lørdag 30. mai 2009

Velgerne SVikter

Sikkert en noe forvirrende overskrift for de (forhåpentligvis forsvinnende få) av dere som fester lit til dagens måling utført av Synovate for Dagbladet og tror at 11,1 prosent er representativt for partiets oppslutning. Men realiteten er nok, dessverre for SV-ere sin del, at partiet ligger rundt 7 prosent. Det viser i alle fall gjennomsnittet av alle andre målinger utført denne måneden. Slik SV-snittet har vist også i de tre foregående månedene.

Under hovedtittelen "SV til himmels" i dagens Dagbla heter det i ingressen at "Kristin Halvorsen gleder seg over SVs beste resultat på to år, men venter nøkternt med å slippe jubelen løs".
Denne Halvorsen-nøkternheten, som sikkert skuffer både desk og journalist, er derfor høyst betimelig.

Jeg har sagt det før, og jeg kan gjenta det igjen: Disse enorme Synovate-utslagene for SV fra måned til måned er parodiske! For meg er Dagbla-artiklene som ledsager disse vanvittige endringene nå i ferd med å få en slags kultstatus.

Selv har jeg i alle fall noe helt annet enn en "SV til himmels"-tilnærming i en analyse for Drammens Tidende i dag. Slenger den ut under her:

Velgerne SVikter

Magnar Bergo ligger an til å bli en av svært få SV-ere på Stortinget i kommende periode.

I mai for fire år siden lå SV på 16 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene. Siden den gang har mye gått på tverke for partiet. SV fant seg aldri til rette under valgkampen fordi partiet kom i en uvant forsvarsposisjon. Når man aldri har spilt i forsvar før, så gjør man som regel ikke noen god forsvarsjobb. Velgerne forsvant fordi de innså at SV måtte avlyse og kompromisse bort egen politikk på flere områder for å kunne ta sin historiske plass rundt Kongens bord. SV fikk dermed, paradoksalt nok, merke regjeringsslitasjen før de fikk begynt. Valgresultatet ble et mageplask på 8,8 prosent. Partiet tapte, smått utrolig, halvparten av sine velgere på få uker. Inngangen til det rødgrønne regjeringssamarbeidet ble bortimot det verst tenkelige.

”Det svakeste ledd” het et spørreprogram på NRK for noen år siden. Konseptet gikk ut på å drite ut de som gjorde det dårligst i gjettekonkurransen. Dagens regjering har også et slikt ledd, og det heter SV. At partiet i tillegg sitter i den første norske flertallsregjeringen på 20 år, innebærer at presset på regjeringens SVakeste ledd er enda større. Fordi makten er forskjøvet fra Stortinget til regjeringen. Forhandlingene og kompromissene på Stortinget er færre. Spenningen knyttet til utfallet av sakene er mindre. Arbeidet på Stortinget er mindre interessant. Arbeidet i regjeringen er derimot mer interessant, både for lobbyister og medier.

Denne flertallssituasjonen setter dermed enda høyere krav til indre enighet og samhold. Krav som SV hadde meget store problemer med å innfri i startfasen. For SV, særlig partiets venstreside, fortsatte å opptre som et opposisjonsparti og møtte seg selv stadig vekk i regjeringsdøra. Det tok lang tid før partiet innså at det ikke nytter å både være ansvarlige og sitte i regjering og samtidig ha en radikal, opposisjonell og privat partipolitikk ved siden av. Etter hvert forstummet derfor protestene både fra stortingsplener og andre steder.

SVs hovedproblem i velgersammenheng er at de har mistet mye troverdighet på sine to nøkkelsaker; miljø og skole. Kristin Halvorsens retoriske glansnummer har i en årrekke vært at det skal skinne like mye, og helst mer, av den norske skolen som av kjøpesentrene. PISA-undersøkelse etter PISA-undersøkelse dokumenterer at den norske skolen på langt nær er god nok. Høyre har derfor fått skoledebatten på sin kunnskapsbanehalvdel. SV sparket da også ut sin ”superminister” Øystein Djupedal. I hans sted sitter nå Bård Vegar Solhjell i stor grad og forsøker å sette Høyres kunnskapsskole ut i livet.

Miljøpartiet SV brukte i to år sitt svakeste statsrådskort (Helen Bjørnøy) til å bestyre miljøverndepartementet. SV deltar i en regjering som gir grønt lys for å bygge forurensende gasskraftverk. SV ville ha rensing fra dag en, i stedet er rensingen nå helt i det blå. Månelandingstanken var at norsk CO2-teknologi skulle bli banebrytende. I stedet ligger utenlandske selskaper langt foran. Satsingen på fornybar energi, som retorisk skrytes opp i den øvre del av atmosfæren, er i realiteten så lav at ethvert forsøk på vindmølledrift i Norge strander på manglende lønnsomhet.

Men SV sliter også på andre sentrale politikkområder. Fredspartiet SV, som jo ble tuftet på innbitt motstand mot NATO, sitter i en regjering som leder Norge i krig i Afghanistan. Under SVs ledelse har norske soldater uført kamphandlinger som er så harde at bare kampene under 2. verdenskrig er sammenlignbare. Slikt gjør vondt innerst i SV-sjelen.

SV skulle også være en pådriver for å bekjempe fattigdommen. Målet om å avskaffe fattigdommen ble nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Hva skjer? Bruker man EUs definisjon på fattig, som innebærer at alle som tjener under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten defineres som fattige, så er det over 400 000 fattige her i landet. Løftet er brutt.

SV skulle være et sosialistisk parti, men er i dag et sosialdemokratisk. Velgerne stemmer derfor i overveiende grad på originalen Ap. Målingene indikerer nå et valgresultat for SV på stusselige sju prosent. I SV-svake Buskerud betyr det en oppslutning nede på fem-tallet. Nedturen medfører at Magnar Bergo trolig derfor vil tape det faste mandatet han vant i 2005. Men etter mine bergegninger vil stortingsplassen hans kunne bli reddet av utjevningsordningen. I så fall blir han en av få SV-ere på Tinget i 2009-2013. Måten SV igjen kan vokse på, er å vinne tilbake troverdigheten i nøkkelsakene sine. Det må man antagelig ut av regjering for å klare. Derfor er det svært vanskelig å se hvordan SV skal greie å få noe særlig ut av høstens valg.

9 kommentarer:

  1. "Løftet er brutt." Snakker om plattheter. Det er slike kommentarer fra sånne som deg, og da mener jeg ikke noe personlig - mer media generelt, som bidrar til å styrke opposisjonen gjennom å rive ned dagens Regjering.
    Hvor er den kraftige spot'en vi trenger på FRPs forhold til arbeidstagere, arbeidsliv og -vilkår? FRPs forhold til oljefond, realiteter og monopolpenger? FRPs forhold til fremmedfrykt, integrering og fundamentalistiske mørkemenn i ulike religioner?
    En skremmende form for ny-konservativ liberalisme, er det ikke?

    SvarSlett
  2. Jeg syntes ikke dette er en god analyse. Den er tabloidifisert og lite akademisk.

    Vordende Statsviter

    SvarSlett
  3. Tore; tabloidifiserte må vi vel tvinge oss til å være om man skal nå gjennom til de som ikke leser partiprogram.

    Men, da hjelper ikke kommentarer og analyser som er levert ovenfor.

    SvarSlett
  4. Anonym: Hva er platt med å hevde at SVs fattigdomsløfte er brutt?
    Kritisk Frp-journalistikk trengs (og det er da vel også en del av..?), men her er det altås SV som er tema. Og også SV nå tåle å bli satt under et kritisk søkelys.

    Christensen: Hva konkret er det du savner?

    SvarSlett
  5. Men Marthinsen, etter denne meningsmålingen (en av utallige frem mot valget), så er det vel mer naturlig å se på FRPs tilbakegang rett etter deres landsmøte og massiv profilering enn å angripe SV for deres relative fremgang?

    Jeg synes at det er platt at Soria Moria til stadighet gjennomgås med rød penn for å sette kryss i stedet for å bruke grønn penn til å sette haker. Ikke bare hva fattigdom gjelder, naturligvis.
    Og å rette en slik kritikk som i dag gjøres over alt, etter kun en regjeringsperiode, bidrar til at vi har en skiftende politisk kurs oftere enn godt er. Spesielt tydelig er jo ALLU.. Skal vi ha nye regjeringer hvert 4. år som starter med å rydde opp etter forrige selskap? Media skal selvfølig være en vakthund, men det må skje på en objektiv måte. Og så må fokus på riktig måte, også belyse det positive.
    Essensen blir vel det konstruktive mot det destruktive. Noe som vil være relativt utfra individets politiske tilhørighet. Noe jeg kanskje mangler, men skal innrømme at jeg ikke er fast leser av Minerva ;-)

    SvarSlett
  6. Nettopp et av mine poenger er jo at man IKKE skal lage analyser og slutninger på basis av en enkeltstående måling. Målingene bør i stedet ses i sammenheng (gjennomsnitt) og helst over noe tid. Sentio har f.eks. utført en måling for Bergens Tidende i dag som gir Frp hele 29,6 prosent...

    Ethvert regjeringsparti må tåle å bli målt på hva den har lovet og hva den har klart/ikke klart å få til. SV har mistet velgertroverdighet på kjernesakene (miljø og skole) bl.a. fordi de ikke har greid å levere varene. Resultatene de har oppnådd i regjering står ikke i stil med forvetningene/løftene. Da er det min oppgave som analytiker å fortelle mine lesere dette.

    Vil anbefale mine egne månedlige snittanalayser på Minerva. En ny en (for mai) kommer tidlig i neste uke.

    SvarSlett
  7. ganske morsomt å se to så vidt forskjellige målinger som idag. Synovate gav som vanlig SV høy prosent og Frp ekstrem lav, så alt er som d skal være;)

    Stemmer det at vi mangler 3500 stemmer for at Filip Rygg kommer inn her i Hordaland? Send meg gjerne en e-post på sondreolsen@gmail.com

    SvarSlett
  8. Sondre: Som du sikkert fikk med deg, så analyserte jeg Hordaland for et par uker siden: http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=1171&id=1505200908243031719&magasin=ja&t=Borgerlige%20Hordaland

    Siden den gang har Frp svekket seg noe, mens Ap er litt styrket. I følge mine beregninger fører det til at Aps Rommetveit akkurat kniper det sistemandatet i Hordaland som Frps Åmland da lå inne med.

    KrF ligger fortsatt på rundt 8 (forutsatt at mitt estimat med en Hordaland-oppslutning for KrF=2 prosenpoeng over nasjonalt snitt, holder stikk). Vippepunktet for to faste mandater for KrF vil antagelig ligge rundt 9,2-9,4 (litt avheneig av stemmefordelingen også på andre partier). Pt mangler Rygg 1,3 prosentpoeng. Dette skulle ca bety 3400 stemmer (litt avhengig av valgdeltakelsen).

    Rygg har også en ok mulighet på utjevning, men for øyeblikket ser Sps Kjersti Toppe ut til å kunne blokkere den sjansen for ham.

    SvarSlett
  9. Sentrumskonservativ30. mai 2009 kl. 17:40

    Det heter "tabloidisert", ikke "tabloidifisert". Hør Språkteigen 15. mars 2009 (http://nl.nrk.no/podkast/aps/447/nrk_spraakteigen_2009-0315-0930_31200.mp3).

    SvarSlett