torsdag 12. september 2013

Analyse av valgresultatet 2013

Valget er over og det er tid for å vurdere hva som skjedde og hvorfor det gikk som det gikk. La oss først se på tallene:

Kilde: NRK
Hvis målestokken er forrige stortingsvalg, har årets stortingsvalg tre vinnere: Høyre, Venstre og MDG. Og fem tapere: Rødt, SV, Ap, Sp og Frp.

Høyre har gjort sitt beste valg siden 1985. Partiet har nytt godt av at de har framstått som den beste garantisten for å stable et borgerlig styringsalternativ på beina. Ønsket om noe annet enn rødgrønt styre har trumfet det meste annet for mange velgere ved dette valget, og det har særlig kommet Høyre til gode. Partiet har også lyktes med sin retoriske omlegging i å snakke mer om mennesker og mindre om milliarder. Det har gjort det lettere å stemme Høyre for de lilla velgerne som står mellom Høyre og Ap. Høyre vant valget allerede før den hektiske valgkampinnspurten siste måned, fordi de har appellert godt til velgerne i de 3 årene og 11 månedene som gikk før sluttfasen. I dag må man kjempe for velgerne sine hver dag.

Venstre feiret valget som en seier og har grunn til det. Å komme seg over sperregrensen med brukbar margin og få en stortingsgruppe av en viss størrelse, er en stor oppmuntring for et parti som bare har hatt to representanter i foregående periode. I likhet med de to andre seierherrene, Miljøpartiet De Grønne og Høyre, appellerer Venstre godt til den urbane middelklassen. Dette er velgere med høy utdanning og høy/middels inntekt, bosatt i byer og tettsteder. Velgere som det blir stadig flere av. MDG fikk sitt nasjonale gjennombrudd, selv om det ble et stykke opp til sperregrensen. Flere års god jobbing med organisasjon, paret med en miljøbris, ga omsider resultat. Jeg tror MDG nå kan ha skaffet seg en plattform som gjør at de vil bli en størrelse å regne med i mange år framover.  

Det finnes lyspunkt for de fem partiene som tapte valget. Ap kan glede seg over at de fortsatt er største parti og at de nok en gang klarte å mobilisere bra i sluttfasen av valgkampen. Men resultatet er like fullt partiets nest svakeste i moderne tid. Budskapet om stø kurs holdt ikke, og det virket ikke å skremme velgerne om den blå faren. Inn mot valget 2017 må partiet utarbeide noen ideer og visjoner som kan peke ut over alt det pragmatiske som partiet står for. Noe som kan skape ny entusiasme.

SV lå, i følge meningsmålingene, an til å komme seg opp på 5-tallet. Men i stedet ble det en dramatisk kamp mot sperregrensen, noe som igjen viser partiets hovedproblem: Illojale velgere. SV var 1 600 stemmer unna fallet utfor sperregrensestupet, og må være sjeleglade for at de berget seg over og kom inn med en stortingsgruppe, i stedet for bare Heikki Holmås. Partiledelsen, med Kristin Halvorsen i spiss, har gjennom åtte i regjering og med åpne øyne, kjørt SV-skuta så nær bunnen som det er mulig å komme. Med seks dårlige valg på rad bak seg, vil partiet nå ha svært godt av å rendyrke egen profil og bygge seg opp fra opposisjon. Konkurransen med MDG og Rasmus Hansson, om miljøvelgerne, blir interessant i den perioden som ligger foran oss.

Den andre regjeringskollegaen, Sp, klarte seg noe bedre enn SV fordi deres grunnfjell er større. Men resultatet er partiets dårligste i historien. Velgerstrukturene går i mot partiet og hvordan Sp orienterer seg framover, blir et nøkkelspørsmål. De som ønsker fortsatt samarbeid mot venstre står mot de som ønsker at partiet skal trekkes mer i retning sentrum/høyre. Trolig kommer Navarsete til å trekke seg i løpet av kommende stortingsperiode, og om etterfølgeren blir Marit Arnstad eller Ola Borten Moe vil bli spennende. Det taler til Arnstads fordel at hun sitter på Tinget.

Siv Jensen var euforisk på valgnatten. Euforien bør ses i lys av to ting: Frp fryktet at dette ville gå mye verre. Og hun og partiet er nå på vei inn i regjering, noe som er hennes livsprosjekt. Men nøkternt sett er valgresultatet en bekreftelse på at tiden er skrudd tilbake til perioden 1997-2001 da Frp lå på omtrent disse opinionsnivåene. Gullalderen 2005-2009 da Frp så ut til å kunne ta posisjonen som det klart største partiet på borgerlig side, er borte. Denne realitetssjekken er det avgjørende at partiets folk innser i de viktige regjeringsforhandlingene som de nå går inn i. Det er store forventninger blant partiets velgere om hva man kan få til, forventninger som ikke en lillebror kan innfri. For ikke å "gå på en SV", så må partiets seire dyrkes og man må klare å vise utad at det faktisk utgjør en forskjell at Frp er i regjering. Å samtidig vinne gehør for at kompromisser og tap er nødvendig for å få til noe i koalisjon, er en krevende oppgave, en oppgave som det blir uhyre interessant å se hvordan partiet mestrer.

Rødt? Nok en gang gikk det skeis. SVs åtte år i regjering har skapt et venstreopposisjonelt tomrom. Når Rødt heller ikke denne gang lyktes med å utnytte dette tomrommet, er det veldig vanskelig å se hvordan de skal få det til. Deres historiske sjanse virker å være kastet bort.

Hva med KrF? Valget ble hverken eller. Mange i partiet er sikkert ok fornøyd med at man ikke gikk ned. Men valget i 2009 var KrF-historiens svakeste, og en reprise av dette er i grunn ikke så mye å glede seg over. Det vil nok bli i overkant krevende å være minipartner i en blå regjering, en oppgave som gjør at Hareide og co vil tenke seg om minst en gang før de evt. går løs på.

Valgdeltakelsen ble 78 prosent. Det er en framgang, og vi må tilbake til 1993 for å finne en like høy deltakelse. Jeg tror deltakelsen har steget av tre årsaker: Årets valgkamp har gitt stort rom for partienes egenmarkinger noe som har gjort at de fleste partiene har vært bra på å mobilisere "sine egne". Altså de som stemte på partiet sist. Dernest har de to styringsalternativene vært klarere nå enn de var i 2009. Det har særlig mobilisert de borgerlige velgerne. I tillegg tror jeg deltakelsen blant unge har økt. 22. juli kan ha bidratt til en politisk bevisstgjøring blant de unge av varig karakter.                              

     

mandag 9. september 2013

Stortingsvalget 2013

Da er dagen her. Valgdagen 9. september. I dag avgjøres det hvilke 169 representanter som skal styre på vegne av oss de kommende 4 årene. Og det parlamentariske grunnlaget for hva slags regjering vi får, skal legges.

I går predikerte jeg valgutfallet i prosenter og mandater, på basis av målinger, historikk og valgkampens momentum. Jeg står ved denne spådommen i dag. Her er mine tall:

Ap 30,1
H 27,8
Frp 13,9
SV 5,4
Sp 5,3
KrF 6,1
V 5,7
MDG 3,0
Andre 1,4

Mandatsimuleringen min  viser 96-72 i borgerlig favør (inkl ett mandat til Rødt på rødgrønn side) + MDG 1. Altså en klar borgerlig valgseier.

Jeg har også sett på situasjonen i valgkretsene. Denne har jeg finregnet på i går kveld og i dag, og her har jeg gjort noen justeringer. Bl.a. har jeg nå Iselin Nybø (V) inne i Rogaland. Under finner du den komplette oversikten. Prediksjonene over distriktmandatene er sikrere enn over utjevningsmandatene. Og skulle du trenge en kjapp innføring i den norske valgordningen før det braker løs i kveld, så ligger den her.



Selv skal jeg tilbringe valgkvelden hos NRK på P1s Her og Nå kl 17-18. Deretter bærer det av sted til valgvake hos Geelmuyden.Kiese hvor jeg skal gi mine vurderinger i to bolker(ca 20.10 - 20.30) og etter den første valgdagsprognosen kl 21 (trolig ca 21.20). Dette streames direkte, så hvis du ennå ikke har gått lei av mine vurderinger, så kan du se dem her i kveld:




Godt valg!








torsdag 5. september 2013

19 valgkretser - dette er situasjonen

I desember 2012 og april 2013 vurderte jeg situasjonen i våre 19 valgkretser. Har det vært noen bevegelse siden den gang? La oss se (oppdaterer fylkesanalysene fortløpende).

Minner først om metoden jeg bruker: Gjennomsnitt av de siste nasjonale målingene, omregnet til fylkestall v.h.a valgstatistikk, samt en titt på de siste fylkesmålingene.

Østfold: Aps tre topper Svein Roald Hansen, Irene Johansen og Stein Erik Lauvås virker fremdeles bankers. Det samme gjelder Høyres to toppkandidater Ingjerd Schou og Bengt Wenstøb. Ulf Leirstein (Frp) er også sikker.

Da står vi igjen med de siste to distriktsmandatene. I øyeblikket ligger det an til en jevn kamp mellom Erlend Wiborg (Frp), Wenche Olsen (Ap) og Eirik Milde (H). Jeg har Wiborg og Olsen inne, og Milde såvidt ute.

Line Henriette Hjemdal (KrF) er klar favoritt til nok en gang å plukke utjevningsmandatet. Det ble 5-4 i borgerlig favør i Østfold i 2009. Det kan det godt bli igjen, men 6-3 borgerlig er også et sannsynlig scenario hvis Milde dytter ut Olsen.

Akershus: Ap ser ut til å få inn sine fem frontfigurer Anniken Hutifeldt, Sverre Myrli, Marianne Aasen, Åsmund Aukrust og Gunvor Eldegard. Høyre har Jan Tore Sanner, Sylvi Graham, Tone Trøen, Bente Mathiesen, Henrik Asheim og Nils Åge Jegstad inne. Frps ligger inne med Kari Kjos, Hans Andreas Limi og Ib Thomsen på mine tall. Det virker også å gå veien for Abid Raja (V) og Bård Vegar Solhjell (SV).

Både Malin Stensønes (KrF) og Øyvind Solum (MDG) har vært inne på enkeltmålinger i Akershus. Men jeg tror ikke noen av dem vil klare en fast plass. Stensønes bør imidlertid ha en bra sjanse på utjevningsmandatet.

Det ble 10-6 borgerlig i 2009. Akershus får ett mandat mer i år, i dag lukter valgutfallet å bli 11-6 borgerlig.

Oslo: 16 distriktsmandater ser rimelig sikre ut. Det gjelder Jens Stoltenberg, Hadia Tajik, Jonas Gahr Støre, Marianne Marthinsen og Jan Bøhler for Ap. Ine Eriksen Søreide, Nikolai Astrup, Michael Tetschner, Kristin Vinje, Mudassar Kapur og Stefan Heggelund for H. Siv Jensen og Christian Tybring Gjedde for Frp. Trine Skei Grande for V. Heikki Holmås for SV. Og Rasmus Hansson for MDG.

De to siste faste plassene ser ut til å bli et durabelig oppgjør mellom fem: Heidi Nordby Lunde (H), Ola Elvestuen (V), Marit Nybakk (Ap), Bjørnar Moxnes (Rødt) og Ingunn Gjerstad (SV). Jeg har Elvestuen og Moxnes syltynt inne nå.

Hans Olav Syversen (KrF) holder fremdeles utjevningsmandatet på mine beregninger.

9-8 i borgerlig favør sist. Oslo får to nye mandater ved dette valget. Jeg har nå 11-7 borgerlig + 1 MDG.

Hedmark: Aps topp tre Knut Storberget, Anette Trettebergstuen og Tone Merete Sønsterud er trygt inne. Det samme er Gunnar Gundersen (H) og Tor Andre Johnsen (Frp).

Kampen står om det siste distriktsmandatet. Jeg har Randi Krogstad (H) inne, men både Trygve S. Vedum (Sp) og Lasse Juliussen (Ap) er med i kampen.

Utjevningsmandatet virker å stå mellom Karin Andersen (SV) og Vedum (gitt at han ikke kaprer den faste plassen). Pt har jeg Andersen inne.

6-2 rødgrønt i 2009. Hedmark mister ett mandat. De borgerlige ser ut til å kunne redusere til 4-3.


Oppland: Rigmor Aasrud og Tore Hagebakken (Ap) er sikre. Det er også Olemic Thomessen (H).

Fire kjemper om de tre siste faste plassene: Morten Ø. Johansen (Frp), Stine Renate Håheim (Ap), Anne Wøien (Sp) og Jøran Lunde (H). Jeg har de tre første inne og Lunde ute akkurat nå.

Relativt åpent om utjevningen i fylket, men Kjetil Kjenseth (V) ligger inne nå.

5-2 rødgrønt i 2009. Nå har de borgerlige redusert til 4-3.  

Buskerud: Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Michaelsen er trygt inne for Ap. Høyre har tre sikre i Trond Helleland, Anders Werp og Kristin Ørmen Johansen. Jørund Rytman (Frp) er også sikker.

Kampen står om det siste mandatet. Det ser ut til å bli en ren duell mellom Morten Wold (Frp) og Laila Gustavsen (Ap). Foreløpig har Wold taket på det.

Utjevningsmandatet ser også ut til å bli en duell mellom Rebekka Borsch (V) og Per Olaf Lundteingen (Sp). Borsch er inne på mine beregninger nå.

Buskerud ble 5-4 i rødgrønn i 2009. Nå har kretsen snudd til 6-3 borgerlig. (Men kan bikke tilbake til 5-4 rødgrønn hvis Gustavsen vipper ut Wold og Lundteigen slår ut Borsch).


Vestfold: Dag Terje Andersen og Sonja Mandt er greit inne for Ap. Svein Flåtten, Kårstein Eidem Løvås er bankers for Høyre. Anders Anundsen (Frp) kan også helt sikkert belage seg på fire nye år.

Kampen står om sistemandatet. Her ligger Karen Anne Kjendlie (H), Morten Stordalen (Frp) og Steinar Gullvåg (Ap) nå omtrent side om side. Har Kjendlie tynt inne.

Inga Marte Thorkildsen (SV) har et visst grep om utjevningsmandatet.

4-3 rødgrønt er nå snudd til 4-3 borgerlig.

Telemark: 
Terje Aasland og Lene Vågslid er begge trygt inne for Ap. Torbjørn Røe Isaksen (H) og Bård Hoksrud (Frp) er også sikre.

Solveig Abrahamsen (H) kjemper en knallhard kamp med Christian Bjørnø (Ap) om siste mandat. Jeg har Abrahamsen marginalt inne, men dette er helt åpent.

Geir Bekkevold (KrF) har festet grepet om utjevningsmandatet.

3-3 ved forrige valg. Borgerlig ledelse 4-2 nå.

Aust-Agder: Freddy de Rutier (Ap) og Svein Harberg (H) er fortsatt sikre kort.

Ingebjørg Godskesen (Frp) ligger inne med sistemandatet. Både H, KrF og Ap har visse sjanser til å ta det, men må spurte veldig godt for å klare det.

Kjell Ingolf Ropstad er fortsatt klar utjevningsfavoritt i kretsen.
                                                     
Lukter 3-1 borgerlig i kretsen, som i 2009.

Vest-Agder: 
Kari Henriksen (Ap), Ingunn Foss (H), Åse Michaelsen (Frp) og Hans Grøvan (KrF) er alle trygt inne.

Det kan kanskje bli en viss spenning rundt det sistemandatet som Norunn Benestad (H) i dag har inne, hvis Ap mobiliserer massivt så har Odd Omland en liten sjansen.

Relativt åpent om utjevningsmandatet. Hans Antonsen (V) ligger nok best an, men både Omland, Alf Holmelid (SV) og Torhild Brandsdal (KrF) er med.

Borgerlig 4-2 i 2009. Nå er stillingen 5-1.

Rogaland: 10 mandater ser klare ut. Det gjelder Eirin Sund, Torstein Solberg og Hege Liadal (Ap). Bent Høie, Siri Meling, Arve Kambe og Tina Bru (H). Solveig Horne og Bente Thorsen (Frp). Samt Olaug Bollestad (KrF).

7 stykker kjemper om de 3 siste distiktsplassene: Iselin Nybø (V), Geir Toskedal (KrF), Sissel Hegdal (H), Roy Steffensen (Frp), Øystein Hansen (Ap), Hallgeir Langeland (SV) og Geir Pollestad (Sp).

Jeg har Pollestad, Toskedal og Hegdal inne nå.

Hallgeir Langeland har utjevningsmandatet på min siste beregning.

8-5 borgerlig i 2009. Rogaland får ett mandat ekstra. Nå har jeg 10-4 borgerlig.

Hordaland: 13 mandater ser trygge ut i Vestlandets mest befolkningsrike krets. Det er Per Rune Henriksen, Jette Christensen, Magne Rommetveit og Ruth Grung (Ap). Samt Erna Solberg, Øyvind Halleråker, Petter Frølich, Torill Eidsheim, Sigurd Hille (H). Geirmund Hagesæther og Helge Andre Njåstad (Frp). Pluss Terje Breivik (V) og Knut Arild Hareide (KrF) plass.

Da står vi igjen med to faste mandater. Her har jeg nå Audun Lysbakken (SV) og Kjersti Toppe (Sp) inne. Men både Ove Trellevik (H), Laila Reiertsen (Frp), Eigil Knutsen (Ap) og Tom Sverre Tomren (MDG) er oppe og snuser på mandat.

Har Trellevik (H) inne på utjevning nå, men her er det mange om beinet.

8-7 borgerlig i 2009. Hordaland får et mandat ekstra. Stillingen er nå 10-6.

Sogn og Fjordane: Ingrid Heggø (Ap), Bjørn Lødemel (H) og Liv Signe Navarsete (Sp) ser ut til å ta de tre distriksmandatene uten særlig sterk konkurranse.

Utjevningen virker fortsatt å stå mellom Sveinung Rotevatn (V) og Trude Brosvik (KrF). Holder en knapp på Rotevatn.

3-2 rødgrønt i 2009. Sogn og Fjordane mister ett mandat. Stillingen er nå uavgjort 2-2.

Møre og Romsdal: Else May Botten og Fredrik Bjørdal (Ap), Helge Orten og Elisabeth Nørve (H) samt Harald T Nesvik (Frp) ligger greit inne. Rigmor A Eide (KrF) virker også noenlunde sikker.

Så ser det ut til å bli en spennende kamp mellom fem stykker om de to siste plassene. Det gjelder Jenny Klinge (Sp), Oscar Grimstad (Frp), Arnulf Goksøyr (H), Tove Lise Torve og Pål Farstad (V). Jeg har Grimstad og Klinge såvidt inne.

Farstad (V) ligger inne på utjevningsmandatet nå. Men skulle Klinge bomme på fast plass, så kan hun ta det fra ham.

5-4 borgerlig sist. Nå er det økt til 6-3 på mine tall.

Sør-Trøndelag: Aps fire øverste Trond Giske, Eva Kristin Hansen, Jorodd Asphjell og Karianne Tung er inne med bra margin. Også Linda Helleland og Frank Jenssen (H) er bankers. Og ingen kommer til å frata Per Sandberg (Frp) plassen.

Da står vi igjen med to faste plasser. Her ser det ut til å bli en hard match mellom fire mennesker: Snorre Valen (SV), Heidi Greni (Sp), Torhild Aarbergsbotten (H) og Sivert Bjørnstad (Frp). Jeg har Valen og Aabergsbotten tynt inne.

Greni (Sp) ligger best an i kampen om utjevningsmandatet.

6-4 rødgrønt her sist. Jeg har det samme nå.

Nord-Trøndelag: Ingvild Kjerkol og Arild Stokkan Grande er fortsatt sikkert inne for Ap. Elin Agdestein er sikker for Høyre.

Marit Arnstad (Sp) ser ut til å ha brukbar kontroll på sistemandatet. Men Robert Eriksson (Frp) er ikke helt ute av det.

Har Andre Skjelstad (V) inne på utjevning.

4-2 rødgrønt i 2009. Nord-Trøndelag mister ett mandat. Rødgrønn ledelse er skrumpet til 3-2.

Nordland:  Lisbeth Berg Hanssen, Eirik Sivertsen og Anna Ljunggren er inne for Ap. Odd Henriksen og Margunn Ebbesen virker sikre for Høyre. Mens Kenneth Svendsen er trygt inne for Frp.

Da står vi igjen med to kampplasser. Jeg har Jan Arild Ellingsen (Frp) og  Janne Sjelmo Nordås (Sp) såvidt inne, mens Kjell Juvik (Ap) og Marius Jøsevold (SV) står og klorer påtrengende på stortingsdøra.

Skulle Jøsevold ikke lykkes, så bør han ha en bra sjanse på utjevningsmandatet.

6-4 rødgrønt ved forrige valg. Nordland mister ett mandat, og jeg har nå 5-4 rødgrønt.


Troms: Ap har to sikre inne i Troms gjennom Martin Henriksen og Tove Karoline Knutsen (Ap). Elisabeth Aspaker er bankers for Høyre og Øyvind Korsberg for Frp.

Kent Gudmundsen (H) innehar sistemandatet på mine tall, men må se litt opp for Sigmund Steinnes (Ap) som kan melde seg på hvis Ap spurter godt.

Utjevningsmandatet innehas i øyeblikket av Torgeir Fylkesnes (SV). Irene Dahl (V) har også brukbare muligheter på det.

4-3 til de rødgrønne sist. Nå er det uavgjort 3-3.


Finnmark: Helga Pedersen, Kåre Simensen (Ap) og Frank Bakke Jensen (H) er sikre.

Jan Henrik Fredriksen (Frp) holder fortsatt sistemandatet, og han har bra margin ned til Høyres Laila Davidsen og Aps Ingalill Olsen.

I likhet med Troms ser det ut til å bli et oppgjør mellom SV og V om utjevningsmandatet. Nå ligger Trine Nodt (V) inne, men Kirsti Bergstø (SV) har også bra muligheter.

3-2 rødgrønt i 2009 er nå snudd til 3-2 borgerlig.

tirsdag 3. september 2013

Tidenes blåeste skolevalg

Valgresultatene fra årets skolevalg er nå klare. Høyre har gjort sitt beste skolevalg noensinne og er landets klart største parti med over 28 % av stemmene. Frp er på nivå med 2011, men langt bak 2009-valget med 15,6 %. I sum får de to blå partiene 44 % noe som er tidenes høyeste andel. Det blåser altså en blå valgvind i år. Men det er verdt å merke seg at der Frp tidligere var den klare storebroren blant skolepartiene, er nå rollene byttet helt om; Høyre er om lag dobbelt så stort som Frp.

Venstre gjør et bra skolevalg, men ikke oppsiktsvekkende, på 6,6. KrF ser ut til å gjøre tidenes svakeste skolevalg og tipper under 3 prosent. I sum får de fire borgerlige partiene 53,4 av stemmene. Skulle dette være en bra indikator på stortingvalget på mandag, noe skolevalg ofte er, så viser tallene at det går i retning av et klart borgerlig flertall.

Arbeiderpartiet gjør et valg på høyde med 2009-valget, men et godt stykke bak det gode 2011-valget (som må ses i lys av 22/7-terroren) på rundt 23. SV, som en gang i tiden var det klart største skolepartiet på venstresiden, er redusert til en mygg på 5 prosent. Det er dog i det minste ikke svakere enn i 2011. Sp gjør sitt svakeste skolevalg noensinne med 4 prosent. Samlet får de tre rødgrønne partiene 32,2 prosent. Altså 21 prosentpoeng mindre enn opposisjonspartiene.

Rødt gjør det fortsatt bedre blant skoleungdom enn i resten av befolkning med sine snaue 4 prosent. Det var knyttet stor spenning til Miljøpartiet De Grønne. Jeg trodde de kunne gjøre et brakvalg. Det gjorde de ikke. 3,7 % er riktignok bedre enn sist, men skoleelevene har ikke gitt partiet det massive løftet som de nok håpet på.

Derimot er Piratpartiet en overraskelse. Med over 4 prosent av stemmene har de åpenbart klart å fange noe av tidsånden med sitt fokus på Internett, åpenhet og delekultur. Vi kan her kanskje kanskje se kimen til noe som kan vokse seg større med årene. Piratpartiet vil definitivt ikke få 4 prosent på mandag, men med systematisk jobbing over tid og rekruttering av gode folk, så kan partiet være noe å se opp for ved kommende valg.

Det er ellers verdt å merke seg at skoleungdom stemmer ganske likt som befolkningen forøvrig. Trygghet er en verdi som verdsettes høyt også blant de unge, og god oppslutning om de to store "Trygghetspartiene" H og Ap bør ses i dette lys.

Konklusjon: Blå valgvind. Klart borgerlig flertall. Piratene liten overraskelse, MDG skuffet noe.
       

mandag 2. september 2013

Valgordningen

Med Stortingsvalget 2013 bare få dager unna, er trolig tiden bra inne for en smule folkeopplysning om den norske valgordningen. Her er noen hovedpunkter:

Stortingsvalg: Noen ganger kan man få et inntrykk av at vi skal ha regjeringsvalg. Men det er altså valg til Stortinget vi skal ha. Stortingsvalget innebærer at vi velgere skal velge inn de 169 representantene som skal styre på vegne av oss de kommende fire årene. I 1820 var det 77 representanter, deretter har antallet (med ett unntak: 1862) økt jevnt og trutt. Den siste økningen kom fra 165 til 169 mandater i 2005. Stortingets hovedoppgaver er å vedta lover, bevilge penger og kontrollere regjeringen.

Valgkretser: Landet er delt inn i 19 valgkretser. Hvert fylke utgjør en valgkrets. Derfor er det mer riktig å snakke om 19 valg i stedet for ett. Antallet kretser har vært stabilt helt siden 1973 da Hordaland ble slått sammen med Bergen.

150 distriktsmandater: De i alt 150 distriktsmandatene fordeles på hver valgkrets etter en formel der hver innbygger i fylket teller 1 poeng og hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng (arealfaktor). Dette gir en overrepresentasjon av arealtunge og folkefattige kretser som Finnmark og en underrepresentasjon av små og folkerike kretser som Oslo, Akershus og Vestfold. Fordelingen justeres i takt med befolkningsutviklingen hvert 8. år. I år får Oslo +2, Akershus +1, Rogaland +1  og Hordaland +1 flere mandater enn i 2005. Mens Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms mister hvert sitt mandat.

Det gir i år følgende valgdistriktsfordeling: Oslo 18, Akershus 16, Hordaland 15, Rogaland 13, Sør-Trøndelag 9, Nordland 8, Møre og Romsdal 8, Østfold 8, Buskerud 8, Oppland 6, Vestfold 6, Hedmark 6, Vest-Agder 5, Troms 5, Telemark 5, Nord-Trøndelag 4, Finnmark 4, Aust-Agder 3 og Sogn og Fjordane 3.

Fordelingen justeres på nytt i 2021.

Vi har forholdstallsvalg her i landet. Det betyr at partiene tildeles stortingsmandater i hver valgkrets som står i forhold til antallet stemmer de får. Motsatsen til en slik ordning er flertallsvalg, som de f.eks har i USA og Storbrittania, der "vinneren tar alt" (bare partiet som får flest stemmer blir representert i kretsen). Vi hadde flertallsvalg på starten av 1900-tallet, men vi gikk bort fra dette og innførte forholdstallsvalg i 1921.

Distriktsmandatene fordeles på partiene etter stemmetallet i hver enkelt valgkrets etter en modifisert oddetallsmetode (St lague) med deletallsrekken 1,4, 3, 5, 7 osv. Det første delingstallet på 1,4 representerer en "sperreterskel" som gir store partier en viss overrepresentasjon og små partier underrepresentasjon.

19 utjevningsmandater
I 1989 ble en utjevningsordning med 8 utjevningsmandater innført. Antallet ble økt til 19 i 2005, ett utjevningsmandat til hver valgkrets. Ordningen ble innført for å bøte på at de små partiene kommer skjevt ut av den første fordelingen av de 150 distriktsmandatene. For å være med i kampen om disse 19 utjevningsmandatene, må et parti få fire prosent eller mer nasjonalt. En folkelig forklaring på hvordan utjevningsmandatene fordeles finner du her, og en mer teknisk her.

3 prinsipper
Oppsummert kan man si at den norske valgordningen hviler på tre hovedprinsipper:

1. Rimelig samsvar mellom stemmegivning og partienes representasjon på Stortinget.
(Forholdstall, Utjevningsmandater)

2. Styringsdyktighet. Demme opp for et fragmentert storting.
(Sperreterskel)

3. Tilgodese utkantstrøk.
(Arealfaktor)


Prinsippene står i strid med hverandre. I 2009 fikk f.eks. de borgerlige opposisjonspartiene H, Frp, KrF og V ca 50 000 stemmer mer enn regjeringspartiene Ap, SV og Sp. Likevel fikk de rødgrønne et flertall av stortingsmandatene og beholdt regjeringsmakten.