mandag 2. juni 2014

Åtte blå år?

Høyre ligger rundt sitt valgresultat, og foreløpig er det relativt lite regjeringsslitasje å spore. Men det borgerlige flertallet har blitt noe skjørere.

Stortingsvalget 2013 ble en stor borgerlig seier. Det parlamentariske grunnlaget for den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen forsvant, og den ble erstattet av en blå Solberg-regjering av Høyre og Frp, støttet av KrF og Venstre. Snart ett år etter, virker velgeropinionen komfortabel med dette utfallet. Riktignok er det en viss nedgang å spore for Frp. Snittet av målingene i mai viser 13,7 prosent, mot 16,3 ved valget. Samtidig er nedgangen mindre enn mange Frp-ere fryktet (og motstanderne håpet..). Storebror Høyre ligger på sitt valgresultat på rundt 27 prosent, og samlet har de to blå dermed fortsatt over 40 prosent av velgerne bak seg.

Ap flater ut
Nedenfor har jeg også inkludert Aps gjennomsnittutvikling. Etter en sammenhengende oppgangstrend fra valget og fram til mars i år, har partiet flatet ut på nivåer rundt 34 prosent. Høyre og Ap knivet en stund i fjor om å være Norges største, men i år leder altså Ap den "kampen" klart. Framgangen har primært kommet fordi partiet har tiltrukket seg "Ap-sympatisører" som satt hjemme på valgdagen. Skal Ap vokse videre, så må man i større grad ta velgere fra andre partier. Dette sitter lenger inne, noe som gjør at utflating har erstattet framgang.




Hva med småpartiene? De to "Nydalen-partiene" KrF og Venstre ligger begge rundt valgresultatet sitt. Ingen av dem ser altså foreløpig ut til å ha tapt noe på å ha bidratt til maktskiftet. Sp er også med i kampen om å være størst av de små. Partiet trendet ned etter valget, men har nå hentet seg noe inn og ser igjen 5-tallet. Økt oppmerksomhet om hjertesaken landbrukspolitikk kan ha bidratt positivt.

MDG mangler seks tideler
SV ligger og vipper rundt sperregrensen på 4 prosent. Ved valget berget det seg såvidt over, men i både desember, januar, februar, mars og april lå man under. I mai har partiet karret seg akkurat over igjen, noe som har stor betydning for mandatuttellingen. En positiv effekt av å innta opposisjonsrollen, etter å ha vært tungt rammet av regjeringsslitasje i mange år, lar uansett vente på seg. Miljøpartiet De Grønne tok et historisk mandat ved valget, og har hatt en positiv utvikling etterpå. Mine snittall viser nå 3,4 prosent, ergo har partiet seks tideler opp til sperregrensen.    



92-76 borgerlig
MDG ønsker å være blokkuavhengige, så foreløpig har jeg valgt å holde partiet utenfor blokkstillingen. Den borgerlige blokken, ved H, Frp, KrF og V, plukket 96 mandater ved valget, mot 72 for den rødgrønne siden. Ledelsen ble økt til 98-70 i januar i år, men er nå skrumpet inn til 92-76 i mai. Dette skyldes i hovedsak at SV kom seg over sperren og plukket utjevningsmandater fra de borgerlige. Hvis jeg jekker opp MDG til 4 prosent, og holder de andre partienes oppslutning konstant, så faller de borgerlige ned til 88 mandater. Regnes MDG inn på rødgrønn side, så blir det i så fall 88-81.






Flertallet kan bikke
Hva skal til for at de borgerlige skal miste flertallet? Lykkes Ap med å dra seg opp et drøyt prosentpoeng til rundt 35, parallelt med at f.eks. Frp faller litt, så vil vi ha et scenario med dødt løp mellom blokkene. Min mandatsimulering gir da 85-84 rødgrønt (hvis MDG og evt. Rødt inkluderes på rødgrønn side, Rødt vipper rundt et mandat i Oslo). Det er slik sett ikke så store velgerbevegelser som skal til, og det blir spennende å følge utviklingen gjennom sommeren, om vi kan nærme oss dette (TV2 Gallups junimåling antyder et slikt utfall).

Men for å komme dit, så er det grunn til å minne om at det er en del faktorer som må inntreffe pro rødgrønne:
1. Ap må mobilisere opp mot valgresultatet fra 2009. Og det må vokse uten å ta fra SV og Sp.
2. SV og Sp må over sperregrensen, helst godt over.
3. MDG bør velge rødgrønn side.    


Ap må bygge nye allianser?
Summa summarum så har de borgerlige fortsatt de beste velgerkortene på hånden, og flertallet på snittet av målingene er fremdeles trygt - selv om det er skjørere nå enn ved valget. Ap og den nye lederen Jonas Gahr Støre må, inn mot valget i 2017, gjøre en vurdering av om de skal satse på tre alliansepartnere (inkl MDG) som alle slåss mot sperregrensen, eller om de i tillegg skal søke inn mot sentrum og forsøke bygge allianse mot KrF og/eller Venstre.

Mislykkes Støre her, så kan det fort bli åtte blå år.