To ferske analyser

I dag kan jeg friste deg med to ferske analyser. Foreslår at du først leser min aprilanalyse av kommunemålingene som Minerva akkurat har lagt ut. Og dernest kan du sjekke ut mine vurderinger av de 20 største kommunene som jeg har publisert på min Aftenposten-plattform.

Vil Høyre holde koken helt inn til valget, eller kommer det snart til å bære utforbakke?

Oppdatert: Paul Chaffey har viet mine kommunevurderinger en bloggpost.

Slik kan engasjementet økes

Aftenposten trykker i dag en kortversjon av mitt innlegg på "Mot til å meina"-konferansen i forrige uke. En lengre versjon ligger på Aftenpostens nettsider.

Redaksjonell omtale eller reklame?

Den gode, men tidvis i overkant sære avisen Morgenbladet, har i siste nummer en interessant artikkel om vinjournalistikk. Eller rettere skrevet "journalistikk".

Vi har et alkoholreklameforbud her til lands. Et forbud som vi kan mene mangt og meget om, men som i mine øyne virker fornuftig fordi det føyer seg inn i restriktiv linje i alkoholpolitikken. På de fleste områder er jeg tilhenger av noenlunde fri konkurranse, men alkohol er et rusmiddel som ikke bør behandles på linje med andre varer.

Vi har også noe som heter ytringsfrihet. Grunnlovens §100 står sterkt. Noen ganger møtes forbudet og loven i noe som kan anses som gråsoner og vel så det. Et slikt møte finner sted når medier anmelder vin. Mediene kaller dette redaksjonell omtale, og vips er de beskyttet av §100.

Geir Salvesen er en av de mest kjente vinanmelderne. Han har anmeldt viner i Aftenposten i en årrekke, gitt ut bøker, holdt vinsmakekurs og vært guide på vinturer. I siste utgave av Aftenpostens helgebilag A-magasinet, har han sin faste spalte. Det er ikke så ofte jeg leser slike anmeldelser, men pga. Morgenbladet-artikkelen, tok jeg en nysgjerrig titt på den siste. Her sitter jammen sekserne løst! Av ti omtalte viner, får hele sju av dem seks. En får fem og to får fire. Og uttrykk som "fint balansert, behagelig, delikat, elegant og innsmigrende" sitter om mulig enda løsere.

Jeg har ikke grunnlag for å hevde at Geir Salvesen er verre eller bedre enn andre i denne "bransjen". Det er selve fenomenet jeg synes er mest interessant å diskutere. I mine øyne er dette en form for alkoholreklame som ikke burde beskyttes av §100. Fordi artiklene ikke er et produkt av vanlige redaksjonelle vurderinger der kritisk sans er et hovedelement.

Hva synes du?

Mitt bloggliv. Hvem er du?

Du som er så bra til å skrive - hvorfor har du ikke en blogg? Det spørsmålet fikk jeg fra en bekjent for om lag tre år siden. Ja, hvorfor ikke, tenkte jeg. Blogging hadde på det tidspunktet begynt å bre om seg.

Og jeg opprettet like godt to blogger for å teste ut om dette kunne være noe for meg. En på VGs plattform og en på Dagbladets. Smigrende nok ble opptil flere av de bloggpostene jeg la ut hos Dagbladet brukt som en slags "teaser" på førstesiden, noe som ga meg hundrevis og tusenvis av lesere. Noen av dem la også igjen kommentarer - på det meste fikk jeg rundt 200 kommentarer.

Etterhvert ramlet følgende tanke ned hos meg: Hvorfor skrive gratis for Norges største medier og gi dem innhold? Jo mer jeg tenkte på dette, jo klarere ble det for meg at jeg burde ha min egen plattform i stedet.

Det var bakgrunnen for at jeg for snart to år siden opprettet denne bloggen. Det betydde samtidig at jeg mistet de leserne som særlig Dagbladet hadde gitt meg pga. profileringen. En leserskare måtte derfor bygges opp på nytt. Timingen hva gjelder opprettelsen var imidlertid god all den tid det var i starten av valgåret 2009.

Etter hvert som  jeg la ut diverse analyser av det politiske bildet i Norge, så merket jeg en tiltagende interesse for hva jeg holdt på meg. Lesertallet økte og økte og toppet på et par tusen valgnatten pga denne lille bloggposten. Ut i fra statistikken å bedømme, så var mellom 300 og 500 lesere innom bloggen jevnlig (daglig/ukentlig) mot slutten av 2009. I tillegg til en del tusen mer sporadisk.

I år har jeg dempet bloggfrekvensen her. Årsaken til det er tredelt. For det første at jeg takket ja til tilbudet fra Aftenposten om å blogge fra deres plattform (jeg vet.. det kan virke som et vinglete valg. Men lysten til å nå ut til større leserskarer er der fortsatt). For det andre at 2010 har vært et mellomår hva gjelder norske valg. Og for det tredje at jeg er hjemme med min snart to år gamle sønn på dagtid (og han er ikke så glad i at pappa blogger...).

Det har også resultert i at jeg har mistet noen lesere, så pt. er vi stort sett en kjerne på ca 200 personer som vanker her jevnlig. I tillegg har VG valgt å bruke to av mine siste innlegg på sin front, noe som ga meg ca 3 000 sporadiske lesere. Dessuten er det en god del slengere innom utenom dette.

Det er denne kjernen som jeg i grunn har lyst til å bli enda bedre kjent med. Noen av dere har jeg truffet IRL (som det vel heter fortsatt?). Noen vet jeg, i alle fall sånn virtuelt sett, hvem er. Men de fleste av  dere vet jeg lite om. Derfor tenkte jeg at du som er fast leser av denne bloggen, hvis du har lyst, kan legge inn en aldri så liten presentasjon av deg selv (åpent eller anonymt) i kommentarfeltet der du også skriver noen ord om hvorfor du er innom her (ros...) og hva som skal til for at du, og kanskje flere med deg, stikker innom enda oftere i 2011 (ris...)

Dermed gis mine lesere også en bra sjanse til å bli en smule kjent med hverandre. Du skal jammen se at vi er en bra gjeng! Denne blogger lover i alle fall å komme sterkt igjen i valgåret 2011.

Godt og tidvis substansielt nytt år til dere alle!

103 borgerlige mandater

Jeg har akkurat lagt ut en rykende fersk analyse av velgerbevelgesene i august på min Aftenposten-blogg. Snittberegningene viser at opposisjonspartiene KrF, V, H og Frp ville fått intet mindre enn 103 mandater hvis augusttallene var valgresultatet.

SVs miljøtroverdighet

I dag ble jeg (og Aarebrot og Aardal) intervjuet av Aftenposten om SV og miljøpolitikk. Bl.a. ble jeg spurt om hvilke store miljøseiere partiet har halt i land i regjering.

Jeg ble svar skyldig, gitt...

Sosiale Frp

Aftenposten intervjuet meg i går om Frp og bruken av sosiale medier.

Dagen er bedre uten?

KrFs nestleder vekker trolig en smule oppsikt i dag, kun iført undertøy på førstesiden av Norges foreløpig største avis (hm...eller nei...er det en kjole? nattkjole? noen som vet??). VG har timet dette helt utmerket inn mot partiets sentralstyremøte denne helgen.

Dette sier kanskje også noe om hvorfor VG snart ikke er Norges største avis særlig lenger?

Å blogge for menigheten

Onsdag kveld deltok jeg på et blogg- og spaltistmøte hos Aftenposten. For avisen har gitt meg en mulighet til å blogge fra deres plattform. En mulighet som jeg har grepet. Primært av to årsaker. Dels fordi jeg synes Aftenposten holder høy kvalitet på sitt menings- og debattstoff. Avisen er således noe jeg gjerne bidrar i og til. Men også fordi det gir meg en god mulighet til å nå ut til mange flere lesere enn de som vanligvis frekventerer blogspot-bloggen.

Med to blogger, så får man imidlertid noen veivalg å foreta. Skal man satse på å holde koken oppe med eksklusivt stoff på begge bloggene? Eller skal man prioritere opp den bloggen som har mest lesere, og bruke den andre bloggen mer som et supplement? Jeg er i ferd med å velge det første, men samtidig være bevisst på at leserne er noe forskjellige.

Derfor vil jeg nok i tiden framover betone "meninghetsstoffet" (partier, valganalyser osv) noe sterkere her, mens det stoffet som jeg tror har noe bredere appell - legges på Aftenposten-bloggen.  

     

KrFs tre dilemmaer og Frps islamkort

En av de nominerte i min kåring av "Norges beste politiske blogg 2010" Emil Andre Erstad (husk å stemme på en av kandidatene i høyrefeltet - nedenfor mine twitringer), inviterte meg til å gjesteblogge med KrF som tema. Jeg takket ja til den invitasjonen, og i dag kan du lese min analyse av partiets dilemmaer som de nå  står oppi med begge beina.

I min blogg hos Aftenposten fokuserer jeg i dag på et parti som KrF har lekket mange velgere til de siste årene, nemlig Frp. Bl.a. p.g.a. innvandringsspørsmålet. Et spørsmål som igjen er høyaktuelt i disse karikaturstridtider.

Ikke rødgrønt flertall uansett

Valgforsker Bernt Aardal mener at jeg ikke har gjengitt hans beregninger presist. Du kan lese mitt tilsvar på Aftenposten sine nettsider. Her har jeg også gjort beregninger som viser at de tre rødgrønne regjeringspartiene kun ville oppnådd 81 mandater med et mer proporsjonalt valgsystem. Deres flertall er altså kontruert.

Bloggdebut i Aftenposten

Aftenposten har vært så vennlige å stille sine bloggspalter til disposisjon for meg. Det ser jeg som en fin mulighet til å nå noen flere lesere. I dag debuterer jeg med å ri en av mine kjepphester; valgfrihet for barnefamiliene.

Tar gjerne i mot tips til temaer som bør belyses framover!

Høyre klart større enn Frp?

Aftenposten kunne i går, under overskriften "Høyre klart større enn Frp", opplyse oss om at Respons hadde målt Høyre til 23,3 prosent i januar, mens Frp måtte nøye seg med 21,2. I iveren etter å presentere denne nyheten for sine lesere, gjør imidlertid artikkelens to forfattere, Robert Gjerde og Thomas Boe Hornburg seg skyldig i en rekke uklarheter og feilaktigheter.

Først insinuerer de at denne målingen er den første hvor Høyre ligger foran Frp også om man tar hensyn til feilmarginene. Dette er galt. Med en feilmargin på ca 2,5 prosentpoeng for begge partier, betyr det at målingen sier at Høyres oppslutning i realiteten er i intervallet 20,8- 25,8. Mens Frps oppslutning ut i fra målingen ligger i intervallet 18,7 - 23,7. Ergo så kan altså Høyres oppslutning være på 20,8 prosent, mens Frps oppslutning kan være 23,7. Og i så fall ligger Frp forstatt et stykke foran Høyre... (noe som er det mest trolige, på basis av alle de andre januarmålingene som alle viser Frp foran Høyre).

Dernest heter det at "Etter valget har Høyres oppslutning ligget på over 20-tallet på nesten alle målinger".
Jeg har registrert 28 meningsmålinger etter valget den 14. september i fjor. Fakta er at på 12 av målingene har Høyre ligget under 20 prosent. 12 av 28 målinger utgjør 43 prosent av målingene. Det er mulig at de øvrige 57 prosent er "nesten alle" i Aftenposten-journalistenes øyne. I mine øyne, og antagelig de fleste andres øyene, betyr dette snarere at Høyre har ligget under 20 prosent på nesten halvparten av målingene...

Ap får 33,6 på Repsons-målingen. Om dette skriver Gjerde og Hornburg at "denne målingen, sammen med flere andre målinger den siste tiden, kan tyde på at partiet ikke blir nevneverdig straffet for alt bråket rundt Regjeringens håndtering av biodieselsaken". Hvilke andre målinger journalistene viser til, er for meg høyst uklart. Er det NRKs Norstat-måling 14.01, som kun ga Ap 30,7? Eller er det Norfakta sin måling for Nationen og Klassekampen 11.01. hvor Ap lå helt nede på 30,3? Gjennomsnittet for Ap i desember var 30,7. Gjennomsnittet så langt i januar er 31,7. Målt mot valgresultatet på 35,4 prosent så betyr dette at partiet har tapt 4-5 prosentpoeng netto. Dette utgjør et sted mellom 110 og 130 000 velgere som har flyktet fra Ap. For meg vitner dette om et parti som har blitt klart straffet av velgerne.

Det er også et par andre elementer i artikkelen som undrer meg, men jeg skal la det ligge. Det er jo tross alt ikke så lenge siden det var jul....

Er det noe tema som du savner?

I valgkampen ba Aftenposten meg om å twitre fra debatten "De glemte temaene". Det var interessant. Og jeg kom til å tenke på dette i dag. For nå trenger jeg en aldri så liten utvidelse av idebanken min.

Idebank sier du? Ja, en slik som skribenter som meg putter alle ideene sine til nye temaer som man skal skrive om oppi (for det er vel ikke bare jeg som har en slik? hm..). Det er dog slett ikke alle ideer som blir til artikler, og det skal sikkert både du og jeg være glade for.

Men gode ideer kan man aldri få helt nok av. Og nå er i ferd med å gå litt tom.
Så derfor: Er det noe tema som du virkelig savner? Enten her på denne bloggen eller i mediene generelt?

Kanskje jeg kan få gjort noe med det...

Er velferdsstaten for feit?

Legebrodern til han programlederen du vet, har skrevet en kronikk i Aftenposten i dag. Essensen er noe sånt som at de gode velferdsordningene våre gjør oss "sykere" enn det som er reelt. Men heller ikke Jørgen Skavlan gjør noe særlig med dette - annet enn å skrive mot det(i likhet med opptil flere av oss andre). For han sitter dønn låst i systemet. Debatten han reiser er likevel interessant. Har vi en velferdsstat som er i ferd med å ese fullstendig ut over breddene?

Sykefraværet er på full fart opp. Noen hevder at det er tegn på at avtalen om inkluderende arbeidsliv ikke fungerer. En alternativ tolkning kan jo være at økende fravær viser at den fungerer. For hvis flere mennesker med "restarbeidsevne" (uæh - liker ikke ordet!) skal utgjøre en del av det betalte arbeidslivet, så vil vel en naturlig konsekvens være at det totale fraværet øker. Eller...?

Hva synes du om den norske velferdssaten? For feit, passe, eller bør ordningene generelt forbedres ytterligere?

Temaene som forsvant 2

Sammen med bloggeren Anne Viken skal jeg twitre fra kveldens debatt på Litteraturhuset i regi av Aftenposten.

Debatten kan følges på nett-TV eller på NRK P2.

Jeg har til og med ofret en LSK-kamp for dette, så her må alle kluter settes til for å jazze opp debatten! Innspill kan du gjerne komme med her, på twitter eller på Aftenpostens sider.

Hvilke temaer savner du mest?

Temaene som forsvant

Aftenposten...eller rettere sagt Liv Skotheim...ba meg twitre fra debatten som avisen skal arrangere på Litteraturhuset mandag kveld under den interessante overskriften "Temaene som forsvant". Jeg svarte ja.

Min første tanke her er EU. For hvorfor i all verden diskuterer vi ikke den viktigste saken av dem alle i en valgkamp?

Hva mener du er den mest åpenbare fortielsen i årets valgkamp?

Tenk om Frp lykkes

Skribenten, statsviteren og den partiløse valganalytikeren trekker opp et aldri så lite tankeeksperiment på kronikkplass i Aftenposten i dag. Vær med meg et lite øyeblikk inn i den tankeverdenen. Sånn helt fordomsfritt. Uansett hva slags partitilknytning du har eller ikke har...

Hva ser du? Fullstendig utopiske tanker - eller faktisk en viss reell mulighet?

Udemokratisk valgsystem

I en kronikk i VG i dag tar jeg opp ett av mine yndlingstemaer: Vårt skjeve valgsystem. Dette er et meget viktig tema som jeg skal sørge for holdes varmt helt til vi har et vesentlig bedre system på plass!

Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til VGs relativt ferske "portvokter" Lars Halvor Magerøy. Magerøy, som har en fortid i Vårt Land, har en god dialog med skribentene og gir langt klarere beskjeder om hvilke vurderinger som gjøres i.f.t. om kronikkene kommer på eller ei enn forgjengeren. Pleiing av skribentene kan også trenges, for VG blir knust av Aftenposten og Dagbladet på debattstoff. Det bør VG gjøre noe med for å beholde sin posisjon som Norges største avis.

Er lykken arbeid?

Det har blitt mye tall, valganalyser og politikk på meg i det siste. Men av og til får jeg hodet opp fra statistikken og tenker noen andre og frie tanker. Slik jeg f.eks. gjorde i vinter. Da jeg omsatte disse tankene til en kronikk som Aftenposten trykket. En kronikk som stilte spørsmålstegn ved den snevre definisjonen som vi bruker på arbeid. En kronikk som også kritiserte den arbeidslinjen og den retorikken som både Ap og flere på høyresiden forfekter.

Jeg tror at denne "snylte- og parasitt-retorikken" er helt gal og gjør det verre for folk i stedet for bedre. Kronikken avfødet mange interessante tilbakemeldinger. I et blogginnlegg på Minerva summerte jeg opp noen av dem. Ikke helt uventet var det flere der som slett ikke var enige med meg.

Debatt rundt dette meget viktige temaet er uansett meget sunt. Og for noen dager siden ringte det en fyr og ville at jeg skulle holde et foredrag om dette emnet i forbindelse med ALF-senterets tiårsjubileum i Bergen i slutten av september. Jeg sa ja. Fordi det er fint å komme seg ut av kontoret litt (og Bergen er da en fin by?). Og fordi det er befriende å formidle tanker om andre temaer enn de man vanligvis er innom.

Må bare forberede et opplegg. Men jeg må nesten vente med å begynne til etter at dette valget er overstått...