fredag 24. april 2020

Opp og ned med MDG

Tegning: Egil Nyhus

Mye så lyst ut for MDG for noen uker siden. Partiet hadde lagt bak seg sitt klart beste lokalvalg noensinne med nesten sju prosent på landsplan, over 15 prosent i Oslo og tosifret i store kommuner som Trondheim, Bærum, Asker, Nordre Follo og Færder. For første gang her til lands var miljø den viktigste saken for flest velgere ved et valg.  På stortingsmålingene begynte partiet oftere og oftere å se 6-tallet. Veien lå åpen for at partiet ville bikke sperregrensen i 2021 med god margin og få en stortingsgruppe av bra størrelse. Men så kom Korona. Helsekrisen trengte miljøkrisen til side. Det rammer MDG. For de har høy velgertillit på miljø, men liten tillit i alle andre saker. Ensakspreget viser dermed nå svakhet. Det gjelder å få snudd dette for Une Bastholm og co, slik Egil Nyhus sin herlige tegning viser.

Velgermessig er hovedproblemet de siste ukene synkende velgerlojalitet. De fleste andre partier har enten et lojalitetsnivå som er stabilt eller stigende, men MDGs tall går i motsatt retning. Det er færre som holder fast ved sitt MDG-valg nå enn i februar. Likevel er et lojalitetsnivå på 60-tallet, som de i snitt ligger på, meget bra til partiet å være. Det kan holde til å bryte sperren, forutsatt at de trekker en del velgere fra andre partier og hjemmesittere.    

 Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 4/2020. Analysebrevene kommer hver fredag og koster 300 kr for halvt år og 500 kr for helt. Du tegner abonnement ved å betale via Vipps 92237487 for ønsket abonnement. Oppgi din mailadr og gled deg til ferske analyser hver fredag rett i innboksen. 

11 mandater mulig i 2021, men også 1..
Partiet har hatt en fin trend de siste ti årene, slik grafen under viser. Men partiet har sunket over ett prosentpoeng «etter Korona» og har nå et snittnivå midt på 4-tallet. Ved stortingsvalget i 2017 lå partiet rundt fire prosent i månedene og ukene før valget, men endte på drøyt tre. Det kan gjenta seg, partiet har en ung velgermasse som er mindre lojale. «Blokkuavhengige» MDG kan også i mindre grad enn f eks Venstre, håpe på taktiske stemmer fra andre partiers velgere. Derfor bør nok MDG ha tall over fem få uker før valget før de kan være noenlunde trygge på at det kommer til å holde helt inn.





Skulle MDG klare litt over fire prosent, så viser mine mandatberegninger at partiet kan få en stortingsgruppe på ca sju mandater. Tre «faste» mandater og fire utjevningsmandater. Oslo-mandatet deres er bankers, partiet har også en god mulighet i både Akershus og Hordaland.
MDG kan få rundt ni mandater hvis de får fem prosent; fire faste og fem utjevning. I så fall er det trolig Oslo som øker til to faste mandater. Kommer MDG opp i seks prosent, så er 11 mandater innen rekkevidde. Rogaland og Sør-Trøndelag kan da bli nye faste mandater, men et tredje mandat i Oslo kan heller ikke utelukkes.  


Utjevning i Agder?
Utjevningsmandatene er usikker materie å gå inn i pga. mange ukjente variabler å ta hensyn til. Men hvis vi forutsetter et valgresultat rundt fem prosent, og fire faste mandater til MDG i Oslo (2), Akershus og Hordaland, så kan Vest-Ager, Rogaland, Sør-Trøndelag, Aust-Agder og Møre og Romsdal være fem bra kandidater for utjevning. Men også valgkretser som Buskerud, Troms og Østfold er utjevningsaktuelle.

Skulle MDG igjen havne på 3-tallet, så er det en risiko for at de nok en gang blir stående igjen med Oslo-mandatet. Men de kan også få to eller tre; Akershus-mandatet er realistisk, selv om den nasjonale valgkampen ikke klaffer. Mandatutvidelsen der (fra 17 til 19) kan hjelpe dem. Og to mandater i Oslo er også mulig – tross skuffende landsoppslutning.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 4/2020. Analysebrevene kommer hver fredag og koster 300 kr for halvt år og 500 kr for helt. Du tegner abonnement ved å betale via Vipps 92237487 for ønsket abonnement. Oppgi din mailadr og gled deg til ferske analyser hver fredag rett i innboksen.       




fredag 17. april 2020

Høyre sterke, men fortsatt rødgrønt flertall

Velgernes tillit til myndighetenes krisehåndtering og tiltak er fortsatt høy. Høyre nyter godt av styringseffekt i krisetid. Hvordan den gradvise åpningen av samfunnet de to nærmeste ukene blir gjennomført og tatt i mot, blir et avgjørende punkt for veien videre. 

I tabellen nedenfor har jeg beregnet partienes snittnivåer på målingene tatt opp «etter Korona» og sammenlignet med 2017-valget. Høyre ligger stabilt, de øvrige borgerlige ligger under. Særlig er Venstre og Frp et godt stykke bak oppslutningen fra sist. På rødgrønn side ligger Ap, tross en viss «Korona-framgang», bak sitt 2017-nivå. De øvrige opposisjonspartiene ligger over. Særlig ligger Sp og MDG bedre an, tross tilbakegang de siste ukene.      


Rødt
SV
Ap
Sp
MDG
KrF
V
H
Frp
e. Korona
3,5
7,3
25,5
14,5
4,4
3,3
2,8
25,2
12,0
Endring Valg 17
+1,1
+1,3
-1,9
+ 4,2
+1,2
-0,9
-1,6
+0,2
-3,2

Blokkmessig er stemmefordelingen 55-43 favør rødgrønt. 47-43 hvis MDG og Rødt tas ut.

Sp og MDG drivkraft i rødgrønn framgang
Hvordan ville mandatfordelingen på Stortinget blitt hvis vi forutsetter at dagens opinionsnivåer er valgresultatet? Under finner du mandatberegninger med utgangspunkt i dette. Mandatberegningen tydeliggjør hvordan særlig Sp og MDG er «drivkraften» i den rødgrønne framgangen, målt mot 2017. Mens Frp, KrF og V sine lave nivåer i øyeblikket utgjør hovedproblemet på borgerlig side.

I dette perspektivet blir Sp og MDGs videre vei ekstra interessant å følge: Stoppes tilbakegangen på rundt hhv. 14 og 4 prosent, eller er nedsiden deres enda dypere slik at flere av de mandatene som de pt. har inne, kan komme i spill i ukene og månedene som ligger foran oss?



Rødt
SV
Ap
Sp
MDG
KrF
V
H
Frp
Mandater
2
13
47
26
8
3
2
46
22
Endring Valg 17
+1
+2
-2
+7
+7
-5
-6
+1
-5


Tre partier ligger under sperregrensen på fire prosent. Noen lever i den villfarelse at et parti må over sperregrensen for å bli representert på Stortinget. Men det er kun de 19 utjevningsmandatene som sperregrensen har betydning for. De øvrige 150 mandatene fordeles etter stemmegivningen i den enkelte valgkrets. Ett parti kan derfor komme inn på Stortinget hvis man står tilstrekkelig sterkt lokalt, selv om oppslutningen nasjonalt er svak.

Kystpartiet 1997-2005 var eksempel på det, med så høy oppslutning i Nordland at Steinar Bastesen ble valgt inn i to perioder. Aune-lista et annet eksempel med nok tilslutning i Finnmark til at Anders Aune ble valgt inn i 1989-93. På dagens storting er både MDG og Rødt eksempler på parti med representasjon, selv om man ikke nådde sperren nasjonalt. Begge hadde i 2017 høy nok oppslutning i Oslo til å få valgt inn hver sin representant.

Både Rødt, KrF og V ligger an til å bli representert på Tinget, selv om de i øyeblikket ikke har over fire prosent. Rødt ligger på min beregning inne med to representanter fra Oslo. KrF ligger inne med tre mandater fra hhv. Rogaland, Vest-Agder og Hordaland. Rogaland er det tryggeste av disse mandatene, med Hordaland som nr. 2. Mandatet i Vest-Agder er inne med liten margin. Venstre oppnår ett mandat i Oslo og ett mandat i Akershus på mine tall. Slik sett kan man si at Oslo og Akershus er Venstres «livsforsikring», selv om valgkampen skulle gå skeis. Interessant nok står altså vårt gamle bondeparti og distriktsparti, Venstre, sterkest i hovedstadsområdet.


Dette er et utdrag fra mitt nystartede analysebrev for abonnenter som kommer ut hver fredag. Har du lyst til å lese hele analysen, så send en melding til 92237487. Eller tegn et abonnement som koster 300 kr for halvt år eller 500 kr for helt år. Bruk gjerne Vipps 92237487.