Det har skjedd et klimaskifte på alkoholfronten. Før var det et kraftig press mot Polet, og vin i butikkene virket å være bare et tidsspørsmål unna. Svenskehandelen ble sett på med stigende bekymring og svaret var gjerne avgiftskutt. Spritavgiften ble til og med senket kraftig under det partiet som er motkulturens fremste fyrtårn i Norge; KrF. De kontinentale drikkevanene ala Frankrike ble tiljublet, og stadig leste vi artikler i avisene som omhandlet forskning som konkluderte med at alkohol til maten var sunt.
Men noe har skjedd. For nå reduseres skjenketidene. Polet står som en påle. Svenskehandelen hører vi ikke så mye om. Og franskmenn ser til Norge for å lære om vår alkoholpolitikk – er ikke de kontinentale drikkevanene noe særlig likevel da? Mens Frp, partiet som har argumentert kraftfullt for store senkinger i alkoholavgiftene, i budsjettet for 2010 ikke foretar et eneste kutt. Frp synes nå altså at de norske avgiftene på alkohol er fornuftige.
Hvordan er et slikt klimaskifte mulig på så kort tid? Hva er det som har skjedd? Jeg skal skrive en kronikk om dette og trenger input. Noen?
Ser du på tallene fra SSB drikker vi mer øl og vin enn vi gjorde før (33% mer øl og 78% mer vin enn for ti år siden), mens brennevinskonsumet er konstant. Andelen av husholdningsinntekten som brukes på alkohol er imidlertid relativt stabilt.
SvarSlettFolk får altså mer alkohol igjen for pengene sine nå enn for ti år siden og drikker mer / oftere enn de gjorde tidligere.
En annen faktor er at polet har lagt om driften sin fra å være et "syndens direktorat" til å bli en moderne serviceinstitusjon. Selvbetjening, etc.
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=UtgHusholdn17&SubjectCode=05&ProductId=05.02&nvl=True&mt=0&pm=y&PLanguage=0&nyTmpVar=true
og
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=UtgHusholdn01&SubjectCode=05&ProductId=05.02&nvl=True&mt=0&pm=y&PLanguage=0&nyTmpVar=true
Kanskje er det litt tilfeldig, at endringene på 1990-tallet dempet presset på våre restriksjoner. Eller har det noe med påvirkning fra islam kanskje? Sikkert er det i hvert fall at folkehelse blir stadig viktigere og når tobakken nærmest forfølges blir det absurd å "frisleppe" alkoholen, som står for like mye skader. Klimaks i alkoholdebatten ble på en måte rusbrusen, som etter mye ståk og leven ble tilbudt i butikkene. Etter en heftig avgiftsøkning året etter var prisen nesten tregangern i forhold til øl og ungdommen ble mer eller mindre motvillig presset over til ølen igjen... Salget i dag er minimalt av rusbrus.
SvarSlettPersonlig synes jeg det er gode argumenter for EU-samkjørte høye avgifter på alkohol, som volder mye skade i samfunnet. Men tidsbegrensning av tilgangen virker utrolig gammeldags i et samfunn som stadig tar steg i retning "24-timerssamfunnet". Kan man ikke heller regulere det ved mer rettferdige ordninger:
1. Påbud om alkolås - eliminerer fyllekjøring. Man kan selge vodka på bensinstasjonene klokka 5 om morran - dødstallene vil likevel gå ned.
2. ID-kort-ordning for utesteder, forvaltet av lokalt politi. Inndragelse av ID-kort for kortere og lengre perioder ved forseelser overfor dørvakter, bartendere og gjester. Man kan ha utesteder åpne til 6 om morran, de som ikke kan begrense drikkingen vil uansett ikke komme inn på byen.
3. Strengere straffer for voldsbruk i alkoholpåvirket tilstand.
Et siste poeng er at taxikøer og kebabsjapper genererer mye av problemene, ikke utestedene. Taxi er miljøfiendtlig og gatekjøkken er helseskadelig. Så en storsatsing på nattbuss (selvsagt uten kontanthåndtering) og avgifter på usunn mat, samt pålegge gatekjøkken samme stengetider som utesteder, ville trolig ført til mindre trøbbel.
Mente ID-kort brukt som adgangskort av gjestene. Og så mente jeg naturligvis at vi som resten av kontinentet skal selge alkohol overalt, alltid. Men dyrt.
SvarSlettLa polet leve.
SvarSlettFørste spørsmål bør være om det er reelt, eller om det bare handler om andre prioriteringer i fokus fra mediene og partiene sin side. For meg er iallefall alkoholpolitikken et av områdene som underbygger en sterk forakt for politikerne som opprettholder den, langt mer enn saker som objektivt sett er mer kritikkverdige. Årsaken er at det er så smålig, ikke bare en dårlig idé men uttrykk for en tilnærming til politikk jeg avskyr: La oss kalle det gymlærerprinsippet. Tanken om at det er politikernes jobb å styre meg mot å bli en Ren og Sunn Nordmann, som spiser riktig og drikker den riktige mengden alkohol. Dette er ikke noe jeg går og maser om hele tiden, men forakten har vært der lenge, og hverken blitt sterkere eller svakere. Det er meg - men ikke forutsett at noe som ikke blir sagt ikke heller blir tenkt og følt.
SvarSlettHvis det faktisk har vært et stemningsskifte, her er en forklaring: Polet har blitt mer brukervennlig. De har gått litt samme veien som Posten, og oppfører seg som om de var et normalt firma som om de virkelig var interessert i fornøyde kunder. Før kjøpte du alkohol over skranke, som om det var et apotek. Nå er det bare en vanlig butikk. Du føler deg som et menneske der, ikke en klient. Realiteten er den samme, ("vi vet hva som er bra for deg"), men overflaten har blitt pusset på. Kanskje det har fjernet alkoholpolitikken som en konstant irritasjonsfaktor, og gjort saken mer abstrakt?
Forklaringen tror jeg Bjørn Stærk er inne på: Polet har blitt hyggelig og kundevennlig, betjeningen er kompetent og tjenestevillig. Og som en vinekspert poengterte: Polet er billig (når vi ser bort fra avgiftene).
SvarSlettAvkriminaliser cannabis og la polet bestå, det er god ruspolitikk.
Martin: Godt poeng. Nyanserer bildet..
SvarSlettMagnus: Takk for innspill. På Lillestrøm stengte man matserveringen kl 2 - og volden ble halvert: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4165340.ece
Stærk: Du mener om det er en opinionsendring her? Har ikke sjekket tall, men skal gjøre det - hvis jeg finner noen... Eller er det noen som vet?
Men kan det tenkes at alkohol (og andre rusmidilder) ikke er en vare på linje med andre og derfor må behendles spesielt? Det går fint å se det fra motsatt kant også. Nemlig at restriktiv ruspolitikk gir mer frihet og dermed er liberalt. Fordi flere kan bevege seg friere ute i et samfunn som er tryggere.
Konrad: Enig i at Polet bør leve videre. Når det gjelder cannabis er du på bærtur. Legalisering er ikke veien å gå.
"Det går fint å se det fra motsatt kant også. Nemlig at restriktiv ruspolitikk gir mer frihet og dermed er liberalt. Fordi flere kan bevege seg friere ute i et samfunn som er tryggere."
SvarSlettDen kan du bruke på alt. Restriktiv alkoholpolitikk handler først og fremst om å beskytte folk mot seg selv. Det er en puritansk impuls. Var det andre ting som var viktigere - så som trygghet om natta, eller hjelp for alkoholmisbrukere - er det andre steder man burde gjort en innsats. Sosiale problemer bør løses direkte, ikke indirekte ved å styre alle og enhver mot et ideal noen har sett for seg. Det er feil av politikerne å ta på seg den rollen. Og om de skal gjøre det bør de heller gjøre det ved å gjøre det lett å ta de "riktige" valgene, i stedet for å straffe det å velge "feil".
Restriktiv alkoholpolitikk handler om å skape et samfunn med mer trygghet for folk og mindre kriminalitet og vold. Det gir flere mennesker økt frihet og økt lyst til å ta i bruk utetilbudet.
SvarSlettHvilke andre tiltak mener du bør innføres i stedet for å skape trygghet?
Hvis man ser seg om i verden ser man et belte rundt verden i nord, nord for der det går ann å dyrke druer, som preges av grøftefyll. Historisk begynte dette med destilleringskunsten, men grep om seg i forbindelse med religionskrigene og Englands handelsblokkade mot Frankrike. Det var da de såkallte "Gin palaces" dukket opp i London, der det sto på skiltene: "Drunk for 1 penny, dead drunk for tuppence. Straw for free".
SvarSlettSpriten var patriotisk for alle ikke-katolikker, og vårt drikkemønster var etablert.
På polet er rimelig vin dyrt, men dyrere vin ikke så dyrt. Sånn kan det gjerne fortsette. Polet har, med avskaffelsen som pisk, beveget seg fra sitt gamle grusomme selv til en moderne servicebedrift landet kan være stolt av. Man skal være svært ideologistyrt for å begrunne dets avskaffelse i dag.
Sjenketider. Her er det norske drikkemønstret basert på dyr drikke. Man drikker seg litt i farta på et vorspiel, drar på byen litt før midtnatt, og ramler ut full og gal når etablissementene stenger. Sjenkestedene må dekke inn alle sine utgifter på svært få timer, og må legge kraftig på basisprisene.
Som situasjonen er, og drikkemønstret et tungt å endre, er tidligere sjenkestopp et godt forslag. Selvkontrollen for de fleste unge menn er bedre tidligere på natten.
Drikkekultur er kultur, med dype røtter. Man sosialiseres inn i dette mønstret, og oppfatter det som naturlig. Endringen av denne går sakte. Jeg bodde i England i mange år og satte stor pris på at puben stengte serveringen kl. 11! Ingen gikk på vorspiel, og det var ingen basketak utenfor etter stengetid. Atmosfæren var hyggelig.
"Restriktiv alkoholpolitikk handler om å skape et samfunn med mer trygghet for folk og mindre kriminalitet og vold. Det gir flere mennesker økt frihet og økt lyst til å ta i bruk utetilbudet."
SvarSlettDette er floskler, og er vanskelig å forholde seg til. La oss heller være konkrete. Er trusselen at personer skal bli alkoholikere? Isåfall virker det merkelig å sette inn digre ressurser på å begrense alkoholinntaket til _alle_, også majoriteten som ikke blir alkoholikere, mens minoriteten som blir det fint klarer å bli det til tross for restriksjonene.
Er trusselen at fulle folk raver rundt i gatene og denger hverandre? Det ser de ut til å gjøre i dag også. Kanskje man heller bare skulle satt inn konkrete tiltak for områder og tidspunkter hvor dette er et problem, f.eks. mer politi og smartere stengetider?
Å gripe inn i privatlivet til _alle_ som i blant drikker alkohol bør ses på som et ekstremt tiltak som man nødig tyr til - og når det attpåtil ikke fungerer (Norge har både alkoholikere og alkoholvold) har jeg vanskelig for å se hva det er godt for.
Det finnes også nordmenn som bruker sykelig mye tid på online-spill. Er løsningen da å installere software på alle norske PC'er som avslutter alle spill når klokken er 23, og innføre avgifter som fordobler prisen på online-spill? Og tror du eventuelt dette ville hjulpet? Eller bør man forsøke å hjelpe de som faktisk rammes, og la folk ellers få være i fred?
Ellers tror jeg puritanisme er en faktor her, som i en del andre ting. En politikk som treffer så mange uskyldige uten å hjelpe de den er ment for overlever ikke fordi den er rasjonell. Den overlever fordi alle ser litt ned på folk som drikker mer enn dem selv.
En trenger ikke være spesielt bevandret i alkoholforskningens verden for å forstå at lavere priser og mer tilgjengelighet fører til mer drikking. En kan godt late som noe annet, men alle vet innerst inne at sånn er det. Og jo da, mer drikking gir mer fyll. Trist, men sant. Mer fyll gir mer fyllekjøring. Flere helseproblemer. Flere ran. Mer vold. Flere voldtekter. Flere drap. Flere alkoholikere. Flere foreldre med alkoholproblemer, og dermed flere utrygge og triste unger. Unger som ikke forstår hvorfor mamma eller pappa er så rare.
SvarSlettBeklager, men sånn er det. Dessverre. Derfor er det fint at det finnes noen som tar et samfunnsansvar og bidrar til økt trygghet for mennesker. Faktisk har voldsnedgangen i byer som Hamar, Trondheim, Tøsnberg, Stavanger osv vært langt sterkere enn de selv de største optimistene håpet på. Det meldes om 30-50 prosent nedgang.
Det synes jeg vi kan glede oss over.
"lavere priser og mer tilgjengelighet fører til mer drikking"
SvarSlettSnakker vi nå om at det å drikke alkohol generelt er negativt, og at "mindre drikking" generelt er noe bra? Altså alkoholpuritanisme? Hvis ikke, vær konkret om skadene du er bekymret for - jeg nevnte to: Alkoholisme og alkoholrelatert vold. Det var mine eksempler på noe jeg antar at noen kan være bekymmret for - er det også dine? "Flere" det ene og andre er ganske vagt. La oss være konkrete.
F.eks. kan jeg godt se for meg at om det er umulig å få tak i alkohol, eller så dyrt at kun de rikeste har råd, så vil det bli få alkoholikere. Men vi er et stykke unna der. For det langt lavere reguleringsnivået vi er på er det sikkert også en sammenheng mellom tilgjengelighet og alkoholisme - men hva er den? Halverer du alkoholismen om du dobler prisene, eller sikrer du kun at alkoholikerne bruker mindre penger på andre ting? Om nedgangen i stedet er 5%, er det fremdeles riktig å utsette resten av befolkningen for tvangsinngrep?
Jeg forstår ikke motivasjonen - altså annet enn puritanisme - for å angripe drikking som sådan, når skadeeffektene er så konsentrerte. Nesten alle nordmenn drikker, noen få trenger hjelp. Mange nordmenn spiller dataspill, noen få trenger hjelp. La oss så hjelpe de som trenger det. Så går det faktisk an å utrette noe.
Konkrete skadevirkninger:
SvarSlett- Vold og voldtekter
- Fyllekjøring og dermed flere trafikkulykker
- Helseskader og dermed økt belastning på offentlige budsjetter
- Utrygge barn - som også kan gi traumer og psyikiske problemer senere.
- Utrygge voksne som holder seg hjemme i frykt i stedet for å ta i bruk utetilbudet.
Osv.
Motivasjonen er bl.a. å gi mer frihet til flere, tryggere samfunn - med flere trygge voksne og barn.
Overdreven dataspilling går stort sett bare ut over deg selv. Overdren drikking går i langt større grad ut over andre. Derfor halter den sammenligningen.
Svein Tore Marthinsen, jeg er uenig med de som mener at økt tilgjengelighet automatisk gir økt konsum.
SvarSlettLinker til en artikkel om året 1980 som blir sammenlignet med år 2000.
http://www.liberaleren.no/2003/01/27/flere-skjenkesteder-mindre-alkohol/#more-929
En relativt liten del av alkoholen blir drukket hos aktører som har skjenkebevilling. Likevel er store deler av alkoholdebatten vinklet på ordningen med salgs- og skjenkebevillinger som kommunene tildeler private aktører. Fokuset burde vært hvordan en kan drikke alkohol på en god og kontrollert måte, og det er ikke på privatfester.
Hvorfor folk drikker/ruser seg er det ingen av oss som kan fortelle med sikkerhet. Det bare er slik.
Litt fakta:
SvarSlettWHO, FN og EU har i sine helserapporter rangert Norge som nr 1 i verden i å bruke de mest virkningsfulle virkemidler for å dempe konsekvenser av alkoholbruk. Det er iflg et samlet internasjonalt forsker-"korps" (og bekreftet gang etter gang i praktisk politikk) de høye avgiftene, begrenset tilgjengelighet, lave promillegrenser og høye aldersgrenser.
Alkohol er nå nr 2 på listen av grunn til tidlig død i Europa (WHO) og EU diskuterer nå stadig å nærme seg den norske alkoholpolitikken.
På ett område er Norge dårlige nå. Skjenkepolitikken forvaltes dårlig i kommunene. Vi har også gått fra 2000 skjenkesteder (1980) til over 7400 skjenkesteder (2000-tallet) og det har bidratt til økt forbruk. I tillegg har man kun prisjustert avgiftene og ikke tatt høyde for den store kjøpekraften nordmenn har fått de siste 10 årene. Alkohol er billigere å kjøpe for en 25 åring idag enn det var for far på samme alder. Sammenligner vi oss med andre land, er det lett å si at avgiftene der er sååå lave. Men, ingen snakker om kjøpekraft og forskjellen i lønningsnivå. Vi tjener ca 20% mer enn svenskene og med dagens kronekurs er det selvfølgelig mye billigere å kjøpe alkohol i Sverige. NB! Grensehandel med alkohol utgjør 5% av det vi totalt konsumerer av alko i Norge. Taxfreesalget er den største handelslekkasjen og utgjør 15% av det totale konsumet. Smugling ugjør 1%. (Ja vi har forskning, statistikk og tall som bekrefter dette). Samtidig har aldri Vinmonopolet og dagligvarehandelen (Bryggeriene) solgt så rekordhøyt med alko her til lands som nå (og de siste 5 år.
Og, så et veldig viktig poeng (eller flere). Meningsmålinger gjør de siste årene av Synovate viser at over 60% av befolkningen vil ha dagens alko politikk eller strengere og synes dagens avgiftsnivå er greit. 90% av befolkningen er fornøyd med polet og 60% vil ha polet fremfor vin i butikk. Selv 57% av Frps egne velgere synes dagens alko politikk er grei eller kan bli strengere.
Lavere avgifter er ikke lenger noen politisk krav. Frp valgte i sitt alternative statsbudsjett for 2010 å ikke gå inn for lavere avgifter. Dermed er den debatten død for en god stund.
Den store utfordringen er skjenkepolitikken. skal skrive et innlegg til her om den :-)
Skjenkepolitikken. Kommunene fikk "all makt" til å forvalte denne i 2004/2005. Etter den tid har antall skjenkesteder økt betraktelig. I tillegg viser forskning og kampanjer at mer enn 50% av ungdom under 18 år sier de får kjøpt alko på skjenkestedene. Det er også avdekket at skjenkestedene overskjenker overstadige berusede i over 80% av tilfellene.
SvarSlettPå tross av disse dystre statistikker, er det få skjenkesteder som mister bevilling på tross av at de bryter alkoholloven på vesentlige områder. Oslo er verstingbyen. Byen der politiet fysisk må sperre av enkelte gater med sperringer og mye politi pga fyll og vold i helgene. Oslos politikere har fått refs av egen kommunerevisjon. Dette fordi man har oversikt over antall brudd på alkoholloven, som viser at disse sjelden eller aldri bidrar til inndragning av skjenkebevilling.
Når nå Stortinget ved årsskiftet banker igjennom forslaget om å stenge alle utesteder en time tidligere over hele landet, er det fordi man ser svært gode resultater i de kommuner som allerede har innskrenket åpningstidene med 1 time. I enkelte av disse kommunene har vold og fyll gått tilbake med opptil 60%. Så det virker.
Men, det er viktig å huske at vi ikke hadde trengt å ha denne debatten om åpningstider om utestedene hadde sluttet å skjenke mindreårige og allerede alt for fulle folk. Derfor må man nå sikre at de useriøse stedene som bryter loven til stadighet mister bevillingen. da vil vi få en bedre by, bedre utesteder og en sjanse for flere kunder som tar byen i bruk. Idag har mange steder mistet kunder fordi byen er for uttrygg.
Og, så må man tenke mer byurvikling. Hvordan steder vil vi ha? Hvor skal de ligge? Hvor mange skal ha 18 års grense? kan t-bane etc gå minst 1 time etter at stedene er stengt osv.
Norsk alko politikk er ikke overformynderi, men viktige reguleringer som bidrar til at færre blir utsatt for andres rusbruk.
1.5 mill nordmenn sier i forskningsrapporter at de er utsatt for fulle folk årlig. 45.000 kvinner blir utsatt for vold av en full person. 350.000 kvinner er redde for å gå på byen.
Og, flertallet av befolkningen støtter dagens alko politikk. Skal vi da la en mindre grupper ødelegge gleden for majoriteten over å ta byene i bruk??
Vi må ikke glemme at alkohol ikke er en ordinær vare.
Solvik:
SvarSlettSiden 1980 har vi hatt en tredobling i antall skjenkesteder. Mens det før var mest vanlig at utesteder ikke hadde brennevinsbevilling, er det i dag slik at 8 av 10 skjenkesteder i Norge har skjenkebevilling for alle alkoholsorter. De siste års endringer i alkoholloven skulle gjøre det lettere for kommunene å regulere alkoholpolitikken. Det har i stedet ført til at over 60 prosent av alle norske kommuner har utvidede skjenketider i forhold til det som er normalskjenketid.
Og, den største økningen i antall bevillinger har skjedd etter 1995.
Og, Selv om forbruket av alkohol på utestedene utgjør bare 15 prosent av det totale forbruket, skaper skjenket alkohol betydelig mer vold enn det som alkohol solgt på andre måter gjør (5 til 6 ganger mer vold fra alko drukket på utested enn hjemme).
NB! 80% av alle skjenkesteder i Stockholm stenger 01.00. 2 har oppe til 04.00 og ett sted til 05.00. Det er en bedre by å ferdes i natterstid i helgene og neppe en by man mener er kjip og kjedelig :-)
"- Helseskader og dermed økt belastning på offentlige budsjetter
SvarSlett- Utrygge barn - som også kan gi traumer og psyikiske problemer senere.
- Utrygge voksne som holder seg hjemme i frykt i stedet for å ta i bruk utetilbudet."
Er det du sier da egentlig at alkohol generelt er en uting, og at om en politikk fører til at alkoholkonsumet per nordmann blir lavere, så er det en god politikk? Ordvalget ditt peker iallefall i den retningen - du bruker vage ord som favner alt, og som er vanskelig å måle i noe konkret. Hvordan måler man "utrygge voksne som holder seg hjemme"? Og hvis du ikke kan måle det, hvordan vet du at tiltakene fungerer? Slike formuleringer fører snarere til at et konstant press i retning stadig strengere reguleringer. Det er en formulering som alltid kan trekkes frem, og alltid kan benyttes til å begrunne en innskrenkning - nettop fordi den ikke kan knyttes til noe håndfast.
Det jeg mener med konkrete farer er altså noe det går an å måle, både før og etter en innskrenkning har skjedd. Og det må være mulig å si: Nå er det bra nok. Dette nivået er lavt nok. På samme måte må det være mulig å si: Nå ser vi at dette ikke hjelper. Så da får vi slutte med dette, og heller prøve noe annet.
"Puritanisme" er et ladet ord, men kan vi heller si det sånn at du synes alkohol er en uting? Og at derfor gjør det ikke så mye om man griper inn i alles alkoholforbruk, så lenge det iallefall finnes et håp om at det muligens kan ha en positiv effekt i noen tilfeller?
Jeg har isåfall også et moralsk utgangspunkt her: Jeg synes det er fælt at mennesker skal pirke borti og manipulere livet til andre mennesker, uten at de har en veldig god grunn for det. Så er spørsmålet hva en slik god grunn kan være. Ett kriterie for meg er at tiltaket er fokusert, og ikke rammer uskyldige langt mer enn de skyldige.
Jeg får inntrykk av at du ser dette omvendt: Ditt utgangspunkt er at det er fælt at folk skal drive å drikke alkohol. At det er i beste fall er verdiløst, så det skal tunge grunner til for å ikke begrense det.
Nei, trygghet og utrygget er vanskelig å måle. Men i følge SIRUS forteller 1,5 mill nordmenn at de føler seg utsatt for fulle folk. 45.000 kvinner blir utsatt for vold av fulle menn.
SvarSlett80 prosent av volden i sentrum av byer er direkte knyttet til utestedene. 120-230.000 barn lever med rusavhengige foreldre (kilde Actis).
Synes du ikke at de tallene er høye nok? Jeg synes det, og vil kjempe for en politikk som kan bringe dem ned. Da er veien å gå å øke avgiftene og redusere tilgjengeligheten iva bl.a. kortere skjenketider. Alkohol er en lovlig vare, men det er en helt spesiell vare som må underlegges helt spesielle regler.
Hva vil du da? Skjenke døgnet rundt, redusere avgiftene og få alko inn i butikkene?
Bjørn Stærk: Hvis du fikk med deg TV-aksjonen ifjor så du kanskje noen bruddstykker av de mange barn som får ødelagt barndommen av foreldre som ruser seg. De fleste ruser seg på alkohol. TV-aksjonen åpnet et tabubelagt tema og vi ser allerede at flere foreldre blir mer bevisst på sin omgang med alko sammen med barn. Utfordringen med de barn som lever med foreldre som drikker for mye, er å lokalisere barna. De er utrolig lojale og verner om sine foreldre. Vi trenger å øke kunnskapen hos barnehageansatte, lærere, skolehelsetjenesten, fritidsledere osv. Mange av disse barna kan defineres som å være i risikosonen for å etablere et uheldig rusbruk selv. Det bør vi unngå.
SvarSlettDet smarteste ellers for foreldre med barn er å klare å unngå å drikke særlig mye alko når barn er tilstede. Barn merker svært lett når mamma og pappa har drukket alko-oftere raskere enn vi velger å tro. Og, de blir lett uttrygge. Det er nok av andre anledninger å drikke enn når barna er tilstede.
Ja, alko er en lovlig vare - dog sterkt regulert i de fleste land. EU strammer inn mer enn noensinne og WHO kommer snart med en ny strategi som vil overraske stort. Måtehold er nøkkelen. Det bør vi klare uten at det går på bekostning av folks ønske om hygge og glede :-)
Anne-Karin Kolstad, mange aktører i bransjen opplever at gjester er fulle ved adkomst utestedene. Alkoholregelverket er så strengt at mange aktører ikke kan følge alle punktene, av ulike grunner.
SvarSlettAnne-Karin Kolstad, hvis du og andre illiberale personer har rett at skjenkepolitikken er problemet, hvorfor fremmer dere (stortingsrepresentanter/regjeringsmedlemmer som er på linje med deg) ikke forslag om å stramme inn til klokken 24 eller kanskje klokken 23 eller klokken 22?
Vi har forhåpentligvis unngått slike forslag fordi politikerne har skjønt at de ikke kan vedta behovet til hver enkelt borger. En for restriktiv politikk vil medføre eksplosjon av fester og sosiale sammenkomster på områder som ikke er så åpne og kontrollerbare som en pub eller et diskotek.
Bjørn Stærk skriv: "Det jeg mener med konkrete farer er altså noe det går an å måle, både før og etter en innskrenkning har skjedd. Og det må være mulig å si: Nå er det bra nok. Dette nivået er lavt nok."
SvarSlettOfre for blind val er konkret og målbart. Kor mange øydelagde liv meiner du er lågt nok?
Trafikkdrepte som fylgje av promillekøyring er målbart. Kor mange drepte vil du seia er eit antal me kan leva med for at me andre skal få drikka vin til maten?
Solvik: Iliberal...hørt mye om meg selv, men den var ny. Uansett. Enda kortere skjenketider ville vært klokere, men jeg jobber pragmatisk i forhold til hva som er mulig å få til. Jeg er også åpen for at vi kan ha differensierte åpningstider (også nattklubber), men først må det ryddes opp i en bransje der alt for mange useriøse råder grunnen.
SvarSlettNB! Der man har skrenket inn åpningstider etc har man ikke opplevd noen eksplosjon av fester og sosiale sammenkomster, illegale klubber etc som bransjen har advart mot.
Jeg er ikke ute etter hele utelivsbransjen. Svært mange klarer å følge alko loven selv om den er streng grunnet god opplæring av personalet etc, men vi er dessverre preget av for mange useriøse. Disse vil også de seriøse stedene ha bort.
Jeg tror at flere steder med høyere aldersgrenser, flere gode restauranter med kun vin og øl salg, bedre kontroller og ikke minst inndragning av bevilling når overtrampene er tydelige vil bidra til et bedre uteliv for alle. I Oslo har man aldri klart å tenke byutvikling. Hadde man gjort det, ville man kunne sikret seg et bedre uteliv der større andel kan ta del i utelivet :-)
NB! Bransjen hylte når røykeloven kom. Resultatet ble flere gjester og mer penger til utelivet. Kanskje kortere skjenketider og derav mindre fyll og vold vil bidra til flere kunder for bransjen?
Dette har vært en lang og til dels livlig debatt, men jeg savner fremdeles et kulturelt perspektiv.
SvarSlettFor eksempel: det sies at tilgjengelighet og pris bestemmer alkoholkonsumet. NEPPE! I Italia og Frankrike var det ingen endringer i tilgjengelighet fra 1970-2000, men noe nær en dobling i BNP per innbygger. Likevel ble alkoholkonsumet halvert.
Forklaringen på endringen ligger i livsmønstret. Pris/tilgjengelighet-teorien tåler ikke mye empirii fra utenfor den Nord-Europeiske sfæren.
Frihet: jeg, og andre som har helsen kjær, holder meg unna sentrale deler av Bergen etter midnatt. Konsekvensene av det Nordiske drikkemønstret er altfor påtrengende. Den delen av kulturen vår er en deprimerende konstant som lover og regler neppe kan ignorere.
Skillås: Du glemmer en vesentlig ting. Italia, Spania, Franrike har tre ganger så store alkoskader som oss. Hver 3 sykeseng (eller mer) i Italia, Spania og Frankrike opptas av en person med alkoholrelaterte skader (leversykdommer, hjerte etc). Den såkalte kontinentale drikkemåten skaper mer alvorlige skader på sikt. I tillegg er promillekjøring, dødsfall knyttet til dette svært mye høyere i disse land enn i Norge. Det er i ferd med å snu i disse landene ettersom myndighetene i disse landene har satt i verk en rekke tiltak, samt EU som har stort fokus på det høye konsumet i disse landene.
SvarSlettI Norge har vi mer akutte skader grunnet fylla, som vold, alkoholforgiftning etc. Når vi nå i tillegg har adoptert den kontinentale drikkemåten som kommer i tillegg til fylla, vil vi om 15-20 år se at stadig større del av helevesenet vil bruke ressurser på denne gruppen.
WHO, FN, EU mener de regulative virkemidler vi bruker er de beste forå begrense skadevirkninger av alkobruk. Men, i tillegg bør norske myndigheter opplyse folk bedre på konsekvensene av fylla. Vi har brukt 200 år på å bygge opp en fyllekultur....det vil ta tid å endre denne kulturen. I mens må vi bruke de regulative virkemidlene som fungerer best, begrenset tilgjengelighet og høye priser. NB! Vi har ikke lenger så høye priser. Alko er billig i Norge nå sammenlignet med for 10-20 år siden. Dette fordi man kun har indeksregulert avgiftene og ikke tatt høyde for den økte kjøpekraften til nordmenn.
NB! I Italia og Franrike har tilgjengeligheten vært svært høy siden 70-80 tallet og det er noe med at man kommer til et metningspunkt. Forbruket i Danmark har nå stagnert. Hovedgrunnen kan være at tilgjengelighet+pris ikke har vært brukt og at det finnes en grense for hvor stort forbruk folk kan ha.
Alle internasjonale forskere sier uanvehengig av hverandre at pris og tilgjengelighet + høye aldersgrenser og lave promillegrenser virker best på forbruket. Har ennå ikke sett noen forskning som sier det motsatte. Du må gjerne sende over noen rapporter eller forskning som støtter dine betraktninger :-)
Svein Tore: "Synes du ikke at de tallene er høye nok? Jeg synes det, og vil kjempe for en politikk som kan bringe dem ned. Da er veien å gå å øke avgiftene og redusere tilgjengeligheten iva bl.a. kortere skjenketider."
SvarSlettJeg synes du unngår å svare. Det jeg lurer på er altså om du ser på det å drikke generelt som en uting, slik at om en politikk fører til at det totale alkoholforbruket går ned, så er det en god politikk.
Anne-Karin: "Hvis du fikk med deg TV-aksjonen ifjor så du kanskje noen bruddstykker av de mange barn som får ødelagt barndommen av foreldre som ruser seg."
Og det er helt fryktelig. Det jeg ikke skjønner er hvorfor vi da ikke setter inn all vår innsats mot nettop dette - konkrete problemer, som kan løses direkte. Ingen barn med foreldre som misbruker alkohol får det bedre av at prisen på øl dobles. Kanskje hvis den 20-dobles. Men det må jo være langt smartere å gripe inn direkte i de familiene det gjelder, enn å skyte blindt i alle retninger og håpe at iallefall noen av disse alkoholiker-foreldrene skal velge å tørrlegge seg fordi alkoholprisene går opp litt.
"Måtehold er nøkkelen. Det bør vi klare uten at det går på bekostning av folks ønske om hygge og glede"
Og det rådet må du gjerne komme med. Men da altså som råd, ikke begrunnelse for å pirke i privatlivet til folk.
awedi: "Ofre for blind val er konkret og målbart. Kor mange øydelagde liv meiner du er lågt nok? Trafikkdrepte som fylgje av promillekøyring er målbart. Kor mange drepte vil du seia er eit antal me kan leva med for at me andre skal få drikka vin til maten?"
Godt eksempel, for bilkjøring også uten alkohol dreper og skader mange mennesker det også. Tilsvarende ville mange forbrytelser blitt forhindret om alle nordmenn var forpliktet til å gå rundt med en GPS-brikke som til enhver tid fortalte politiet hvor du var hen.
Å si "hvis det bare sparer _ett_ liv så er det verdt det" blir absurd når du tenker på det. Frihet er verdt en del risiko. Det er verdt et samfunn hvor vi ikke har kontroll på alt, og hvor det er mulig å ta dårlige valg.
Heldigvis betyr ikke det at vi trenger å akseptere alt fælt som skjer. Vi kan løse problemene direkte. Hvis en gate i en by er farlig etter kl 01 så kan de lokale myndighetene gjøre noe med den gaten: Synlig politi, endret bruk av området, holdningskampanjer. Hvis barna i en familie går sultne fordi foreldrene drikker, så kan barnevernet gripe inn i den familien.
Dette vil ikke bli perfekt, men verden vil aldri bli perfekt. Du tror alkohol er et stort problem - forby all alkohol, så kommer det noe annet folk kan ødelegge livet sitt med. Forby det også - så kommer det noe annet igjen. Og desto mer du strammer inn, desto mer skaper du en humørløs politistat styrt av nevrotikere.
Hygg dere forøvrig med denne George Carlin-monologen om risiko: http://www.youtube.com/watch?v=CnmMNdiCz_s
Stærk: Drikking som gir uheldige skadevirkninger og uskyldige ofre, er en uting. Holdningskampanjer, som du etterlyser mer av, funker heller sjelden noe særlig.
SvarSlettJeg synes du unngår å svare. Jeg spurte:
Hva vil du da? Skjenke døgnet rundt, redusere avgiftene og få alko inn i butikkene?
"Hva vil du da? Skjenke døgnet rundt, redusere avgiftene og få alko inn i butikkene?"
SvarSlettJa.
Bjørn Stærk skriv: "Frihet er verdt en del risiko. Det er verdt et samfunn hvor vi ikke har kontroll på alt, og hvor det er mulig å ta dårlige valg."
SvarSlettDu står fri til å ta den risikoen du ynskjer som individ, men som samfunn kan me ikkje utsetja ei mengd med trafikantar for (endå høgare) risiko for at dei risikokåte skal få køyra i rus. På same måten som ein krev lisens for våpen, krev og inndreg sertifikat for (uvettug) bilkøyring osb treng me ordningar for å regulera alkoholsal og -bruk. Alternativet er eit samfunn der fridomen til den einskilde vert hemma av frykt.
Ja, barnevernet kan og skal gripa inn i dei familiar der alkoholbruken går ut over borna, men det biologiske prinsippet står sterkt i barnevernet, det er alltid ynskjeleg at borna får bu med mor og far. Dessutan er det eit stort problem at mange ikkje vert oppdaga av barnevernet. Dei kan hjelpast (til ein viss grad) av andre tiltak som reduserer alkoholkonsumet.
Ja, bilkøyring er risiko i seg sjølv, men når 40% av ulukker med drepte skuldast alkohol, er det stort potensiale i å redusera denne delen. Det sikraste tiltaket er sjølvsagt alkolås på alle bilar, men det er eit omfattande og langsiktig prosjekt.
awedi: "Ja, bilkøyring er risiko i seg sjølv, men når 40% av ulukker med drepte skuldast alkohol, er det stort potensiale i å redusera denne delen."
SvarSlettJa selvsagt. Men du må altså angripe disse problemene direkte, ikke med omfattende reguleringer som berører alle, og har liten eller ingen direkte innvirkning på problemet. Uvettig kjøring håndterer vi ved trafikkpoliti og trafikkregler. Uvettig kjøring under påvirkning av alkohol håndterer vi på samme måte - og med promillegrenser i tillegg.
Når dette er gjort, sitter vi igjen med en rekke ulykker som skjer til tross for trafikkreglene. Mange av disse kan du kun avverge ved hjelp av strengt autoritære tiltak. Og det er ikke verdt det. _Den_ prisen må vi betale for å leve i et fritt samfunn.
Jeg merker en holdning her - en utbredt holdning i mange spørsmål - om at enhver gal ting som skjer er et problem myndighetene må "gjøre noe med". Jeg savner forståelsen av at et fritt samfunn forutsetter en grense for hvor langt myndighetene kan gripe inn i ditt og mitt liv. At frihet og kaos er to sider av samme sak, og at drømmen om dette ordenssamfunnet hvor til og med ølen vi drikker er gjenstand for stor oppmerksomhet fra politikere og engasjerte synsere - at det er en drøm som står i motsetning til personlig frihet.
Det meste av det som sikrer din og min frihet handler om å sette _sperrer_ for hva staten kan gjøre med oss. Den kan f.eks. ikke sette deg i fengsel uten dom. Selv om alle skulle være sikre på at du er en ordentlig farlig fyr. Og den kan ikke tvinge deg til å gå med GPS-sender, i tilfelle du skulle finne på å bryte en lov. Selv om dette ville redusert antall lovbrudd. Du er fri fordi staten på disse områdene legger bånd på seg selv. Jeg synes det er et godt prinsipp.
Nå er ikke alkohol det viktigste område å hevde dette prinsippet på. Men det er et godt eksempel på hvor absurd det kan bli når man bryter det - og et varsel om hva som kan skje på andre områder av livet vårt, når man bare angriper frihetene på riktig måte. Argumentene for alkoholregulering er like gyldige eller ugyldige om du overfører dem til andre potensielt farlig aktiviteter, så som online-spill og (rusfri) bilkjøring. Det er kun et spørsmål om man har lyst til å bruke dem.
Bjørn Stærk: Mange av oss set tryggleiken i samfunnet høgare enn individet sin fridom til å gjera kva ein måtte ynskja. Du er sjølvsagt fri til å ha andre meiningar.
SvarSlettNår det gjeld å angripa problema direkte, kjem det vel an på kor 'tidleg' i prosessen ein vil gripa inn. I Stavanger har det vore debatt om valdsepisodar i sentrum. Somme meiner det er å førebyggja å setja inn meir politi i gatene, medan andre meiner det er betre å gripa inn eit hakk tidlegare og forhindra at folk vert fulle. Som å ta vaksine mot influensa framfor å setja inn respirator om ein vert sjuk. Politi kostar dessutan ein heil del fleire skattekroner enn kva redusert skjenking gjer.