mandag 4. mai 2009

Er Høyre sperret inne i skyggenes dal?

I forrige uke hadde jeg en lengre samtale med journalist Sveinung Engesland i ukebrevet MandagMorgen om Høyres situasjon. Artikkelen ble publisert i dag. Her er jeg i et slett ikke helt ueffent selskap av valgeksperter som Hanne Marthe Narud, Bernt Aardal, Frank Aarebrot og Anders Todal Jensen. Ukebrevet, som forøvrig også har en interessant blogg , har nå lagt ut den gode Høyre-artikkelen her.

2 kommentarer:

  1. Jeg er uenig i påstanden om at å bytte ut Erna Solberg sannsynligvis ikke vil bedre Høyres oppslutning, ellers god artikkel. Det snakkes om å løfte frem de beste; etter mitt syn er Per-Kristian Foss en langt bedre retoriker enn Erna Solberg. En bedre retorikk kan være det Høyre trenger for bedree å kommunisere sin politikk. Jeg synes det er et veldig godt eksempel på den norske konsensusholdningen blant valganalytikere at ingen tar opp Erna Solberg som et problem. Dette er noe høyrefolk har snakket om i flere år.

    SvarSlett
  2. Jeg har null tro på at et lederskifte vil føre til gull og grønne skoger for Høyre. Det er saker og politikk som er avgjørende for velgerne, ikke personene.

    I 2000 hørte vi om den såkalte ”Jens-effekten”. Lederskiftet i Ap fra Thorbjørn Jagland til Jens Stoltenberg, som fant sted våren 2000, skulle angivelig skaffe partiet hundretusener av nye velgere. Ved stortingsvalget året etter, med Stoltenberg ved roret, gjorde Ap sitt dårligste valg på 77 år, oppnådde skarve 24,3 prosent og mistet hele 300 000 velgere netto sammenlignet med valget i 1997.

    Undersøkelsen fra valget i 1985 fastslo at velgerne rangerte Hanna Kvanmo som Norges mest populære partileder. Men fattige 5,5 prosent av velgerne stemte den gang på Kvanmos parti, SV. Det har også i årevis vært skrevet og sagt at Carl I. Hagen er helt uerstattelig for Frp, og at partiet nærmest vil kollapse den dagen han gir seg som leder. Siv Jensen overtok formannsvervet i 2006, og Frp står nå sterkere enn noen gang.
    Erna Solberg ble opphavskvinne til ”Erna-effekten” som skulle komme bare hun fikk ta over for Jan Petersen i 2004. Året etter at dette lederskiftet inntraff, gjorde Høyre sitt dårligste valg i hele sin 122 år lange partihistorie.

    Personer betyr nok langt mindre enn det man kanskjeme tror. Selv vil jeg her tilføye et heldigvis.

    SvarSlett