fredag 23. juli 2021

Effektene av 22. juli

Oppmerksomheten om tiårsdagen for 22. juli-terroren er betydelig i disse dager. Kan det gi Ap et opinionsløft? Og viktigere: Hva kan bli de samfunnsmessige effektene?



Bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011 og massedrapene på Utøya var et angrep på AUF, på Arbeiderpartiet og på demokratiet vårt. Det tok livet av 77 mennesker. Mange unge mennesker som hadde det til felles at de ble drept fordi de engasjerte seg i å skape et samfunn de ville gjøre bedre. Angrepet utløste sterke følelser i hele landet, rosetog og sympati med alle berørte. Og gjør det fortsatt, ti år etter.    

Enormt sympatiløft
De voldsomme og politisk motiverte hendelsene ga seg også kraftige utslag i opinionen. Ap lå på ca. 29 prosent i juni og de første målingene i juli i 2011. Partiet steg til hele 40 på de første opinionstallene etter terroren. Et «sympati-løft» på 11 prosentpoeng tilsvarer godt over 200 000 velgere.

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 30 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Effekten dabbet av utover i august, men et Ap langt oppe på 30-tallet var likevel langt høyere enn før denne svarte juli-dagen. Og Ap gjorde nok et bedre lokalvalg i september 2011 enn de ellers ville gjort med ca. 32 prosent – det var partiets sterkeste kommunevalg siden 1987.





Vi avgjør veien videre
Men viktigere enn all verdens måletall, er hvilke verdier og holdninger som vårt samfunn bør gjennomsyres av og om Norge har lært noe av 22. juli 2011. Rosetogene viste nordmenns evne til samhold i katastrofen og slå ring om grunnverdier som demokrati og ytringsfrihet. Den beste måten å ta den blytungt ervervede kunnskapen de siste ti årene, er å klare og være uenige med hverandre på en bedre måte. Og saklig ta til motmæle når hatefulle ytringer blandes inn i ordskifter.   

I så måte kan den mer politiske tonen i årets 22. juli-markering være en start på en bedre samfunnsdebatt der vi også tør mene noe om denne historiske dagen og bakteppet for den. Men det kan også gå i helt motsatt retning. Veien videre er i grunn opp til oss selv. Og hvordan vi velger å oppføre oss.

Hver eneste dag.    




Tegning: Egil Nyhus



Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 30 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

fredag 16. juli 2021

Rødt vokser

Rødt nærmer seg seks prosent. Mens det ser helsvart ut for de borgerlige.


Juli og ferietid er en stille måle-periode. Men det er likevel publisert tre juli-målinger. Det er nok til at jeg finner det empirisk forsvarlig å beregne et gjennomsnitt på basis av. Ipsos-målingen på kun 7,2 til Frp er såpass avvikende at den dog kan bidra til at snittet for partiet gir et noe lavere nivå enn reelt.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 29 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post



 I tabellen nedenfor finner du partienes snittnivåer i juli, sammenlignet med juni og valgresultatet i 2017.

 

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

Juli

5,6

7,6

23,4

18,4

4,6

3,2

3,4

20,2

9,4

4,3

Juni

5,2

7,8

24,5

17,5

4,1

3,3

2,9

21,5

10,2

3,0

Valg 17

2,4

6,0

27,4

10,3

3,2

4,2

4,4

25,0

15,2

1,8



Fem velgerfaktorer som forklarer Rødt-veksten
Jeg merker meg at Rødt er i ferd med å nærme seg 6-tallet. Bakgrunnstallene fra de siste målingene viser at veksten drives av fem faktorer:
1. Økende velgerlojalitet
2. Økende pluss mot Ap
3. Økende pluss mot SV
4. Et lite pluss mot alle andre partier. Selv Sp ligger nå i minus mot R.
5. Solid pluss blant de som ikke stemte sist.      

Overgangsmatrisene for Rødt ser solide ut, men en utfordring er at partiets tidligere gjerdesittere i stor grad allerede er mobilisert. Og den delen av framgangen som er basert på velgere som satt hjemme sist, er neppe av den sikreste sorten. Men både Ap og SV har åpenbart en jobb å gjøre mht. å forsøke snu velgerstrømmen til partiet til venstre for seg. Dette kan skape trøbbel for valgkampstrategien deres fordi de må drive innbyrdes velgerkamp på venstresiden parallelt med «hovedkampen» mot H og Solberg-regjeringen.      

Fire underliggende elementer
Mer underliggende tror jeg Rødts historisk sterke posisjon nå handler om:
1.  Blå regjering i åtte år har skapt rom for en tydelig venstreopposisjon.
2. Sosial utjevning, Rødts beste sak, seiler opp som en sentral sak ved årets valg.
3. Aps problemer har skapt vekstmuligheter til venstre.
4. Rødt har jobbet godt over tid og blitt mer «spiselig» for flere.

Partiet mønstrer sitt desidert sterkeste lag noensinne i år med folk som Bjørnar Moxnes, Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Mimir Kristjansson og Sofie Marhaug i front i de største valgkretsene. Skulle partiet like før valgdagen fortsatt ligge an til å klare sperregrensen, så kan frykten for å «kaste bort stemmen» også forsvinne for potensielle R-velgere og gjøre terskelen for stemmegiving enda lavere.     



Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 29 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

torsdag 8. juli 2021

Flere forhåndsstemmer

                  

Sp er skarpe blant valgdagsvelgerne. MDG, SV og R gjør det bedre blant forhåndsstemmerne.  


I går startet forhåndsstemmegivningen for nordmenn i utlandet, samt for velgere innenlands som ikke kan stemme i den vanlige forhåndsperioden. Den ordinære forhåndsstemmegivningen starter 10.august og varer til og med 10. september. Ordningen har røtter helt tilbake til 1892. Intensjonen med ordningen er at de som ikke kan, eller ikke ønsker, å stemme på selve valgdagen, skal ha en mulighet for å avgi sin stemme i forkant.


     Tegning. Egil Nyhus
  

Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Øker seks prosentpoeng ved hvert valg
Det har med tiden blitt enklere å stemme på forhånd. Og det har vært et økende ønske fra velgerne om å avlegge stemmen på forhånd. Derfor har andelen forhåndsstemmer vært klart stigende ved de senere valgene. Andelen har økt med seks prosentpoeng ved hvert eneste valg f.o.m 2005, slik grafen under viser. I 2017 stemte 36 prosent av velgerne på forhånd.
  





40-50 prosent i år?
Denne klare utviklingen kan indikere at andelen forhåndsstemmer vil øke ytterligere i år og havne over 40 prosent for første gang. Med tanke på pandemi-situasjon der mange kan være skeptiske til å oppsøke et folkerikt stemmelokale valgdagen, så er en hypotese at forhåndsstemmegivningen vil bli enda større i år – kanskje helt opp mot 50 prosent. På den annen side vil mange være fullvaksinerte når vi kommer til valgdagen, og mange higer etter felleskapsopplevelser som et valg kan sies være. Dessuten vil det måtte komme til et punkt der forhåndsandelen når et tak. Dette kan i sum trekke i motsatt retning. Likevel er det nok god grunn til å tro at det er mer sannsynlig at forhåndsstemmingen vil ligge høyere i år enn sist. 

Forhånd vs. valgdag
Er det noen forskjeller mellom partiene på hvordan de gjør det i forhåndsstemmegivningen sammenlignet med valgtingsstemmene? Spørsmålet er såpass interessant å finne svar på at jeg gikk igjennom de fire siste stortingsvalgene på jakt etter slike ulikheter. I tabellen på neste side har jeg samlet den infoen som jeg fant. Her ser du differansene i prosentpoeng mellom forhånd og valgting for de ulike partiene. Pluss-tegn indikerer at partiet har gjort det bedre på forhåndsstemmegivningen. Minustegn innebærer at partiet har gjort det best blant valgtingsstemmene.

 

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

2005

 

+3,6

-2,0

-1,6

 

+0,7

-0,5

+1,1

-2,4

+0,5

2009

+0,2

+1,5

-1,0

-1,9

 

+0,6

+0,7

- 2,1

+1,3

+0,9

2013

+0,4

+0,3

-1,8

-2,3

+0,9

-0,6

-0,3

+2,5

+0,4

+0,4

2017

+0,9

+0,3

+0,5

-2,4

+1,3

-0,4

-0,4

+0,4

+0,2

+0,5


Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Sp er valgdagspartiet

En klar tendens er at Sp konsekvent gjør det klart best blant velgere som stemmer på selve valgdagen. Et annet trekk er at R, SV, MDG og Andre systematisk har oppnådd høyere andel forhåndsstemmer enn valgtingstemmer. For Ap, KrF, V, H og Frp har det svingt mer fra valg til valg. Men et hovedmønster blant dem er at de partiene som er i dytten i valgkampinnspurten, gjør det bedre blant valgtingsstemmene enn forhåndsstemmene. Og omvendt for partiene som har en fallende valgkampkurve. Ap og Frp leverte f. eks. en god innspurt i 2005 – det ga dem begge en sterkere andel av valgtingsstemmene. Mens det var motsatt for dem begge i 2017. Slik sett kan man si at forhåndsstemmene i noen grad bidrar til å redusere opinionssvingningene.

Små forskjeller
Et annet hovedmønster er at det generelt ikke er veldig store forskjeller mellom forhåndstemmernes og valgtingsvelgerne preferanser. Selv om de ovennevnte ulikhetene er interessante, så ser det i hovedsak ut til at forhåndsstemmegivningen gir en god pekepinn på hvordan valget vil gå. Og jo høyere andelen forhåndsstemmer er, jo bedre kan pekepinnen bli.


Tallknuserrus
Medier kan etter avtale med Valgdirektoratet, få tilgang til resultatene av forhåndsstemmene kl. 19.30 på valgkvelden, slik at de kan forberede sine sendinger og være klar til å formidle forhåndsresultatene når valglokalene stenger kl. 21. Men ingen får publisere noe før kl. 21, så den halvannen timen der forhåndsstemmene er klare, men ingen valgtingsstemmer, er et eldorado for tallknusere. Jeg har selv hatt det privilegium å få tilgang til dette materialet i kraft av å analysere for NRK Østlandssendingens seere ved de siste valgene. Og har følt på en herlig rus i dette tidsvinduet. Fordi kombinasjon av at den sitrende valgspenningen får sin utløsning litt på forhånd, å sitte med unikt materiale rett foran seg og kjølig skulle vurdere hva forhåndstallene i seg selv forteller oss og hva de evt. kan si om de valgtingstallene som kommer litt senere på kvelden, er ganske uslåelig i min verden.     

Skulle f. eks. Jan Bøhler ved årets valg oppleve at Oslo Sp kun får tre prosent av forhåndsstemmene, noe som isolert sett ikke vil holde til Stortingsplass, så vil min vurdering kunne være at det likevel kan holde for ham fordi det, på bakgrunn av valghistorikken, er grunn til å tro at Oslo Sp da kan få fire prosent eller mer av valgtingsstemmene.        

 Tjener R, SV, MDG og Andre på økt forhåndsstemmegivning?
Hvis vi antar at historien om at R, SV, MDG og Andre gjør det skarpere blant forhåndsstemmerne gjentar seg i år, og vi legger til hypotesen om at forhåndsstemmegivningen generelt vil øke, kan vi dermed slutte at disse partiene vil nyte fordeler av det? Både ja og nei. I utgangspunktet spiller det ingen rolle når velgeren avgir sin stemme for selve sluttresultatet. Så lenge partiet klarer å mobilisere sine velgere, så er det av underordnet betydning om velgeren stemmer før eller på selve valgdagen. Men jo høyere andelen forhåndsstemmer blir, jo viktigere blir det likevel å gjøre det bra her. I tillegg kommer det momentet at en stemme før valget er tryggere enn på selve valgdagen fordi noen kan falle fra, selv om dette ikke akkurat utgjør noen stor velgergruppe. 


Viderefører Sp sin tendens om markant færre forhåndsstemmer, så vil Ap, H og Frp ha muligheter for å hente tilbake en del velgere som de er antatt å miste til Sp ved dette valget helt til det siste. For blokkutfallet er de velgerne som står mellom H/Frp og Sp av særlig interesse. Her ligger det en kime av håp for de borgerlige som de nok vil klamre seg til hele veien inn.   
     
Sluttmobilisering mindre viktig?
En stadig økende andel forhåndsstemmer vil redusere betydningen av sluttmobiliseringen noe. Fordi det rett og slett er færre velgere å mobilisere. Samtidig bør vi huske at hovedtyngden av de som stemmer på forhånd, gjør det de to siste ukene før valget. Og ofte er det jo slik at de som stemmer på forhånd i større grad har en mer bestemt oppfatning av hvilket parti de vil stemme på, mens de mest usikre gjerne venter til siste slutt før de bestemmer seg. Så en god sluttmobilisering vil uansett fortsatt være viktig for sluttresultatet.

Valgkampen 2025 begynner snart
Økende andel forhåndsstemmer forsterker poenget om at det i dag ikke holder å drive valgkamp et par-tre uker før valget for partier og politikere som ønsker å oppnå velgernes tillit. For den tilliten er noe de må slåss for hver eneste dag. Valgdagen 13. september i år kulminerer egentlig (minst) fire års valgkamp.

14. september 2021 starter valgkampen inn mot Stortingsvalget 2025.



Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

 


onsdag 30. juni 2021

Solid kvinnerekord

Juni-prognose Stortinget 2021-25: 49 prosent kvinner. Snittalder 46 år. 65 nyvalgte. Vest-Agder eneste borgerlige krets.


De siste par ukene har jeg gått inn i situasjonen i valgkretsene. På det overordnede plan virker landstrendene å gjennomsyre bildet også lokalt. Dette er ikke overraskende, slik er det som regel ved alle valg – ikke minst Stortingsvalg. Det betyr at når du setter deg ned foran TV-skjermen valgkvelden i september, så vil du stort sett se samme mønster overalt: Minus i omtrent alle valgkretser for partier med nasjonal tilbakegang. Og pluss i alle kretser for partiene med nasjonal framgang. I øyeblikket ligger Sp, MDG, SV og R an til å plusse. Og Ap, H, Frp, KrF og V ser ut til å bli taperne – målt i oppslutning. 

Dette er mitt analysebrev nr 26 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Det finnes dog noen interessante nyanser. Som at H virker å klare seg best i de mest folkerike kretsene. Særlig Oslo, Akershus, men også Hordaland og Rogaland. «Bunads-Høyre» ser ut til å stå svakere i mot, ikke minst i de kretsene der Sp er som skarpest. Dette kan henge sammen med at Sp er en sterkere velgerkonkurrent her, mens konkurransen for H er labrere i de mest urbane strøkene. Som i sin tur kan bunne i at urbane velgere generelt er mer fornøyd med H og regjeringens politikk enn rurale velgere. Pandemi-håndtering kan være et stikkord.

Sps framgang, målt i prosent, er sterkest der de står svakest. Som Oslo. Noe som indikerer bredden i framgangen. Men målt i prosentpoeng peker Nord-Norge, Trøndelag og Innlandet seg mest positivt ut for Sp. Dette er også områdene der Ap virker å få sterkest tilbakegang.
    
65 nye?
Partiene har i hovedsak plassert folk med stortingserfaring som sine toppkandidater gjennom nominasjonsprosessene. Nye ansikter er satt opp på mer usikre plasser lenger ned. Selv om det finnes unntak som Jon-Ivar Nygård (Ap) i Østfold, Marte Mjøs Persen (Ap) i Hordaland og Erling Sande (Sp) i Sogn og Fjordane. Likevel ser andelen nyvalgte ut til å bli høyere enn det jeg trodde i fjor sommer/høst. På min beregning nå ligger det 65 nye ansikter inne og 104 gjenvalgte. Men da regnes alle som ikke ble valgt som direkte representant i 2017 som nye, selv om dette bl.a. teller erfarne folk som Carl I. Hagen og Ola Borten Moe.

En «Ny-andel» på opp mot 40 prosent er på linje med foregående valg. Og synes å være et uttrykk for en god balanse mellom nytt blod og erfaring.  Sogn og Fjordane peker seg ut - der vil samtlige fire på benken kunne bli nye. Sør-Trøndelag blir ikke ny ved årets valg med kun to av ti nye. 
 

Rødgrønt overtak over nesten hele linja
Sp virker å kunne plusse på med ett mandat i nesten alle valgkretser. Mens særlig Ap og Frp har sin fulle hyre med å holde på mandatene de vant i 2017, i flere kretser ligger de an til tap. Ellers er det et mønster at «sperregrensepartiene» KrF, V, MDG og R primært må håpe på distriktsmandat i de fire mest folkerike kretsene der innslagspunktene er lavest. Det finnes kun ett unntak fra dette og det er KrF som har reell mulighet på distriktsmandat i Vest-Agder. 

 
Når det gjelder blokkene, så ligger rødgrønn forbedring inne i så godt som alle kretser. Jeg finner nå kun en krets som pt. har et forventet borgerlig mandatflertall. Og det er (igjen) Vest-Agder. Selv i normalt sterke borgerlige kretser som Akershus, Rogaland, Hordaland og Vestfold ser det nå ut til å gå mot uavgjort eller endog knapt rødgrønt overtak.   
  
Dette er mitt analysebrev nr 26 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Fra O til 49 på 100 år
I 1921 ble Karen Platou (H) den første faste, innvalgte kvinnen på Stortinget. Kvinneandelen lå lavt lenge, men skjøt i været på 70- og 80-tallet, før det flatet ut på rundt 40 prosent. I 2017 ble andelen 41 prosent, det er høyest til nå. Etter mine beregninger ligger det an til et markant kvinneløft i år og en andel på nesten 49.   

I Frps kommende stortingsgruppe ser det ut til at kun 2 (av 19) representanter blir kvinner. Med en tilnærmet 50-50-fordeling der, ville det blitt ganske klart kvinneflertall på Tinget.
    



 

Fra Platou til Pettersen?
Snittalderen blant stortingsrepresentantene virker å havne på 46 år. På det nivået har det ligget stabilt de siste 30 årene. Vi må tilbake til 60-tallet for å finne valg der snittalderen lå over 50. Middelaldrende dominerer og er betydelig overrepresentert, mens både unge og eldre er underrepresentert på Tinget. Du finner for øvrig det samme mønsteret i Regjeringen, bare enda sterkere og tydeligere.

Aust-Agder og Nord-Trøndelag ser ut til å få de eldste benkene. Hedmark, Sogn og Fjordane, Rogaland og Troms de yngste. Carl I. Hagen kan bli eldst med 77 år. Oda Pettersen (MDG) ligger an til å bli den yngste representanten med sine 22 år.






Hun kan dermed bli et 2021-symbol på det som startet med Platou for 100 år siden.







Dette er mitt analysebrev nr 26 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

tirsdag 22. juni 2021

H og Sp størst i sju-åtte kretser hver

I hovedbrevet fredag 18. juni gikk jeg igjennom stillingen i de fire største valgkretsene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. I dette plussbrevet skal jeg ta for meg de øvrige 15 kretsene. I samtlige kretser har jeg laget en beregning over oppslutningen og mandatfordelingen. Beregningen er basert på nasjonale snittall for juni, lokale målinger og valghistorikk.


Jeg har også beregnet utjevningsmandater, med utgangspunkt i at R og MDG er over, KrF og V er under sperregrensen. Minner om at dette er øyeblikksbilder. Opinionsendringer vil endre tall og vurderinger etter hvert som vi nærmer oss valget.
      
 

Låst i Sør-Trøndelag
Alle de rødgrønne partiene står sterkere i Sør-Trøndelag enn landssnitt. Mens det er omvendt for alle de borgerlige. Et interessant punkt blir hvorvidt indre strid i Trøndelag Ap vil kunne føre til relativt sterkere tilbakegang her enn andre steder i landet. Ap bør uansett kunne bli størst i kretsen, mens Sp og H ser ut til å slåss om å bli nr 2.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev plussbrev nr 5 i 2021. Mine plussbrev kommer ut ca en gang pr mnd. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (12 mnd) til 92237487 eller bruke konto nr 97101646878 og oppgi e-post.

 

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

Juni-prognose 21   

5,1

8,6

26,8

19,2

5,0

2,2

2,6

18,7

7,8

4,0

Valg 17

2,9

7,7

32,8

10,7

3,9

2,7

4,1

20,7

11,7

2,8

Mandater

1u
(+1)

1

3
(-1)

2
(+1)

 

 


(-1)

2

1

 


Ap ligger an til å tape ett av sine fire mandater og bli stående igjen med tre. Mens Sp kan doble sin beholdning fra en til to. V kan miste sitt utjevningsmandat, dette kan overtas av Rødts Hege Nyholt. MDG er trolig Rødts sterkeste «utjevningsutfordrer», gitt at begge klarer sperren. Jeg minner om høy usikkerhet ved beregning av utjevningsmandater.    

Aps Kirsti Leirtrø holder siste distriktsmandat i kretsen på min beregning. Sps Maren Grøthe ligger nærmest dette, men hun er likevel ganske langt unna. Sør-Trøndelag ser m.a.o. ganske låst ut – spenningen virker hovedsakelig å kretse rundt hvem som får utjevningsmandatet.

6-4 rødgrønt i 2017 kan økes til 7-3 nå.   

 

Mandatrekkefølge Sør-Trøndelag 2017

Mulig mandatrekkefølge Sør-Trøndelag 2021

1. Trond Giske, Ap, 51, Trondheim
2. Linda Helleland, H, 40, Klæbu
3. Eva Kristin Hansen, Ap, 44, Trondheim
4. Sivert Bjørnstad, Frp, 27, Trondheim
5. Heidi Greni, Sp, 55, Holtåen
6. Mari Lønseth, H, 26, Trondheim
7. Jorodd Asphjell, Ap, 57, Orkdal
8. Lars Haltbrekken, SV, 46, Oslo
9. Kirsti Leirtrø, Ap, 54, Ørland
10u. Jon Gunnes, V, 61, Trondheim

1. Eva Kristin Hansen, Ap, 48, Trondheim
2. Ola Borten Moe, Sp, 45, Trondheim
3. Linda Helleland, H, 44, Trondheim
4. Jorodd Asphjell, Ap, 61, Orkdal
5. Heidi Greni, Sp, 59, Holtåen
6. Mari Lønseth, H, 30, Trondheim
7. Lars Haltbrekken, SV, 46, Oslo
8. Sivert Bjørnstad, Frp, 31, Trondheim
9. Kirsti Leirtrø, Ap, 54, Ørland
10u. Hege Nyholt, R, 43, Trondheim
Nærmest:
1. Maren Grøthe, Sp, 20, Melhus

 

Sp størst i Nordland
Sp ser ut til å gjøre ekstra store innhogg i Aps tidligere velgermasse og kan bli størst i Nordland. Også SV og R er relativt vasse i kretsen, mens regjeringspartiene og MDG sliter. Frp viser derimot en ganske sprek tendens på lokalmålingene her og ser ut til å kunne gjøre det klart skarpere enn eget landsnivå.

 

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

Juni-prognose 21

5,0

8,5

20,2

25,5

2,6

2,0

2,1

17,5

13,5

3,1

Valg 17

2,9

7,0

26,0

18,6

2,2

2,4

2,6

20,2

16,5

1,6

Mandater

1u
(+1)

1

2

2

 

 

 

2

1
(-1)

 


Til tross for at Frp ligger an til en relativt sett begrenset tilbakegang i Nordland, kan de ryke på mandattap og bli stående med kun en representant. SVs Mona Fagerås kan veksle om sitt utjevningsmandat fra 2017 til et distriktsmandat. Jeg har Rødts Geir Jørgensen inne på utjevning.

Det er i øyeblikket Høyres andrekandidat Marianne Kvensjø som innehar sistemandatet på min beregning. Nærmest henne ligger Trine Fagervik (Sp). Men også Frps Hanne Søttar bør regnes inn i den kampen.

5-4 rødgrønt i 2017 kan bli til 6-3. 

Mandatrekkefølge Nordland 2017

Mulig mandatrekkefølge Nordland 2021

1. Eirik Sivertsen, Ap, 46, Bodø
2. Margunn Ebbesen, H, 55, Brønnøy
3. Wilfred Nordlund, Sp, 29, Sortland
4. Kjell-Børge Freiberg, Frp, 46, Hadsel
5. Åsunn Lyngedal, Ap, 49, Narvik
6. Jonny Finstad, H, 51, Vestvågøy
7. Siv Mossleth, Sp, 50, Saltdal
8. Hanne Dyveke Søttar, Frp, 52, Vefsn
9u. Mona Fagerås, SV, 45, Vestvågøy

1. Siv Mossleth, Sp, 54, Saltdal
2. Bjørnar Skjæran, Ap, 51, Lurøy
3. Bård Ludvig Thorheim, H, 45, Bodø
4. Dagfinn Olsen, Frp, 55, Lødingen
5. Wilfred Nordlund, Sp, 33, Sortland
6. Mona Nilsen, Ap, 48, Narvik
7. Mona Fagerås, SV, 45, Vestvågøy
8. Marianne Dobak Kvensjø, H, 41, Narvik
9u. Geir Jørgensen, R, 49, Hadsel
Nærmest:
1. Trine Fagervik, 38, Sp, Leirfjord
2. Hanne Dyveke Søttar, Frp, 56, Vefsn





Dette er et utdrag av mitt analysebrev plussbrev nr 5 i 2021. Mine plussbrev kommer ut ca en gang pr mnd. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (12 mnd) til 92237487 eller bruke konto nr 97101646878 og oppgi e-post.