Du som er så bra til å skrive - hvorfor har du ikke en blogg? Det spørsmålet fikk jeg fra en bekjent for om lag tre år siden. Ja, hvorfor ikke, tenkte jeg. Blogging hadde på det tidspunktet begynt å bre om seg.
Og jeg opprettet like godt to blogger for å teste ut om dette kunne være noe for meg. En på VGs plattform og en på Dagbladets. Smigrende nok ble opptil flere av de bloggpostene jeg la ut hos Dagbladet brukt som en slags "teaser" på førstesiden, noe som ga meg hundrevis og tusenvis av lesere. Noen av dem la også igjen kommentarer - på det meste fikk jeg rundt 200 kommentarer.
Etterhvert ramlet følgende tanke ned hos meg: Hvorfor skrive gratis for Norges største medier og gi dem innhold? Jo mer jeg tenkte på dette, jo klarere ble det for meg at jeg burde ha min egen plattform i stedet.
Det var bakgrunnen for at jeg for snart to år siden opprettet denne bloggen. Det betydde samtidig at jeg mistet de leserne som særlig Dagbladet hadde gitt meg pga. profileringen. En leserskare måtte derfor bygges opp på nytt. Timingen hva gjelder opprettelsen var imidlertid god all den tid det var i starten av valgåret 2009.
Etter hvert som jeg la ut diverse analyser av det politiske bildet i Norge, så merket jeg en tiltagende interesse for hva jeg holdt på meg. Lesertallet økte og økte og toppet på et par tusen valgnatten pga denne lille bloggposten. Ut i fra statistikken å bedømme, så var mellom 300 og 500 lesere innom bloggen jevnlig (daglig/ukentlig) mot slutten av 2009. I tillegg til en del tusen mer sporadisk.
I år har jeg dempet bloggfrekvensen her. Årsaken til det er tredelt. For det første at jeg takket ja til tilbudet fra Aftenposten om å blogge fra deres plattform (jeg vet.. det kan virke som et vinglete valg. Men lysten til å nå ut til større leserskarer er der fortsatt). For det andre at 2010 har vært et mellomår hva gjelder norske valg. Og for det tredje at jeg er hjemme med min snart to år gamle sønn på dagtid (og han er ikke så glad i at pappa blogger...).
Det har også resultert i at jeg har mistet noen lesere, så pt. er vi stort sett en kjerne på ca 200 personer som vanker her jevnlig. I tillegg har VG valgt å bruke to av mine siste innlegg på sin front, noe som ga meg ca 3 000 sporadiske lesere. Dessuten er det en god del slengere innom utenom dette.
Det er denne kjernen som jeg i grunn har lyst til å bli enda bedre kjent med. Noen av dere har jeg truffet IRL (som det vel heter fortsatt?). Noen vet jeg, i alle fall sånn virtuelt sett, hvem er. Men de fleste av dere vet jeg lite om. Derfor tenkte jeg at du som er fast leser av denne bloggen, hvis du har lyst, kan legge inn en aldri så liten presentasjon av deg selv (åpent eller anonymt) i kommentarfeltet der du også skriver noen ord om hvorfor du er innom her (ros...) og hva som skal til for at du, og kanskje flere med deg, stikker innom enda oftere i 2011 (ris...)
Dermed gis mine lesere også en bra sjanse til å bli en smule kjent med hverandre. Du skal jammen se at vi er en bra gjeng! Denne blogger lover i alle fall å komme sterkt igjen i valgåret 2011.
Godt og tidvis substansielt nytt år til dere alle!
Viser innlegg med etiketten dagbladet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dagbladet. Vis alle innlegg
tirsdag 28. desember 2010
torsdag 11. februar 2010
Karikaturstridens paradokser
Det blusser nå opp til karikaturstrid her til lands. Noen muslimer føler seg krenket av Dagbladets nylige publisering av karikeringen av Muhammed som en gris. To ganger har taxisjåførene i Oslo demonstrert mot Dagbladet. Natt til lørdag parkerte 1000 muslimske sjåfører bilene sine i protest. Og mandag morgen var det pån igjen med nye protester. En ny aksjon er varslet i morgen (fredag), under ledelse av den ikke helt ukjente Arfan Bhatti.
Det er noe overraskende at ikke Dagbladet kjente til de tumultene som oppstod i 1997 i kjølvannet av publisering av den samme tegningen. Det mest interessante i denne saken er likvel de to paradoksene som spiller seg ut til fulle:
1) Dagbladet skulle illustrere saken "Se - vi har funnet ut at PST har en lenke til Muhammed-karikatur på sin Facebook-side". Og nærmest i et slags moralsk indignasjon over dette, så velger de altså selv å smøre en karikatur ut over sin egen forside.
2) Krenkede muslimer/taxisjåfører føler at sin religion blir latterliggjort. Og religionsfrihet er som kjent et viktig kjennetegn på et demokrati. Samtidig som de tar i bruk et annet demokratisk kjennetegn; streikeretten for å markere avsky mot et tredje demokratisk gode, ytringsfriheten.
Er tiden nå inne for å si at "Vi er alle Dagbladet"? Noen ytringsfrihetsfundamentalister vil sikkert si ja. Jeg hører ikke med blant dem. Dels fordi jeg synes Dagbladet hadde en svært dårlig sak å koble karikaturen til. Og dels fordi det i noen tilfeller går an å bruke hodet og ikke bidra til å piske opp stemninger ved å publisere så kontroversielle ytringer som det en slik karikatur er.
På den annen side tjener det ikke de krenkede muslimenes sak at de lar sinnet og frustrasjonen gå ut over taxikundene sine. Det vil bare slå tilbake på dem selv. Muslimske taxisjåfører demonstrerer sin makt. Men det finnes fortsatt en hel del taxisjåfører i denne byen som ikke føler seg krenket og som man kan kjøre taxi med.
På kort sikt tror jeg både Dagbladet og Frp vil tjene på at dette utarter i morgen og i dagene framover. På lengre sikt tror jeg alle taper.
Hva tror du?
Det er noe overraskende at ikke Dagbladet kjente til de tumultene som oppstod i 1997 i kjølvannet av publisering av den samme tegningen. Det mest interessante i denne saken er likvel de to paradoksene som spiller seg ut til fulle:
1) Dagbladet skulle illustrere saken "Se - vi har funnet ut at PST har en lenke til Muhammed-karikatur på sin Facebook-side". Og nærmest i et slags moralsk indignasjon over dette, så velger de altså selv å smøre en karikatur ut over sin egen forside.
2) Krenkede muslimer/taxisjåfører føler at sin religion blir latterliggjort. Og religionsfrihet er som kjent et viktig kjennetegn på et demokrati. Samtidig som de tar i bruk et annet demokratisk kjennetegn; streikeretten for å markere avsky mot et tredje demokratisk gode, ytringsfriheten.
Er tiden nå inne for å si at "Vi er alle Dagbladet"? Noen ytringsfrihetsfundamentalister vil sikkert si ja. Jeg hører ikke med blant dem. Dels fordi jeg synes Dagbladet hadde en svært dårlig sak å koble karikaturen til. Og dels fordi det i noen tilfeller går an å bruke hodet og ikke bidra til å piske opp stemninger ved å publisere så kontroversielle ytringer som det en slik karikatur er.
På den annen side tjener det ikke de krenkede muslimenes sak at de lar sinnet og frustrasjonen gå ut over taxikundene sine. Det vil bare slå tilbake på dem selv. Muslimske taxisjåfører demonstrerer sin makt. Men det finnes fortsatt en hel del taxisjåfører i denne byen som ikke føler seg krenket og som man kan kjøre taxi med.
På kort sikt tror jeg både Dagbladet og Frp vil tjene på at dette utarter i morgen og i dagene framover. På lengre sikt tror jeg alle taper.
Hva tror du?
fredag 16. oktober 2009
Derfor ber Dagbladet om pressestøtte
Valgdagen snakket jeg med Dagbla-journalisten og bloggeren Astrid Meland om meningsmålinger. Hun tok bl.a. opp det faktum at Medietilsynet kan ilegge medier som bryter sperrefristen kl 21 på valgdagsmålingene bøter med 2 millioner.
Og den godeste Meland burde nok ha hvisket sine kolleger et par ord i øret. For den tidligere "alltid foran"- avisen brøt selv fristen og får nå trolig bot.
Så der har du forklaringen på at avisen nå må be om pressestøtte....
Dagbladets/NRK(Synovates valgdagsmåling var vel strengt ikke noe særlig å stresse med heller. Den viste SV på 10 prosent og Ap på 31. Det gikk vel ikke helt slik...
Og den godeste Meland burde nok ha hvisket sine kolleger et par ord i øret. For den tidligere "alltid foran"- avisen brøt selv fristen og får nå trolig bot.
Så der har du forklaringen på at avisen nå må be om pressestøtte....
Dagbladets/NRK(Synovates valgdagsmåling var vel strengt ikke noe særlig å stresse med heller. Den viste SV på 10 prosent og Ap på 31. Det gikk vel ikke helt slik...
mandag 14. september 2009
Tar NRK revansje i kveld?
Jeg snakket med Dagbladets langt i fra ueffne journalist og blogger Astrid Meland om meningsmålinger og sprik i stad. Her kan du lese resultatet.
Måtte bare fyre opp mediekampen litt...
Både NRK/Synovate, TV2/Gallup og VG/Infact kommer nok til å kjøre valgdagsmålinger når stemmelokalene stenger kl 21 i kveld. Jeg kommer til å bruke mine metode, gjennomsnittet av de tre, og så får vi se hvem som treffer best....
Måtte bare fyre opp mediekampen litt...
Både NRK/Synovate, TV2/Gallup og VG/Infact kommer nok til å kjøre valgdagsmålinger når stemmelokalene stenger kl 21 i kveld. Jeg kommer til å bruke mine metode, gjennomsnittet av de tre, og så får vi se hvem som treffer best....
tirsdag 2. juni 2009
Udemokratisk valgsystem
I en kronikk i VG i dag tar jeg opp ett av mine yndlingstemaer: Vårt skjeve valgsystem. Dette er et meget viktig tema som jeg skal sørge for holdes varmt helt til vi har et vesentlig bedre system på plass!
Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til VGs relativt ferske "portvokter" Lars Halvor Magerøy. Magerøy, som har en fortid i Vårt Land, har en god dialog med skribentene og gir langt klarere beskjeder om hvilke vurderinger som gjøres i.f.t. om kronikkene kommer på eller ei enn forgjengeren. Pleiing av skribentene kan også trenges, for VG blir knust av Aftenposten og Dagbladet på debattstoff. Det bør VG gjøre noe med for å beholde sin posisjon som Norges største avis.
Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til VGs relativt ferske "portvokter" Lars Halvor Magerøy. Magerøy, som har en fortid i Vårt Land, har en god dialog med skribentene og gir langt klarere beskjeder om hvilke vurderinger som gjøres i.f.t. om kronikkene kommer på eller ei enn forgjengeren. Pleiing av skribentene kan også trenges, for VG blir knust av Aftenposten og Dagbladet på debattstoff. Det bør VG gjøre noe med for å beholde sin posisjon som Norges største avis.
lørdag 30. mai 2009
Velgerne SVikter
Sikkert en noe forvirrende overskrift for de (forhåpentligvis forsvinnende få) av dere som fester lit til dagens måling utført av Synovate for Dagbladet og tror at 11,1 prosent er representativt for partiets oppslutning. Men realiteten er nok, dessverre for SV-ere sin del, at partiet ligger rundt 7 prosent. Det viser i alle fall gjennomsnittet av alle andre målinger utført denne måneden. Slik SV-snittet har vist også i de tre foregående månedene.
Under hovedtittelen "SV til himmels" i dagens Dagbla heter det i ingressen at "Kristin Halvorsen gleder seg over SVs beste resultat på to år, men venter nøkternt med å slippe jubelen løs".
Denne Halvorsen-nøkternheten, som sikkert skuffer både desk og journalist, er derfor høyst betimelig.
Jeg har sagt det før, og jeg kan gjenta det igjen: Disse enorme Synovate-utslagene for SV fra måned til måned er parodiske! For meg er Dagbla-artiklene som ledsager disse vanvittige endringene nå i ferd med å få en slags kultstatus.
Selv har jeg i alle fall noe helt annet enn en "SV til himmels"-tilnærming i en analyse for Drammens Tidende i dag. Slenger den ut under her:
Velgerne SVikter
Magnar Bergo ligger an til å bli en av svært få SV-ere på Stortinget i kommende periode.
I mai for fire år siden lå SV på 16 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene. Siden den gang har mye gått på tverke for partiet. SV fant seg aldri til rette under valgkampen fordi partiet kom i en uvant forsvarsposisjon. Når man aldri har spilt i forsvar før, så gjør man som regel ikke noen god forsvarsjobb. Velgerne forsvant fordi de innså at SV måtte avlyse og kompromisse bort egen politikk på flere områder for å kunne ta sin historiske plass rundt Kongens bord. SV fikk dermed, paradoksalt nok, merke regjeringsslitasjen før de fikk begynt. Valgresultatet ble et mageplask på 8,8 prosent. Partiet tapte, smått utrolig, halvparten av sine velgere på få uker. Inngangen til det rødgrønne regjeringssamarbeidet ble bortimot det verst tenkelige.
”Det svakeste ledd” het et spørreprogram på NRK for noen år siden. Konseptet gikk ut på å drite ut de som gjorde det dårligst i gjettekonkurransen. Dagens regjering har også et slikt ledd, og det heter SV. At partiet i tillegg sitter i den første norske flertallsregjeringen på 20 år, innebærer at presset på regjeringens SVakeste ledd er enda større. Fordi makten er forskjøvet fra Stortinget til regjeringen. Forhandlingene og kompromissene på Stortinget er færre. Spenningen knyttet til utfallet av sakene er mindre. Arbeidet på Stortinget er mindre interessant. Arbeidet i regjeringen er derimot mer interessant, både for lobbyister og medier.
Denne flertallssituasjonen setter dermed enda høyere krav til indre enighet og samhold. Krav som SV hadde meget store problemer med å innfri i startfasen. For SV, særlig partiets venstreside, fortsatte å opptre som et opposisjonsparti og møtte seg selv stadig vekk i regjeringsdøra. Det tok lang tid før partiet innså at det ikke nytter å både være ansvarlige og sitte i regjering og samtidig ha en radikal, opposisjonell og privat partipolitikk ved siden av. Etter hvert forstummet derfor protestene både fra stortingsplener og andre steder.
SVs hovedproblem i velgersammenheng er at de har mistet mye troverdighet på sine to nøkkelsaker; miljø og skole. Kristin Halvorsens retoriske glansnummer har i en årrekke vært at det skal skinne like mye, og helst mer, av den norske skolen som av kjøpesentrene. PISA-undersøkelse etter PISA-undersøkelse dokumenterer at den norske skolen på langt nær er god nok. Høyre har derfor fått skoledebatten på sin kunnskapsbanehalvdel. SV sparket da også ut sin ”superminister” Øystein Djupedal. I hans sted sitter nå Bård Vegar Solhjell i stor grad og forsøker å sette Høyres kunnskapsskole ut i livet.
Miljøpartiet SV brukte i to år sitt svakeste statsrådskort (Helen Bjørnøy) til å bestyre miljøverndepartementet. SV deltar i en regjering som gir grønt lys for å bygge forurensende gasskraftverk. SV ville ha rensing fra dag en, i stedet er rensingen nå helt i det blå. Månelandingstanken var at norsk CO2-teknologi skulle bli banebrytende. I stedet ligger utenlandske selskaper langt foran. Satsingen på fornybar energi, som retorisk skrytes opp i den øvre del av atmosfæren, er i realiteten så lav at ethvert forsøk på vindmølledrift i Norge strander på manglende lønnsomhet.
Men SV sliter også på andre sentrale politikkområder. Fredspartiet SV, som jo ble tuftet på innbitt motstand mot NATO, sitter i en regjering som leder Norge i krig i Afghanistan. Under SVs ledelse har norske soldater uført kamphandlinger som er så harde at bare kampene under 2. verdenskrig er sammenlignbare. Slikt gjør vondt innerst i SV-sjelen.
SV skulle også være en pådriver for å bekjempe fattigdommen. Målet om å avskaffe fattigdommen ble nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Hva skjer? Bruker man EUs definisjon på fattig, som innebærer at alle som tjener under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten defineres som fattige, så er det over 400 000 fattige her i landet. Løftet er brutt.
SV skulle være et sosialistisk parti, men er i dag et sosialdemokratisk. Velgerne stemmer derfor i overveiende grad på originalen Ap. Målingene indikerer nå et valgresultat for SV på stusselige sju prosent. I SV-svake Buskerud betyr det en oppslutning nede på fem-tallet. Nedturen medfører at Magnar Bergo trolig derfor vil tape det faste mandatet han vant i 2005. Men etter mine bergegninger vil stortingsplassen hans kunne bli reddet av utjevningsordningen. I så fall blir han en av få SV-ere på Tinget i 2009-2013. Måten SV igjen kan vokse på, er å vinne tilbake troverdigheten i nøkkelsakene sine. Det må man antagelig ut av regjering for å klare. Derfor er det svært vanskelig å se hvordan SV skal greie å få noe særlig ut av høstens valg.
Under hovedtittelen "SV til himmels" i dagens Dagbla heter det i ingressen at "Kristin Halvorsen gleder seg over SVs beste resultat på to år, men venter nøkternt med å slippe jubelen løs".
Denne Halvorsen-nøkternheten, som sikkert skuffer både desk og journalist, er derfor høyst betimelig.
Jeg har sagt det før, og jeg kan gjenta det igjen: Disse enorme Synovate-utslagene for SV fra måned til måned er parodiske! For meg er Dagbla-artiklene som ledsager disse vanvittige endringene nå i ferd med å få en slags kultstatus.
Selv har jeg i alle fall noe helt annet enn en "SV til himmels"-tilnærming i en analyse for Drammens Tidende i dag. Slenger den ut under her:
Velgerne SVikter
Magnar Bergo ligger an til å bli en av svært få SV-ere på Stortinget i kommende periode.
I mai for fire år siden lå SV på 16 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene. Siden den gang har mye gått på tverke for partiet. SV fant seg aldri til rette under valgkampen fordi partiet kom i en uvant forsvarsposisjon. Når man aldri har spilt i forsvar før, så gjør man som regel ikke noen god forsvarsjobb. Velgerne forsvant fordi de innså at SV måtte avlyse og kompromisse bort egen politikk på flere områder for å kunne ta sin historiske plass rundt Kongens bord. SV fikk dermed, paradoksalt nok, merke regjeringsslitasjen før de fikk begynt. Valgresultatet ble et mageplask på 8,8 prosent. Partiet tapte, smått utrolig, halvparten av sine velgere på få uker. Inngangen til det rødgrønne regjeringssamarbeidet ble bortimot det verst tenkelige.
”Det svakeste ledd” het et spørreprogram på NRK for noen år siden. Konseptet gikk ut på å drite ut de som gjorde det dårligst i gjettekonkurransen. Dagens regjering har også et slikt ledd, og det heter SV. At partiet i tillegg sitter i den første norske flertallsregjeringen på 20 år, innebærer at presset på regjeringens SVakeste ledd er enda større. Fordi makten er forskjøvet fra Stortinget til regjeringen. Forhandlingene og kompromissene på Stortinget er færre. Spenningen knyttet til utfallet av sakene er mindre. Arbeidet på Stortinget er mindre interessant. Arbeidet i regjeringen er derimot mer interessant, både for lobbyister og medier.
Denne flertallssituasjonen setter dermed enda høyere krav til indre enighet og samhold. Krav som SV hadde meget store problemer med å innfri i startfasen. For SV, særlig partiets venstreside, fortsatte å opptre som et opposisjonsparti og møtte seg selv stadig vekk i regjeringsdøra. Det tok lang tid før partiet innså at det ikke nytter å både være ansvarlige og sitte i regjering og samtidig ha en radikal, opposisjonell og privat partipolitikk ved siden av. Etter hvert forstummet derfor protestene både fra stortingsplener og andre steder.
SVs hovedproblem i velgersammenheng er at de har mistet mye troverdighet på sine to nøkkelsaker; miljø og skole. Kristin Halvorsens retoriske glansnummer har i en årrekke vært at det skal skinne like mye, og helst mer, av den norske skolen som av kjøpesentrene. PISA-undersøkelse etter PISA-undersøkelse dokumenterer at den norske skolen på langt nær er god nok. Høyre har derfor fått skoledebatten på sin kunnskapsbanehalvdel. SV sparket da også ut sin ”superminister” Øystein Djupedal. I hans sted sitter nå Bård Vegar Solhjell i stor grad og forsøker å sette Høyres kunnskapsskole ut i livet.
Miljøpartiet SV brukte i to år sitt svakeste statsrådskort (Helen Bjørnøy) til å bestyre miljøverndepartementet. SV deltar i en regjering som gir grønt lys for å bygge forurensende gasskraftverk. SV ville ha rensing fra dag en, i stedet er rensingen nå helt i det blå. Månelandingstanken var at norsk CO2-teknologi skulle bli banebrytende. I stedet ligger utenlandske selskaper langt foran. Satsingen på fornybar energi, som retorisk skrytes opp i den øvre del av atmosfæren, er i realiteten så lav at ethvert forsøk på vindmølledrift i Norge strander på manglende lønnsomhet.
Men SV sliter også på andre sentrale politikkområder. Fredspartiet SV, som jo ble tuftet på innbitt motstand mot NATO, sitter i en regjering som leder Norge i krig i Afghanistan. Under SVs ledelse har norske soldater uført kamphandlinger som er så harde at bare kampene under 2. verdenskrig er sammenlignbare. Slikt gjør vondt innerst i SV-sjelen.
SV skulle også være en pådriver for å bekjempe fattigdommen. Målet om å avskaffe fattigdommen ble nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Hva skjer? Bruker man EUs definisjon på fattig, som innebærer at alle som tjener under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten defineres som fattige, så er det over 400 000 fattige her i landet. Løftet er brutt.
SV skulle være et sosialistisk parti, men er i dag et sosialdemokratisk. Velgerne stemmer derfor i overveiende grad på originalen Ap. Målingene indikerer nå et valgresultat for SV på stusselige sju prosent. I SV-svake Buskerud betyr det en oppslutning nede på fem-tallet. Nedturen medfører at Magnar Bergo trolig derfor vil tape det faste mandatet han vant i 2005. Men etter mine bergegninger vil stortingsplassen hans kunne bli reddet av utjevningsordningen. I så fall blir han en av få SV-ere på Tinget i 2009-2013. Måten SV igjen kan vokse på, er å vinne tilbake troverdigheten i nøkkelsakene sine. Det må man antagelig ut av regjering for å klare. Derfor er det svært vanskelig å se hvordan SV skal greie å få noe særlig ut av høstens valg.
lørdag 25. april 2009
Skrekkmåling for SV
I min månedlige snittanalyse av meningsmålingene for Minerva, tillot jeg meg sist å raljere en smule over Dagbladets førstesideoppslag 21. mars hvor bildet av en jublende Kristin Halvorsen illustrerte tittelen ”Jubler over rødgrønn rekordmåling”. Det var basert på en Synovate-måling som ga SV (meget usannsynlige) 9,9 prosent. Tittelen inni avisen lød ”Kristin tar igjen Erna”. I ingressen stod det at ”Mens Kristin Halvorsen jubler, er Erna Solberg stum etter å ha mistet halvparten av sine velgere det siste året”.
I dag presenterer Dagbladet en måling som gir SV stusselige 6,4 prosent. Så da er vel overskriften "Skrekkmåling for SV"? Og en tittel inni som lyder "Erna stormer i fra Kristin" (Høyre er jo nå "plutselig" over dobbelt så store). Og en ingress hvor det heter at "Mens Erna Solberg jubler, er Kristin Halvorsen stum etter å ha mistet en tredel av velgerne sine den siste måneden".
Nei du. Dagbladet prioriterer heller "Derfor bør 6-åringer få mobil" på sin førsteside. Og fokuserer inni avisen heller på "Skrekkmåling for Venstre" (selv om snittet av de siste ti målingene viser et Venstre på rundt 5 prosent, noe som er langt over partiets nivå på samme tid for fire år siden). Slik kan man jo eventuelt presentere neste måling, som evt. skulle komme til å vise ett eller to prosentpoeng opp for SV, som nok en jubelmåling.
Sånn går dagene på desken i Dagbladet og blant avisens politiske journalister.
I dag presenterer Dagbladet en måling som gir SV stusselige 6,4 prosent. Så da er vel overskriften "Skrekkmåling for SV"? Og en tittel inni som lyder "Erna stormer i fra Kristin" (Høyre er jo nå "plutselig" over dobbelt så store). Og en ingress hvor det heter at "Mens Erna Solberg jubler, er Kristin Halvorsen stum etter å ha mistet en tredel av velgerne sine den siste måneden".
Nei du. Dagbladet prioriterer heller "Derfor bør 6-åringer få mobil" på sin førsteside. Og fokuserer inni avisen heller på "Skrekkmåling for Venstre" (selv om snittet av de siste ti målingene viser et Venstre på rundt 5 prosent, noe som er langt over partiets nivå på samme tid for fire år siden). Slik kan man jo eventuelt presentere neste måling, som evt. skulle komme til å vise ett eller to prosentpoeng opp for SV, som nok en jubelmåling.
Sånn går dagene på desken i Dagbladet og blant avisens politiske journalister.
lørdag 4. april 2009
Nye Dagbladet
Jeg hadde litt sans for Dagbladets nye innpkaning i dag. For en fyr som meg som gjerne starter med å lese aviser bakfra, så var det stilig med Marie Simonsens kommentar først og deretter andre kommentarer, leder, kronikker og debattinnlegg.
Hm - så kanskje jeg skal prøve meg med noen kronikker der framover, jeg har aldri prioriert den avisen tidligere.
Tydeliggjøringen av debatt- og kommentarstoffet, er også en erkjennelse av at Dagbladet mer eller mindre har gitt opp kampen på nyheter og sport. For på de to sistenevnte områdene er avisen havnet fullstendig i bakleksa.
Grepet kommer dog neppe til å stanse det dystre opplagsfallet. Det kommer til å gå sin gang videre.
Hm - så kanskje jeg skal prøve meg med noen kronikker der framover, jeg har aldri prioriert den avisen tidligere.
Tydeliggjøringen av debatt- og kommentarstoffet, er også en erkjennelse av at Dagbladet mer eller mindre har gitt opp kampen på nyheter og sport. For på de to sistenevnte områdene er avisen havnet fullstendig i bakleksa.
Grepet kommer dog neppe til å stanse det dystre opplagsfallet. Det kommer til å gå sin gang videre.
onsdag 1. april 2009
Marsanalyse
Minerva har i dag publisert min analyse av meningsmålingene i mars. Her sparker jeg litt til Dagbladet og Aftenposten. I tillegg til at jeg tar en dose selvkritikk. Men hovedfokuset denne gang er på Høyres dystre tall.
Har du fortsatt ikke lagt www.minerva.as til dine favoritter? Gjør noe med det!
Har du fortsatt ikke lagt www.minerva.as til dine favoritter? Gjør noe med det!
lørdag 21. mars 2009
Dagbladet tar sjanser
Dagbladet spanderer like godt sin førsteside på en Kristin Halvorsen som "jubler over rekordmåling" basert på en måling utført av Synovate.
På s. 4 og 5 inne i avisen smøres overskriften "Kristin tar igjen Erna" ut. Og i ingressen heter det at "Mens Kristin Halvorsen jubler, er Erna Solberg stum etter å ha mistet halvparten av velgerne det siste året".
Tallene, som oppslaget baserer seg på, er oppsiktsvekkende nok. SV ligger på 9,9 og Høyre har stusselige 11,5. De rødgrønne regjeringspartiene oppnår totalt 51,6 prosent av stemmene og hele 91 mandater.
Problemet, for både Dagbladet og Synovate, er imidlertid at de er de eneste som har målt rødgrønt flertall denne måneden. Alle øvrige åtte meningsmålinger som er blitt utført til nå i mars, viser et klart borgerlig flertall. Og ingen er i nærheten av 9,9 på SV, alle andre har partiet mellom 6 og 7 prosent. Mens Høyre på de andre målingene varierer mellom 13,2 og 15,6 prosent.
Det inntrykket som Dagbladet i dag forsøker å skape, nemlig at SV og Høyre pr i dag ligger omtrent side om side i oppslutning og at det er rødgrønt flertall, er derfor antagelig totalt misvisende. Med mindre alle andre målebyråer tar feil, og Synovate har rett. For meg er det uforståelig at ikke medier, i noe større grad, kan være såpass rause og etterrettelige at de også skuer litt til andre målinger og ikke bare presenterer sine egne målinger som den eneste, hele og fulle sannhet.
Jeg har flere ganger tidligere i mine månedlige gjennomganger av de nasjonale meningsmålingene, tatt for meg Synovates systematiske avvik.
Så egentlig hadde jeg tenkt å la Synovate og Dagbladet få litt fred.
Men slike oppslag fører til at jeg, i folkeopplysningens tjeneste, må herje litt med Dagbladet i neste Minerva-analyse også.
På s. 4 og 5 inne i avisen smøres overskriften "Kristin tar igjen Erna" ut. Og i ingressen heter det at "Mens Kristin Halvorsen jubler, er Erna Solberg stum etter å ha mistet halvparten av velgerne det siste året".
Tallene, som oppslaget baserer seg på, er oppsiktsvekkende nok. SV ligger på 9,9 og Høyre har stusselige 11,5. De rødgrønne regjeringspartiene oppnår totalt 51,6 prosent av stemmene og hele 91 mandater.
Problemet, for både Dagbladet og Synovate, er imidlertid at de er de eneste som har målt rødgrønt flertall denne måneden. Alle øvrige åtte meningsmålinger som er blitt utført til nå i mars, viser et klart borgerlig flertall. Og ingen er i nærheten av 9,9 på SV, alle andre har partiet mellom 6 og 7 prosent. Mens Høyre på de andre målingene varierer mellom 13,2 og 15,6 prosent.
Det inntrykket som Dagbladet i dag forsøker å skape, nemlig at SV og Høyre pr i dag ligger omtrent side om side i oppslutning og at det er rødgrønt flertall, er derfor antagelig totalt misvisende. Med mindre alle andre målebyråer tar feil, og Synovate har rett. For meg er det uforståelig at ikke medier, i noe større grad, kan være såpass rause og etterrettelige at de også skuer litt til andre målinger og ikke bare presenterer sine egne målinger som den eneste, hele og fulle sannhet.
Jeg har flere ganger tidligere i mine månedlige gjennomganger av de nasjonale meningsmålingene, tatt for meg Synovates systematiske avvik.
Så egentlig hadde jeg tenkt å la Synovate og Dagbladet få litt fred.
Men slike oppslag fører til at jeg, i folkeopplysningens tjeneste, må herje litt med Dagbladet i neste Minerva-analyse også.
mandag 16. mars 2009
Sex, Fritzl og kongehus
Siden besøkstallene på denne bloggen er synkende, så må noe nå gjøres. For det er vel klikking jeg vil ha? (hm). Tørre analyser fenger ikke almuen. Jeg må lære. Lære av de som kan det. Og en av dem som kan det, er VG-nett. De melder bl.a. om en 18-åring som sex-solgte kjæresten sin. Han trengte angivelig penger til lappen. Og at Josef Fritzl skjulte ansiktet for verden (som om vi ikke allerede vet hvordan han ser ut..).
Dagbladet da? De vet vel også hvordan. Dagbladet på nett vel og merke, for papir-Dagbladet bare faller og faller. Mer Fritzl. Og mer Ari Behn og Carl Erik Grimstad. Kjetil Rekdal er, tradisjonen tro, sur over å slippe inn billige mål. Og mer sex. Denne gang i solnedgangen.
Hva med Nettavisen? Mer Fritzl selvsagt. Mette-Marit i slangeskinnsko. Utroskap kan visst redde parforholdet. Smertefull (?) homo-sex .
Konklusjon: Det lønner seg å pøse på med Fritzl, sex, kongehus og fotball.
Med unntak av fotball, så tror jeg at jeg står over. Og går tilbake til analysene mine (i dag studerer jeg Akershus - du skal få slite med å komme inn, Abid Raja!) - i et bittelite, lønnlig håp om at det går en grense for hvor mye sex, Fritzl og kongehus vi orker å lese om.
Men håpet er syltynt. Det innrømmer jeg.
Dagbladet da? De vet vel også hvordan. Dagbladet på nett vel og merke, for papir-Dagbladet bare faller og faller. Mer Fritzl. Og mer Ari Behn og Carl Erik Grimstad. Kjetil Rekdal er, tradisjonen tro, sur over å slippe inn billige mål. Og mer sex. Denne gang i solnedgangen.
Hva med Nettavisen? Mer Fritzl selvsagt. Mette-Marit i slangeskinnsko. Utroskap kan visst redde parforholdet. Smertefull (?) homo-sex .
Konklusjon: Det lønner seg å pøse på med Fritzl, sex, kongehus og fotball.
Med unntak av fotball, så tror jeg at jeg står over. Og går tilbake til analysene mine (i dag studerer jeg Akershus - du skal få slite med å komme inn, Abid Raja!) - i et bittelite, lønnlig håp om at det går en grense for hvor mye sex, Fritzl og kongehus vi orker å lese om.
Men håpet er syltynt. Det innrømmer jeg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)