TV2-debatten endrer ikke trenden

Kveldens avsluttende partilederdebatt var viktigst for Kristin Halvorsen, Siv Jensen og Liv Signe Navarsete. Alle ligger an til å gå på stygge valgtap med sine respektive partier. Av disse tre synes jeg Siv Jensen kom best ut. Men hun hadde en fordel av at debattens lengste sekvens handlet om innvandring og integrering. For første gang kom denne tematikken opp i en viktig debatt i valgkampen, og Jensen brukte denne sjansen godt til å profilere partiet på sitt sterkeste kort. Et kort som dog nok har blitt noe svakere i kjølvannet av 22/7. Jeg synes også at Halvorsen var god i denne første delen. Hun matchet Jensen bra og kom med offensive utfordringer til Jensen. Trine Skei Grande representerer en motpol til Siv Jensen på dette feltet, men maktet ikke helt å være synlig her. Navarsete var så godt som borte i denne del 1.

Også Stoltenberg og Solberg kom bra fra innvandringsbiten, mens Hareide slet litt først, før han fikk penslet det inn på regjeringens fjerning av kontantstøtten. Å knytte kontantstøttesaken inn var et smart grep, han vet at dette er en vinnersak for KrF - og han fikk til en sekvsens med brukbar lengde hvor dette var temaet.


Eldreomsorg var tema nr. 2. Nok en gang dro Knut Arild Hareide "Bjarne Håkon Hanssen" - kortet mot Stoltenberg. Det funket bra i den første partilederdebatten 23. august, men virker nå i overkant utbrukt. Og han prøvde seg på å kontrastere god SMS-oppfølging før klipp hos egen frisør, til dårlig oppfølging i eldreomsorgen - et eksempel som ikke satt særlig bra. Stoltenberg ble, som hos NRK i går, igjen presset på Trondheims 26 100 lovbrudd i eldreomsorgen. En sak som er blitt kinkig for ham i de rødgrønnes "utstillingsvindu" etter at både han og andre har vært i overkant høye og mørke i Adecco-saken tidligere i år.

Solberg tjener på at hun konsentrerer seg om å snakke om Høyre politikk og løsninger, i stedet for å snakke stygt om de andre. Jeg synes også at Navarsete tok seg opp på eldreomsorg, mens også Skei Grande og Jensen kom bra fra det. Derimot var Halvorsen svak her, som hun også var i går på samme felt. Det er åpenbart at eldreomsorg ikke er favorittemaet, og hun slet i flere av bolkene - og i en sekvens var hun tydelig oppgitt over å ikke komme igjennom.

Den avsluttende runden om sykehusstruktur burde vært pro Navarsete. Men etter nedleggelsene av  fødeavdelingene på Eid, så sliter hun med å framstå som troverdig forsvarer av desentraliseringen når hun de facto må ta ansvar for den politikken som føres. Hun forsøkte å synliggjøre at det her er forskjell mellom Ap og Sp, men jeg synes Stoltenberg parerte forsøket på å synliggjøre denne interne konflikten bra. Siv Jensen og Kristin Halvorsen falt  noe ut i denne delen, mens de øvrige var på det jevne - i mine øyne.

Under sluttappellen gikk (bil)alarmen for Kristin Halvorsen - symbolsk nok. For denne debatten bidrar ikke til å snu trenden for SV. Ei heller Siv Jensen eller Liv Signe Navarsete kan forvente at debatten vil gi dem noe løft, selv om Jensen gjorde en bra figur.

Selveste Elisabeth Hartmann (bildet), som representerte Kampanjes valgkampjury, kåret Høyre til valgkampens vinner, men ga også heder til Skei Grande og Stoltenberg. Her har vi nok også dette valgets vinnere, selv om jeg foretrekker å bruke partiene Høyre, Venstre og Ap som merkelapper. Høyre er det sikreste tipset.

TV2-debatten var bra, men opinionsbildet ser nok omtrent likt ut i morgen som i dag.  

Jevn NRK-debatt

Bortsett fra at Rødts Turid Thomassen ramlet helt igjennom, så var kveldens viktige partilederdebatt på NRK en jevn affære om  temaene eldreomsorg, skole og samferdsel. Partilederne er nå såpass PR- og rådgivertrent at det er heller sjelden at noen mislykkes fullstendig i disse debattene.




Erna Solberg kom godt i gang på åpningstemaet eldreomsorg. Dette har vært Høyres akilleshæl i lengre tid, men tall både fra 2009 og fra i år, tyder på at eldreomsorg er et felt hvor partiets tillit er klart stigende blant velgerne. Dette er svært viktig fordi eldreomsorg er blant de sakene som velgerne legger stor vekt på når de stemmer, og oppgangstrenden forteller også en historie om at Høyres saksbredde er blitt utvidet - kanskje som et produkt av at retorikken i retning av "varmere og mer menneskelige" Høyre har lyktes. Jeg synes Solberg selv også viste hvorfor Høyres posisjon er bedret på feltet. Hun framstod trygg og klar på partiets politikk i retning av mer valgfrihet.

Stoltenberg ble sterkt presset i saken om anmeldelsen av Trondheim kommune for 26 100 lovbrudd. Trondheim er blitt omtalt som de rødgrønnes utstillingsvindu, og derfor er det ekstra ille for Ap at denne saken eksploderte i sluttfasen av valgkampen. KrF-Hareide fikk også inn nok et par stikk for løftebrudd vedrørende verdighetsgarantien. Denne seansen kom totalt sett ikke Stoltenberg særlig godt ut av.

Derimot synes jeg han hevet seg mot slutten i eldreomsorg-sekvensen, og etter hvert når debatten kom over på skole. Det er også litt illustrerende at han i en skarp ordveksling måtte inn og ta Kristin Halvorsen kraftig i forsvar. På mange måter ble det et symbol på den situasjonen begge er oppi nå. For  Ap er avhengig av at SV redder stumpene inn mot valget for at håpet om maktskifter i rød retning i flere kommuner skal bli noe av, bl.a. i Oslo.

Kristin Halvorsen og SV trenger to strålende, avsluttende partilederdebatter. Halvorsen gjorde seg slett ikke bort, og særlig er engasjementet på skole åpenbart oppriktig og ekte, men noen "game changer" for SV ble denne debatten definitivt ikke.

Ei heller Siv Jensen og Frp fikk det løftet de trenger for å snu den negative trenden. Jensen kom bra  fra det, men glitret ikke. Både på eldreomsorg og samferdsel var hun god, mens skolebiten fremdeles avslører at dette hverken er hennes eller partiets favorittfelt.

KrF-Hareide gjorde nok en sprek debatt, og stadig kommer han med humoristiske punchlines med en viss sjarmerende dose selvironi - som løser opp. Og både eldreomsorg og samferdsel er temaer han kan godt, mens han - i likhet med Jensen - er noe svakere på skole. Hareide må imidlertid passe seg litt så han ikke blir oppfattet som for sutrete med pekefingeren sin, han overdriver noen ganger.

Jeg synes Navarsete var bedre enn hun pleier være, særlig på skole og samferdsel. Eldreomsorgdelen falt hun ut av. Også Trine Skei Grande var bra, spesielt på skole.

I den avsluttende appellen gikk partileder Jens Stoltenberg over til å bli statsmannen Stoltenberg ved å minne om det helt spesielle ved dette valget, i kjølvannet av sommerens grufulle terror. Men overspilte han noe? Begrunnelsen for hvorfor velgere skal stemme Ap rent politisk kom, i alle fall i mine øyne, et par hakk for langt bak.

Jeg kårer ingen vinnere, men det betyr i praksis at Høyre/Solberg og Ap/Stoltenberg vant, siden det er de andre partiene, og da særlig Halvorsen/SV og Jensen/Frp, som er avhengige av å gjøre det bedre enn andre.

Normalisering

Den første partilederdebatten etter 22.07. er akkurat over. Den var viktig fordi den trolig setter debattonen fram mot valget. Overskriften summerer opp mitt inntrykk av den. For debatten var i grunn ganske normal. Normal i den forstand at politikerne debatterte vanlige politiske temaer omtrent slik de har gjort før. Det dreide seg om innvandring, eldreomsorg, skole og eiendomsskatt.

Men innledningen handlet om terroren. Og om hvilken debatt vi bør ha i kjølvannet.
- Debatt er det beste svaret på angrepet, sa Stoltenberg.
Da var mye gjort. Vi fikk dermed se politikeren Stoltenberg mer enn statsmannen. Hvilket nok, i dagens situasjon, er en klar opinionsfordel for alle andre enn Stoltenberg. For Ap vil tjene på at denne valgkampen blir så unormal som mulig.

Stoltenberg gjorde ellers en bra figur, men var langt unna det nivået han kan være på i denne type debatter. Han virket noe sliten, noe annet ville nesten vært umenneskelig. Han ble angrepet av Knut Arild Hareide for løftebrudd i eldreomsorgen, en anklage som han slet noe med å parere. Hareide startet ellers svært friskt, men falt av noe etterhvert som temaer som skatt og skole kom opp. Like fullt var dette en sterk debut i en slik sammenheng.

Navarsete fikk inn et poeng om at det er et lokalvalg vi skal ha og leverte et varmt forsvar for lokaldemokratiet, men ellers druknet hun. Slik som hun, dessverre for hennes del, ofte har for vane i viktige TV-debatter. Erna Solberg åpnet usedvanlig tamt, men tok seg opp når temaene kom over på favorittene skole og skatt. Det er sjelden å se henne så ujevn.

Siv Jensen scoret på at hun i terrordelen og debatten om debatten hevdet at "jeg kommer til å snakke om Frps politikk og den ligger fast". Hun trakk også fordeler av at del 1 ble preget av innvandringstematikk før favoritter som eldreomsorg og skatt fulgte på. Dette er også Frps beste velgersaker. Partiets akilleshæl er skole og her forsvant da også Jensen noe.

Både Trine Skei Grande og Kristin Halvorsen synes jeg leverte på det jevne. Skei Grande stod opp for Venstres liberale grunnsyn i innvandringsdebatten. Og jeg så et oppriktig skoleengasjement, men hun var tammere på eldreomsorg og skatt. Eldreomsorg og skatt er heller ikke Halvorsens favorittfelt og det syntes. Men derimot utfordret hun Siv Jensen friskt på at anonyme debattanter bør imøtegås, og skole er som alltid hennes favorittema. Hun bør dog bekymre seg over at hennes velgere i økende grad har mistet tillit til partiet i skolepolitikken. Fallet i tillit fra 2001-valget er massivt.
             
Skal jeg summere opp, så synes jeg Jensen kom best ut. Dernest Hareide. Navarsete svakest. Og resten i en haug rundt midten. Men det viktigste; den politiske debatten er tilbake. Til glede og forargelse.

Mest glede for min del.

Partilederdebatten NRK

Det var tre klare tapere i kveldens avslutende partilederdebatt på NRK. De heter Knut Olsen, Listbeth Skei og Kristin Halvorsen. Olsen og Skei ødela mye av debatten gjennom stadige avbrytelser og tendenser til flåsing. Det er nesten ikke til å holde ut å høre slike debatter der politkerne ikke får gjennomføre ett eneste resonnement, knapt en hel setning, uten at de blir avbrutt.

Kristin Halvorsen er nå helt tydelig presset og blir bare mer og mer hektisk og masete. Selv ikke på selve hjertesaken, miljø, klarer hun å få markert SV som det miljøpartiet det vitterlig er. Fordi hun sitter låst sammen med miljøverstingen Ap. Og dermed kan hun ikke være så klar som hun gjerne vil. F.eks kan hun ikke love velgerne noe som helst ift. oljeboring utenfor Lofoten. Det kan derimot Lars Sponheim, og det tjener hans parti på. Venstre er nå i ferd med å ta det miljørommet som SV har etterlatt seg. Sponheim leverer ujevnt, men glimter til av og til og tjener på å framstå som raus ift. sine motstandere (eks. "jeg vil bytte ut den rødgrønne regjeringen, men jammen gjør de mye bra også").

Mellom de andre debattantene synes jeg det var jevnt. Jeg klarer ikke å kåre noen klar vinner. Både Ap og de rødgrønne er nå i en situasjon hvor de trenger en Jens Sotlenberg i toppform i disse avsluttende og viktige TV-debattene. Og han glimtet virkelig til på temaene eldreomsorg og regjeringsspørsmål. Men han blir overraskende borte på miljø og asyl/innvandring. Hvor har det blitt av de offensive månelandingstankene? Han var imidlertid svært god i sluttappellen der han, meget fornuftig, valgte å fokusere på kun sak: eldre.

Høybråten framstår nå i en noe annen form enn hva vi er vant til. Han er mer pågående og aktiv - jeg synes han tjener på det. Særlig satte han Halvorsen fast på de kamelene de har slukt på miljø. Han viser også oppriktig engasjement ift eldreomsorg. En sak som KrF har tapt troverdighet på etter 2000, noe som er deler av årsaken til KrFs fall. Men både han og KrF sliter med å få opp sin virkelige vinnersak; familiepolitikken, i denne valgkampen.

Siv Jensen fikk opp to av partiets beste saker; eldreomsorg og innvandring/asyl. Jeg synes hun utnyttet dette godt på begge områder. Særlig poenget om "å gjøre noe NÅ" på eldreomsorg er noe som går rett hjem hos mange. Men hun sliter på miljø og regjeringsspørsmålet.

Erna Solberg var "uheldig" med temaene. Fikk i liten grad snakke om Høyres beste kort; skatt og skole (hvordan er det mulig å avholde en avgjørende siste partilederdebatt uten å ta opp det temaet som betyr mest for velgerne; skole??) men hun turnerte både eldreomsorg og asyl på en god måte. Og på regjeringsspørsmålet framstår hun og Høyre nå noe bortimot mange borgerlig orienterte velgeres håp ift å få til et regjeringsskifte.

Liv Signe Navarsete gjorde sin beste TV-debatt til nå i denne valgkampen, etter mitt skjønn. Hun har druknet tidligere, men her fikk hun inn flere fine stikkere. Og på miljø overtok hun omtrent SVs rolle som miljøpartiet i regjeringen. Fokuset på veier i avslutningen var bra, dette er et tema som Sp appellerer på.

Torstein Dahle havnet, litt som ventet, på utsiden av hele debatten. Han har mange gode kvaliteter, men får det ikke helt fram på TV, synes jeg. Sluttappellen, som var høytopplesning fra ferdigskrevet manus, var gjespende kjedelig. En partileder fra Rødt kan ikke være grå - landet trenger jo en kraftfull venstreopposisjon for svingende! Både han og hans parti reddes imidlertid av SVs problemer og kan komme til å plukke opp en del frustrerte ex-SV-ere.

Oppsummert: Denne debatten flyttet ikke på noe særlig med stemmer. Bortsett fra at Kristin Halvorsen og SV gravde seg enda lenger ned i gjørma.