Partilederdebatten NRK

Det var tre klare tapere i kveldens avslutende partilederdebatt på NRK. De heter Knut Olsen, Listbeth Skei og Kristin Halvorsen. Olsen og Skei ødela mye av debatten gjennom stadige avbrytelser og tendenser til flåsing. Det er nesten ikke til å holde ut å høre slike debatter der politkerne ikke får gjennomføre ett eneste resonnement, knapt en hel setning, uten at de blir avbrutt.

Kristin Halvorsen er nå helt tydelig presset og blir bare mer og mer hektisk og masete. Selv ikke på selve hjertesaken, miljø, klarer hun å få markert SV som det miljøpartiet det vitterlig er. Fordi hun sitter låst sammen med miljøverstingen Ap. Og dermed kan hun ikke være så klar som hun gjerne vil. F.eks kan hun ikke love velgerne noe som helst ift. oljeboring utenfor Lofoten. Det kan derimot Lars Sponheim, og det tjener hans parti på. Venstre er nå i ferd med å ta det miljørommet som SV har etterlatt seg. Sponheim leverer ujevnt, men glimter til av og til og tjener på å framstå som raus ift. sine motstandere (eks. "jeg vil bytte ut den rødgrønne regjeringen, men jammen gjør de mye bra også").

Mellom de andre debattantene synes jeg det var jevnt. Jeg klarer ikke å kåre noen klar vinner. Både Ap og de rødgrønne er nå i en situasjon hvor de trenger en Jens Sotlenberg i toppform i disse avsluttende og viktige TV-debattene. Og han glimtet virkelig til på temaene eldreomsorg og regjeringsspørsmål. Men han blir overraskende borte på miljø og asyl/innvandring. Hvor har det blitt av de offensive månelandingstankene? Han var imidlertid svært god i sluttappellen der han, meget fornuftig, valgte å fokusere på kun sak: eldre.

Høybråten framstår nå i en noe annen form enn hva vi er vant til. Han er mer pågående og aktiv - jeg synes han tjener på det. Særlig satte han Halvorsen fast på de kamelene de har slukt på miljø. Han viser også oppriktig engasjement ift eldreomsorg. En sak som KrF har tapt troverdighet på etter 2000, noe som er deler av årsaken til KrFs fall. Men både han og KrF sliter med å få opp sin virkelige vinnersak; familiepolitikken, i denne valgkampen.

Siv Jensen fikk opp to av partiets beste saker; eldreomsorg og innvandring/asyl. Jeg synes hun utnyttet dette godt på begge områder. Særlig poenget om "å gjøre noe NÅ" på eldreomsorg er noe som går rett hjem hos mange. Men hun sliter på miljø og regjeringsspørsmålet.

Erna Solberg var "uheldig" med temaene. Fikk i liten grad snakke om Høyres beste kort; skatt og skole (hvordan er det mulig å avholde en avgjørende siste partilederdebatt uten å ta opp det temaet som betyr mest for velgerne; skole??) men hun turnerte både eldreomsorg og asyl på en god måte. Og på regjeringsspørsmålet framstår hun og Høyre nå noe bortimot mange borgerlig orienterte velgeres håp ift å få til et regjeringsskifte.

Liv Signe Navarsete gjorde sin beste TV-debatt til nå i denne valgkampen, etter mitt skjønn. Hun har druknet tidligere, men her fikk hun inn flere fine stikkere. Og på miljø overtok hun omtrent SVs rolle som miljøpartiet i regjeringen. Fokuset på veier i avslutningen var bra, dette er et tema som Sp appellerer på.

Torstein Dahle havnet, litt som ventet, på utsiden av hele debatten. Han har mange gode kvaliteter, men får det ikke helt fram på TV, synes jeg. Sluttappellen, som var høytopplesning fra ferdigskrevet manus, var gjespende kjedelig. En partileder fra Rødt kan ikke være grå - landet trenger jo en kraftfull venstreopposisjon for svingende! Både han og hans parti reddes imidlertid av SVs problemer og kan komme til å plukke opp en del frustrerte ex-SV-ere.

Oppsummert: Denne debatten flyttet ikke på noe særlig med stemmer. Bortsett fra at Kristin Halvorsen og SV gravde seg enda lenger ned i gjørma.