Over en av ti Ap-velgere vurderer å stemme H. Over en av ti H-velgere vurderer å stemme Ap. Hva disse bestemmer seg for, er en av flere viktige faktorer ved Stortingsvalget 2021.
Nylig
ba jeg målebyrået Sentio stille et representativ av Norges befolkning
spørsmålet «Hvilke andre partier vurderer du å stemme på (flere svar mulig)»
som en oppfølging til deres vanlige «Dersom det var Stortingsvalg i morgen,
hvilket parti ville du da stemme på? I tabellen nedenfor har jeg sammenstilt
svarene fra de over 700 respondentene som valgte å svare på begge spørsmål. Tallene
er avrundet til nærmeste hele prosent og gjenspeiler respondentenes faktiske
svar (råtall). Ved å legge sammen velgernes førstevalg og andrevalg, framgår
partienes «potensial» i siste rad.
Doblingspotensial for de fleste
Min vurdering av tallene er at SVs tall på rundt 20 kan være noe høyt, da
partiet har et svært høyt råtall i denne målingen. Mens Frps 14 trolig er for
lavt, legges deres vektede tall til grunn, så er potensialtallet nærmere 20. For
de øvrige partiene virker tallene rimelige, men det er mulig at Ap kan ligge
litt lavt. Med unntak av de tre største (H, Ap og Sp), så ser alle partier ut
til å ha et potensial til å minst doble oppslutningen sin.
|
R |
SV |
Ap |
Sp |
MDG |
KrF |
V |
H |
Frp |
Førstevalg |
5 |
11 |
23 |
13 |
5 |
3 |
3 |
28 |
8 |
Andrevalg |
5 |
9 |
15 |
7 |
7 |
3 |
7 |
9 |
6 |
Potensial |
10 |
20 |
38 |
20 |
12 |
6 |
10 |
37 |
14 |
Ap må balansere
Det ligger masse interessante tall begravd i bakgrunnsmaterialet fra målingen.
Særlig verdifullt synes jeg det er å se hva slags partimønster andrevalgene
utgjør. Først skal vi se på Ap- og H-velgernes andrevalg. Som ventet er mange Ap-velgere
mest fristet av SV. Her ligger det et betydelig SV-potensial som illustrerer
hvilken fare som ligger der for Ap ved en viss høyredreining av kursen. På den
annen side har Ap mistet mange velgere til Sp de senere årene (ca 30 000 målt
mot 2017-valget i følge Sentios bakgrunnstall). Annenpreferansene til
Ap-velgerne viser at faren for ytterligere tap til Sp er til stede, så her har
Ap en balanse-jobb å gjøre.
Også MDG og Rødt er partier som Ap har slitt med lekkasjer til. Fortsatt er det
en god del Ap-velgere som vurderer disse to partiene som aktuelle. Frp og KrF
har derimot forsvinnende liten appell hos Ap-velgerne, i følge undersøkelsen.
Derimot anser rundt en av fem Ap-ere enten H eller V som attraktive. Skulle en
del av disse gjøre alvor av sin vurdering om å bevege seg i borgerlig retning,
så kan dagens rødgrønne forsprang utjevnes. Men dette avhenger av bytteforholdet,
altså hvor mange H/V-velgere som går motsatt vei.
Lillavelgerne
Ved valget i 2013 hadde H et solid positivt bytteforhold med Ap. I 2017 så det
lenge ut som Ap skulle gå i markert netto pluss til H, men H maktet å utligne
og endog snu bildet helt på oppløpssiden. Dette var avgjørende faktorer ved
begge valg. I følge Sentio ordinære august-måling, ligger H nå inne med en
netto gevinst på rundt 17 000 velgere til Ap (men undersøkelsen kan være i
overkant positiv sett med Hs øyne). Uansett blir «lillavelgernes» videre vei
inn mot valget blir en nøkkelfaktor. Igjen.
Frp er, som ventet, det mest foretrukne andrevalget av Hs velgere, men Ap og V
følger side om side som nest mest populære andrevalg for H-velgerne. Et godt
stykke bak havner KrF, men juniorpartneren i regjering er ikke helt
uinteressant for H-folk. Ellers er det grunn til å bite seg merke i at
halvparten av H-velgerne virker sikre i sitt partivalg og ikke vurderer andre
partier. Kun en av tre er sikre på sitt Ap-valg.
|
R |
SV |
Ap |
Sp |
MDG |
KrF |
V |
H |
Frp |
Andre |
Ingen |
Ap-velgernes
2.valg |
7 |
20 |
1 |
13 |
11 |
1 |
8 |
11 |
2 |
1 |
34 |
H-velgernes
2. valg |
1 |
1 |
13 |
8 |
2 |
5 |
13 |
1 |
18 |
0 |
48 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar