Da har jeg vært i ilden. Og det gikk da slett ikke så verst. Tror jeg. Tilbakemeldingene etterpå var i alle fall overstrømmende. Noen hovedpunkter fra foredraget mtt:
Arbeid og livet
- hvordan skape meningsfylte liv
Den vanlige måten å definere arbeid på er lønnsarbeidet. Lønnsarbeidet inngår i den økonomiske verdiskapningen. Altså BNP.
Mitt premiss nr 1: Dette er en altfor snever måte å definere arbeid på. Fordi det foregår masse arbeid som ikke er lønnsarbeid. Bare tenk på all arbeidsaktivitet knyttet til idrettslag, korps, humanitært arbeid, ideelt arbeid og hjemmearbeid (egne barn, omsorg for gamle foreldre ets). Statistisk sentralbyrå har regnet på det og mener at det ulønnete arbeidet står for hele 40 prosent av BNP (hvis BNP hadde tatt med alt ulønnet arbeid). Et forskningsprosjekt er nå igang satt for nettopp å belyse hvorvidt lønnsarbeidet er en altfor snever måte å tenke på. Blir veldig spennende å se hva de kommer fram til.
Premiss nr 2: Vi har et altfor sterkt problemfokus på mennesker utenfor lønnsarbeidslivet. Om det er 500, 700 eller 900 00, så er dette mennesker med et liv som er nøyaktig like mye verdt som mennesker som befinner seg innenfor lønnsarbeidsbobla. Dessverre bidrar politisk retorikk (stå opp om morran, Alle skal med osv) til å skape en samfunnsholdning som gir mer skam og skyldfølelse for alle "utenfor". Jo mer vi fokuserer på "utenforskapet" og problemene, jo større blir utenforskapet og problemene. For å stå "utenfor" (det snevere arbeidslivet) er ikke å stå utenfor selve livet. Dessverre kan det nesten ganger noen virke slik.
Kan vi i noen grad enes om disse to premissene, bør vi diskutere hva vi eventuelt kan gjøre for å snu på dette. Mine forslag:
1) Vi må utvide arbeidsbegrepet. Vi må bryte ned noe av skillet mellom lønnsarbeid og ulønnet arbeid. Og vi bør se på verdiskapning i andre termer enn den økonomiske.
2) Mennesker utenfor lønnsarbeid er mennesker! Og må ses som nettopp det. Ikke som problemer og vandrende katastrofer.
3) Vi må skape et rom for livskraft for alle mennesker. Fokusere på VÆREKRAFTTEN hos det enkelte menneske. Da er det en ide å fokusere på andre dimensjoner i livet enn lønnsarbeidet. Som:
- Kjæreste
- Barn
- Familie
- Venner
- Hobbyer
- Kjæledyr
- Turer
Dimensjoner, viktige dimensjoner, som gir mennesker værekraft og livskraft.
Kan vi klare det, så vil vi bidra til å løfte menneskers hoder i stedet for å trykke dem ned. Kanskje kan borgerlønn være en vei å gå. Det ligger et utrolig frigjøringspotensial i form av å bytte begrep fra uføretrygdet (passiv mottaker), til LØNN.
Vi snakker om et inkluderende arbeidsliv. Men hva med å begynne å snakke om et inkluderende liv?
Vi snakker om en bærekraftig utvikling. Hva med å begynne å snakke om et værekraftig utvikling? Kanskje er det værekraften i det enkelte mennesket som skaper bærekraften.
Vi snakker om at alle SKAL med med. Hva med å snakke om at alle ER med?
Takk til alle dere som, både på blogg og twitter, har kommet med innspill. Foredraget mitt ble mye bedre ved deres hjelp enn hva det ellers ville ha blitt.
Noe å tenke på: om jeg fant opp en teknologisk boks som kurerte all kreft, ga tilgang til mat i bøtter og spann, og i tillegg ga tilgang til all energi som et menneske måtte ønske. Jeg solgte denne for 10 kroner i butikken. Dette ville ikke gi noe utslag av betydning i BNP. Har jeg derfor ikke gjort noe jobb?
SvarSlettDette her er jo KrF-politikk som bare det;)
SvarSlettHar du lest boka til Dagfinn, "Pengene eller livet"? Dere snakker om mye av det samme. Anbefaler iallfall boka.
Costa Rica er absolutt ikke et av verdens rikeste land, men folket der regnes for å være kanskje verdens mest lykkelige.
Anonym: Det høres ut som en utrolig boks...
SvarSlettSondre: Ja, jeg har lest den. Mye bra der.
Ja til borgerlønn!
SvarSlettJeg ser hele tankerekken din, og det er vel ingen tikkende bombe at jeg er grunnleggende uenig i resonnementene dine. Til å være en ganske godt brukt akademiker syntes jeg du mangler faglig tyngde. Hvorfor tar du f.eks. ikke opp dilemmaet rundt borgerlønn, når du først berører temaet? Borgerlønn vil slite med å ha legitimitet blant folket fordi den vil skape, i mye større grad enn et universelt velferdssystem, en individuell oppfatning av hvem som fortjener den eller ikke. Dette kan ha negativ konsekvens for f.eks. innvandrere eller "fremmedkulturelle".
SvarSlettjeg sitter igjen med spørsmålet: Hva skal jeg lære av dette? Du gir mottakeren ingen kunnskaper om temaet og ingen reel forutsetning til å forstå hvor du vil med debatten. Du underbygger heller ikke hverken spørsmålene eller argumentene.
Borgerlønnen vil enten være så høy at for mange vil ha det, eller så lav den ikke vil hjelpe noen.
SvarSlettHvordan får du et slagord som "alle skal med" til å gi skam og skyldfølelse?
SvarSlettBra foredrag! Hva med å bygge videre på ordningen omsorgslønn? Ellers tar jeg ofte perspektivet til de som skulle ønske de fikk lov å være en del av arbeidsmarkedet, men som holdes utenfor...
SvarSlett