Viser innlegg med etiketten Trine Skei Grande. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Trine Skei Grande. Vis alle innlegg

fredag 25. september 2020

Melby-samling

Guri Melby tar over et parti på tre prosent. Hvilken vei går Venstre politisk, strategisk og velgermessig?   


Vårt eldste parti, Venstre, avholder landsmøte denne helgen. Partidannelsen 28. januar 1884 sprang ut av kampen for parlamentarismen og økende opposisjon mot den sterke kongemakten og «embetsmannsstaten». Partiet var et folkeparti i ordets rette forstand og satte en antagelig uslåelig Norges-rekord ved valget i 1885 med 63,4 prosent oppslutning. Venstre var en svært bred koalisjon av bønder, arbeidere, kristne og byradikale. Folk som egentlig var for uenige til over tid å kunne holde sammen. Venstres historie er derfor en blanding av stolt politisk kamp for demokrati og bitre partisplittelser.

Fra størst til lite
Andre partier har tatt over store deler av Vs rolle i vårt politiske landskap. Arbeiderpartiet fanget opp den voksende arbeiderklassen. Bondepartiet, senere Senterpartiet, overtok som partiet for bønder og distriktsinteresser. Dannelsen av Kristelig Folkeparti kan ses i sammenheng med frustrasjon over Vs manglende evne til å målbære kristne verdier. Derfor har Venstre gått fra å være størst til å bli lite. Illustrert av den historiske grafen nedenfor.


 




Venstre har vært avskrevet som politisk kraft, ikke minst i kjølvannet av splittelsen på EF-saken i 1972. Snart 50 år etter er partiet lite, men det lever og utgjør fortsatt en sentral del av partifloraen vår. Partiet er i dag endog i regjering og har fire statsråder. Venstres sperregrenseskjebne ved valget neste år kan igjen bli en helt avgjørende faktor for den politiske styringen av Norge fram mot 2025. Så tross størrelsen er det ikke noe uviktig parti som Guri Melby overtar.


Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 26/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante V-tall og vurderinger, samt en oversikt over hvor V har de beste mandatsjansene ved valget neste år, inkl hvilke personer som kan komme inn på Stortinget.  


Samlende Melby
Lederkampen etter Trine Skei Grande har i hovedsak stått mellom Sveinung Rotevatn, Abid Raja og Guri Melby. Det har vært en kamp mellom ulike personligheter; Rotevatn som den litt sjenerte, debattsterke ideologen, Raja som den utadvendte «forføreren» og Melby som den jordnære pragmatikeren. Selv om slike merkelapper aldri rettferdiggjør menneskers mangefasetterte sider, ei heller disse tre.

Rotevatn, Raja og Melby målbærer også den koalisjonen som Venstre fortsatt kan sies å være mellom det liberale, sosiale, rurale og urbane. Pussig nok er det Oslo-mannen og advokaten Raja som har tatt rollen som «distrikt-Venstres» anfører, mens Sogn og Fjordanes Rotevatn forbindes med det liberale «by-Venstre». Med Melby et sted i mellom. Dette er nok en (over)forenkling av virkeligheten, men kan være et visst inntak til forståelse for hvorfor Melby vant kampen: Hun framstår mest samlende. Både politisk og personlig. Hvordan hun skal forene de nye nestlederne Rotevatn og Raja, inkl. strømningene de målbærer, slik at alle trekker i samme retning, må Melby finne svar på. Et svar som Skei Grande ikke klarte finne.
   



 


Svak lojalitet
Overordnet hvilken person Melby er, står spørsmålet i hvilken retning hun har tenkt å ta Venstre politisk. Og hva slags strategi som meisles ut for å nå fram med det politiske budskapet til større velgergrupper. Velgermessig har hovedproblemet for Venstre i mange år vært svak lojalitet. Partiet har liten base av velgere som stemmer på dem ved valg etter valg. 

Venstres verste målinger har vist at kun en av tre V-velgere fra 2017 holder fast ved partiet. Den andelen må økes til minst halvparten, helst 60-70 prosent, hvis partiet tar mål av seg om å vokse. Å skape mer entusiasme rundt partiet og deres saker slik at den faste basen øker, er derfor helt avgjørende hvis Venstre skal lykkes. Å utvikle god politikk tuftet på reell forståelse for hva partiets velgere er opptatt av, ligger i bunn for dette i V, som i alle partier.   



Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 26/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante V-tall og vurderinger, samt en oversikt over hvor V har de beste mandatsjansene ved valget neste år, inkl hvilke personer som kan komme inn på Stortinget. 

onsdag 23. november 2011

Partier i sosiale medier: Venstre

Venstre måtte nøye seg med 3,9 prosent og fattige to mandater ved stortingsvalget i 2009. Bl.a. fordi daværende partileder Lars Sponheim bommet på strategien. Denne høstens lokalvalg ble derimot en opptur for Norges eldste parti; 6,3 prosent var Venstres beste kommunevalgsresultat siden 1971.
Fordi den nye partilederen Trine Skei Grande er den første Venstre-lederen som har forstått sosiale medier og Venstre som parti har utviklet seg kraftig i sosiale medier de siste par årene? Nei, så enkelt er det definitivt ikke. Hovedforklaringene ligger andre steder.

Det er imidlertid ingen ulempe å beherske sosiale medier og betydningen vil øke mot valgene i 2013 og 2015. Kollega Cecilie Staude vurderte Skei Grandes bruk av sosiale medier i går. I dag skal jeg ta partiet hun leder i nærmere sosialt medieøyesyn.


Fin dialog på Twitter


VenstreAbout @Venstre



Venstre opprettet en konto allerede 3. juni 2008 og var med det nest først ute på Twitter av norske partier. I løpet av de drøye tre årene som har gått, har partiet i skrivende stund sendt ut 3413 tweets, fått 8362 følgere og havnet på 303 lister. Antallet følgere trenger ikke si allverdens, og vi bør huske at blant Twitters kvarte million registrerte norske brukere, så kan mikrobloggtjenestens elitistiske form føre med seg at Venstres velgere er noe overrepresentert der. Like fullt er det grunn til å tro at det faktum at lille Venstre er Twitters nest største parti målt i antall følgere, også er et produkt av at partiet tilfører de av oss som velger å følge det, noe.

Venstre, som oppdateres av @kjartana, @havrohansen og @venstrejck, har reell dialog med Twitter-folket. Spør man @venstre, så får man som regel svar. Og ofte også gode svar, samtidig som det framvises respekt for de som spør, tidvis ispedd en dose humor og selvironi. Vissheten om at det faktisk er mulig å få skikkelige svar fra partiet på Twitter, gjør det mer interessant å ha dem i twitterstrømmen. Ønsket om og viljen til å delta i samtaler, gjør at verdien av tilstedeværelsen øker fordi Venstre både tilfører og blir tilført noe på Twitter.
   
Venstre
 Nå har han jo fått seg en jobb, men ja, vi mener fortsatt at han bør klippe seg.

Når det gjelder de "vanlige" tweetene der partiet ikke besvarer henvendelser, så er omtrent halvparten av dem viet Trine Skei Grandes politiske virksomhet. De resterende handler om partiets og andre Venstre-politikers gjøren og laden. Informasjonen handler primært om hva som er partiets politikk på ulike områder, og det lenkes opp til både egne nettsider, til blogger og ulike medieoppslag. Denne type informasjon, spørsmål og diskusjon rundt partiets politikk bør være et kjerneelement i all politisk kommunikasjon. Venstres twitterkonto bidrar til realisering dette.

Samtidig kan det være grunn til å stille spørsmålstegn ved om såpass mange av de "ordinære" tweetene bør kobles til partilederen. Og Venstre kan også bli langt bedre på å invitere oss andre inn til diskusjon om Venstres politikk ved f.eks. å henge på et "Enig/uenig?" i slutten av noen av tweetene. Å "by litt mer på partiet" i form av en og annen tweet som kan gi oss små glimt inn i de indre prosessene i partiet, ville heller ikke vært av veien.


På det jevne på Facebook

Venstre har 6310 "likere" på Facebook. Det er flest av de fire små partiene på Stortinget (KrF, SV, Sp og V), men langt bak de tre store (Ap, H og Frp). "Vil du kommunisere direkte med Trine Skei Grande? Følg henne på Facebook!" Det var det første som møtte meg på Venstres "Vegg". En oppfordring som i følge Cecilie Staudes vurderinger, er noe misvisende all den tid Trine Skei Grande faktisk har heller liten direkte kommunikasjon med andre på Facebook, men kommuniserer primært ut i form av statusoppdateringer.



Det er flere diskusjoner av substansiell karakter på Venstres vegg. Diskusjonene bærer preg av at det stort sett er Venstre-folk som diskuterer med hverandre. Nå er Venstre riktignok kjent for å være et lite parti med usedvanlig mange ulike meninger under samme tak (Fritt etter Halfdan Hegtuns alter ego Even Brattbakken: "Jeg stemmer Venstre. Det samme gjør naboen. Så politisk sett står vi langt i fra hverandre"), men meningsytringene er like fullt ofte "heiing" på partiet eller representerer små nyanseforskjeller. At Venstre selv av og til deltar i diskusjonene i kommentarfeltene, bidrar til å heve diskusjonskvaliteten. Deltakelsen kunne gjerne vært oftere, og jeg savner at Venstre i enda større grad inviterer sine "likere" til innspill og deltakelse.

I likhet med de fleste FB-sider, så er oppdateringer på "Veggen" hovedaktiviteten. Venstre tar i liten eller ingen grad i bruk andre publiseringsverktøyer som spørreundersøkelser, bilder og videoer. Det gjør at Venstres side framstår noe ensidig i formen. Aktivitetsnivået er ellers noe ujevnt. Med fire sideadministratorer burde det være mulig å få til et jevnere og noe høyere nivå enn det som foreløpig eksisterer.


God digital møteplass. Informativ, men litt kjedelig nettside

Hva står Venstre for? Hvordan kan man delta i, og diskutere med, Venstre? Disse to spørsmåplene hadde jeg i bakhodet da jeg klikket meg inn på partiets nettside venstre.no. Spørsmål som jeg tror mange som søker inn på den siden også ønsker å få svar på. Venstres slagord "Folk først" er det første som møter oss. Og de fire temaene skole, miljø, småbedrifter og velferd er plukket ut som hovedsaker i headingen. Klikker man seg inn der, så får man en kort innføring i partiets synspunkter på disse temaene, samt videre lenker til partiets stortingsvalgprogram 2009-2013 for de som er interessert i ytterligere fordypning. Jeg synes dette er et oppsett som fungerer bra og som gir oss et godt svar på spørsmål en.
    

Deretter er saker under "Aktuelt" det største blikkfanget. Siste sak er fra 16.11 så oppdateringshyppigheten er ikke høy siste måned. Klikker man seg inn på sakene, så er de korte og handler stort sett om utspill som sentrale Venstre-folk kommer med. Disse nettsakene er kjedelige og telegramaktige å lese. De mangler gode vinkler og snert, og jeg tviler på om særlig mange lar seg friste til å lese dem. Når dette elementet utgjør en kjerne på partiets nettside, så synes behovet for oppspriting påtrengende.

"Diskuter på liberal.no" var en fane som fanget min interesse nesten øverst til høyre. Honnør til partiet for å invitere oss til diskusjon, men bør ikke denne invitasjonen utgjøre en mer framtredende plass på nettsiden? Liberal.no er Venstres digitale møteplass, og en rask titt sier meg at det fungerer bra som nettopp det.
 


   

Det vil føre for langt å vurdere bloggkvaliteten fra de ulike bidragsyterne. Men her ligger det åpenbart en god plan i bunn for nettstedet med partilederens blogg på toppen, deretter de mest kommenterte bloggene, så de mest anbefalte og de sist oppdaterte. I så måte belønnes de som skaper mest engasjement med økt synlighet. I følge partiets infosjef Steinar Haugsvær er målet med liberal.no å skape et "møtested for debatt og dialog og trekke inn egne medlemmer i kommunikasjon mot nye velgere"
. Venstre har her lykkes med å skape en slik møteplass, men det synes som om kommunikasjonen primært foregår mellom og inn mot medlemmene/kjernevelgerne, og i liten grad inn/ut til mulige nye velgere. Kanskje egner blogg seg best til nettopp å bygge interne relasjoner, men jeg tror likevel at politikere og partier bør evne å kommunisere også til andre enn "fansen" i alle kanaler - også i bloggene. I så måte har  liberal.no sitt største forbedringspotensial her.


Venstre er langt framme
Noen konkluderende poenger til slutt: Venstre er et lite parti med begrensende ressurser. Likevel ligger partiet langt framme i bruken av sosiale medier. Venstre er Norges beste parti på Twitter, og man har maktet å skape en digital møteplass i liberal.no som fungerer bra. Forbedringspotensialet er, etter min vurdering, størst på Facebook og nettsiden. Nettsiden er litt kjedelig, og aktivitetsnivået på Facebook til tider svakt.

Venstres hovedutfordring hva gjelder velgerne er at det er mange som liker partiet, men få som stemmer på det. Partiet har en liten kjerne, og deres velgere er generelt ikke veldig entusiastiske - de mobiliseres ofte sent ved valg. God bruk av sosiale medier kan være ett av flere midler for partiet til å møte denne hovedutfordringen ved at man bygger mer intern entusiasme og utvider kjernen, parallelt med at man bygger bedre relasjoner til mulige nye medlemmer og velgere. 


Velgermassen blir mer urban, får høyere utdanning og inntekt, og de liberale verdiene har bredere gjennomslag. Velgerstrukturelt er dette gode nyheter for Venstre fordi partiet scorer høyere her enn i andre velgergrupper. I et mer fragmentert medielandskap vil sosiale medier trolig få økt betydning inn mot valget i 2013. Det tror jeg er en fordel for partiet.

Så gjenstår det å se om Venstre klarer å ta vare på og omsette denne gode posisjonen til tellende resultat i form av et parti som legger sperregrensen på fire prosent godt bak seg. Etter mitt skjønn bør et liberalt, borgerlig sentrumsparti ha et potensial på 8-10 prosent. Kanskje mer. 


Det er opptil Venstre og partiets politikere om man klarer å utløse det potensialet.

     

torsdag 1. september 2011

Politikere, sosiale medier og en mulig nisje

I går ble jeg nok en gang kontaktet av en journalist som ønsket kommentarer i tilknytning til politikernes bruk av sosiale medier. Kristine Grue Langset laget denne saken ut av vår samtale, og fulgte også opp med et  intervju med Trine Skei Grande. Der sier Venstres leder blant annet at hun forsøker å svare på alle henvendelser hun får i sosiale medier. I så fall imponerende. Samtidig som lederskiftet fra Lars "Jeg er på Stortinget, ikke på Facebook" Sponheim til Trine "svarer på alle" Skei Grande også illustrerer at en ny politikergenerasjon er på gang. En generasjon som bruker de sosiale mediene på en langt mer aktiv måte.


Selv er jeg litt i tenkeboksn om dette med sosiale medier, politikk og politikere er noe som jeg kan skape en aldri så liten nisje ut av - i tillegg til de andre greiene jeg holder på med. I et møte med Cecilie Staude (bildet) kom vi inn på ideen om å gjøre noe sammen på dette feltet.

Hun har forskningskunnskapen om sosiale medier og vet mye om hvordan bedrifter og enkeltpersoner kan lykkes. Jeg har muligens litt greie på politikk, og i fellesskap hadde det vært spennende å se om det fantes et marked der ute for eventuelle artikler, foredrag, work shops etc.




Synes du dette kan være en brukbar ide? Og vet du om mulig interesserte, så finner du både mail og telefonnummer i bioen min oppe til høyre.


lørdag 6. juni 2009

Trine Skei Grande og valganalytikeren

Siste Venstreoppdatering fra meg i dag:
Venstres nestleder og sannsynlige neste partileder, fokusert på tre politiske hovedområder for Venstre:
- Klimanøytrale samfunn
- Kunnskapssamfunnet
- Reformering av velferdsstaten

Hun trakk også fram det hun mente var "Venstre-ord" som frihet, liberal, sosial
og radikal. Interessant nok mente hun også at folk som kommer til valgkampbodene kan deles inn i fire grupper:
1) Elevene - som skal skrive en oppgave om Venstre og ofte stiller greie spørsmål.
2) Praterne - de som kommer for å prate og skravle og høre sin egen stemme. La dem prate - oppfordret hun.
3) Grublerne - de som stiller mer åpne spørsmål. Slike bør Venstre ta på alvor.
4) Plagerne - de som bare kommer for å si at de hater Venstre og det partiet står for.

I mitt foredrag påpekte jeg at Venstre kanskje burde skaffe seg enda flere plagere. Fordi mye av partiets velgerproblem har handlet om at mange liker partiet, men få stemmer på det. Jeg gikk også igjennom historikken ved stortingsvalg, samt pekte på hvor Venstres muligheter ligger.

Etter mitt skjønn har Venstre en kjempemulighet når det gjelder miljø ved dette valget. SVs regjeringsdeltakelse og kompromissing skaper et stort miljørom for partiet som man burde kunne utnytte. Taperscenarioet for Venstre vil være hvis økononomi, eldreomsorg og sysselsetting blir de viktigste sakene og partiet blir helt skviset mellom Ap og Frp ift. å skaffe seg medieoppmerksomhet.

Arne Hjeltnes slet med flyforsinkelser, men han kom inn etter meg. Dessverre fikk jeg ikke hørt hva han sa, fordi jeg skulle rekke landskampen. Man må prioritere de viktige tingene her i livet....

søndag 26. april 2009

Slik ligger Venstre an

Glem gårsdagens noe misvisende opplysninger i Dagbladet om at Venstre ligger under sperregrensen og bare vil komme tilbake med stusselige to mandater i neste periode. For snittet av de siste ti målingene viser at partiet har 4,8 prosent. Det vil antagelig gi åtte mandater - fire faste og fire utjevning.

Jeg vurderer Venstres situasjon i våre 19 valgkretser på følgende måte for øyeblikket:

Oslo: 8,1 prosent. 1 fast mandat. Trine Skei Grande trygt inne. Også Ola Elvestuen bør kunne kapre en stortingsplass, men foreløpig er han ikke inne.

Akershus: 6,2 prosent. 1 fast. Borghild Tenden greit inne. Abid Raja er avhengig av at Venstre får opp i mot 10 prosent i fylket for å få fast plass. Dit er det langt frem.

Østfold: 3,0 prosent. Må mer enn doble oppslutningen for at Rita Sletner skal kapre et fast. Sorry Sletner, men det tror jeg ikke vil gå.

Hedmark: 2,8 prosent. Erik Ringnes har en helt håpløs oppgave.

Oppland: 3,3 prosent. Da ser det lysere ut for Eivind Brenna. Ikke på fast, men på utjevning. For han har avgjort en mulighet her. Men han er, paradoksalt nok, avhengig av at Høyre snur trenden, fordi for øyeblikket blokkerer Olemic Thommesen dette mandatet for ham.

Buskerud: 4,2 prosent. Har grundig analysert Ulla Nordgardens muligheter. Ikke umulig for henne, men pt. langt fram.

Vestfold: 3,8 prosent. Har lenge hatt Kåre Pettersen inne på utjevning fra det flotte fylket Vestfold. Men akkurat nå ligger KrFs Inger Lise Hansen hårfint inne.

Telemark: 3,6 prosent. Ser altfor tøft ut for Tonje Gurholt.

Aust-Agder: 4,8 prosent. Har liten tro på at Øystein Haga skal greie det.

Vest-Agder: 4,4 prosent. 1 utjevning. Da er utsiktene for Anne Margrethe Larsen langt lysere i nabofylket. Har henne stadig inne på utjevning.

Rogaland: 5,8 prosent. 1 fast. Gunnar Kvassheim bør klare dette forholdsvis greit.

Hordaland: 6,0 prosent. 1 fast. Lars Sponheim er et enda sikrere Venstre-stikk enn Kvassheim.

Sogn og Fjordane: 4,8 prosent. 1 utjevning. Gunvald Ludvigsen fortsetter å ligge inne på utjevning, ut i fra mine beregninger.

Møre og Romsdal: 6,5 prosent. 1 utjevning. Leif Helge Kongshaug har muligheter både på fast og utjevning. For øyeblikket mangler det noe på fast, men utjevningsmandatet ligger inne.

Sør-Trøndelag: 3,6 prosent. Jeg er pessimistisk til Guri Melbys muligheter. Tror ikke at det kommer til å gå, på noen som helst måte.

Nor-Trøndelag: 4,1 prosent. 1 utjevning. Da ser det langt bedre ut for Andre Skjelstad i det andre Trøndelags-fylket. Utjevningsmandatet er nå inne.

Nordland: 2,5 prosent. Meget tungt for Berit Voie Berg. For tungt.

Troms: 2,3 prosent. Fast mandat er bortimot dønn umulig. Men utjevning er faktisk mulig for Roar Sollied. Det betinger dog at SV plukker et fast mandat i fylket, for for øyeblikket så ligger Lena Jensen klart inne på utjevning - i den grad noen ting er klart når det gjelder det forholdvis kompliserte utjevningssystemet.

Finnmark: 2,3 prosent. Vera Lysklætt greide det kunststykket å bli valgt inn på Tinget med skarve 800 stemmer bak seg. Utjevning er faktisk en OK mulighet igjen, men for øyeblikket holder Høyre dette. Også SV kjemper for tiden foran i køen om dette.