fredag 7. august 2020

Utjevningsmandatene



Nøkkelspørsmålet mht. utjevningsmandatene neste år, er hvilke partier som kommer seg over sperregrensen på fire prosent. Det har kommet noen få nye august-målinger, men inntil vi har bredere tallmateriale, tar jeg utgangspunkt i snittallene fra juni. Disse indikerer at det i alt vil være fire partier som slåss rundt sperregrensen: KrF, V, Rødt og MDG. For tiden ligger MDG og Rødt over, mens KrF og V sliter under.
  I tabellen nedenfor har jeg beregnet de 150 distriktsmandatene og de 19 utjevningsmandatene, med utgangspunkt i juni-tallene. 


Parti

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Oppslutn. juni  20

4,6

7,2

24,2

14,1

5,2

3,6

3,0

25,0

11,6

Distriktsmandat

2

8

42

26

4

3

2

43

20

Utjevningsmandat

6

5

1

 

5

 

 

1

1

Totalt

8

13

43

26

9

3

2

44

21


Beregningene viser at fordelingen av utjevningsmandatene i øyeblikket ligger an til å bli snudd på hodet av hva som har vært situasjonen ved de siste valgene. Med KrF og V under sperren, og MDG og R over, ligger de rødgrønne an til å få hele 17 utjevningsmandater, mens de borgerlige kun ser ut til å plukke to.

Min vurdering akkurat nå er at MDG har ca 60 prosent sjanse til å klare sperren, KrF ca 50 og Rødt og V i sjiktet 30-40 prosent. Derfor bør vi også regne på alternative scenarier. Det finnes mange varianter: Alle fire over, tre over og en under, to over og to under, en over og tre under, alle under. Og en rekke partikombinasjoner: MDG over og de andre under, R over og de andre under, KrF over og de andre under osv.   

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 19/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en historisk oversikt over utjevningsmandatene, samt en vurdering av hva som skjer hvis KrF og V klatrer over og MDG og Rødt ramler under sperren. 

fredag 31. juli 2020

Lojalitet

Evnen til å mobilisere egne velgere kan avgjøre Stortingsvalget 2021. 

For et nystartet parti gjelder det å finne potensielle velgere som kan være i målgruppen. Når partiet har kommet opp i en viss størrelse som har stemt på dem en gang, gjelder det å beholde så mange som mulig av disse til neste valg, parallelt med at man forsøker å rekruttere nye velgere. For å vokse, må man få til begge deler. Partier som er i klar framgang, klarer nettopp det. Partier som møter stor motgang, får ikke til noen av delene.

Mange lojale velgere er drømmen. Hvem får det best til? Den første valgundersøkelsen ble utført av pionerene Henry Valen og Stein Rokkan i 1957. De påfølgende valgundersøkelsene har gitt oss verdifull kunnskap som kan besvare både dette og mange andre spørsmål. I tabellen under har jeg samlet alle lojalitetstallene som har framkommet i valgundersøkelsene fra de fem stortingsvalgene som er avholdt på 2000-tallet. Også disse tallene må tolkes med forsiktighet som alltid ved utvalgsundersøkelser. Særlig for de små partiene er antallet respondenter lavt. Tallene er likevel de beste vi har.                 

Valg
R
SV
Ap
Sp
MDG
KrF
V
H
Frp
2017
81
59
66
85
42
60
34
70
68
2013

22
63
74

88
59
77
46
2009

57
73
64

69
30
73
58
2005

42
78
64

40
55
51
61
2001

73
73
50

55
44
69
47

Prosenttallene indikerer hvor mange som har holdt fast ved sitt partivalg fra forrige valg.

Høy lojalitet=godt valg
Hypotesen om at det ofte er en klar sammenheng mellom høy lojalitet og et godt valg, blir i hovedsak bekreftet. I 2017 klarte Sp å holde på hele 85 prosent av velgerne sine fra 2013, i følge Valgundersøkelsen. Det er imponerende høyt og en viktig forklaring på partiets sterke valg. SV hadde sin klart høyeste lojalitet i 2001 da partiet maktet å holde på nesten tre av fire velgere fra forrige valg. 2001 var også partiets desidert sterkeste valg i denne perioden. Ap gjorde sine beste valg i denne perioden i 2005 og 2009. Begge gangene hadde partiet en lojalitet godt oppe på 70-tallet. Høyre leverte et elendig 2005-valg, der en lojalitet på svake 51 prosent forklarer mye. De to siste valgene har derimot vært meget gode for partiet med et lojalitetsnivå på 70-tallet. Venstre har sine to beste valg i 2005 og 2013, det faller sammen med partiets beste lojalitetstall.   

Sterke lojalitetstall=sterke valg er dog ingen lovmessighet, det finnes unntak. Det mest i øyenfallende er KrFs 88 prosent lojalitet i 2013, men like fullt et relativt svakt valg på 5,6 prosent. Det skyldes at partiet knapt tiltrakk seg nye velgere. Motsatt var det i 2001. Til tross for at bare drøyt halvparten av KrF-velgerne fra 1997 fastholdt sitt partivalg fire år etter, så endte partiet likevel med over 12 prosent oppslutning ved 2001-valget. I følge valgundersøkelsen fra den gang skyldtes det at KrF maktet å kompensere det store frafallet av gamle velgere med god appell til nye, særlig inn i Ap, Sp, H og Vs rekker. I tillegg trakk man godt med velgere fra gruppen som ikke stemte sist.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 18/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en vurdering av partienes lojalitetstall i år.

fredag 24. juli 2020

Østfold-faktoren

Hva kan vi gjøre når det mangler lokale tall i valgkretsene?

Med unntak av den juli-måneden vi er inne i nå, strømmer det som regel jevnt og trutt på med nasjonale målinger. Ofte åtte-ti stk. hver eneste måned. Det gir oss god oversikt over velgernes partipreferanser på nasjonalt plan. Men Stortingsvalget 2021 foregår ute i våre 19 valgkretser. Det betyr at nasjonale indikatorer ikke er nok, vi må også ha lokale tall for å vite om eventuelle lokale vinder kan påvirke utfallet. Valgvinden blåser ofte i samme retning Norge rundt ved stortingsvalg, men vindstyrken kan variere fra krets til krets og region til region. Lokale fenomen kan gjøre seg gjeldende, som en Aune-liste i Finnmark, et kystparti i Nordland, en Listhaug-effekt i Møre og Romsdal etc.

Når det gjelder lokale tall, støter vi ofte på et problem: Mange valgkretser måles svært sjelden. Så lenge vi ikke har lokale indikatorer, så blir vurderingsgrunnlaget ufullstendig og vi kan få noen overraskelser på valgdagen. Representative målinger er kostbare, og det er få lokale medier, med noen få hederlige unntak, som ser verdien av å få utført slike målinger jevnlig. Det hender imidlertid at de største partiene tar seg råd til å kjøpe egne målinger. Når de publiserer slike tall, må vi ha i mente at partiet har en agenda: For det første ønsker partifolk stort sett alltid å formidle at partiet er i framgang. Dernest vil de gjerne ha tall som kan skape indre entusiasme i partiorganisasjonen.

Partimålinger
Norske målebyråer driver stort sett seriøst, og fallhøyden er forhåpentligvis altfor stor til at noen partier og byråer tør å fabrikkere tall. Derfor tar jeg også lokale målinger som partier har kjøpt, med i mine analyse-vurderinger. Men med det ekstra forbehold at partiet kan ha kjøpt flere målinger, og valgt å publisere kun den beste, eller at partiet bevisst har valgt byrået som generelt har en tendens til å gi dem høyest oppslutning.

En slik lokal måling er publisert i juli. Den er utført i Østfold av Sentio for Høyre i perioden 16.-20. juni. Målingen har 600 spurte, med en svarprosent på 67 prosent. Dette er, så vidt meg bekjent, den aller første Østfold-målingen etter valget i 2017.  I tabellen under ser du hovedtallene i målingen. Tallene må tolkes innenfor feilmarginer på ca +- 3,5 prosentpoeng for de største partiene og rundt +- 1,5 prosentpoeng for de minste. 
 
Østfold
R
SV
Ap
Sp
MDG
KrF
V
H
Frp
Andre
Juni 20
4,4
4,2
30,3
12,6
2,4
2,8
2,2
25,7
12,8
2,5
Valg 17
2,1
4,4
32,1
8,7
2,6
4,2
2,4
23,8
17,5
2,2
Differanse
+2,3
-0,2
-1,8
+3,9
-0,2
-1,4
-0,2
+1,9
-4,7
+0,3

I følge disse tallene ligger både Høyre, Rødt og Sp over sitt 2017-nivå i Østfold, mens Frp, KrF og Ap ligger under. De øvrige ligger omtrent på status quo.

Med den ekstra forsiktigheten vi bør utvise med et parti som oppdragsgiver i bakhodet, så skulle vi gjerne sammenlignet disse tallene med andre lokale tall. Men siden vi ikke har andre lokale målinger, så skal jeg nå vise deg en enkel metode, med utgangspunkt i valghistorikk i Østfold og nasjonale tall, som vi kan bruke.


Kunnskap om den metoden får du hvis du leser mitt analysebrev nr 17/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en oppdatert rapport fra nominasjonsprosessen i Østfold.

fredag 17. juli 2020

Sprikende målinger

Ønsker 20,8 eller 27,3 prosent av velgerne å stemme på Ap?

Det spørsmålet er det nærliggende å stille seg etter de siste dagene. I starten av juli kom byrået Kantar med en landsmåling for TV2 som viste Ap på stusselige 20,8 prosent. Et slikt valgresultat ville gitt partiet bare 40 storingsrepresentanter, en tilbakegang på hele ni mandater sammenlignet med 2017-valget. «Ap ligger hjelpeløst langt bak» var dommen fra TV2-kommentator Aslak Eriksrud.

Noen dager senere virket samme parti å være i langt bedre slag da man ble målt til 27,3 prosent av Norfakta for Nationen og Klassekampen. Partiet fikk 52 mandater på den målingen. Altså hele 6,5 prosentpoeng og 12 mandater mer enn målingen bare dager i forveien. «Ap er igjen landets største parti», kunne Nationen melde.

Landets største? Hjelpeløst langt bak? Dette kan virke like forvirrende som det norske sommerværet – hvordan kan sprikene være så store? 




Svaret får du hvis du leser mitt analysebrev nr 16/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en beregning av juli-snittet.