Ja til EØS - Nei til EU

Et klart flertall av norske velgere sier Ja til EØS. Et klart flertall sier samtidig Nei til EU. Hvorfor?

Den 28. november 1994 stemte 52 prosent av velgerne Nei til at Norge skulle melde seg inn i EU. Mens 48 prosent stemte Ja. Utfallet var faktisk tett opp til resultatet av EF-avstemningen i 1972 som endte 53-47 i Nei-favør. Dermed ble EØS-avtalen, som mange Ja-tilhengere håpet skulle være en mellomstasjon på veien mot EU-medlemskap, Norges tilknytningsform til EU. EØS-avtalen trådde i kraft 1. januar 1994 og har nå eksistert i snart 27 år.

Massiv EU-motstand og EØS-støtte
Det er ingen tegn som tyder på at EU-spørsmålet kommer på den politiske agendaen med det første. Hverken i valgkampen inn mot 21-valget eller i tiden etter. Fordi EU-motstanden er altfor sterk. I en undersøkelse Sentio utførte for Nationen og Klassekampen pr telefon i tidsrommet 10. – 15. november med 1000 respondenter, svarte hele 62 prosent av de spurte Nei. Kun 28 prosent svarte Ja, mens ni prosent svarte Vet ikke. 

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 35/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


 Når det spørres om EØS, er bildet helt motsatt. Her svarer 64 prosent at de ville stemt Ja i en folkeavstemning om avtalen. Mens bare 21 prosent ville stemt Nei. Vet ikke-andelen ligger på 15 prosent. Her finner vi klart Ja-flertall i alle landsdeler, alders-, utdannings- og inntektsgrupper. Venstre har det sterkeste Ja til EØS-flertallet blant sine velgere. Partiet har nok noen EØS-motstandere, men Sentio har ikke funnet en eneste. Deretter følger MDG, H, Ap, SV, KrF og Sp - alle med solide Ja-flertall.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at det er 49-39 Ja i Sp, men jeg sperrer også øynene opp over 71-16 Ja i SV. Frp og Rødt er de eneste av stortingspartiene som har en viss Nei-overvekt blant sine velgere. Byrået har «bare» en tidsserie tilbake til 2012 for EØS. Dataene viser et stabilt og økende Ja-flertall. Dagens Ja-tall er det høyeste byrået har målt.


 

Kompromisset

Det første spørsmålet som melder seg, er hvorfor det er slik at det er et solid flertall mot EU, men for EØS på samme tid. En første bemerkning er at mange velgere åpenbart klarer å se forskjell på EU og EØS.

De velgerne som har en Nei-preferanse til EU, men en Ja-preferanse for EØS, har ikke blitt spurt om hvorfor de splitter sin preferanse. Men det er grunn til å tro at mange antagelig ser på EØS som en fin mellomting mellom å stå utenfor EU og medlemskap i EU. EU-medlemskap blir for mye, men å stå utenfor for lite. Økonomisk samarbeid er bra, men politisk integrasjon og union med andre land blir for drøyt.

I en tid der det politiske kompromisset presses i diverse sammenhenger, er det interessant å observere hvordan velgerne her i så stor grad omfavner det store kompromisset som EØS kan sies å være.      

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 35/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Høyre viser svakhet

Høyre har en fallende kurve i høst. Problemene deres heter mindre sakstillit og Senterpartiet.

I skrivende stund er det publisert seks nasjonale målinger i november der gjennomsnittet viser en klart negativ tendens for H. Men målingene spriker en del. Tendensen er derimot klart positiv for Sp som nå ser 18-tallet. De øvrige partiene ligger omtrent på status quo sammenlignet med oktober.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
November 20	4,1	7,2	21,5	18,3	4,3	3,5	3,3	23,3	12,3
Oktober 20	4,4	7,0	21,4	16,3	4,4	3,6	3,5	24,5	12,7
Differanse	-0,3	+0,2	+0,1	+2,0	-0,1	-0,1	-0,2	-1,2	-0,4

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 34/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

 Nedover siden mai

Høyre fikk et stort løft i kjølvannet av Korona og nedstengningen av Norge i mars. Partiet løftet seg fra nivåer i sjiktet 19-20 i januar/februar til hele 26-27 prosent i april/ mai. Deretter har pilen pekt nedover for partiet, slik snittgrafen nedenfor viser. 

Når jeg sammenholder tendensen i partimålingene med tallene for sakseierskap som jeg presenterte i mine analysebrev 13. og 17. november, så viser de et mønster som bør uroe H-folk. For materialet tyder på at H har mistet velgertillit i alle saker siden 2017-valget. Det er færre velgere som mener H har best politikk.


Det melder seg dermed et spørsmål om Korona-krisen, og håndteringen av denne som ga H et solid styringstillegg og løft, har dekket over mer grunnleggende problemer for partiet. Og at det er disse problemene vi nå ser gjenspeiles i målingene i høst etter hvert som Korona-effekten avtar. For normalt sett klarer ikke et parti å beholde oppslutningen sin når man mister tilslutning i politikkens innhold; sakene.          

Taper 40 000 velgere til Sp
H-fallet er relativt jevnt fordelt i samtlige saker. Fortsatt har partiet en sterk posisjon i sentrale saker som skatt, sysselsetting, skole og helse. Det er ingen dårlig prestasjon etter sju år i regjering. Men datamaterialet tyder på at det tærer på. H må trolig snu tendensen i de fleste saker slik at man i det minste er i nærheten av sitt sakseierskapsnivå fra 2017 for å bevare status quo. Det kan bli tøft.     

Høyres velgere er særlig fristet av Sps distriktspolitikk og Frps innvandrings- og eldreomsorgspolitikk. Blir det en valgkamp preget av de spørsmålene, så er det en fare for at H kan komme til å lekke til disse partiene. I et blokkperspektiv er bytteforholdet mellom H og Sp særlig interessant. Det kan fort bli en helt avgjørende faktor for valgutfallet. Velgerpreferansene de siste ukene peker i retning av at velgerstrømmen fra H til Sp er økende. I følge bakgrunnstall fra flere målinger, har Høyre mistet ca 40 000 velgere netto til Sp siden 2017. 

Høyre bør redusere, og helst nulle ut, velgerstømmen til Sp for å vinne valget.

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 34/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

Frp mister grepet om innvandring

Innvandring var den viktigste saken ved 2017-valget, i følge Valgundersøkelsen. Frps sakseierskap på feltet var trolig en avgjørende faktor for at det borgerlige flertallet ble gjenskapt og Solberg-regjeringen kunne fortsette. Saken er nå falt ned til femteplass i viktighetsgrad.   

Jeg har bedt Sentio stille velgerne spørsmål om hvilket parti de mener har best politikk på sentrale saksfelt. Svarene ble innhentet i perioden 27. oktober – 2. november. Undersøkelsen er gjort over telefon og består av et representativt utvalg på 1 000 personer fra hele landet. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng.    

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 4/2020. Brevet inneholder velgerens svar i sakene distrikt, innvandring, eldreomsorg, sysselsetting, skatt, familie og samferdsel. I tillegg til alle bakgrunnstall. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 100 kr. Plussbrevene gis ut en gang pr mnd.

Tallene tyder på at Frp har mistet en god del av grepet om innvandring. I 2017 svarte 29 prosent at Frp har den beste innvandringspolitikken, nå er det kun 17. Faktisk er Ap nå like vasse som Frp på innvandring i velgernes øyne. Frp scorer fortsatt klart best hos menn på feltet, mens kvinnene har mer sans for Aps innvandringspolitikk. Det er også forskjeller å spore aldersmessig. Eldre har Frp høyest, mens yngre velgere i større grad plasserer Ap på topp. Ut over egne rekker når Frp best fram til Høyre og Sps velgere, mens en god del velgere hos MDG og Rødt liker Aps innvandringspolitikk.  

Også H har mistet litt tillit på innvandring, men ligger fremdeles på 3. Etterfulgt av SV som interessant nok vokser over tosifret og dermed er det partiet på den liberale fløyen i saken som ligger høyest. Tradisjonelt har det vært vanskelig å mobilisere noe særlig velgere på en liberal innvandringspolitikk, men kanskje bærer disse tallene bud om en viss endring på dette punkt – skjønt tre av våre mest restriktive partier ligger fortsatt på topp. Det er særlig blant høyt utdannede i hovedstadsområdet at SV scorer høyt.

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2020	4	11	18	4	1	6	3	13	17	23
2017		8	19	3	1	3	3	16	29	16
Diff		+3	-1	+1		+3		-3	-12	+7

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 4/2020. Brevet inneholder velgernes svar i sakene distrikt, innvandring, eldreomsorg, sysselsetting, skatt, familie og samferdsel. I tillegg til alle bakgrunnstall. Du kan abonnere ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 100 kr. Plussbrevene gis ut ca en gang pr mnd.

MDG eier miljø

MDG styrker eierskapet til miljøsaken blant velgerne. Høyre er beste skoleparti. Ap er best på helse. Sps tillit vokser i alle tre saker.    

Politikkens innhold er saker. Innvandring, skatt, miljø, skole m.m. Partiene har forskjellige løsninger på hva slags politikk som landet bør ha i disse sakene.
Velgerne har varierende tillit til partiene på de ulike saksområdene. Sakstillit avhenger av hvor gode løsninger velgerne synes partiene utvikler på områdene. Men det avhenger også hva partier og politikere prioriterer av saker, og hvor gode de er til å fremme sitt budskap.

Tillit i saker må partiene jobbe for hver eneste dag. Det er en dynamisk størrelse, selv om det finnes mønstre som at Sp tradisjonelt er gode på distrikt, KrF på familie, Frp på innvandring, H på skatt og skole, MDG, SV og V på miljø og Ap på eldreomsorg og sysselsetting.          

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 33/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

I september presenterte jeg en Sentio-undersøkelse der velgerne blinket ut miljø, skole og helse som de tre viktigste sakene for øyeblikket. Jeg har bedt samme byrå følge opp med å stille velgerne spørsmål om hvilket parti de mener har best politikk på disse tre områdene, samt ytterligere sju sentrale saksfelt. Svarene ble innhentet i perioden
27. oktober – 2. november. Undersøkelsen er gjort over telefon og består av et representativt utvalg på 1 000 personer fra hele landet. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng.    

MDG dominerer miljø. Sp ny toer.  
Hele 31 prosent svarer at MDG har den beste miljøpolitikken. Hvis vi bruker Valgundersøkelsen fra 2017 som referanse, så er dette en framgang på 11 prosentpoeng. Dette indikerer at MDG har befestet sin posisjon som landets ledende miljøparti. Bakgrunnstallene tyder på at MDG-dominansen på miljøfeltet er stor blant begge kjønn, over hele landet og i alle aldersgrupper. Aller sterkest er posisjonen blant Oslo-folk, kvinner og unge.   

    

Høyre ble, noe overraskende, nevnt av nest flest velgere som best på miljø i 2017. For øvrig delt andreplass med Venstre. Dagens tall tyder på at begge regjeringspartiene har mistet toerposisjonen til Sp. Hs tillit er omtrent halvert, men også V har gått markert tilbake. Det er forsvinnende få velgere som mener KrF har best miljøpolitikk. Hvis miljø fortsatt er den viktigste saken for velgerne på valgdagen 13. september 2021, så har Solberg-regjeringen en kraftig utfordring hva gjelder å få økt sin tillit på feltet.          

Sps miljøframgang er interessant. Jeg tolker den først og fremst som et uttrykk for at partiet generelt har vokst. Sp nyter derfor godt av at flere egne velgere svarer at partiet har best politikk på alle felt. Men vi bør ikke utelukke at det også kan være et uttrykk for at noen verdsetter at Sp utgjør en motpol til MDG. Man kunne se for seg at Frp ville høstet en slik gevinst, men det synes å være Sp som henter denne.            

Ved 2009-valget var SV sakseiere på miljø. 35 prosent av velgerne sa den gang at SV hadde den beste miljøpolitikken, i følge Valgundersøkelsen. I 2013 var andelen redusert til 16. I 2017 var SV nede i 10. Nå er det kun åtte prosent som svarer at SV er best. Særlig foruroligende, sett med SV-øyne, er det at halvparten av partiets egne velgere sier MDG har best miljøpolitikk.   

Jeg synes ellers det er verdt å merke seg at «vet ikke»-andelen kun er på 19 prosent når det gjelder miljø. Dette er lavest av alle saker.  

 

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2020	2	8	7	10	31	1	9	7	4	19
2017		10	9	7	20	1	13	13	4	22
Diff		-2	-2	+3	+11		-4	-6		-3

Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 33/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg velgernes vurderinger også av skole og helse.