Omsider en Akershus-måling

Akershus er vår nest største valgkrets, men velgernes partipreferanser her har faktisk ikke blitt målt en eneste gang hverken til nå i år eller i hele fjor. Men i dag publiserer Romerikes Blad og Budstikka en måling som Respons har produsert. Målingen er tatt opp i perioden 11. - 16. juni. Tallene er som følger:

Rødt 0,4
SV 6,0
Ap 33,2
Sp 2,9
KrF 2,7
V 6,7
H 18,7
Frp 27,5
Andre 1,8

Tallene er, med tanke på de feilmarginer som slike enkeltmålinger er beheftet med, nesten overraskende lik min mai-prognose som jeg laget for RB. Mine prognoser er basert på snittet av siste ti målinger nasjonalt og omregnet til Akershus-forhold ut i fra valgstatistikk fra de siste valgene. Jeg hadde dog Ap litt lenger ned, H og Rødt litt høyere og KrF hakket foran Sp.

Skulle Responsmålingen bli valgresultatet, så vil mandatrekkefølgen i Akershus bli slik:

Anniken Huitfeldt, Ap
Morten Høglund, Frp
Jan Tore Sanner, H
Sverre Myrli, Ap
Kari Kjos, Frp
Marianne Aasen, Ap
Sonja Sjøli, H
Hans Fr Asmyhr, Frp
Borghild Tenden, V
Gunvor Eldegard, Ap
Bård Vegar Solhjell, SV
Ib Thomsen, Frp
Sylvi Graham, H
Gorm Kjernli, Ap
Tone Irèn Liljeroth, Frp
Dagfinn Sundsbø, Sp utjevning

Sammenligner vi med valget i 2005, så betyr dette mandatmessig at Frp kommer ut i med +1, et mandat de kaprer fra Høyre. Liljeroth ligger altså an til å vippe Andre Dahl ut av Tinget. Nominasjonsvrakingen av Dahl på partiets tredjeplass på lista kan dermed komme til å bli skjebnesvanger for ham.

Jeg vil også føye til at selv holder jeg KrFs Knut Arild Hareide som svak favoritt til utjevningsmandatet. Den av KrF eller Sp som blir størst i Akershus, kaprer nok dette.

Venstres 2. kandidat, Abid Raja, er nok også rimelig sugen på stortingsplass. Men da trenger han et Venstre-løft på rundt 2,5 prosentpoeng, i følge mine beregninger. Ikke umulig, men et stykke fram.

Denne målingen føyer seg nå inn i et mønster der Frp stadig ligger på meget høye nivåer, godt over det gode valget i 2005. Også Ap har grunn til å være fornøyd med sitt nivå, som stort sett ligger noe rundt, og av og til litt over, 05-nivået. For de andre partiene er det, med et mulig unntak for Venstre, liten grunn til noen jubel. Og jeg ville vært forsiktig med å ta for mye sommerferie i år, for her må ermene brettes opp og knallhard jobbing legges inn. Situasjonen er for tiden dyster både for Sp, SV, Høyres og KrFs vedkommende.

Men det er enda tre måneder å gjøre det på. Vi bør huske at bortimot en tredel av velgerne bestemmer seg så sent som siste uka før valget. Og hele 11-12 prosent på selve valgdagen.

Agendaen blir nå helt avgjørende for valgutfallet.<

Er internett overvurdert?

I en Minerva-artikkel stiller jeg spørsmålet om troen på nett og sosiale medier er i overkant stor i en del politiske kretser. Jeg er tilbøyelig til å helle i retning av et ja.

Buzz-analytikeren Dag Petter Svenden, som jeg tidligere har intervjuet, følger opp min artikkel her.

Hva tenker du - er nettsatsingen til partiene og kanditatene overhypet eller undervurdert?

Twitter

Jeg ga etter for Twitterpresset i dag og meldte meg inn. Svake, svake sjel... Uten at jeg i grunn helt vet hva jeg har der å gjøre. Noen som kan forklare hvorfor Twitter kan være nyttig når man har blogg og er på Facebook?

Følg meg på @stmarthinsen

Nominasjonsprosessen juni

Nominasjonsprosessen i juni for kåringen av Norges beste politiske blogger 2010 er nå halveis. Minner om reglene: De 15 øverste går videre til ny nominasjonsprosess i juli, mens de fem nederste ryker ut til fordel for fem nye. Det samme vil skje ved inngangen til august, september osv. til vi går inn i 2010. Etter denne utsilingen vil til slutt 20 kandidater gjøre opp om den høyst uhøytidelige tittelen "Norges beste politiske blogger 2010".

Sju hovedkriterier som er lagt til grunn for utvelgelsen er:

1) Bra frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Samtidig vil jeg tilføye at det ofte går en grense hvor frekvensen kan gå ut over kvaliteten.

2) God språkføring. Bloggeren må kunne skrive godt.

3) God substans. Bloggen bør tilføre oss noe -helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.

4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium. Så er det selvsagt også et spørsmål om hvordan politikk skal defineres og om vi skal bruke en bred eller smal definisjon.

5) Åpne for dialog. En god blogg legger opp til dialog med leserne. Dette fordrer også at bloggeren, i alle fall i noen grad, selv bidrar i dialogen med leserne.

6)Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak. Politikere som f.eks. kun legger ut sine egne taler og kronikker etc faller her noe igjennom.

7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.


Etter at 142 stemmer er avgitt, er junistillingen følgende:

1. Heidi Nordby Lunde : FEM-programleder, Høyre-dame og liberalist.

2. Sondre Olsen: Fotballinteressert KrF-er.

3. Paul Chaffey: Tidligere SV-er - som har har endret oppfatning med årene. Nå leder av NHO-organisasjonen Abelia.

4. Onar Åm : 2009-vinneren. Kan liberalisten gjenta suksessen?

5. Tore O. Sandvik: Aps fylkesordfører i Sør-Trøndelag.

6. Hanne Blåfjelldal: Frps Opplandsliberalist som kan bidra til å skape kvinnehistorie 14. september.

7. Fredrik Mellem : Et betydelig unntakene som bekrefter regelen om at bloggene til Ap-folk ikke er allverdens.

7. Are Slettan: Nettavisens tidligere økonomileder holder en godt besøkt bloggkok på NA24.

9. Ida Jackson: Finnes det noen bedre bloggrepresentant enn feministen og forfatterspiren Jackson?

10. Knut Johannessen : Liberalkonservativ fyr som sparker i litt ulike retninger.

10.
Jan Arild Snoen: Mediekritisk liberalist med betydelig framskreden USA-interesse.

I faresonen:
12. Per Aage Pleym Christensen: For mye liberalist for Frp på 90-tallet. Legger ned et imponerende stykke arbeid i www.liberaleren.no.

12. Arne Hjort Johansen: Antagelig langt bedre kjent som hjorthen. Har holdt det jevnt og trutt bloggående siden 2004.

12. Audun Lysbakken: Ligger nok nærmest til å overta SV den dagen fru Halvorsen trekker seg. Men Solhjell og Holmås vil nok ha et ord med i laget...

12. Kjetil Løset: TV2-journalist med meget informativ blogg.

12.
Inga Marte Thorkildsen: Vestfold SVs førstekandidat som står i fare for både å ryke ut av denne nomiasjonslisten og ryke ut av Stortinget. Det siste er nok det mest alvorlige for henne...

12. Mali Steiro Tronsmoen: Lederen av Sosialistisk Ungdom fortjener vel mer enn to stemmer...eller?

18. Halvor Sevatdal:Antagelig bedre kjent som hablog. Hvor er hans støttespillere?

19. Astrid Meland: Dagbla-dame som skriver med snert.

20. Anne Solsvik (: Unge Venstres leder har en blogg som er langt i fra å være ueffen. Men ikke en kjeft har stemt på henne foreløpig. Et faresignal for Venstre...eller bare et tegn på at Solviks velgere som vanlig mobiliseres sent...?

Farsrollen og skrivesperre

For drøye fire måneder ble jeg pappa til en sønn.
- Du som er sånn skribent og greier...du skal vel skrive om farsrollen nå, har mange sagt til meg siden da.
- Ja, vi får se på det, repliserer jeg.

Men jeg har ikke skrevet noen ting om denne rollen (er det en rolle i grunn?). Til nå. Det er noe der som sperrer. Kanskje fordi det er for nært. Kanskje fordi det er for personlig. Kanskje fordi dette har så mange skrevet så mye og så bra om før. Eller kanskje fordi jeg ikke får det til.

Jeg kunne ha skrevet om gulping, våkenetter, bleieskift og tilsidesettelese av egne behov. Jeg kunne ha skrevet om at det faktisk er en reell og spesiell nærhet mellom mor og barn som vi menn (æsj, generaliserer jeg nå?), i alle fall det første leveåret, ikke vil komme i nærheten av enda så mye og så hardt vi bare prøver. En nærhet som antagelig er et produkt av at mor har båret barnet frem i ni måneder og at mor er den eneste som kan gi barnet morsmelk. En nærhet som antagelig har med biologi å gjøre, enda enkelte feminister sikkert hevder noe annet.

Jeg kunne ha skrevet om gode øyblikk og slitsomme øyeblikk og øyeblikk som er helt på det jevne. Jeg kunne ha skrevet om alt dette og mye mye mer.

Men jeg lar det vær. I alle fall enn så lenge.
Kanskje en dag...når valget er over. Men bare kanskje.

Velgernes partilojalitet

Jeg har fått tilgang til bakgrunnstall fra Sentio. Alltid med forbehold om at dette er en enkeltstående måling og at gjennomsnitt er en langt bedre indikator, så viser tallene følgende velgerlojalitet (hvor mange velgere som stemte på de respektive partiene som sier at de skal stemme på samme parti igjen):

Frp 86 prosent
KrF 79 "
Ap 76 "
Sp 71 "
H 57 "
V 50 "
SV 37 "

Tallene er i alle fall mulig å tolke på minst to forskjellige måter:

1)Høy lojalitetsandel indikerer en mulighet for et godt valg siden det viser partiets evne til å mobilserer egne velgere. Mens lav lojalitet er et faresignal.

2) Høy lojalitet nå indikerer at mye av velgerpotensialet allerde er tatt ut og at valgkampen blir en kamp for å forsøke å forsvare skansene. Tilsvarende er lav lojalitet også et siganl om et vekstpotensial hvis partiet greier å mobilisere inn mot valg.

SVs lojalitet er nesten hinsides lav. Også Høyre ligger på et alfor lavt nivå og er avhengig av å bedre dette tallet kraftig for å få det løftet som de trenger. Etter mitt skjønn bør andelen opp på minimum 70. Klarer man 80 eller mer, så er det glitrende.

Legg også merke til KrFs høye lojalitet - paret med den lave oppslutningen på rundt 6som partiet har vært boritmot dønn stabile på i mange år nå. Dette kan tyde på at partiet nå er nede på sitt "grunnfjell" - i den grad det er en betegnelse som fortsatt gir mening i disse velgerillojale tider (nesten 50 prosent av velgerne bytter preferanse fra valg til valg - enten at de hopper inn og ut av hjemmesittergurppen, eller at de bytter parti).

Vi skal selvsagt ei heller glemme at gode valg ikke bare handler om å mobilsere dem som stemte på deg sist. Det handler også om å vinne nye velgere, både fra andre partier og fra de som ikke stemte i 2005.


Hvem tror du vil greie å mobilsere best inn mot valget? Har Frp nådd toppen?

Valganalytiker stopper Lundteigen??

For noen uker siden siden analyserte jeg Senterpartiet og Per Olaf Lundteigens sjanser til å bli gjenvalgt.

Analysen gikk ikke helt hjem hos en av hans støttespillere; Olav B. På Senterpartiets blogg klasker han til både mot avisen jeg utarbeider analyser for, og mot meg.

Det er selvsagt smigrende å bli tillagt såpass mye innflytelse at jeg visstnok alene kan sette en stopper for Lundteigens rikspolitiske karriere. Men jeg er redd for at den godeste Olav overvurderer min makt en smule...

Nye partiledere - noen spekulasjoner

I forkant av stortingsvalget kan en drodle litt over hvilke partiledere som kommer til å trekke seg i neste periode. Dette er mine vurderinger:

Ap: Jens Stoltenberg har sittet en god stund nå, og jeg tipper at han vil gå av i løpet av perioden. Tidlig (2010) hvis Ap gjør det svakt, sent i perioden (2012) hvis Ap gjør det godt. Da er det antagelig duket for Jonas Gahr Støre, med Trond Giske som en mulig utfordrer. Egentlig burde det stå en kvinne for tur, men Helga Pedersen har antagelig surret vekk muligheten allerede.

SV: Et resultatat på 6-7 prosent, slik det ligger an nå, vil få det til å murre i partirekkene. Halvorsens posisjon er dog sterk, så hun velger nok helt selv tidspunktet for sin egen avgang. Men en rekke SV-ere er bitre på hennes lederstil, Helen Bjørnøy og Øystein Djupedal er et par av dem som har fått erfare at hun ikke er fullt så trivelig intern som hun framstår på TV. Hun vil nok selv ha Solhjell, evt. Holmås som sin etterfølger, men Audun Lysbakken vil seile opp hvis SV trenger venstredreining.

SP: Liv Signe Navarsete fortsetter ut denne perioden, med mindre helsa skulle svikte mer enn den allerede gjør.

KrF: Dagfinn Høybråten tåler nok et svakt resultat til, før han må ha framgang. Dvs. at lokalvalget i 2011 må gi et annet KrF-nivå enn det svake sekstallet man ligger på nå. Jeg ser kun en mulig arvtaker - og det er Knut Arild Hariede. Hverken Dagrun Eriksen eller Inger Lise Hansen tror jeg har det formatet som skal til.

Venstre: Lars Sponheim har bidratt til å stabilisere Venstre over sperregrensen. Han sitter så lenge han vil, men tviler på om han vil noe særlig mer enn et par år til. Da er det nok antagelig duket for Trine Skei Grande, men Ola Elvestuen kan kanskje komme opp som en utfordrer.

Høyre: Tror løpet er kjørt for Erna Solberg med et resultat på 15 eller under. I så fall ligger nok Børge Brende nærmest. Kan ikke helt utelukke Kristin Clemet eller Per Kristian Foss heller. Det er nok for tidlig for Torbjørn Røe Isaksen og Ine Marie Eriksen Søreide - de må nok gjøre opp om dette om ca ti år.

Frp: Siv Jensen sitter fjellstøtt.

Hva tror du ? Hvem er sikre og hvem ryker?

Topartisystem i Troms

I likhet med mange andre valgkretser, så lukter det nå tilnærmet topartisystem i Troms. Ap og Frp rasker med seg det meste av mandater, det blir bare smuler igjen til de andre. Jeg har laget en fersk Troms-prognose som Harstad Tidende publiserte i går. Her er tallene:
Rødt 1,5
SV 8,5
Ap 33,5
Sp 6,5
KrF 4,3
V 2,8
H 8,5
Frp 28,3
Kp 4,0
Andre 2,1

Det gir denne mandatrekkefølgen:
1. Benndiks Harald Arnesen Ap
2. Øyvind Korsberg Frp
3. Anne Marit Bjørnflaten Ap
4. Per Willy Amundsen Frp
5. Tove Karoline Knutsen Ap
6. Elisabeth Aspaker H
7. Lena Jensen Sv, utjevning

Aspaker har hårfint tak i det siste faste Tromsmandatet, men kjemper en hard kamp mot SVs Lena Jensen og Frps Hanne Iversen. Dette blir forvørig siste gang det velges inn sju fra Troms, i 2013 skal fylkesfordelingen endres og da vil Troms høyst sannsynlig miste ett som et produkt av befolkningsendringene.

Elendige SV- og Høyre-tall i Buskerud

Sentio har utført en måling, tatt opp i tidsrommet 26. - 29. mai, i nøkkelfylket Buskerud som Drammens Tidende i dag publiserer. Den viser glitrende tall for Frp og helt bånn i bøtta for særlig Høyre og SV:
Rødt 0,5
SV 4,1
Ap 36,3
Sp 5,1
KrF 5,1
V 3,5
H 12,6
Frp 32,6
Andre 0,2

Blir dette resultatet, så vil det bli denne mandatrekkefølgen:
1. Martin Kolberg Ap
2. Ulf Erik Knudsen Frp
3. Lise Christoffersen Ap
4. Trond Helleand H
5. Jørund Rytman Frp
6. Torgeir Michaelsen Ap
7. Ida Marie Holen Frp
8. Laila Gustavsen Ap
9. Magnar Bergo SV, utjevning

Det betyr altså at Per Olaf Lundteigen ligger an til å ryke ut av Tinget.

Jeg tror at SV, Høyre og Venstre er målt noe for lavt i denne målingen. Og jeg tror at KrF, men særlig Frp, er målt for høyt. Det er meget rosverdig at DT i dag tar inn mine motforestillinger mot tallene, i motsetning til de fleste andre medier som kjører ut sine tall som om de var den eneste sannhet. Her er min analyse:

Høyre og SV i dype problemer

Dagens måling føyer seg inn i et mønster som viser at både Høyre og SV sliter voldsomt med velgerappellen.

Blir valgresultatet i nærheten av det nivået som Sentio har målt Buskerud-velgernes partipreferanser til, så vil det være helt elendige utfall for særlig Høyre og SV. Bakgrunnstallene gir oss noe av forklaringen. For begge partiene trøbler kolossalt med å mobilisere egne velgere. Bare drøyt en av to Høyre-velgere fra 2005 sier at de vil stemme på partiet på nytt. Lojaliteten til SV er enda svakere, stusselige en av tre av partiets 05-velgere sier at de vil stemme SV til høsten. I motsatt ende av skalaen befinner Frp seg. Nesten ni av ti som foretrakk Frp sist, sier at partiet er deres valg også nå.

Dette gir SV og Høyre en gedigen utfordring i valgkampen. Begge partiene er helt avhengig av å mobilisere egne velgere i langt større grad. SV lekker altfor mye til storebror Ap, parallelt med at mange potensielle SV-velgere har hoppet opp på gjerdet. Dette indikerer at velgerne slett ikke er fornøyd med hva partiet har levert av resultater i regjering. Selv om Drammen SVs leder, Rune Kjeldsen, i DT 7. juni framholdt at SV-velgerne egentlig burde være fornøyd. Særlig er fallet i velgertroverdighet på SVs to kjernesaker; skole og miljø, dramatisk.

Høyre har noe av de samme problemene. Partiet lekker til Frp, samtidig som mange tidligere Høyre-velgere har blitt usikre. Høyres beste mulighet i denne valgkampen ligger i at man, som i 2001, får opp skole og skatt som dominerende saker. Partiet burde egentlig også kunne utnytte det faktum at Høyre er ”trygghetspartiet” på borgerlig side - i en tid med økende arbeidsledighet. Dette potensialet ser det imidlertid ikke ut til at Høyre klarer å forløse.

Nå tror jeg ikke at tallene er fullt så elendige for de to partiene som denne målingen viser. Antagelig er både SV og Høyre målt litt for lavt, som et produkt av feilmarginer. Men selv om den reelle oppslutningen i Buskerud skulle være på fem-tallet for SV og 14-15-tallet for Høyre, så er det uansett altfor dårlig av begge to. SVs svake oppslutning fører til at Magnar Bergo kan miste det faste mandatet som han vant i 2005. I stedet ser han ut til å kunne plukke utjevningsmandatet på bekostning av Sps Per Olaf Lundteigen. Skulle det bli helt dødt løp mellom blokkene på valgnatten, så kan det koste de rødgrønne flertallsmakten.

Egentlig er det bare Frp, og til dels Ap, som har grunn til å juble over denne målingen. Frp ligger an til et brakvalg og ser ut til å kunne ta historiske tre mandater i Buskerud. Ida Marie Holen vil kunne bidra til at Frps kvinneandel på Stortinget blir doblet. Kanskje er partiet målt noe for høyt her, men et resultat på opp i mot 30 prosent er like fullt glitrende. Samtidig er det nå et spørsmål om partiet allerede er fullt mobilisert. Klarer Frp å holde koken hele veien inn?

Ryker Lundteigen, så er Ap helt nødt til å beholde de fire mandatene som de berget med minste mulige margin i 2005, for at de rødgrønne Buskerud-skansene skal forsvares sånn noenlunde. I øyeblikket står kampen om sistemandatet mellom Aps Laila Gustavsen og Høyres Anders Werp, slik jeg vurderer det. Målingen gir Gustavsen et lite grep om dette. Både KrFs Eva Høili og Venstres Ulla Nordgarden har en lang vei å gå for å melde seg på i kampen. I likhet med både Bergo og Lundteigen, så er de avhengige av en oppslutning på over sju prosent for at det skal gå veien. Håpet deres ligger i at velgerne er ustabile. Mange bestemmer seg tett opp til valget, og hele 12 prosent på selve valgdagen.

Venstres muligheter - en oppsummering

Jeg summerer opp helgens "Venstre-utskeielser" i en artikkel på Minerva i dag.

Meggene snakker om valgsystemet

Var det ett program som jeg virkelig ikke trodde at jeg noengang skulle bli referert i, så måtte det være "Oss megger i mellom" på P4. Men der tok jeg jammen feil gitt. Lytt til hvordan Astrid Gunnestad stiller SVs Hallgeir Langeland til veggs ca 13 min ut i sendingen 6. juni...

Leverer SV varene?

For en uke siden skrev jeg en analyse av SVs fall i Drammens Tidende. Analysen har falt lederen av Drammen SV, Rune Kjeldsen, noe tungt for brystet. I et innlegg i går tok han derfor kraftig til motmæle:

SV svikter ikke - SV leverer

Det er de siste årene blitt bygget over 60.000 nye barnehageplasser, til glede for barn og foreldre over hele landet. Likevel skriver en særdeles dyster Svein Tore Marthinsen (DT 30.05) at velgerne forsvinner fordi SV må avlyse og kompromisse. Han levner i sin analyse ikke sosialismen mye til framtid.

Minerva
Innstillingen kan muligens skyldes at denne «ekspertkommentatoren» også jobber for den høyrepolitiske tenketanken Minerva. Det er litt som å spørre ballgutten fra bortelaget hva han synes om hjemmelaget. Vi veit hva svaret blir.

Det er ingen tvil om at det står store pilarer etter denne perioden, som er viktige for mange folk. Vi har stoppet privatiseringen av skolen, som er bra for elevene og fellesskolen i hele Buskerud. Vi har fått rederiene til å betale skatt for første gang på lenge, som betyr mer penger inn i felleskassa (ja, det tilsvarer noen tusen sykepleiere og lærere). Vi har innført gratis skolebøker og andre læremidler for alle elever på videregående skoler. Vi har sikret norsk vannkraft i offentlig eie. Vi har styrket jernbanen med milliarder, og blant annet fått flytoget til Drammen. Det har blitt fire tusen nye lærer i den norske skolen etter at vi tok over. Vi har kjempet fram et bedre arbeidsliv, og fått til allmenngjøring, innsynsrett og solidaransvar i arbeidslivet, og vi har reversert Bondeviks kutt i arbeidsmiljøloven, som er bra for folk flest. Kulturstøtta er økt. Vi har vernet store deler av Trillemarka, som er bra for miljøet.

Da Ap var alene
Spørsmålet som heller burde stilles, er følgende: Hvordan ville alt
det sett ut om SV ikke hadde vært i regjering. Husker Marthinsen da Arbeiderpartiet
styrte aleine, i 2001? Da solgte de ut Statoil og var nesten like blå som Høyre på en rekke områder. Nå kjøper vi oss opp. Hydro ønsker å eie vannkrafta privat, regjeringen sørger for at kraften er i offentlig eie. Tror Marthinsen at en finansminister fra Sp hadde stått opp mot rederne – det var jo dem som ga dem skattefri i utgangspunktet? Dette skjer ikke av seg selv, det kan jeg love.

Så vil jeg til slutt få gi Marthinsen litt rett. SV har ikke fått gjennomslag
for alt. Det skyldes at et parti med snaut ni prosent oppslutning ikke har flertall på Stortinget. Og da kan vi ikke evalueres som om vi skulle ha flertall aleine. Vi må
måles ut fra vår størrelse. Marthinsens feil er at hans analyse bygger på en forventning om at ett parti ved makten i Norge skal styre alt på godt og vondt. Men
hadde det faktisk vært slik; at ett parti hadde uinnskrenket all makt i
Norge, ja så hadde det vel vært feil, det også, kjenner jeg Marthinsen rett.

Det skakke væra lett.

Rune Kjeldsen,
leder Drammen SV


Har Kjeldsen rett - leverer SV varene i regjering?
Hvis ja, hva kan da være grunnen til at partiet sliter tungt på alle målingene? (med unntak av Synovate sin..)

PS: Selv vil jeg føye til at mistenkeliggjøring av motiver er det eldste debatteringsknepet i boka. Minerva, som jeg leverer bidrag til, er forvørig ikke noen tenketank, men et tidsskrift på nett og på papir. Ser at Kjeldsen behendig unngår å nevne at jeg også leverer faste bidrag til A-presseaviser som Romerikes Blad og Smaalenene, aviser som antagelig står Kjeldsen nærmere politisk. Jeg kan også opplyse om at i motsetning til en vesentlig mer brukt valganalytiker enn meg, Frank Aarebrot, så er jeg ei heller medlem av noe politisk parti.

Rødgrønne løftebrudd topp ti

Denne stortingsperioden nærmer seg slutten, og det er tid for en oppsummering. De rødgrønne partiene skipet en historisk flertallsregjering høsten 2005. Historisk av fire årsaker:

a) Det var den første flertallsregjeringen på 20 år.
b) Det er første gang SV har sittet i regjering.
c) Det er første gang Ap samarbeider med noen i regjering (sett bort i fra samlingsregjeringen i 1945).
d) Det er første gang at Sp har inngått i regjering med venstresiden.

Hva lovet regjeringen og de tre regjeringspartiene å få til, og hva fikk den ikke til? Nedenfor har jeg samlet sammen ti av de, etter mitt skjønn, verste løftebruddene:

1. Fattigdommen skulle avskaffes. Sågar med et pennestrøk, i følge Kristin Halvorsen.
Fasit: Det er like mange fattige som før, og regjeringen har gitt opp å innfri sitt løfte. Regjeringen manglet både penn og blekk...

2. Kristin Halvorsen skulle trekke seg hvis det ikke var full barnehagedekning innen utgangen av 2007.
Fasit: Vi er nå godt inne i 2009 og det er fortsatt ikke full barnehagedekning. Og Kristin Halvorsen har fortsatt ikke trukket seg...

3. SV lovet varm mat på skolen.
Fasit: Elevene fikk noen kalde epler på deling.

4. CO2-rensing skulle være vårt tids månelanding.
Fasit: Månelandingen er utsatt på ubestemt tid, og rensingen er helt i det blå.

5. 3 prosent av BNP skulle gå til forskning.
Fasit: Bare 1,5 prosent går til forskning, og nå er det visstnok målestokken som det er noe galt med.

6. Regjeringen lovet ”gode veier i hele landet” i sitt styringsdokument.
Fasit: Vegdirektoratet har foretatt en grundig gjennomgang av kvaliteten på norske veier og konkludert med at over halvparten av veiene var "ikke brukbare”.

7. ”Når sykdom rammer skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren” heter det i Soria-Moria-erklæringen.
Fasit: Helsekøene vokser og en kvart millon nordmenn står i dag i en slik kø.

8. Støyen skulle kuttes med 25 prosent fra 1999-nivå til 2010.
Fasit: Lite og ingen ting skjer, fortsatt er over en halv million nordmenn plaget av støy. Noe spøkefullt kan man vel heler si at uenigheten innad i regjeringen i løpet av disse fire årene i sak etter sak ikke akkurat har bidratt til redusert støy....

9. Industrien skulle få subsidiert strøm.
Fasit: Ingen ting har skjedd.

10. En flertallsregjering skulle gi landet forutsigbar styring, og det meste av "spill og spetakkel" skulle bli borte.
Fasit: Hele sju statsråder har, av ulike årsaker, blitt sparket ut og det er blitt kraftig omrokkert. En rekke saker er håndtert på usedevanlig klønete vis, og dosene av både spill og spetakkel er formidable.


Åpenbart ti sterke kandidater på en ti på topp liste. Eller kanskje vi heller skulle kalle det en ti på bunn liste?


Har du andre gode kandidater?

Trine Skei Grande og valganalytikeren

Siste Venstreoppdatering fra meg i dag:
Venstres nestleder og sannsynlige neste partileder, fokusert på tre politiske hovedområder for Venstre:
- Klimanøytrale samfunn
- Kunnskapssamfunnet
- Reformering av velferdsstaten

Hun trakk også fram det hun mente var "Venstre-ord" som frihet, liberal, sosial
og radikal. Interessant nok mente hun også at folk som kommer til valgkampbodene kan deles inn i fire grupper:
1) Elevene - som skal skrive en oppgave om Venstre og ofte stiller greie spørsmål.
2) Praterne - de som kommer for å prate og skravle og høre sin egen stemme. La dem prate - oppfordret hun.
3) Grublerne - de som stiller mer åpne spørsmål. Slike bør Venstre ta på alvor.
4) Plagerne - de som bare kommer for å si at de hater Venstre og det partiet står for.

I mitt foredrag påpekte jeg at Venstre kanskje burde skaffe seg enda flere plagere. Fordi mye av partiets velgerproblem har handlet om at mange liker partiet, men få stemmer på det. Jeg gikk også igjennom historikken ved stortingsvalg, samt pekte på hvor Venstres muligheter ligger.

Etter mitt skjønn har Venstre en kjempemulighet når det gjelder miljø ved dette valget. SVs regjeringsdeltakelse og kompromissing skaper et stort miljørom for partiet som man burde kunne utnytte. Taperscenarioet for Venstre vil være hvis økononomi, eldreomsorg og sysselsetting blir de viktigste sakene og partiet blir helt skviset mellom Ap og Frp ift. å skaffe seg medieoppmerksomhet.

Arne Hjeltnes slet med flyforsinkelser, men han kom inn etter meg. Dessverre fikk jeg ikke hørt hva han sa, fordi jeg skulle rekke landskampen. Man må prioritere de viktige tingene her i livet....

Nordgarden og infosjefen

Buskerud Venstres toppkandidat Ulla Nordgarden har holdt sin innledning og valgte å legge vekt på velferd og miljø som hovedsaker for Venstre i valgkampen.

Venstres infosjef Steinar Haugsvær holder nå sitt innlegg. Han har tro på at ni prosent er fullt mulig å oppnå ved dette valget. Men han betoner sterkt at sommeren ikke må bli noen hvileperiode for Venstre og peker på at partiet ofte er best når det er for sent - i oktober.

Han lover tung og massiv satsing fra Venstres side når det gjelder internett og sosiale medier. Partiets "Obama light" skal være et poengsystem fra 1 til 12 der brukerne av Venstres nettportal skal plukke poeng på basis av ulike innsatser de gjør for partiet.

Innstallert på Venstrekickoff

Da er denne analytiker på plass på idylliske Renskaug gård hvor Buskerud Venstres valgkampkickoff finner sted. Hit kommer folk syklende lange veier i god Venstre-ånd, mens undertegnede kom hit via en blanding av tog og taxi.

Det er bare å fyre lys med spørsmål om Venstre, så skal jeg prøve å svare litt underveis.

KrF24

KrF ligger, antagelig noe overraskende, i front på sosiale medier. I går startet de en live-bloggvariant kalt KrF 24 hvor alle de mest framtredende KrF-erne svarer lesere og interesserte i løpet av 24 timer. I kveld dukket også partileder Dagfinn Høybråten opp - riktignok 20 minutter forsinket pga. tekniske problemer (noe pinlig...).

Jeg spurte ham om følgende:
Da du tiltrådte som partileder, så framholdt du at KrF skulle bli tydeligere uten å bli smalere. Har du og partiet ditt lyktes med dette?
- Vi kan alltid lykkes bedre. Kravene om tydelighet skjuler ofte spesielle agendaer. Jeg er nok blitt mer opptatt av at vi skal gi svar på folks hverdagsproblemer idag, forankret i verdier som er mer tidløse.

KrF ble trengt helt tilbake til sine kjerneområder ved valget i 2005 og maktet kun å plukke med seg fire distriktsmandater i kjernefylkene Vest.Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Hvorfor tror du/dere at KrF har så elendig appell i øvrige deler av landet og hvordan skal KrF bedre sin stilling andre steder enn på Sør- og Vestlandet?
- Hadde vi hatt svar på alle spørsmålene om KrFs tilslutning, hadde vi jo ikke behøvd å stille dem. Mitt utgangspunkt er de 20 prosentene av befolkningen som de siste 10 årene har valgt KrF ved et av valgene de har deltatt i. Målet er at vi skal gi dem gode grunner til å gjøre det igjen. Vi skal særlig vise det på saksområder der vi har høyere troverdighet.

Hvorfor vil ikke KrF utvide kontantsøttten til også å gjelde 3-, 4- og 5-åringer? Bør ikke valgfrihet gjelde for foreldre med barn også i disse aldersgruppene?
- Vi har ambisjoner om å ha den beste familiepolitikken og prioriterer nå økt kontantstøtte til ett og toåringene og en fleksiperm som utvider dagens foreldrepermisjon med 14 nye uker som mor eller far kan ta ut opp til barnet fyller 10.

Hvorfor kaller KrF-ere seg gjerne ikke-sosialistiske, men ikke borgerlige?
- Ordet borgerlig har historiske overtoner som spiller hen på tidligere tiders klassekamp. KrF ønsker å være et folkeparti som kjemper mot fattigdom og for sosial rettferdighet. Men vi er et kristendemokratisk sentrumsparti - ikke et sosialistisk parti.

Venstre - historie og muligheter

Det blir tittelen på det foredraget som jeg skal holde i morgen i.f.b. med Buskerud Venstres valgkampkickoff. Lokalpartiet synes å ha sydd sammen en meget interessant meny for deltakerne, og jeg må jo tilstå at å hoppe etter Arne Hjeltnes neppe blir noen særlig enkel oppgave...

Siden jeg er i "Venstre-modus" akkurat for øyeblikket, så tar jeg gjerne noen spørsmål knyttet til partiet. Eventuelt kan jeg også viderebringe dem til personer som muligens vet mer enn meg i morgen.

Tar sikte på å holde dere oppdatert med et par bloggposter i løpet av morgendagen.

Sprikende målinger

I dag har jeg ytt min medieskjerv i folkeopplysningens tjeneste. På Kulturnytts morgensending ble mine synspunkter diskutert av både Håkon Kavli i Synovate og samfunnsredaktør Stein Arne Sæther i Adresseavisen. Kavlis byrå er etter mitt skjønn en av "verstingene" - med stadige ekstreme målinger av særlig SV og Frp. Jeg synes ikke Kavlis forklaring om ulikt tidsaspekt er i nærheten av å holde.

P4 hang seg på og gjorde et intervju med meg om samme tema. Det ble publisert i 21-sendingen.

Nå er jeg en smule inhabil, men jeg vil like fullt gi en klapp på skuldra både til NRK og P4 for å fokusere på dette. For det er meget viktig at det blir satt et sterkt søkelys på dette, for sprikende målinger bidrar til mer forvirring enn opplysning blant lesere og seere.

Stoltenbergs mageplask

Pensjonsreformen skulle være "noe av det viktigste det norske samfunnet skal ta stilling til de nærmeste årene, og en av de viktigste sakene denne regjeringen kommer til å behandle", i følge Jens Stoltenberg.

Stoltenberg og co har lenge forsøkt å bløffe velgerne ved å hevde at reformen skulle gi mer til alle. Realiteten er at dette er en kuttreform som gir mindre i pensjon til store grupper. Reformen er også både kvinnefiendtlig og utdanningsfiendtlig.

Nå har regjeringen blitt tvunget til full retrett. Regjeringen pinglet ut fordi den ikke turde å ta en storstreik i et valgår. Den korporative kanal har tvunget den folkevalgte kanal i kne og slik sett har Stein Rokkans ord om at "stemmer teller, ressurser avgjør" fortsatt betydelig forklaringskraft.

Det er et gigantisk mageplask vi her er vitne til.

Hva for slags land er det vi lever i?

Det pågår meget viktige pensjonsforhandlinger for tiden. Og en samlet opposisjon har i dag fremmet et betimelig mistillitsforslag rettet mot næringsminister Sylvia Brustad. Det første, og antagelig siste, mistillitsforslaget i denne perioden. Det er det sterkeste virkemiddelet Stortinget har til sin rådighet.

Hva diskuterer man i primetime på NRKs Redaksjon EN på en slik kveld? Jo, der sitter forsyne meg en fyr som forteller om sine opplevelser fra noe Paradise Hotel-greier; "Blir det ikke kuse, så river jeg ned huset".

Hva for slags land er det vi lever i??
Og hvorfor går mine lisenspenger med til sånt sprøyt?

SV og Sp sliter

På Minervas nettsider er nå min analyse av meningsmålingene i mai lagt ut. Jeg håper at så mange som mulig av dere kan finne tid til å lese mine månedlige analyser på Minerva - for dette er noe jeg jobber mye med. Særlig fordi denne typen analyse er et område som er helt forsømt i ordinære medier.

Riktignok gjør Dagens Næringsliv, basert på Bernt Aardals beregninger, et godt forsøk hver måned. Og TV2 har et ganske interessant valgopplegg på gang. Ukebrevet MandagMorgen kjører nå også gode, månedlige snittanalyser (men brevet koster flesk).
Men mitt anliggende er å gå enda mer i dybden.

Siste: NRKs Kulturnytt leser i alle fall Minerva. Jeg hadde besøk av reporter Kristoffer Rambøl her i dag. Han intervjuet meg om de store sprikene fra byrå til byrå. Innslaget kommer antagelig på P2 i morgen kl 8.

Udemokratisk valgsystem

I en kronikk i VG i dag tar jeg opp ett av mine yndlingstemaer: Vårt skjeve valgsystem. Dette er et meget viktig tema som jeg skal sørge for holdes varmt helt til vi har et vesentlig bedre system på plass!

Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til VGs relativt ferske "portvokter" Lars Halvor Magerøy. Magerøy, som har en fortid i Vårt Land, har en god dialog med skribentene og gir langt klarere beskjeder om hvilke vurderinger som gjøres i.f.t. om kronikkene kommer på eller ei enn forgjengeren. Pleiing av skribentene kan også trenges, for VG blir knust av Aftenposten og Dagbladet på debattstoff. Det bør VG gjøre noe med for å beholde sin posisjon som Norges største avis.

Seks nye nominerte + omstart av nominasjonsprosessen

Nominasjonsprosessen for kåringen av Norges beste politiske blogger 2010 er i gang. De 15 som kom øverst på 2009-kåringen er med, minus Oddbjørn Evenshaug som har opplyst at han ikke ønsker å være med videre. Jeg fant dessverre ikke noen annen måte å fjerne hans navn fra nominasjonslisten, enn å stoppe avstemningen og nulle ut alle de 28 innkomne juni-stemmene og starte opp på nytt.

Nominasjonen vil nå pågå ut hele dette året. Først med de 20 nedenfornevnte ut juni. Da vil de fem som ligger sist ryke ut, til fordel for fem nye kandidater. Deretter vil det bli ny "opprydding" ved hvert månedsskifte inntil vi går inn i 2010 (kom gjerne med forslag til nye nominerte!). Etter denne utsilingen vil til slutt 20 kandidater gjøre opp om den høyst uhøytidelige tittelen "Norges beste politiske blogger 2010".

Jeg har blitt utfordret på hvilke kriterier som legges til grunn i nominasjonsprosessen. Og sju av mine hovedkriterier er:

1) Høy frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Samtidig vil jeg tilføye at det ofte går en grense hvor frekvensen kan gå ut over kvaliteten.

2) God språkføring. Bloggeren må kunne skrive godt.

3) Bra substans. Bloggen bør tilføre oss noe -helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.

4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium. Så er det selvsagt også et spørsmål om hvordan politikk skal defineres og om vi skal bruke en bred eller smal definisjon.

5) Åpne for dialog. En god blogg legger opp til dialog med leserne. Dette fordrer også at bloggeren, i alle fall i noen grad, selv bidrar i dialogen med leserne.

6)Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak. Politikere som f.eks. kun legger ut sine egne taler og kronikker etc faller her noe igjennom.

7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.

Hvilke kriterier synes du kjennetegner en god politisk blogg?

Både kriterier og nominasjon på basis av dem, har selvsagt et meget stort element av subjektivitet over seg. Derfor vil vi aldri kunne enes om noen "allmenngyldige" kriterier.

Et annet poeng som åpenbart kan diskuteres, er hvorvidt man bør skille mellom en blogg og en blogger.


De seks nye som har kommet til siden sist er, i alfabetisk rekkefølge:

Per Aage Pleym Christensen: Ble kastet/trakk seg ut (stryk det som ikke passer..) av Frp på 90-tallet fordi han var for mye liberalist. Blir nominert egentlig mest på basis av den imponerende jobben han legger ned for å holde www.liberaleren.no gående. Men siden jeg er i tvil om det kan ses på som en blogg (er vel snarere mer et nettsted/kommentaravis?), så velger jeg å linke til "skyggebloggen" hans på VG.

Ida Jackson: På tide at Rødt blir representert. Jeg ser for øyeblikket ikke noen bedre bloggrepresentant enn feministen og forfatterspiren Jackson.

Arne Hjort Johansen: Antagelig langt bedre kjent som hjorthen. Har holdt det jevnt og trutt bloggående siden 2004.

Anne Solsvik (: Unge Venstres leder har en blogg som er langt i fra å være ueffen.

Mali Steiro Tronsmoen: Lederen av Sosialistisk Ungdom fortjener en bloggsjanse i dette celebere selskapet.


Inga Marte Thorkildsen: Vestfold SVs førstekandidat har et mandat som ligger meget utsatt til. Med det lave nivået som SV ligger på nå, så har jeg henne ikke inne. Bloggen hennes lar seg uansett både høre og se. Hun har dessverre en bloggpause akkurat nå pga dødsfall i familien, men kommer forhåpentligvis sterkt tilbake.


Disse seks kompletterer følgende 14 "gamle travere":

Hanne Blåfjelldal: Frps Opplandsliberalist som kan bidra til å skape kvinnehistorie 14. september.

Paul Chaffey: Tidligere SV-er - som har har endret oppfatning med årene. Nå leder i NHO-organisasjonen Abelia.

Knut Johannessen : Liberalkonservativ fyr som sparker i litt ulike retninger.

Heidi Nordby Lunde : Mange vil hevde at hun fortsatt er bloggdronninga.

Kjetil Løset: TV2-journalist med meget informativ blogg.

Astrid Meland: Dagbla-dame som skriver med snert.

Fredrik Mellem : Ett av unntakene som bekrefter regelen om at bloggene til Ap-folk ikke er allverdens.

Sondre Olsen: Fotballinteressert KrF-er som vet hvordan man lager en god blogg.

Tore O. Sandvik: Har en Ap-blogg som er så god at Mellem ikke er det eneste unntaket.

Halvor Sevatdal:Antagelig bedre kjent som hablog. Har virkelig forstått dette med korte og hyppige poster.

Are Slettan: Nettavisens tidligere økonomileder holder bloggkoken på NA24.


Jan Arild Snoen: Mediekritisk liberalist med betydelig framskreden USA-interesse.

Onar Åm : Ble vinneren 2009. Kan liberalisten gjenta den bedriften i 2010?