Nominasjonsstatus i Akershus

Stortingsvalget 2025 er fortsatt halvannet år unna. Men nominasjonsprosessene dras så smått i gang snart og vil være i full sving til høsten. Jeg har gjort et tidlig kartleggingsarbeid for å lodde stemningen før det hele braker skikkelig løs senere i år. Ved å kontakte både sittende representanter, mulige utfordrere, organisasjonsfolk, politiske kommentatorer, journalister og noen andre med god innsikt, har denne informasjonen, sammenholdt med mine egne vurderinger og utregninger, gitt et grunnlag for en liten løypemelding fra valgkretsene. Dette er slett ingen fasit over hvordan det kommer til å gå, kun en liten statusrapport basert på min informasjon pr. i dag.

Du leser et utdrag av mitt Pluss-brev nr 1 i 2024. Pluss koster 800 pr år og du kan Vippse beløpet til nr 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse Pluss". Pluss-abo er for de mest interesserte og gir også automatisk tilgang "Politisk analyse" der hovedbrevet blir publisert hver fredag.  


Mange sittende representanter holder kortene tett til brystet og er svært sparsommelige med å svare eller de lar vær. Andre er friere og åpnere. Det er mange faktorer å hensynta ifm. nominasjon: Politisk dyktighet og erfaring, kjønn, geografi, alder og mangfold. I noen partier, som f eks Ap, teller kjønnsbalanse mer enn i H eller Frp.  

Min oversikt vil jevnlig oppdateres hele veien inn til Stortingsvalget etter hvert som det blir nye velgerbevegelser som endrer antatt mandatrekkefølge og det kommer til ny informasjon om kandidatene etter hvert som prosessene skrider fram.



Hva skjer med Sanners i Akershus?
Det er en viss usikkerhet rundt Jan Tore Sanners renominasjon. Han virker motivert for å fortsette, men Henrik Asheim er nestleder og et større navn i Høyre nå og vil dermed antagelig avansere til førsteplass på listen. Bærum får neppe de to øverste plassene, så da kan spørsmålet bli om Sanner aksepterer en degradering til tredjeplass. Han er en pragmatisk type, så det er et fullt mulig scenario. Et tilleggsmoment som han nok vurderer er om han snart bør tre til side for å slippe til sin datter Maria. Jeg har ikke info om Tone Trøen og Turid Kristensen ønsker gjenvalg, men antar at de begge går for det. Trøen virker i så fall ganske så bankers på andreplass. Kristensen er mindre sikker, men er etter min info favoritt til å bekle 5.plassen på nytt.

Anne Kristine Linnestad er motivert for gjenvalg. Linnestad kan muligens bli utfordret av Anine Noren på «Follo-plassen» nr. 4 på listen, men mest trolig får hun fornyet tillit. Asker var svært misfornøyd med at de ble henvist til åttendeplass sist. Det kan derfor være litt deres tur nå, men det betinger at de klarer å slå en kile i flertallsalliansen Bærum+Romerike. Kari Bjørnsen er antagelig det sterkeste navnet fra Asker. Det kan i så fall gå ut over den sittende representanten Hårek Elvenes som kom seg inn på et utjevningsmandat fra sin sjetteposisjon på listen i 2021. Men har Elvenes nødvendig backing fra sitt lokallag i Bærum, så spørs det om Bjørnsen tar ham. Det gjenstår dog også å se om Elvenes faktisk ønsker gjenvalg. Ut over dette er Håkon Snortheim en mulig ungdomskandidat på Akershus Hs noe aldrende liste.

                Tegning: Egil Nyhus

 
Farvel til Huitfeldt
Anniken Huitfeldt (Ap) ser ut til å bli USA-ambassadør og forsvinner dermed ut av norsk politikk. Tonje Brenna overtar etter alle solemerker hennes førsteplass på Aps liste. Bak henne er det mer åpent. Sverre Myrli har sittet lenge og kan være moden for utskiftning. Kanskje gir dette en åpning for at Åsmund Aukrust kan rykke helt opp til fjerde til andreplass. Tuva Moflag beholder trolig tredjeplassen. Hvis Myrli forsvinner, kan det være duket for en duell mellom tidligere Lillestrøm-ordfører Jørgen Vik og Rælingens ex-ordfører Ståle Grøtte. Hvis man fraviker annethvert kjønn-prinsippet, så kan også Heidi Nyhus og Anita Patel være aktuelle navn fra Nedre Romerike i et mulig bikkjeslagsmål om fjerdeplassen. Mani Hussani er et antatt Follo-navn på femteplass.  

Hans Andreas Limi er favoritt til å bekle Frps frontposisjon. Men jeg har foreløpig ikke info på om han ønsker gjenvalg. Bak ham kan det bli en ny duell mellom Himanshu Gulati og Liv Gustavsen. Begge er motiverte. Gulati dro det lengste strået i 2021, Gustavsen kan ha en bedre sjanse nå, men dette er åpent. Tonje Lavik Pedersen kan være en joker å følge med på bak disse to.

Partileder Kirsti Bergstø er selvskreven øverst for SV. Haihtam El-Noush ble toer sist, og han er det mest trolige valget som nr. 2 igjen i følge min informasjon.

Abid Raja er motivert for fire nye år for Akershus V og får nok dette innvilget, til tross for sitt Oslo-bosted. Han får trolig med seg Solveig Schytz på annenplass. Men Schytz må se opp for Unge Venstre-leder Ane Breivik som kan komme til å utfordre henne. 

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ble fjernet fra regjeringen i fjor der kysse-episoden med en underordnet i eget departement kan ha vært en bakenforliggende variabel. Jeg har ikke info om han ønsker gjenvalg, men setter ham øverst enn så lenge.

Marie Sneve Martinussen var på topp for Rødt i Akershus sist. Hun hadde bosted Oslo, men har flyttet til Moss siden den gang. Hun stiller neppe i Østfold, til det er mandatet der altfor usikkert.  Også Akershus kan bli for usikkert for Rødts partileder, så det blir nok et aktuelt tema om hun bør flyttes til Oslo-listen. Silje Kjosbakken kan være aktuell arvtaker i Akershus hvis Martinussen flyttes, men hun er ikke noe åpenbart valg siden hun ikke lenger er nestleder i partiet.   
 

Ønsker du å lese om ståa i Østfold, Oslo, Hedmark og Oppland? Ja, da anbefaler jeg at du sjekker ut
"Politisk analyse Pluss" som er mitt ekstra analysetilbud til de mest interesserte. Vanlig abo koster    
500 kr pr år. Plus koster 800. Du kan gjerne Vippse beløpet til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen. 

De rødgrønne befester ledelsen

Oslo, Akershus og Hordaland kan gå fra borgerlig til rødgrønt flertall.

Opinionsbildet er relativt stabilt i følge gjennomsnittet av de tre publiserte målingene i den første februar-uken. Det er klart rødgrønt flertall. Sp og H er sterke. Ap og Frp svake. Men det er tegn til at Aps tilbakegang har stoppet opp og Sps framgang toppet ut. «Andre», MDG og R har hatt noe oppadgående tall de siste dagene, mens det spriker en del for SV og V. Dette kan like gjerne være resultat av tilfeldige måleutslag som ny tendens.

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 5 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

I tabellen under har jeg sammenlignet snittallene fra de første februar-målingene med gjennomsnittet i januar og valgresultatet i 2017.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Febr.	4,4	7,2	21,2	20,2	4,5	3,2	2,8	24,8	8,2	3,4
Jan. 21	4,0	8,0	20,4	20,7	4,0	3,4	2,5	24,7	9,5	2,7
Valg17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8

 

107-62 rødgrønt
Nedenfor har jeg beregnet mandatene for alle partier med utgangspunkt i dette februar-snittet. Og sammenlignet fordelingen med januar og valgutfallet i 2017. Beregningene viser hele 107 rødgrønne mandater mot kun 62 borgerlige.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Febr.	8	12	40	39	8	2	3	43	14	0
Jan 21	7	14	38	38	8	2	1	45	17	0
Valg17	1	11	49	19	1	8	8	45	27	0

Bak disse hovedtallene skjuler det seg mye interessant i valgkretsene. Nå som nominasjonsprosessene stort sett er over, er det også spennende å se hvem som ligger an til gjenvalg og hvilke fjes som ser ut til å bli nye på de ulike benkene. Jeg skal ta deg med på en rundtur i våre tre største valgkretser, målt i antall velgere: Oslo, Akershus og Hordaland. I disse kretsene er om lag en av tre velgere bosatt. I alt er det 55 mandater til fordeling her.

Fastgrodde Akershus-politikere
Det ligger an til H 6, Ap 4 (-1), Frp 2 (-1), Sp 3 (+2), SV 1, MDG 1 (+1), V 1 og R 1u (+1) i Akershus i øyeblikket. Sp og Ap er i kamp om sistemandatet. Frp trøbler med å holde sitt andremandat og er i ferd med å dras inn i den kampen. Borgerlig seier 10-7 i 2017 kan bli snudd til rødgrønn overvekt 10-9 (Akershus får to flere mandater).

Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Nina Sandberg, Åsmund Aukrust, Tuva Moflag (alle Ap), Jan Tore Sanner, Tone Trøen, Henrik Asheim, Nils Aage Jegstad, Turid Kristensen, Hårek Elvenes (alle H), Hans Andreas Limi, Himanshu Gulati, Kari Kjos (alle Frp), Abid Raja (V), Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og Nicolas Wilkinson (SV) har utgjort Akershus-benken 2017-21. Bente Stein Mathiesen, Anne Kristine Linnestad (H), Solveig Schytz (V) og Sheida Sangtarash (SV) har vært en del innom som vara.

Nominasjonsprosessen avstedkom relativt få endringer i kandidatoppsettene fra de respektive partiene i Akershus, så hele 13 av de 17 ligger an til gjenvalg: Huitfeldt, Myrli, Moflag, Aukrust, Sanner, Trøen, Asheim, Kristensen, Elvenes, Limi, Gulati, Raja og Gjelsvik. Gulati ligger svakest til av disse pt. Det innebærer en gjenvalgsprosent på hele 76. De seks nye fjesene på benken ser ut til å kunne bli Anne Kristine Linnestad (H), Une Bastholm (MDG), Kirsti Bergstø (SV), Else Marie Rødby, Kari Mette Prestrud (Sp) og Marie Sneve Martinussen (R). Skjønt det er altså en sannhet med betydelige modifikasjoner å omtale Linnestad og Bastholm som nye. Prestrud (sistemandat) og Martinussen (utjevning) er usikre kort.

            Tegning: Egil Nyhus


Det klare mannsflertallet 11-6 kan bli snudd til kvinneflertall 10-9. Snittalderen på Akershus-benken kan stige litt fra 46 til snaut 47 år. Elvenes ser ut til å bli eldst med sine 62 år og Gulati yngst med 33. Aldersspennet blir relativt begrenset med tanke på at det er snakk om 19 mennesker.

Det ligger an til å bli sju fra Romerike, seks fra Vest (Bærum og Asker) og tre fra Follo. I tillegg til tre «Oslo-folk». Oslo-innslaget vil i så fall bli klart sterkere enn i inneværende periode da kun Raja hadde bosted der. Vest kan styrke sin representasjon fra fem til seks, Romerike står på stedet hvil med sju, Follo kan miste en og stå igjen med kun tre.  

Mandatrekkefølge Akershus 2017

Antatt mandatrekkefølge Akershus 2021

1. Jan Tore Sanner, H, 52, Bærum 2. Anniken Huitfeldt, Ap, 48, Ullensaker 3. Hans Andreas Limi, Frp, 57, Bærum 4. Tone Trøen, H, 51, Eidsvoll 5. Sverre Myrli, Ap, 46, Skedsmo 6. Nils Aage Jegstad, H, 67, Vestby 7. Nina Sandberg, Ap, 50, Nesodden 8. Himanshu Gulati, Frp, 29, Skedsmo 9. Abid Raja, V, 42, Oslo 10. Henrik Asheim, H, 34, Bærum 11. Sigbjørn Gjelsvik, Sp, 43, Sørum 12. Nicholas Wilkinson, SV, 29, Oppegård 13. Åsmund Aukrust, Ap, 32, Bærum 14. Turid Kristensen, H, 51, Lørenskog 15. Kari Kjos, Frp, 55, Lørenskog 16. Tuva Moflag, Ap, 38, Ski 17u. Hårek Elvenes, H, 58, Bærum

1. Jan Tore Sanner, H, 57, Bærum 2. Anniken Huitfeldt, Ap, 52, Ullensaker 3. Tone Trøen, H, 55, Eidsvoll 4. Sigbjørn Gjelsvik, Sp, 47, Lillestrøm 5. Sverre Myrli, Ap, 50, Lillestrøm 6. Henrik Asheim, H, 38, Bærum 7. Kirsti Bergstø, SV, 40, Nittedal 8. Hans Andreas Limi, Frp, 61, Bærum 9. Anne Kristine Linnestad, H, 56, Nordre Follo 10. Else Marie Rødby, Sp, 39, Asker 11. Tuva Moflag, Ap, 42, Nordre Follo 12. Turid Kristensen, H, 55, Lørenskog 13. Une Bastholm, MDG, 35, Oslo 14. Abid Raja, V, 46, Oslo 15. Åsmund Aukrust, Ap, 36, Bærum 16. Hårek Elvenes, H, 62, Bærum 17. Himanshu Gulati, Frp, 33, Ullensaker 18. Kari Mette Prestrud, Sp, 44, Nordre Follo 19u. Marie Sneve Martinussen, R, 36, Oslo

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 6 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. I dagens utgave får du også innsikt i situasjonen i Oslo og Hordaland. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Kommunereformen - hva skjer?

Kommunereformen er deilig mat for alle oss som liker politisk debatt. Men vil det skje noe konkret denne gang eller blir det med debatten?


Formannskapsloven av 1837 ga Norge en inndeling i 392 kommuner (37 bykommuner og 355 landkommuner). I nærmere 100 år etterpå var det en sterk vekst i antallet; i 1930 var vi oppe i 747 kommuner. Rett etter krigen ble Schei-komiteen nedsatt for å se på kommunestrukturen. Komiteen jobbet i intet mindre i 16 år, produserte 3 innstillinger og 18 bind. Hovedkonklusjonen pekte i retning av færre kommuner. I kjølvannet av komiteens arbeid ble det gjennomført en rekke sammenslåinger på 60-tallet, og i 1967 var antallet nede i 454.

Deretter har det blitt snakket mye om behovet for ytterligere reduksjoner, men det har skjedd relativt lite. Antallet er redusert med om lag en halv kommune i året, til dagens 428 kommuner. Fortsetter den samme takten framover, så vil vi ha 100 kommuner i omlag år 2700..

Velferdsprodusentene
I dag er det imidlertid sterke krefter i sving for å få fortgang i reduksjonene for å gjøre kommunene større og sterkere. Bakgrunnen for dette er at kommunene har blitt stadig viktigere velferdsprodusenter. Kommunene skal sørge for gode barnehager, skikkelige skoler, en helse og eldreomsorg vi kan være bekjent av og en teknisk drift (vann, kloakk, vei osv) som fungerer.

I de senere årene har vi også sett en tendens til overføring av oppgaver fra stat til kommune der staten bruker kommunene mer til samordning. Et eksempel er samhandlingsreformen der bedre samarbeid mellom sykehus og kommunal helsetjeneste er det sentrale.

Under den rødgrønne regjeringen 2005-2013 var det også flere politikere, primært fra Ap, som ønsket å gjøre noe med kommunestrukturen. Men det var klare i motkrefter i SV og Sp, særlig var Sps politikere lite interessert i en slik reform. Derfor ble lite gjort i denne perioden. Valget 2013 ga et maktskifte, og vi fikk en regjering av Høyre og Frp der begge partier er tilhengere av store strukturgrep.

Jan Tore Sanner - pinlig eller suksess?
Jan Tore Sanner ble kommunalminister, han er nå på toppen sin politiske karriere og mye av hans ettermæle vil avhenge av i hvilken grad han lykkes med å få til en gjennomgripende kommunereform. Sanner har en "Bærum Høyre-framtoning" som sikkert kan virke som en ekstra rød (blå?) klut særlig der disktriksmotstanden er sterkest.

Per Valebrokk (E24) har i en annen sammenheng tidligere kalt ham en av "de pinligste figurene i norsk politikk". Må Valebrokk og flere spise i seg litt av hvert om Jan Tore Sanners karaktertrekk eller blir reformen en fiasko? Det vil avhenge av om det vokser fram nok vilje lokalt til å gå sammen med andre.

Sanners preferanser er klare: Han vil ha langt større kommuner enn i dag. Til Dagbladet 29. november 2013 sa han følgende:

Noen steder, som på Nedre Romerike, kan man kaste ball mellom rådhusene. Kommunene vokser, og når hver kommune planlegger innenfor sine grenser, blir det ikke alltid god arealutnyttelse.

Sanner virker å være bedre på ballkasting enn de fleste av oss. Foreløpig har Sanner satt ned et ekspertutvalg, ledet av professor Signy Vabo, som konkluderte med at vi bør ha ca 100 kommuner her i landet og minst 15 000 innbyggere i hver kommune.

Alle kommunene ble i fjor høst invitert til å snakke sammen og finne ut av om de vil slå seg sammen med nabokommunene, og det foregår i disse dager både uformelle samtaler, kommunale utredninger og diverse for å klargjøre hvor stor sammenslåingsviljen egentlig er. De kommunene som i løpet av året vedtar å slå seg sammen med omliggende kommuner, kan få dette godkjent nasjonalt neste år, og sammenslåingen vil da formelt trå kraft 1. januar 2018.

Frivillighet først, så tvang?
I utgangspunktet er kommunereformen basert på frivillighet. Og det er også satt fram noen gulrøtter i form av penger for å smøre reformen. Men hva med alle de kommunene som ikke vil? Må de? Dette blir et avgjørende punkt for hvor gjennomgripende denne reformen blir. I kommuneproposisjonen heter det at

Enkeltkommuner kan ikke stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut i fra regionale og nasjonale hensyn.
Det springende punktet her hva som er "ønsket og hensiktssmessig" og om dette vil innebære en storstilt tvangssammenslåing. I så fall vil de politiske frontene tydeliggjøres og regjeringen vil møte en storm av (utkant)protester.

Regjeringen trekker opp fire målsettinger med kommunereformen:

1) Gode og likeverdige tjenester. Større kommuner gir bredere fagmiljøer som leverer bedre.
2) Helhetlig samfunnsutvikling. Store kommuner er bedre stand til å løse nasjonale utfordringer mht. arealbruk, samfunnssikkerhet, transport, næring og miljø.
3) Økonomisk robuste kommuner. Stort gir mer effektiv ressursbruk.
4) Styrke lokaldemokrati. Overføring av makt fra stat til kommune gir maktspredning og mer lokal frihet. Store kommuner reduserer behov for interkommunalt samarbeid.

To verdier
Etter mitt skjønn koker argumentasjonen for reformen ned til to verdier:

Effektivitet - stordriftsfordeler.
Demokrati  - frihet og maktspredning.

Det interessante er at disse to verdiene brukes også av motstandere av sammenslåing: Små kommuner kan være mest effektive fordi de er best i stand til å kjenne innbyggernes behov og dermed bedre kan tilpasse tjenester til behovene. Denne nærheten har også en demokratisk gevinst: velgerne gis rikere anledning til å påvirke når de er nærmere politikerne og har kortere vei til administrasjonen. Det hevdes  også at sammenslåing slett ikke fører til maktpsredning, tvert i mot innebærer det konsentrasjon av makt.

Motstandere av kommunereform har også et tilleggsmoment som er viktig. Nemlig identitet. Vi har ofte viktige deler av identiteten vår knyttet til hjemplassen, bygda eller den lille hjemkommunen vår. Storkommer og regioner har vi i mindre grad et forhold til. Derfor rører sammenslåing ved noe som er sterkt følelsesmessig for mange.

Konsekvensene
Hva kan være konsekvensene av sammenslåinger? De regionale sentrene styrkes. Noen vil hevde på bekostning av utkant. Politikken vil bli mer profesjonalisert med flere hel- og halvtidspolitikere. Det kan gi dyktigere politikere som fatter bedre beslutninger. Men også fjernere "broiler"politikere med liten annen yrkeserfaring.

Flere storkommuner vil føre til at flere snuser på å bytte styringsmodell fra formannskap til parlamentarisme. Byråkratene får større fagmiljøer å jobbe i. Og så vil nok fortsatt mange være rykende uenige om tjenestetilbudet blir bedre eller dårligere.

Dette blir en interessant debatt å følge framover. Men tvang må til for å gjøre radikale grep. Tror jeg.

Oppdatert: Kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke har levert den første søknaden om sammenslåing etter reformen. Den nye kommunen får ca 62 000 innbyggere.


Deler av denne bloggposten ble brukt som grunnlag for en innledning som jeg holdt på Ullensaker bibliotek 29. januar med påfølgende politisk sammenslåingsdebatt mellom ledende politikere på Øvre Romerike . Ta gjerne kontakt hvis du trenger en innleder/debattleder o.l. til et tilsvarende arrangement.



       

Juliprognose Akershus

Romerikes Blad publiserte mine julitall for Akershus i går. Tallene er, som vanlig, basert på snittet av de siste ti nasjonale målingene (pr 14. juli) samt valgstatistikk fra fylket.

Min julitallrekke fra Norges nest største valgkrets først (endring fra valget i 05 i parentes):

Rødt 1,0 (+0,2)
SV 6,5 (-1,4). 1 mandat
Ap 30,4 (-0,1). 5 mandater
Sp 3,1 (-0,8). O mandater (-1).
KrF 3,5 (-0,4). 1 mandat (+1).
V 6,6 (-1,0). 1 mandat
H 20,0 (-0,6). 3 mandater (-1).
Frp 28,1 (+4,6). 5 mandater (+1).

Skulle dette bli valgresultatet, så er min mandatprognose at Akershus-benken vil se ut slik - i rangert rekkefølge:

1. Ap.Anniken Huitfeldt, 39 år, Ullensaker.
2. Frp. Morten Høglund, 43 år, Asker.
3. H. Jan Tore Sanner, 44 år, Bærum.
4. Ap. Sverre Myrli, 37 år, Skedsmo.
5. Frp. Kari Kjos, 47 år, Lørenskog.
6. H. Sonja Sjøli, 59 år, Eidsvoll.
7. Ap. Marianne Aasen, 42 år, Asker.
8. Frp, Hans Fr Asmyhr, 39 år, Sørum.
9. V. Borghild Tenden, 57 år, Bærum.
10. SV. Bård Vegar Solhjell, 37 Vestby
11. Ap. Gunvor Eldegard, 46 år, Ski
12. Frp. Ib Thomsen, 47 år, Nittedal
13. H. Sylvi Graham, 57 år, Oppegård
14. Ap. Gorm Kjernli, 27 år, Ski/Oslo
15. Frp, Tone Irèn Liljeroth, 34 år, Skedsmo
16u. KrF. Knut Arild Hareide, 36 år, Oslo

Jeg holder nå disse fem som de nærmeste utfordrerne til det siste faste mandatet som Frps Liljeroth for øyeblikket ligger inne med:

Andre O Dahl, H, 33 år. Skedsmo/Oslo. Mangler 1,9 pp el. ca 5300 stemmer.
Are Helseth, Ap, 53 år, Bærum. Mangler 4,0 pp / 12 000 stemmer.
Knut Arild Hareide. Mangler 0,9 pp / 2500 stemmer.
Dagfinn Sundsbø, Sp, 62 år, Fet. Mangler 1,3 pp / 3600 stemmer.
Abid Raja, V, 35 år, Bærum/Oslo. Mangler 2,8 pp / 7700 stemmer.

Forsatt så synes valget i Akershus å handle om to hovedspørsmål:
1) Hvem tar det siste faste mandatet?
2) Hvem tar utjevningmandatet

Frp har et godt grep om historiske fem mandater i Akershus, men det er selvsagt alt for tidlig å regne ut Høyres Andre Dahl. For øyeblikket ligger Aps nr seks (Are Helseth) og KrFs og Sps førstekanditater alle såpass langt bak, at jeg synes det ser noe for tungt ut til å dra dette hjem. Da er jeg mer tilbøyelig til å gi Abid Raja en reell sjanse, selv om han er enda lenger unna pt. Dette fordrer altså klar Venstre-vekst i valgkampen. Vippepunktet for to mandater for Venstre i Akershus vil nok ligge i sjiketet 9,3-9,4 prosent. I følge mitt fylkesestimat (+1,4 pp) så trenger han dermed opp i mot 8 prosent til Venstre nasjonalt. Det høres mye ut, men kan gå hvis mye, ala 2005, klaffer for partiet. Men jeg synes at vekspotensialet for Venstre ser langt større ut enn for Sp og KrF ved dette valget.

I kampen om utjevningsmandatet, har jeg fortsatt Hareide et hestehode foran hovedutfordrer Sundsbø.

Ny Akershus-prognose

Akershus valgkrets er vår nest største, men det har faktisk ikke blitt foretatt en eneste lokal måling av Akershus-velgernes partipreferanser hverken til nå i år eller i hele fjor.

Jeg har imidlertid levert i alt fire prognoser til distriktets største lokalavis; Romerikes Blad samt en til Minerva.

Min siste Akershus-prognose, basert på en kombinasjon av gjennomsnittet av de ti siste nasjonale målinger og valgstatistikken fra Akershus ved de siste valgene, som ble publisert i RB i helgen viste følgende tall (endringer fra valget i 2005):

Rødt 0,8. Sjanseløse på mandat.

SV 6,1. -1,8. 1 mandat. Ser greit ut for Bård Vegar Solhjell. Men det ser altfor tøft ut for andrenominerte Rannveig Andresen.

Ap 30,5. 5 mandater. Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Marianne Aasen og Gunvor Eldegard er sikkert inne. Også Gorm Kjernli har pt ok margin. Men han vil være utsatt hvis Ap skulle falle i valgkampen.

Sp 2,8. 0 mandater. -1. Dagfinn Sundsbø mangler 1,6 prosentpoeng på fast plass, eller 4600 stemmer. Det ser mye ut, det mest realistiske er derfor utjevningsmandatet. Sp har ligget utenfor også dette på alle mine prognoser til nå, så også denne.

KrF 3,2. 1 mandat. +1. Knut Arild Hareiede ligger fortsatt inne på utjevning. Han mangler 1,2 prosentpoeng opp til fast plass. Det utgjør ca 3400 stemmer. Det kan bli for mye.

Venstre 6,9. 1 mandat. Borghild Tenden er sikkert inne. Spørsmålet er om den ikke helt ukjente Abid Raja kan gi henne Venstre-selskap på Akershus-benken. Jeg synes at det har lysnet litt for Raja og hans parti, men fortsatt mangler det ca 2,5 prosentpoeng (jeg tror vippepunktet for to mandater for Venstre vil ligge rundt 9,4-9,5). Dette betyr at han og Venstre må plukke 7000 stemmer til. Ikke umulig, men det blir vanskelig.

Høyre 20,7. 3 mandater. -1. Det eneste fylket hvor Høyre ligger over 20 prosent for tiden. Mye takket være sterk oppslutning i Asker og Bærum. Like fullt ligger partiet an til å miste ett av sine mandater, nærmere bestemt Andre Dahl. Her er det imidlertid små forskyvninger som skal til før han tar tilbake plassen. Jan Tore Sanner, Sonja Sjøli og Sylvi Graham er sikre.

Frp 28,0. 5 mandater. +1. Frp ligger an til historiske fem mandater i Akershus. Morten Høglund, Kari Kjos, Hans Frode Asmyhr og Ib Thomsen inne med goD margin. Usikkerhetsmomentet er Tone Iren Liljeroth. Jeg har henne fortsatt tynt inne, så Frp skal ikke falle særlig mye (ca 1 prosentpoeng) før plassen ryker.

Andre 0,8.