Birkedal-effekt?

Stavanger Frps ordførerkandidat, Trond Birkedal, er siktet for å ha snikfilmet en naken gutt/mann på badet. Saken kan bli utvidet til å gjelde flere personer. Den tidligere FpU-lederen har trukket seg fra alle tillitsverv i partiet. Partileder Siv Jensen er forferdet. Nå er det god grunn til å la politiet jobbe i fred med å få fram fakta fram i saken før noen fordømmer. Likevel tyder uansett alt nå på at Stavanger Frp må finne seg en helt annen frontfigur inn mot høstens valg.

Vil Birkedal-saken kunne skade Frp velgermessig? Det kommer an på sakens karakter, oppmerksomhet og omfang framover. På kort sikt tror jeg det først og fremst vil være skadelig for Stavanger Frp. Personer er viktige ved lokalvalg. Å ha en bra frontfigur er sentralt. Birkedal var Stavanger Frps fremste mann. Trolig vil derfor noen Frp-vennlige siddiser sette seg på gjerdet, eller søke mot Høyre, Ap eller eventuelt KrF i kjølvannet av dette.

Samtidig er ikke velgernes hukommelse allverdens lang. Mye vil være glemt når vi kommer til høsten. Vi må også huske at Frp har mange lojale velgere og at velgere flest stemmer på parti og ikke på person. Derfor har jeg liten tro på at Birkedal-saken vil være en helt avgjørende faktor for valgutfallet.

Frp nasjonalt sliter nå igjen i motbakke på målingene. Etter en bra høst og vinter hvor partiet løftet seg, har pilene begynt å peke i gal retning. Gjennomsnittet av de tre siste kommuevalgmålingene viser et nivå på 16,9 prosent. Det er under valgresultatet fra 2007. Dette betyr at Frp må prestere en god valgkamp for å komme seg i mål med et godt resultat.

Frp har med Birkedal-saken ikke fått noen særlig god inngang på valgkampen 2011. Partiet er presset. I slike situasjoner pleier man ofte å trekke innvandringskortet. Kommer det nå også?

Hvis ja, så er det grunn til å tro at man neppe vil benytte seg av begrepet snikislamisering..
  

Frps usynlige hånd

Frp hevdes å være et liberalistisk parti. Et parti som dermed ønsker en stat som blander seg heller lite oppi menneskers valg. Men når Frp snakker om ulike typer innvandringstemaer, så er det ikke noe særlig liberalisme å spore.

For tiden søker partiet å utnytte det sterke fokuset på "radikal islam" i kjølvannet av Dagbladets publisering av Muhammedkarikaturen. I fjor advarte Siv Jensen mot snikislamisering. Nå er snikingen borte og i stedet islamiseringen av Norge som er skummel.

I iveren etter stadig å være det tøffeste innvandringspartiet, så femmes det  nå forslag om å forby burka og niqab. Frp ønsker altså at staten skal blande seg opp i hvordan mennesker skal kle seg.

Eller er det kanskje statens usynlige hånd som skal kle av damene? 

   

Taxiprat og fremmedfrykt

I disse (snik)islamiseringstider, så har jeg lyst til å formidle en aldri så liten hverdagshistorie. Hentet fra en varm sommerdag i fjor.

Jeg var på vei til sommerfest for den "myteomspunne" (?) Minerva-kretsen (eller nei, det var visst "Langslet-gjengen" fra perioden 1957–1972 som var myteomspunnet). I taxi.

Sjåføren var en pakistaner. Slik taxisjåfører gjerne er (hva hadde norsk taxinæring egentlig vært uten innvandrere?). Sjåførpakistaneren hadde skjegg, tett skjegg. Han så omtrent ut slik som han mullahen du vet. Denne skjeggete taximullahen kom med en uttalelse som jeg fortsatt reflekterer over.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg når du kjører taxi. Om du liker å skravle med sjåføren eller om du bare vil komme deg fra A til B uten noen særlig form for sosialisering. Selv faller jeg som oftest inn under den siste kategorien. Men denne gang ble det taxiprat. For sjåføren tok selv initiativet, og man er da høflig…

Samtalen forløp omtrent slik:
- Det er varmt i dag, sa han.
- Ja, det er deilig, bekreftet jeg.
- Jeg har lagt merke til at Oslofolk klager mest over været. Men i dag kan de ikke klage, repliserte han.
- Det er vel sikkert noen som klager over at det er for varmt også, påpekte jeg.

Pause..

Taxien stoppet på rødt lys. Mens vi ventet, kom det ei norsk jente syklende forbi. Etnisk norsk vel og merke, blond og flott. Med kort kjole og sommerbrun hud. Vi så på henne, med et forholdsvis langt blikk, både taxisjåføren og jeg. Vi er jo tross alt menn…

- Det er hardt å være taxisjåfør om sommeren, utbrøt han. Vet du det?
- Eh..nei, svarte jeg. Hvorfor er det hardt?
- Damene har så lite klær på.

Liten pause.

Tenke tenke…hva skal jeg svare nå… Bør han irettesettes med en aldri så liten spydighet? Eller… Nei, jeg går for den kule (?) ”vi er menn”-varianten:
- De får vel rabatt de da – hvis de lettkledde setter seg inn i taxien din? Hø hø.
- Nei, bare hvis de skal hjem til meg. Da får de det helt gratis, repliserte han. Hø hø.

Ferdig.

”Det er hardt å være taxisjåfør om sommeren”.

Ville jeg stusset på dette, og tatt meg en tenkepause for å vite hva jeg skulle svare, hvis sjåføren var en etnisk og blendahvit norsking? Neppe. For utsagnet er jo litt småmorsomt, egentlig. Og ironisk (?). Men fordi han så ut som han så ut, så ble jeg i tvil.

Hm.

Bak i hjernebarken min spant det litt ekle spørsmålet: Har han godt av å se blonde, norske jenter med minimalt med klær? Er det ikke slike som han som… Uæh! Stopp!

Dobbelt hm.