 19 valgkretser ved neste års stortingsvalg. Distriktsmandatene fordeles på hver valgkrets etter en formel der hver innbygger i kretsen teller 1 poeng og hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng (arealfaktor). Fordelingen justeres i takt med befolkningsutviklingen hvert 8. år. Og ble sist justert ved 2013-valget, hvilket betyr at det neste år er dags for ny justering.

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 32/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

Partiene tildeles stortingsmandater i hver valgkrets ut i fra antallet stemmer de får (forholdstall). Norge benytter en modifisert oddetallsmetode (St. Lagüe) med deletallsrekken 1,4, 3, 5, 7 for å finne ut hvor mange mandater hvert parti skal tildeles. Det første delingstallet på 1,4 representerer en "sperredivisor" som favoriserer store partier.

Hva som skal til for å komme på Stortinget i andel prosent og antall stemmer, vil variere etter hvor mange mandater som valgkretsen har til fordeling og hvordan stemmefordelingen mellom partiene er. Dette medfører at man aldri kan predikere et innslagspunkt på desimalen fordi dette svinger. Men generelt kan vi si at jo flere mandater valgkretsen har til fordeling, jo lavere blir innslagspunktet.  

I tabellen nedenfor har jeg anslått de antatte innslagspunktene i alle 19 valgkretser, avrundet til nærmeste halve prosent. Dette er et øyeblikksbilde basert på nedbrutte tall av snittet av de nasjonale november-målingene. Antall stemmer som trengs er et ca. anslag. Mandatene gjelder kun de 150 distriktsmandatene. De 19 utjevningsmandatene er dermed holdt utenfor, her gjelder andre regler.    







Innslagspunktene er ikke faste og vil kunne endre seg etter hvert som styrkeforholdet mellom partiene endrer seg. Den faktiske terskelen for mandat på valgdagen 13. september 2021 kan komme til å bli
både høyere og lavere enn mine tall viser.

Men en brukbar pekepinn bør de kunne gi.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 32/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

søndag 1. november 2020

En av tre nordmenn tror Trump vinner

Medieinteressen for tirsdagens presidentvalg i USA er formiddabel. Det er nærmest "vegg til vegg-dekning" i alle kanaler. Man skulle tro at mange lesere og seere har gått lei. Men i en web-undersøkelse av 1 000 norske respondeter som er utført av målebyrået Syno i perioden 15. -20. okt, som jeg har fått tilgang til, oppgir over halvparten at de er interessert i valget. Dette indikerer at det faktisk finnes et stort og reelt informasjonsbehov blant nordmenn som mediene dermed ivaretar. Det finnes ingen andre valg i noe land, med unntak for vårt eget, som er i nærheten av en tilsvarende interesse.

         



Flertallet støtter Demokratene
Hovedmønsteret i svarene er som ventet. Demokratene har langt mer støtte her til lands enn Republikanerne noe som bunner i at de fleste nok ser på deres politikk som noe langt til høyre for både H og Frp. Jeg merker meg likevel at nesten halvparten svarer at de enten ikke sympatiserer med noen av de politiske sidene i USA eller ikke vet.

Når respondetene spørres om hvem de ønsker skal vinne, så øker andelen favør Demokratene/Biden. Av de som har gjort seg opp en mening om hvem de ønsker skal vinne, så svarer over åtte av ti Biden.





Unge håper og tror mest på Trump

Det er imidlertid langt flere som tror at Trump vinner enn som håper det samme. Hele en av tre som har en oppfatning om hvem de tror på, svarer Trump. Med tanke på at Biden leder klart på målingene og har gjort det lenge, er denne andelen overraskende høy. Kanskje er mange farget i sine svar av det som skjedde i 2016 da Trump vant, til tross for at Hillary Clinton ledet på målingene. Men Bidens ledelse er mye større nå enn det Clintons var på samme tid, og målebyråene har trolig forbedret sine metoder, særlig i "Rustbeltet" Pennsylvania, Michigan og Wisconsin,der de bommet sist.

Bakgrunnstallene indikerer at unge og Oslo-folk har størst tro på Trump som vinner.  Det er også blant unge man finner høyest sympati med Republikanerne og Trump. Hvilket i så fall bryter noe med forventningene. Her må vi dog ta forbehold om få respondenter på nedbrutte tall og dermed økte feilmarginer.




 

Bidens sjanser øker
Hvordan går presidentvalget? Jeg publiserte mine forhåndsstips for en uke siden og velger å stå ved dem. De gir totalt 291 valgdelegater til Biden og 247 til Trump og dermed seier til Biden. Men jeg synes det ser enda et hakk lysere ut for Biden nå, siden vi er mye nærmere valgdagen og han fortsatt har en klar ledelse på målingene. Og er nå på nippet til å gi også North Carolina til Biden.  
  






Kan få over 300 valgdelegater
Mitt tips bygger på en om hypotese om at den sittende presidenten, som jo ofte blir gjenvalgt til en periode nummer to i USA, mobiliserer de usikre velgerne best i sluttfasen. Og at disse velgerne bikker stater som Georgia, Florida, Iowa og North Corolina, som nå ser jevnest ut, til Trumps fordel. Men dette vil likevel ikke være nok fordi han virker å ha for langt fram i Pennsylvania, og kanskje også Arizona, to stater som han trenger for å få flertall. Michigan og Wisconsin, som Trump vant i 2016, virker å være klart i Bidens hender. Slår ikke denne hypotesen til, så blir Bidens seier klarere enn min predikasjon, for da vil flere av de nevnte statene i stedet gå til Biden.

Biden har minst 80 prosent sjanse til å vinne presidentvalget, slik jeg ser det.