tirsdag 10. september 2019

Valget 2019: Senter-periferi, bom, klima og økt deltakelse

Valget 2019 ga fem tapere og fem vinnere. Utfallet kan ses i lys av en vitalisering av senter-perieri-aksen og den grønne dimensjonen i norsk politikk. 

Årets lokalvalg er over og det er dags for å oppsummere og skue litt framover. Valgvinnerne ble (som ventet) Sp, MDG, SV, Rødt og FNB. Mens taperne ble Ap og regjeringspartiene H, Frp, KrF og V.

Sp vant valget fordi partiet framstår som den klareste motstemmen mot "sentralisering" og elite. Senter-periferi-aksen er vitalisert i norsk politikk de siste årene, og dette valget ble et meget tydelig tydelig uttrykk for dette. I tillegg nyter partiet godt av en internasjonal tendens til økende vektlegging av nasjonale og lokale verdier. 

Den andre "aksen" som har fått et oppsving ved årets valg er miljø- og klimadimensjonen. Enorm oppmerksomhet rundt bompenger, i kjølvannet av finansiering av kostbare samferdselsprosjekter, har skapt to rom; ett for organisert bommotstand der FNB har vært drivende dyktige til å være det alternativet som ivaretar velgere som er misfornøyde med økende bomutgifter, og et annet rom for en motkraft som forsvarer prinsippet om at forurenser skal betale og som "elsker bomringen" slik MDG-Lan uttalte på sin valgtale i i går. Men framveksten av FNB og MDG handler om noe mer; FNB framstår også som en mulighet for proteststemmegivning der man kan gi makten en "på tygga", mens økende oppmerksomhet rundt klima/miljø-saken generelt, ikke minst blant unge, gir MDG muliget for et løft - en mulighet som de har grepet.    

Også SV profiterer på økende miljøfokus, men de har også lykkes,  alle fall i noen grad, med å framstå som det partiet som kombinerer sterkt miljøengasjement med ønsket om reduserte, sosiale forskjeller. Altså være både røde og grønne på en gang. På det røde området møter de konkurranse fra Rødt som går lenger i kampen mot "velferdsprofitører". Her kan det imidlertid ligge en potensiell fare for at SV inn mot 2017 havner midt mellom MDG og Rødt, særlig hvis polarinseringstendensen ved årets valg føres videre der partier som har radikale standpunkt og sakseierskap i enkeltsaker, blir premiert. Jeg merker meg også at målingene hadde både MDG, SV og Rødt høyere enn det valgresultatet de endte opp med.

Den klareste taperen ved valget heter Ap. Ved et valg der det har vært en klar bevegelse fra borgerlig til rødgrønn side, antagelig for en stor del årsaket av regjeringsslitasje, så er det svært svakt at Ap, som det desidert største opposisjonspartiet, ikke klarer fange opp noe som helst av dette og tvert i mot lekker velgere som en sil til både Sp, MDG, SV og Rødt. Ap virker å falle mellom de fleste stoler både på senter-periferi, miljø og velferd, partiet taper stort på polaringstendensen i velgermassen. Et lite lyspunkt i valgfiaskoen for partiet, er at de i stor grad reddes av framgangen til MDG, Rødt og SV, slik at de beholder makten i storbyene Oslo og Trondheim, og kanskje også Bergen. I tillegg gir valgresultatet visse muligheter for Ap-makt i Stavanger.

Alle fire regjeringspartier går tilbake. Men både Frp, KrF og V reddet seg noe inn gjennom bra sluttmobilisering, slik at resultatet ikke ble så ille som det kunne se ut for for en måned siden. Hvordan alle partiene i i Solberg-regjeringen skal løse alles ønskes etter valget om å stå sterkere på for gjennomslag i egne hjertesaker, blir en betydelig nøtt å knekke. Det er nå en relativt klar vind som blåser i retning regjeringsskifte i 2021, så noe helt ekstraordinært må inntreffe hvis de skal være i nærheten av gjenvalg. At både KrF og Venstre ligger rundt sperregrensen, viser dog at det er mulig at begge kan komme seg over denne, selv fra regjeringsposisjon. Et Frp i opposisjon ville normalt sett ha tjent stort på årets fragmentert og polariserte velgerklima, men partiet er selv en del av "establishment", så i stedet fanger Sp og FNB opp dette protest-segmentet.

Valgdeltakelsen gikk markant opp og ser ut til å havne på rundt 64,5 prosent ved kommunevalget. Det er en svært gledelig økning fra rundt 60 sist. Jeg hadde fryktet at det ville gått motsatt vei fordi jeg synes ikke den nasjonale valgkampen har vært god. Men heldigvis tok jeg feil, og jeg tror at det var tre ting som bidro til det: For det første tror jeg FNB fikk en del velgere som ellers ikke ville hatt noen å stemme på, opp av sofaen og inn i valglokalene. Dernest tror jeg at økende miljøengasjement har gitt deltakelsen blant unge et solid løft. I tillegg har lokalvalgkampene som har vært ført ute i kommunene, og som går helt under radaren i riksmedier, vært god mange steder der man faktisk har diskutert de vikige lokale sakene.
   

     





 
 

Valgdeltakelsen

mandag 9. september 2019

Valgtips

Tradisjonen tro leverer jeg et aldri så lite valgtips på valgdagen, basert på tilgjengelig informasjon fra lokale og nasjonale målinger, valghistorikk og en liten dæsj magefølelse.

Tror partienes oppslutning nasjonalt blir om lag slik i kveld ved kommunevalget:

Ap 25,1
H 20,1
Sp 16,3
Frp 8,1
MDG 6,3
SV 6,2
KrF 4,3
V 4,0
Rødt 3,1
FNB 2,0
Andre 4,5

De rødgrønne tror jeg beholder makten i Oslo, Trondheim, Bodø, Tromsø og Fredrikstad. Og tar makten i nye Lillestrøm.

De borgerlige tipper jeg beholder makten i Stavanger, Kristiansand, Drammen, Bærum og Asker. Og tar makten i Bergen.

Men denne blokkdelingen er en forenkling av virkeligheten, flere steder kan det bli snakk om samarbeid på tvers av slike blokker. 


Tror fylkestingsvalget ender slik:

Ap 25,5
H 21,2
Frp 10,1
Sp 15,1
MDG 6,2
SV 6,2
KrF 4,1
V 3,8
Rødt 3,0
FNB 2,0
Andre  2,8

Tipper hårfin rødgrønn seier og Ap-ledet Viken. Ser ellers for meg en storeslem til Sp som vil utnytte sin vippemakt og kunne skaffe seg lederverv i både Innlandet, Vestfold og Telemark, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Norland og Troms og Finnmark. De borgerlige tror jeg tar seieren i Agder og Rogaland.

Historisk valg

I dag er det julaften, 17. mai og bursdag på en gang. For i dag er det valg! Hurra!


Deler du ikke den begeistringen? I så fall er det godt forståelig, for valgkampen nasjonalt har neppe engasjert. For mange partiledere har snakket for mye i munnen på hverandre i TV-debattene. Selv jeg, som er langt over snittet interessert, har måttet skru av fordi man blir oppgitt. Indre uenighet i regjeringen har fått prege for stor del av valgkampen, det var en avsporing av hva valget bør dreie seg om. Bom er en viktig sak for mange velgere, særlig i storbyene, men i de aller fleste kommuner er det ingen bomlister, her er det helt andre saker velgerne er opptatt. Bomsaken ble viet vel mye oppmerksomhet i riksmediene i denne valgkampen.

Lokalpolitikerne er avhengige av drahjelp fra rikspolitikerne for å oppnå høy deltakelse ved lokalvalg fordi en del velgere legger rikspolitiske vurderinger til grunn for stemmegivningen. Denne drahjelpen har de i liten grad fått, derfor kan deltakelsen bli lavere enn i 2015. Jeg håper jeg tar feil. Ett lyspunkt er at lokalvalgkampene i kommunene har vært bedre. Tusenvis av politikere har stått på stand, delt ut informasjon, banket på dører, snakket med lokaljournalister, deltatt i flotte og godt besøkte debatter som en rekke lokale arrangører har stått bak. Og lokalpolitikerne har blitt bedre til å bruke sine egne mediekanaler i form av Facebook, Instagram og Snapchat til å formidle budskap og være i kontakt med potensielle velgere. Vi kan derfor ikke lenger snakke om en valgkamp, vi må snakke om mange valgkamper som foregår en rekke steder samtidig.

I tillegg til bom, så er mitt inntrykk at to saker har preget dagsorden: «Sentralisering» og miljø. Dette gagner Sp og MDG. Senterpartiet framstår som den klareste motstemmen mot regjeringens «sentraliseringreformer» (politi, kommune, region m.m.), mens Ap havner i en vrien mellomposisjon der de er både for og mot. Vitaliseringen av senter-periferi-aksen i norsk politikk blir ett hovedtrekk ved dagens valg. Den økende klimaoppmerksomheten er like interessant, ikke minst blant unge. Det gir MDG, og til dels SV, vind i seilene, og bidro også til at Venstre gjorde et oppsiktsvekkende sterkt skolevalg. Så gjenstår det å se om alle som sier de skal stemme MDG, faktisk gjør det i dag.

Sps frammarsj utfordrer Aps hegemoni på Romerike. De grønne og røde partisøylene over valgresultatene i kveld kan bli omtrent jevnstore i flere kommuner. Dette er velgerbevegelser som savner sidestykke i moderne lokalvalghistorie. Sp kan komme til å beholde ordføreren i Eidsvoll, og partiet bør ha gode muligheter til å overta ordførerkjedene også i Hurdal, Gjerdrum og Enebakk. Både i Nannestad, Aurskog-Høland og Nes bør Ap se opp for Sp, selv om jeg holder Ap som favoritter her. Jeg tror at Ap holder maktposisjonene i Lørenskog, Nittedal og Rælingen, selv om partiets tilbakegang ligger an til å bli markant også her.

I Ullensaker tror jeg det blir jevnere enn det Infact/RBs måling nylig viste, det er mange velgere ansatt i privat sektor i kommunen, noe som er gunstig for de «blå». I mine øyne er det omtrent 50-50 om ordføreren fortsatt vil hete Tom Staahle (Frp) eller om Eivind Schumacher (Ap) og hans alliansepartnere gjør slutt på 20 år med blått styre. Sluttspurten avgjør utfallet.
I Lillestrøm er derimot Ap og Jørgen Vik (Ap) soleklare favoritter. Sps veivalg er dog et visst spenningsmoment, men det er en skrell om de velger blått. Høyre risikerer dermed å bli stående uten topposisjoner på Romerike. De har sine beste sjanser i Gjerdrum og Enebakk, men selv der virker det nå langt fram.

Heldigvis er det hverken valganalytikere eller andre «forståsegpåere» som avgjør valget, men det er velgerne. Og jeg tar gjerne i mot overraskelser der jeg i kveld sitter og analyserer resultatene på NRK Østlandssendingen etter hvert som de innkommer.

Godt valg!


Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 9. september 2019

søndag 8. september 2019

10 røde, 5 blå og 4 grønne kommuner i Akershus?

Sp ligger an til å sittte med maktnøkkelen på store deler av Romerike etter mandagens valg. I Follo kan MDG komme til å spille en nøkkelrolle, mens i Akershus Vest kan kanskje Venstre komme i vippeposisjon.
 
Viken
:
 Det er borgerlig styre i Akershus i form av H, Frp, KrF og V med Anette Solli (H) som fylkesordfører. Sp sluttet seg også til dette samarbeidet, men kan neppe regnes inn på borgerlig side i Viken. I Østfold består posisjonen av Ap+SV+Sp+KrF, med Ole Haabeth (Ap) som fylkesordfører. I Buskerud samarbeider V, Sp og MDG med venstresiden med Roger Ryberg (Ap) som fylkesordfører.

Valget ser åpent ut, men min vurdering er at Tonje Brenna (Ap) har overtatt det lille favorittstempelet som Anette Solli (H) hadde til å bli storfylkets første sjef for "fylkesregjeringen".

I øyeblikket er Sp på vippen det mest sannsynlige utfallet. Det vil være en skrell om Sp velger noe annet enn rødgrønt etter valget. Men et borgerlig flertall av H, Frp, KrF og V, samt FNB, er fortsatt mulig, sluttmobiliseringen avgjør og gir Solli (H) et reelt håp. 

Bærum: Det ser ikke ut som Høyre klarer rent flertall her, men sammen med samarbeidspartnerne Frp og KrF, så bør dagens flertall kunne gjenskapes, noe som vil gi Lisbeth Hammer Krogh (H) fire nye år. En viss mulighet for et overraskende maktskifte kan dukke opp hvis de tre ikke får flertall og Venstre havner på vippen. Da vil Ap og Kjell Maartman-Mo gjøre alt de kan for å dra lokke til seg V, det kan være greit å ha denne lille åpningen i mente på valgkvelden når stemmene telles opp.

Asker: Høyres svake valgkamp har brakt en liten spenning inn i nye Asker, som er en sammenlsåing av Asker, Røyken og Hurum. Blir det et flertall av Høyre, Frp og KrF, som det fortsatt ser ut til å bli, så er Lene Conradi sikker som ordfører. Men kommer Venstre på vippen, så vil Ivar Granum (Ap) gjøre det som står i hans makt for å få Venstre med på å felle de blå. Venstre går imidlertid til valg på Conradi som ordfører (men uten at Frp er med i samarbeidet), så det spørs om han kommer noen særlig vei der - favorittstemplet er klart på Conradi.

Nordre Follo: Oppegård og Ski slås sammen. Det er Høyre-dominans i Oppegård, med Thomas Sjøvold som ordfører, støttet av KrF og valgteknisk støtte fra Frp. Ofte jevne valg i Ski, intet unntak ved 2015-valget, der en koalisjon av SV, Sp, MDG og Venstre gikk sammen om å støtte Aps ordførerkandidat Tuva Moflag slik at hun kunne overta kjedet fra Anne Kristine Linnestad (H). Da Moflag ble valgt inn på Stortinget i 2017, ble den nye ordføreren Hanne Opdan. Det står mellom Sjøvold (H) eller Opdan (Ap) som ordfører i den nye kommunen. Sjøvold er knepen favoritt, men vil trolig trenge støtte fra både Frp, KrF og/eller Venstre. Venstre har blitt et stadig mer sannsynlig vippeparti gjennom valgkampen, og det er et stort spenningsmoment hvilket retningsvalg partiet treffer etter valget. Preferansen er foreløpig uavklart.

Ås: Ola Nordal (Ap) er ordfører her, støttet av V, MDG og SV. Disse fire ser ikke ut til å kunne beholde sitt flertall, men Rødt kan komme inn med ett eller to mandater og en utvidelse av samarbeidet i den retningen kan bety flertall. Holder ikke dette, så vil Sp kunne få en mulig vipperolle i Ås, og da seiler Odd Vangen opp som en realistisk ordførerkandidat. Men Nordal gjelder som favoritt.

Nesodden: MDG stormet fram her sist og fikk over 13 prosent. En blokkoverskridende allianse av Ap, MDG og H medførte at Nina Sandberg (Ap) kunne videreføre sin ordførergjerning. Da hun ble valgt inn på Stortinget i 2017, så ble Truls Wickholm ny ordfører. Ap og MDG ønsker nå å bytte ut H med SV.  Det er ikke gjort lokalmålinger i Nesodden, men ut i fra nasjonale trender så ser disse ut til å kunne sikre seg et greit flertall, muligens med rundt 20 prosents oppslutning hver. Men hvem blir størst? Ap og Wickholm ligger nok best an, men MDG og SV ligger an til sterk frammarsj her, så både Øyvind Solum (MDG) og Claudia Behrens (SV) må avgjort regnes med, særlig tror jeg Solum er en mann å se opp for.

Vestby: Høyre underpresterte her sist og ble nesten halvert pga. indre strid og mye uro rundt daværende ordfører John Ødebehr. Partiet sprakk og utbryterne dannet "Bygdelista" som fikk 12 prosent og gikk inn i en allianse med Ap, Sp, SV og V som sikret Tom Ludvigsen (Ap) ordførerposisjonen. Han går for gjenvalg, og hvis alliansen holder sammen, så er et flertall innen rekkevidde, evt. supplert med støtte fra MDG eller Rødt. Ludvigsen er relativt klar favoritt her.

Frogn: Høyre er sterke her. Odd Slåke (H) er ordfører, støttet av Ap. Han ønsker gjenvalg og er  favoritt til å få ønsket innfridd. Men det har vært en del oppmersomhet rundt hans dobbeltrolle og inhabilitet ifm. eiendomsutvikling i Drøbak, og dette kan slå negativt ut for Høyre. Partiet blir nok likevel størst, og vil da kunne velge om de ønsker å beholde Ap som alliansepartner, eller bytte dem ut med Frp og/eller sentrum. Men Rita Lystad (Ap) har en liten sjanse hvis hun klarer samle de fleste partier i en felles front mot Slåke og Høyre.

Enebakk: 
Det bikket fra blått til rødgrønt sist i kommunen som ligger både i Follo og på Romerike. MDG og Venstre valgte et samarbeid med Ap i ettervalgsforhandlingene. Også Sp, SV og KrF støtter Øystein Slette (Ap) som ordfører. Det ligger an til at Ap, Sp, H og Frp blir omtrent jevnstore på rundt 20 prosent her. Det kan bety at dagens posisjon fortsetter, enten ved at Slette holder fram eller at Hans Kristian Solberg (Sp) rykker opp som ny ordfører. Også Tonje Anderson Olsen (H) og Dag Bjerke (Frp) må regnes med hvis de blå gjør det bedre enn ventet. Men mitt tips er Solberg. 

Lillestrøm: Jørgen Vik (Ap) ligger an til å bli Lillestrøms første ordfører og er klar favoritt. Spenningsmomentet ligger primært i om det antatte vippepartiet Sp gjør som forventet og foretrekker Ap-samarbeid etter valget. Høyres eneste mulighet for makt og innflytelse ligger trolig i å tilby Thor Christian Grosås (Sp) ordførervervet, men jeg har liten tro på at det skjer.

Lørenskog: Ap samarbeider med SV, Venstre, MDG og bygdelisten «Lørenskog i våre hjerter». Ragnhild Bergheim (Ap) er ordfører. De styrende partiene ligger an til å beholde sitt flertall og Bergheim er klar favoritt til å beholde makten. Amine Mabel Hansen (H) sin mulighet ligger i å samle både KrF, V, Sp og Frp, men selv det ser ikke ut til å kunne gi flertall.

Ullensaker: Frp og Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men støttet av KrF ble Tom Staahle (Frp) ordfører etter at populære Harald Espelund frasa seg gjenvalg. Også Venstre inngår i dette borgerlige samarbeidet. Frp er storebror på høyresiden i flyplasskommunen, og Høyre ser ikke ut til å klare gjøre noe med det i år heller. Ap har ny ordførerkandidat i Eivind Schumacher. Det er rødgrønt flertall 25-20 i mandater på siste måling her. Slår dette til så bærer det i retning av maktskifte med Schumacher som ny ordfører. Men bakgrunnstallene viser at de fire borgerlige har flest gjerdesittere, de kan derfor lykkes med å gjenskape et hårfint flertall med en kraftfull sluttmobilsering. I mine øyne er dette 50-50. Et styltynt tips settes på Staahle pga. velgerstrukturene i kommunen er pro blått med mange ansatte i privat sektor med lav og middels utdanning. 

Eidsvoll: Knapt rødgrønt flertall sist. Einar Madsen (Ap) trakk seg som ordfører av helsemessige årsaker. John-Erik Vika (Sp) overtok kjedet. Ap og Sp ligger an til å bli jevnstore på ca 20 prosent. Og sammen med alliansepartner SV så kan det holde til å forsvare flertallet. Evt kan de søke støtte hos MDG og/eller Rødt som også ligger an til å komme inn. De borgerlige har samlet seg i opposisjon før valget, men det virker for langt fram for Christoffer Nyborg (H). Vika fortsetter trolig med kjedet, men det kan ikke helt utelukkes at Hege Svendsen kan bli Eidsvolls første kvinnelige ordfører i historien hvis Ap gjør det noe bedre og Sp svakere enn ventet. 


NittedalHilde Thorkildsen (Ap) er ordfører, støttet av SV, Sp, V og KrF. Kraftig fall for Ap på siste lokalmåling her, partiet vil trolig kunne bli straffet ekstra av velgerne for den stygge kostnadssprekken ifm. nytt renseanlegg. Holder den brede sentrum-alliansen sammen, så tror jeg Thorkildsen likevel tar dette igjen. Nittedal er en god H-kommune, så Ann Kristin Bakke (H) kan ikke regnes ut, men hennes problem er at partiet Høyre har få politiske venner. 

Nes
Solid rødgrønn seier sist, både Ap og Sp står sterkt i kommunen. SV er også en del av posisjonen, ledet av Grete Sjøli (Ap). Sp nærmer seg Aps nivå, men Ap blir antagelig størst noe som gjør Sjøli til favoritt til å fortsette som ordfører. Men Vivian Wahl (Sp) er en joker som kan klare det hvis Ap leverer svakere og Sp sterkere enn ventet, eller at Sp bytter til borgerlig side mot at de får ordføreren.

Rælingen: Ap fikk smått utrolige 59 prosent her sist. Takket være en gunstig velgerstruktur (mange ansatte i offentlige sektor), at mange har vært fornøyd med politikken som har vært ført og en svært populær ordfører i Øyvind Sand. Sand gir seg og ordførereffekten forsvinner ut med ham, noe som betyr at Ap må belage seg på kraftig nedgang her. Etterfølgeren Ståle Grøtte gjelder likevel som klar favoritt, men han må trolig bygge en allianse der både SV, Sp og kanskje MDG og Rødt er med.
    
Aurskog-HølandLille Rømskog innlemmes i Aurskog-Høland, uten at det påvirker velgerprofilen. (Men Rømskog mister dermed sin status som kommunen som først har valgresultatet klart..). Ap og Sp har rent flertall her. Også MDG og SV støtter Roger Evjen (Ap) som ordfører. Sp vil vokse mye her på Aps bekostning, men neppe så mye at de to blir helt jevnstore. Derfor gjelder Evjen som favoritt, men Gudbrand Kval (Sp) kan komme til å sitte i en sterk forhandlingsposisjon etter valget som gjør at han slett ikke kan avskrives som ny ordfører.

Nannestad: Bygdelisten valgvinner sist, uten å bli belønnet for det i form av makt. Hans Thue (Ap) er ordfører, støttet av SV, Sp, MDG, KrF og V. Videreføres dette sentrum-venstre-samarbeidet, så klarer jeg ikke se hvordan de blå og Christian Bendtz (H) skal kunne overta makten. Siste måling viser solid flertall for styringsalliansen, men et spenningsmoment er om Sp kan klare å bli omtrent like store som Ap. I så fall seiler Karl Arne Leivestad opp som en realistisk ordførerkandidat. Thue er dog favoritt, med Leivestad like bak.

Gjerdrum: Markant Sp-framgang og Venstre-tilbakegang sist fra høyt nivå. Anders Østensen (Ap) er ordfører, støttet av Sp, MDG og KrF. Romerike Blad sitt foretrukne målebyrå, Infact, sliter med å få tak i nok respondenter til å framskaffe en måling fra kommunen, men upubliserte tall jeg har sett, antyder at Ap, Sp og H kan bli om lag jevnstore på over 20 prosent. Leif Haugland (Sp) er knepen ordførerfavoritt, slik jeg vurderer det, etterfulgt av Østensen og Jo Daniel Liseth (H).

Hurdal: Enorm ordførereffekt pro Runar Bålsrud og Venstre ved de seneste valgene, men med avmattingstendenser. Bygdelisten "Glad i Hurdal" og Sps vekst vil nok redusere Venstre kraftig her i år. Det har vært en del intern turbulens i Hurdal Venstre, to av fem V-representanter har meldt seg ut i perioden. Ap, KrF, MDG og Sp inngår i samarbeidet med Venstre. Bålsrud har sagt nei til gjenvalg, det gir mange V-velgere i flyt som jeg tror Sp kan ha forutsetninger for å appellere til. Sp kan bli størst her, det kan bane vei for Paul Johan Moltzau som ny ordfører. Men også bygdelisten kan tiltrekke seg en del velgere, med Frode Nilsen i front. Gunne Knai (Ap) kan heller ikke avskrives. Ingen lokalmålinger å støtte vurederingene på herfra.   


Historisk valg
Det er åpent i Viken, men de rødgrønne ligger ørlite foran. Asker og Bærum blir trolig blå, som vanlig. I Follo er det et sammensatt bilde hvor det kan ende med et fargerikt kart som er både rødt, blått og grønt.

På Romerike vil Ap trolig beholde flesteparten av sine mange ordførere, men de kan komme til å miste noen til Sp i kommuner som Enebakk og Gjerdrum. Også i Nannestad, Aurskog-Høland og Nes blir styrkefholdet mellom Ap og Sp et stort spennningsmoment.

Sps frammarsj på Aps bekostning har historiske dimensjoner over seg.


lørdag 7. september 2019

De siste nasjonale tendensene og situasjonen i våre 10 største kommuner

De siste målingene viser at det lysner litt for Frp, KrF og V, mens Rødt viser litt svakhet. Sp blir valgets store seierherre, flankert av MDG og SV. De borgerlige kan fortsatt ha makten i seks av ti storkommuner etter mandagens valg, men de kan også komme til å stå omtrent ribbet tilbake. Sluttspurten avgjør.   

Jeg har studert utviklingen på de aller siste målingene nasjonalt og lokalt og har notert følgende:

Ap: Lykkes ikke i denne valgkampen og ligger på rundt 24 prosent. I så fall en nedgang på hele ni prosentpoeng fra 2015 og tidenes svakeste lokalvalg for partiet.

H: Svak valgkamp. Har ca 20 prosent inne og er med det ca 3 prosentpoeng lavere enn sitt 2015-nivå.

Sp: 15 prosent og kan nesten doble oppslutningen sin fra forrige valg. Strålende valgkamp.

Frp: Har karret seg noe opp fra svært svake nivåer og kan øyne 8-tallet. Men fortsatt et stykke opp til 2015-nivået på 9,5.

MDG: Virker å ha 7-tallet inne, men spørsmålet er om alle som sier de skal stemme MDG, faktisk går og gjør det. Uansett blir det partiets klart beste valg i historien.

SV: Opp i mot 7 prosent og har med det en pen framgang på rundt 3 prosentpoeng fra 2015 inne.

KrF: Lysner litt for hardt prøvede KrF og øyner nå 4-tallet, noe som jeg tror mange i partiet vil anse som en liten seier, selv om det vil være klar nedgang fra 2015.

Venstre: Ligner litt på KrFs situasjon. Øyner muligheten for å se 4-tallet valgdagen, noe som nok vil oppleves positivt i partiet, med tanke på bakteppet av svært svake målinger på vårparten.

Rødt: Rundt 4, men viser nå svkahetstegn. Har tradisjonelt slitt med å mobilisere sine sympatisører til faktisk å stemme, så 3-tallet er trolig mest sannsynlig valgdagen. Uansett partiets klart beste valg i historien.

FNB: Framveksten har stoppet opp, men bommotstanderne ligger fortsatt på oppsiktsvekkende sterke nivåer, særlig i Bergen. De blir dette valgets store nykommer og kan kanskje se 2-tallet på landsbasis.

Andre: Øvrige småpartier, inkl ulike by- og bygdelister, kan fort få over 5 prosent totalt og dermed gå fram fra 2015. Det er velgermarked for protestpartier og "ensakspartier" i år.


La oss se litt på situasjonen i våre ti største kommuner, målt i innbyggertall. Til grunn for vurderingene ligger de siste lokalmålingene, sett i lys av de nasjonale trendene:

Oslo:  Det rødgrønne favorittstempelet i hovedstaden er styrket gjennom valgkampen. Ap kan komme til å gå et tosifret antall prosentpoeng tilbake, men det ligger an til å bli mer enn kompensert for gjennom framgang for "vennene" i MDG, SV og Rødt. Alle de fire "borgerlige" partiene ligger an til å gå tilbake, og da blir det for tynt, selv om FNB regnes inn på den siden. Raymond Johansen (Ap)  fortsetter høyst trolig som byrådsleder. Høyresiden kan dog håpe på at MDG, Rødt og SV er "overmålt" parallelt med at H og V får til en sluttspurt der de mobiliserer gjerdesitterne sine som de har en del av. Da kan dette bli jevnere på valgdagen enn det pr. nå ser ut til.

Bergen: Det ser åpent ut her både før og etter valget. Dagens byråd av Ap, KrF og V er sjanseløse på å beholde flertallet. Hverken H+Frp+FNB eller Ap+SV+R+MDG ser ut til å kunne få flertall. Dermed blir ett eller flere av sentrumspartiene Sp, V og KrF sittende med maktnøkkelen. Venstre har åpnet for å samarbeide med venstresiden, inkl Rødt, mens KrF er mer lunkne. Kanskje skiller de lag? Et tynt tips på at Harald Victor Hove (H) blir Bergens neste byrådsleder, men Roger Valhammer (Ap) kan absolutt ikke avskrives. 

Trondheim: Ap går mot et massivt valgnederlag i sitt "utstillingsvindu", men det får neppe betydning for maktutfallet siden høyresiden virker å stå altfor svakt. Ingrid Skjøtskift (H) sitt eneste reelle håp for å få til maktskifte, ser ut til å ligge i at MDG lokkes over "streken", i bytte mot et ordførerverv. Det vil være en skrell om det inntreffer, så favorittstempelet er tungt på fire nye år med Rita Ottervik (Ap). 

Stavanger:  Det er borgerlig favorittstempel her, forutsatt at FNB regnes inn. KrF og/eller Venstre ligger an til å havne i vippeposisjon. Hvis de velger høyreorientert, som forventet, vil John Peter Hernes (H) etterfølge partikollega Christine Sagen Helgø som ordfører. Men Kari Nessa Nordtun (Ap) er med i kampen hvis hun lykkes med å samle en usedvanlig bred sentrum-venstre-allianse etter valget.

Bærum: Det ser ikke ut som Høyre klarer rent flertall her, men sammen med samarbeidspartnerne Frp og KrF, så bør dagens flertall kunne gjenskapes, noe som vil gi Lisbeth Hammer Krogh (H) fire nye år. En viss mulighet for et overraskende maktskifte kan dukke opp hvis de tre ikke får flertall og Venstre havner på vippen. Da vil Ap gjøre alt de kan for å dra lokke til seg V, det kan være greit å ha denne lille åpningen i mente på valgkvelden når stemmene telles opp.

Kristiansand: Det ligger an til et meget fragmentert bystyre med 11-13 partier. Harald Furre (H) har trolig flest veier til flertall, men også Jahn Oddvar Skisland (Ap) har sjansen hvis han klarer bygge en svært bred allianse. Også Jørgen Haugland Kristiansen (KrF) må regnes inn i bildet, KrF kan få en vippeposisjon som de kan komme til å utnytte i ettervalgsforhandlingene.

Drammen: Helt åpent i Drammen. Mine prognosetall viser 29-28 til borgerlig side (hvis H, Frp, KrF, V og Bommotstanderne) regnes inn. Åpent hva V vil gjøre i en evt. vippesituasjon. Også Sp kan havne i en slik rolle, og kan like gjerne gå til høyresiden som til venstre. Et svært tynt tips til Fredrik Haaning (H) som nye Drammens første ordfører, men dette kan like gjerne bikke i Monica Myrvold Berg (Ap) sin favør.  

Asker: Høyres svake valgkamp nasjonalt har brakt en viss spenning inn i nye Asker. Blir det et flertall av Høyre, Frp og KrF, som det fortsatt ser ut til å bli, så er Lene Conradi sikker som ordfører. Men kommer Venstre på vippen, så vil Ivar Granum (Ap) gjøre det som står i hans makt for å få Venstre med på å felle de blå. I så fall kan det ei heller utelukkes at Elisabeth Holter-Schøyen (V) vil tilbys et toppverv. Favorittstemplet er like fullt klart på Conradi.

Lillestrøm: Jørgen Vik (Ap) ligger an til å bli Lillestrøms første ordfører og er klar favoritt. Spenningsmomentet ligger primært i om det antatte vippepartiet Sp gjør som forventet og foretrekker Ap-samarbeid etter valget. Høyres eneste mulighet for makt og innflytelse ligger trolig i å tilby Thor Christian Grosås (Sp) ordførervervet, men jeg har liten tro på at det skjer. 

Fredrikstad: Kraften i Aps nedtur avgjør om det blir litt spenning i utfallet i plankebyen. Blir nedgangen svært sterk, så kan det ikke helt utelukkes at de borgerlige vil søke å få det antatte vippepartiet MDG over og endog gjøre Erik Skauen til en sensasjonell ordfører. Men Jon-Ivar Nygård (Ap) er fortsatt klar favoritt. 

Klarer de borgerlige å avgjøre jevne byer som Bergen, Stavanger, Drammen og Kristiansand til sin fordel, så kan valgkvelden bli ok for regjeringspartiene, selv om alle fire må belage seg på en viss tilbakegang målt mot 2015. Hvis flere av disse byene derimot ryker for dem, så blir det fort en svart aften for Erna Solberg og co.

 

søndag 1. september 2019

Nasjonale trender

Tendensen nasjonalt i øyeblikket er framgang for Sp, SV, Rødt, MDG og "Andre". Mens regjeringspartiene H, Frp, KrF og V samt Ap sliter. 

Utfallet av lokalvalget avhenger av to momenter: Nasjonale trender og lokale saker. I en kommune kan bom være en viktig sak, i en annen kommune kan mye handle om en skole skal nedlegges, i en tredje om omsorgsboliger eller svømmehall bør bygges. En kommune kan ha en godt likt ordfører som drar stemmer til sitt parti i kraft av sin person, en annen kommune har "gråere" lokalpolitikere der innslaget av personeffekt er minimal. Ett sted kan velgerne ha mange partilister å velge mellom, et annet sted har de bare tre-fire lister. Dette spiller inn på valgresultatet. 

Heldigvis er det store lokale variasjoner i landet vårt, for det er jo lokalvalg vi skal ha! Men samtidig er også nasjonale trender avgjørende for utfallet, fordi en del velgere også legger nasjonale elementer til grunn for sin stemmegivning. Kanskje ønsker man gi uttrykk for misnøye med regjeringen og stemme på et opposisjonsparti på Stortinget, selv om de lokale styringsforholdene er helt annerledes i kommunen enn det er nasjonalt. Eller kanskje er man fornøyd med den nasjonale styringen og gir uttrykk for det.   

Derfor er de nasjonale trendene interessante, og jeg skal i den forbindelse vie dette fenomenet oppmersomhet. Faktisk.no har nylig lansert en meningsmålingstjeneste som, på basis av pollofpolls sine innsamlede målinger, beregner et glidende snitt av målingene som inkluderer feilmarginer. Det er en utmerket nyvinning som du gjerne kan sjekke ut. For å spare litt tid i disse travle valgtider, så bruker jeg deres grafikk i denne framstillingen. Fokuset her er nasjonale kommunemålinger. 

Ap sliter tungt, H har nok med å klare 2015-nivå

Trenden er negativ for både Ap og H. Det synes å være dårlig klima for "styringspartiene" i år, og begge våre to største partier mister velgere til mindre partier. Ap sliter særlig med overganger til Sp i disktriktene, og betydelige lekkasjer til SV, Rødt, MDG og Bomlistene (FNB) i store byer. Mens Høyre også møter sterk konkurranse om velgerne fra Sp i distriktene og FNB i byene. I tillegg sliter begge med sviktende lojalitet. Mange Ap- og H-sympatisører har satt seg på gjerdet, og valginnspurten for "de to store" vil derfor i stor grad handle om å forsøke og mobilisere disse.         




I øyeblikket ligger Ap an til et resultat rundt 24 prosent, mens Høyre beveger seg rundt 21. Skulle dette bli valgresultatet, så vil det være en tilbakegang på 9 prosentpoeng for Aps del og 2 pp i minus for Høyre. Høyre kan, via god mobilisering i sluttfasen, håpe på et resultat rundt valget forrige gang. For Aps gjelder det å redusere nedgangen og redde i land et resultat så langt opp på 20-tallet som mulig. Blir det demobilisering framfor mobilisering som preger sluttuken, så blir dette derimot stygt for begge partier, og da særlig for Ap.

Sp sterke, Frp trøbler
Kampen mellom Frp pg Sp om å bli Norges tredje største parti ved årets valg er avgjort til fordel for Sp. Sp viser en meget sterk utvikling og har pr i dag et nivå på rundt 15 prosent inne. I så fall en framgang på over seks prosentpoeng fra forrige kommunevalg. Sp har høy lojalitet, kombinert med at de appellerer til velgere i omtrent alle andre partier. Det er oppskrift på valgsuksess. Særlig er overgangene fra Ap formidable, men Sp plukker også godt med velgere fra H. Sp vil bli en maktnøkkel i en rekke fylker og kommuner. Frp har slitt mye med overganger til bomlistene, men har bedret dette noe de siste dagene. Det ser likevel ut som partiet har mer enn nok med å forsøke holde det labre 2015-nivået på 9,5 sånn noenlunde, i øyeblikket ligger partiet på 7-tallet og dermed en nedgang på ca 2 pp.       

 



MDG og SV i framgang. Holder de inn?
Det ser ut til å bli et jevnt oppgjør mellom MDG og SV om å bli femte størst. Begge partier viser en underliggende positiv tendens, men MDGs oppgang er sterkere enn SVs de aller siste månedene. Særlig er MDGs frammarsj i Oslo oppsiktsvekkende. Et resultat opp mot 7 prosent er mulig, i følge de nasjonale målingene, det betyr en framgang på 3 prosentpoeng for begge målt mot 2015-valget. Begge partiene har god lojalitet til dem å være og har Ap som sin største velgerleverandør. Men MDG plukker også en del fra regjeringspartiene H og V. Ett spørsmål er om partiene er noe "overmålt", altså at det reelle nivået ligger noe lavere enn tallene i dag tyder på. En stor andel unge og tidligere hjemmesittere er her et usikkerhetsmoment.
   



Rødt, KrF og V jevnstore
Både Rødt, KrF og Venstre kan komme i mål med et resultat rundt fire prosent. For Rødt sin del vil det være en dobling av nivået fra 2015, mens det for KrF og V vil representere en tilbakegang på mellom ett og to prosentpoeng. Rødt plukker mange velgere fra Ap. KrF har som vanlig svak appell hos andre partier, men kan reddes i land og få et anstendig resultat via relativt lojale, egne velgere. For Venstres del er særlig lekkasjen til MDG begynt å bli plagsom, i tillegg til at man (som vanlig) sliter med å holde lojaliteten oppe. Men Venstres velgere er "trege" og kan mobiliseres den siste uken, noe som gjør 4-tallet fortsatt mulig.




"Andre" på frammarsj

Dette valget kan også bli andre listers sitt valg. Det er velgermarked for bomlister, by og bygdelister, pensjonistparti, helseparti, demokratene, liberalistene og andre med tydelige standpunkt i enkeltsaker som skiller dem fra andre. "Andre" oppnådde 4,6 prosent ved 2015-valget, det blir trolig vesentlig mer i år, kanskje helt oppe i 7-8 prosent på landsbasis. Det understreker at dette valget ligger an til å bli et fragmenteringsvalg.