Den stoltenbergske parlamentarisme

I en pinlig seanse i dagens spørretime måtte statsminister Jens Stoltenberg forklare hva samordningsstatsråd Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen egentlig skal drive med. Venstre ba om at Schjøtt-Pedersen selv kom for å klargjøre sin, mildest talt, noe spesielle statsrådsrolle. Men han kunne ikke, fordi han visstnok ikke skal være ansvarlig overfor Stortinget. Dermed foretar Stoltenberg et soleklart brudd på de parlamentariske spillereglene.

Dette grepet føyer seg dessverre inn i rekken av diverse utenomparlamentariske krumspirng under denne regjeringen. Krumspring som i sum peker i retning av at vi er i ferd med å få en Stoltenbergsk parlamentarimse her i landet. Eller vi bør vel snarere kalle det "parlamentarisme".

For særlig parlamentarisk er ikke den maktarrogansen som nå utvikler seg og bare blir tydeligere og tydeligere. Det utgjør i stedet et stort demokratisk problem. Byråkratiroller og politikerroller blandes og blandes i en smørje som smaker alt annet enn godt. En statsråd kan ikke forklare seg for Stortinget. En annen statsråd vikarierer, på ubestemt tid, for en annen som er opptatt med klimaforhandlinger. Og den samme statsråden må forsyne meg også ta ansvaret for kirkesaker siden den statsråden som normalt skulle hatt det ansvaret, ikke er medlem av statskirken.

Det eneste som mangler for å gjøre farsen komplett, er at flertallsregjeringen ikke har noe flertall av velgerne bak seg. Eller nei, forresten - det mangler heller ikke...