Flertall for Datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet er en het politisk potet. Ap er for, Høyre og Frp er splittet og resten er i mot. Hva Høyre og Frp foretar seg, blir derfor helt avgjørende for utfallet. Høyres ledelse driver for tiden et ekkelt taskenspill i denne saken.

Saken har også engasjert mange bloggere. Mitt inntrykk er at de aller fleste er negative. Men nei-bloggerne virker ikke å være særlig representative. For i den norske befolkningen synes det å være en positiv stemning, skal vi tro den målingen som Synovate nylig har gjort for Minerva.

Her svarer 51 prosent at de er for og 31 prosent at de er mot direktivet. Mens 18 prosent ikke har gjort seg opp en mening. Fjernes vet ikke-gruppen, er det et klart 62-38 flertall.

Vi kan godt diskutere spørsmålsstillingen. Den lyder:

EU har innført et datalagringsdirektiv som påbyr automatisk lagring av data knyttet til bruk av internett, e-post og telefon. Politiet og sikkerhetstjenesten kan få tilgang til disse dataene. Er du for eller imot at dette datalagringsdirektivet også skal gjelde i Norge?

Er den tendsiøs og ledende slik at den trekker folk i retning av "for" direktivet? I mine øyne ser den OK ut, selv om det kan innvendes at data er et noe mildt og upresist begrep for lokasjonsdata.

Vi skal også være varsom med å overtolke enkeltmålinger, jeg ønsker alltid har flere målinger som eventuelt kan bekrefte stemninger. Men foreløpig er det kun denne vi kan forholde oss til.

Argumentene for direktivet ligger uansett fast:
- Norge kan havne bakpå i kriminalitetsbekjempelse
- Nei til direktivet kan sette EØS i fare.
- Norge bør harmonisere regelverket med andre land

I mot dette står primært personvernhensynet. Muligheten for å lagre all e-postkontakt, telefonsamtaler og internettbruk av mennesker som ikke er mistenkt for noe som helst, bryter rett og slett med et sentralt rettsstatsprinsipp.

Nestleder i Ap, Helga Pedersen, har stemplet partier som er i mot direktivet for useriøse og uansvarlige. Hvilket i så fall betyr at hennes parti sitter i regjering med uansvarlige partier. Det må da være en uholdbar situasjon?

Inntill videre tyder det i alle fall på at Pedersen har en stor del av folket på sin side i selve saken.

– Og valvinnaren er SV, sa NRK

Jeg ble intervjuet av Dag og Tids JOn Hustad et par dager etter valget. Siden det tilhører sjeldenhetene å bli sitert på nynorsk, så har jeg - til eventuell ære for mulige nynorske fans, tatt meg den frihet og lime inn hele intervjuet under her.


– Eg er redd mange ikkje lenger tek meiningsmålingar på alvor
og ser dei meir som underhaldning, seier valanalytikar Svein Tore Marthinsen.

Det vert stadig fleire meiningsmålingsbyrå her til lands, men konkurransen ser ikkje ut til å hjelpa. Også denne valnatta og denne valkampen vart prega av kaos og feilinformasjon. Svein Tore Marthinsen er statsvitar og frittståande valanalytikar.
Både meiningsmålingsinstitutta og -instituttet er vel diskrediterte
etter dette valet?
– Vel, det sprikjer, og det sprikjer mykje. Nokon har teke feil. Særleg valdagsmålinga som NRK presenterte, bygde ikkje nett opp under tilliten.
Kva er det som skjer i eit tilfelle som NRK, korleis kan dei presentera ei måling som for dei fleste observatørar står fram som vås?
– Eg har fylgt meiningsmålinga tett, og det byrået som NRK nytta, Synovate, har konsekvent gjeve ekstremt høge tal for SV, mykje høgre enn alle andre har gjort. Anten måtte dei ha rett, eller alle andre ha teke feil, eller så må metodane deira vera feil. Det var det siste.
Kva slags metode ser ut til å vera best, berre spørja folk ved vallokala, ringja rundt til folk utan førehandsavtale eller med slik avtale?
– Det er det vanskeleg å seia noko sikkert om; byråa er ikkje særleg viljuge til å fortelja om kva slags metodar dei nyttar. Men byrået som TV 2 nytta, Gallup,
spurde, så vidt eg har forstått, folk ved vallokale og ringde rundt til folk utan førehandsavtale, og TV 2 råka best med si måling, som dei gjorde i 2005 og 2007. NRK har nytta fleire byrå og har vorte knust av TV 2 i tre val på rad. Men InFact, som VG nytta, var heller ikkje så langt unna det endelege resultatet, medan Synovate
altså hadde SV på nesten 10 prosent og Ap ned på 31-talet.
Kor store er valdagsmålingane, kor mange vert spurde?
– I ei vanleg meiningsmåling spør byråa rundt tusen, medan valdagsmålingane har rundt to tusen, som normalt sett skulle redusera feilmarginane, men om metodane er skeive, så hjelper det lite å spørja fleire.
Men også i valkampen var det store sprik mellom byråa, og det kan nesten verka som om ein kan få dei resultata ein ynskjer?
– Det er å draga det for langt. Kvart byrå har tru på den metoden
dei nyttar, men det er openbert at metodane er ulike, og at dei difor kjem til ulike tal. Men eit vel så stort problem er at media overdriv: Dei legg stor vekt på oppgang eller nedgang som ligg godt innanfor feilmarginane, til dømes eitt prosentpoeng opp eller ned. Då får vi høyra at partiet «fossar fram». Men eg har inga tru på at byråa er politisk motiverte: Det byrået som til dømes A-pressen nytta, Opinion, gav Ap altfor låge tal.

Torsdag før valet gav dei partiet 28 prosent. Til gjengjeld gav dei Frp altfor høge tal.
Men evna til sjølvkorrigering verkar låg. Har byråa ei for stor eigedomskjensle til eigne metodar?
– Kanskje, men det underlege er kanskje heller skorten på mynster over tid. NRK har nytta fleire ulike byrå til valdagsmålingane, men likevel har dei hatt skivebom tre val på rad. Men vi som har fylgt med og sett Synovates meiningsmålingar, venta at NRKs valdagsmåling kom til å gje feil tal. Og det må ha vore ei merkeleg oppleving for dei som sat i NRK-studioet å måtta kommentera SVs framgang, og endå underlegare må det ha vore for Halvorsen å taka imot enorm jubel på SVs valvake på basis av målinga til NRK. Dei fleste venta eit dårleg val for SV, og fasiten var då også eit katastrofeval.
Kan vi kalla det som går føre seg, for vitskapleg? Når metodane
er forretningsløyndomar, så vert dei heller ikkje eksponerte, og vi får ikkje eit vitskapleg ordskifte?
– Eg vil tru at dei dramatisk ulike resultata pressar fram ei evaluering og ein open diskusjon. No er meiningsmålingsinstituttet diverre låtteleggjort av di ein får eitt resultat i eitt medium og eit heilt anna i eit anna medium. Eg er redd mange ikkje lenger tek meiningsmålingar på alvor og ser det meir som underhaldning.

NRK/Synovate tapte valget

Jeg har tidligere skrevet om hvor mye NRK sliter med valgdagsmålingene sine. Denne kvelden ble ikke noe unntak. Synovate, NRKs leverandør (hvorfor byttet NRK fra Norstat?), bommet grovt. Se her (+- avvik fra valgres):

Rødt 2,4 +1,1
SV 9,8 +3,6
Ap 31,8 -3,5
Sp 6,8 +0,5
KrF 6,0 +0,4
V 4,5 +0,6
H 15,1 -2,1
Frp 21,6 -1,3
Andre 1,9 +0,6

Særlig var bommen på SV grov. Synovate har i hele år ligget urealistisk høyt på SV. Alle andre målinger pekte i retning av at dette ville bli et svakt SV-valg. På SVs valgvake brøt jubelen løs som et produkt av denne målingen. Og Kristin Halvorsen ble hyllet. Bildet var altså stikk motsatt. SV gjorde et elendig valg. Samlet av avviket på hele 13,6 pp. Mens Gallup/Tv2 var best med et avvik på 5,9, og Infact/Vg nr 2 med et avvik på 6,6 pp.

Blir det oppvask i Synovate og NRK?

Siste: Synovate er i gang med evalueringen.

Tar NRK revansje i kveld?

Jeg snakket med Dagbladets langt i fra ueffne journalist og blogger Astrid Meland om meningsmålinger og sprik i stad. Her kan du lese resultatet.

Måtte bare fyre opp mediekampen litt...

Både NRK/Synovate, TV2/Gallup og VG/Infact kommer nok til å kjøre valgdagsmålinger når stemmelokalene stenger kl 21 i kveld. Jeg kommer til å bruke mine metode, gjennomsnittet av de tre, og så får vi se hvem som treffer best....

Kan NRK ta revansje?

Jeg har satt sammen en litt morsom oversikt over målebyråenes treffsikkerhet ved valgene i 2005 og 2007 for Minerva. Den viser flere ting. Dels at både Gallup og MMI (nå Synovate) kan være godt fornøyd med hva de har prestert ved de to siste valgene. Men Gallup bommet totalt på den siste ordinære målingene før valget i 2005, og MMI laget en valgdagsmåling for NRK i 2005 som var rimelig på bærtur. Min kjepphest, å fokusere på gjennomsnittet av måligene, virker å være en meget god innfallsvinkel for å lese velgernes partifreferanser.

Dette er selvsagt ingen endelig dom over målebyråenes treffsikkerhet. Og god historikk er ingen garanti for at det samme vil gjenta seg i år. Selv holder jeg en liten knapp på at Norstat kan gi NRK en aldri så liten revansj for de sviende nederlagene som de/deres leverandører har gått på de siste årene. Men både Gallup og Synovate er sikkert sugne på å opprettholde den gode statistikken. Jeg synes imidlertid at Gallup for tiden har hatt en viss tendens til å ligge hakket litt for høyt på de rødgrønne. Men særlig ligger Gallup fryktelig høyt på Rødt og, TV2 lager stadige oppslag på at Rødt er inne med to mandater - noe som etter mitt skjønn er misvisende siden ikke en eneste lokalmåling i hverken Oslo eler Hordaland har vist det samme.

Også Synovate er jeg i år skaptisk til. De ligger eksepsjonelt høyt på SV (over 10 på siste måling) og er helt i utakt her mend andre målebyråer. Og de har ogsåe en tendens til å ligge fryktelig lavt på Frp.

Men vi får se. Hvem som vinner målekampen blir et ekstra spenningsmoment for oss (over gjennomsnittlig?) politiske interesserte.

Her ligger forøvrig grundig gjennomgang av valgdagsmålingenes historikk og metode - ført i pennen, eller rettere sagt tastaturet, av min tidligere foreleser, statsvitenskapsprofessor og Synovaterådgiver Ottar Hellevik.

Sprikende målinger

I dag har jeg ytt min medieskjerv i folkeopplysningens tjeneste. På Kulturnytts morgensending ble mine synspunkter diskutert av både Håkon Kavli i Synovate og samfunnsredaktør Stein Arne Sæther i Adresseavisen. Kavlis byrå er etter mitt skjønn en av "verstingene" - med stadige ekstreme målinger av særlig SV og Frp. Jeg synes ikke Kavlis forklaring om ulikt tidsaspekt er i nærheten av å holde.

P4 hang seg på og gjorde et intervju med meg om samme tema. Det ble publisert i 21-sendingen.

Nå er jeg en smule inhabil, men jeg vil like fullt gi en klapp på skuldra både til NRK og P4 for å fokusere på dette. For det er meget viktig at det blir satt et sterkt søkelys på dette, for sprikende målinger bidrar til mer forvirring enn opplysning blant lesere og seere.

Velgerne SVikter

Sikkert en noe forvirrende overskrift for de (forhåpentligvis forsvinnende få) av dere som fester lit til dagens måling utført av Synovate for Dagbladet og tror at 11,1 prosent er representativt for partiets oppslutning. Men realiteten er nok, dessverre for SV-ere sin del, at partiet ligger rundt 7 prosent. Det viser i alle fall gjennomsnittet av alle andre målinger utført denne måneden. Slik SV-snittet har vist også i de tre foregående månedene.

Under hovedtittelen "SV til himmels" i dagens Dagbla heter det i ingressen at "Kristin Halvorsen gleder seg over SVs beste resultat på to år, men venter nøkternt med å slippe jubelen løs".
Denne Halvorsen-nøkternheten, som sikkert skuffer både desk og journalist, er derfor høyst betimelig.

Jeg har sagt det før, og jeg kan gjenta det igjen: Disse enorme Synovate-utslagene for SV fra måned til måned er parodiske! For meg er Dagbla-artiklene som ledsager disse vanvittige endringene nå i ferd med å få en slags kultstatus.

Selv har jeg i alle fall noe helt annet enn en "SV til himmels"-tilnærming i en analyse for Drammens Tidende i dag. Slenger den ut under her:

Velgerne SVikter

Magnar Bergo ligger an til å bli en av svært få SV-ere på Stortinget i kommende periode.

I mai for fire år siden lå SV på 16 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene. Siden den gang har mye gått på tverke for partiet. SV fant seg aldri til rette under valgkampen fordi partiet kom i en uvant forsvarsposisjon. Når man aldri har spilt i forsvar før, så gjør man som regel ikke noen god forsvarsjobb. Velgerne forsvant fordi de innså at SV måtte avlyse og kompromisse bort egen politikk på flere områder for å kunne ta sin historiske plass rundt Kongens bord. SV fikk dermed, paradoksalt nok, merke regjeringsslitasjen før de fikk begynt. Valgresultatet ble et mageplask på 8,8 prosent. Partiet tapte, smått utrolig, halvparten av sine velgere på få uker. Inngangen til det rødgrønne regjeringssamarbeidet ble bortimot det verst tenkelige.

”Det svakeste ledd” het et spørreprogram på NRK for noen år siden. Konseptet gikk ut på å drite ut de som gjorde det dårligst i gjettekonkurransen. Dagens regjering har også et slikt ledd, og det heter SV. At partiet i tillegg sitter i den første norske flertallsregjeringen på 20 år, innebærer at presset på regjeringens SVakeste ledd er enda større. Fordi makten er forskjøvet fra Stortinget til regjeringen. Forhandlingene og kompromissene på Stortinget er færre. Spenningen knyttet til utfallet av sakene er mindre. Arbeidet på Stortinget er mindre interessant. Arbeidet i regjeringen er derimot mer interessant, både for lobbyister og medier.

Denne flertallssituasjonen setter dermed enda høyere krav til indre enighet og samhold. Krav som SV hadde meget store problemer med å innfri i startfasen. For SV, særlig partiets venstreside, fortsatte å opptre som et opposisjonsparti og møtte seg selv stadig vekk i regjeringsdøra. Det tok lang tid før partiet innså at det ikke nytter å både være ansvarlige og sitte i regjering og samtidig ha en radikal, opposisjonell og privat partipolitikk ved siden av. Etter hvert forstummet derfor protestene både fra stortingsplener og andre steder.

SVs hovedproblem i velgersammenheng er at de har mistet mye troverdighet på sine to nøkkelsaker; miljø og skole. Kristin Halvorsens retoriske glansnummer har i en årrekke vært at det skal skinne like mye, og helst mer, av den norske skolen som av kjøpesentrene. PISA-undersøkelse etter PISA-undersøkelse dokumenterer at den norske skolen på langt nær er god nok. Høyre har derfor fått skoledebatten på sin kunnskapsbanehalvdel. SV sparket da også ut sin ”superminister” Øystein Djupedal. I hans sted sitter nå Bård Vegar Solhjell i stor grad og forsøker å sette Høyres kunnskapsskole ut i livet.

Miljøpartiet SV brukte i to år sitt svakeste statsrådskort (Helen Bjørnøy) til å bestyre miljøverndepartementet. SV deltar i en regjering som gir grønt lys for å bygge forurensende gasskraftverk. SV ville ha rensing fra dag en, i stedet er rensingen nå helt i det blå. Månelandingstanken var at norsk CO2-teknologi skulle bli banebrytende. I stedet ligger utenlandske selskaper langt foran. Satsingen på fornybar energi, som retorisk skrytes opp i den øvre del av atmosfæren, er i realiteten så lav at ethvert forsøk på vindmølledrift i Norge strander på manglende lønnsomhet.

Men SV sliter også på andre sentrale politikkområder. Fredspartiet SV, som jo ble tuftet på innbitt motstand mot NATO, sitter i en regjering som leder Norge i krig i Afghanistan. Under SVs ledelse har norske soldater uført kamphandlinger som er så harde at bare kampene under 2. verdenskrig er sammenlignbare. Slikt gjør vondt innerst i SV-sjelen.

SV skulle også være en pådriver for å bekjempe fattigdommen. Målet om å avskaffe fattigdommen ble nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Hva skjer? Bruker man EUs definisjon på fattig, som innebærer at alle som tjener under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten defineres som fattige, så er det over 400 000 fattige her i landet. Løftet er brutt.

SV skulle være et sosialistisk parti, men er i dag et sosialdemokratisk. Velgerne stemmer derfor i overveiende grad på originalen Ap. Målingene indikerer nå et valgresultat for SV på stusselige sju prosent. I SV-svake Buskerud betyr det en oppslutning nede på fem-tallet. Nedturen medfører at Magnar Bergo trolig derfor vil tape det faste mandatet han vant i 2005. Men etter mine bergegninger vil stortingsplassen hans kunne bli reddet av utjevningsordningen. I så fall blir han en av få SV-ere på Tinget i 2009-2013. Måten SV igjen kan vokse på, er å vinne tilbake troverdigheten i nøkkelsakene sine. Det må man antagelig ut av regjering for å klare. Derfor er det svært vanskelig å se hvordan SV skal greie å få noe særlig ut av høstens valg.

Dagbladet tar sjanser

Dagbladet spanderer like godt sin førsteside på en Kristin Halvorsen som "jubler over rekordmåling" basert på en måling utført av Synovate.

På s. 4 og 5 inne i avisen smøres overskriften "Kristin tar igjen Erna" ut. Og i ingressen heter det at "Mens Kristin Halvorsen jubler, er Erna Solberg stum etter å ha mistet halvparten av velgerne det siste året".

Tallene, som oppslaget baserer seg på, er oppsiktsvekkende nok. SV ligger på 9,9 og Høyre har stusselige 11,5. De rødgrønne regjeringspartiene oppnår totalt 51,6 prosent av stemmene og hele 91 mandater.

Problemet, for både Dagbladet og Synovate, er imidlertid at de er de eneste som har målt rødgrønt flertall denne måneden. Alle øvrige åtte meningsmålinger som er blitt utført til nå i mars, viser et klart borgerlig flertall. Og ingen er i nærheten av 9,9 på SV, alle andre har partiet mellom 6 og 7 prosent. Mens Høyre på de andre målingene varierer mellom 13,2 og 15,6 prosent.

Det inntrykket som Dagbladet i dag forsøker å skape, nemlig at SV og Høyre pr i dag ligger omtrent side om side i oppslutning og at det er rødgrønt flertall, er derfor antagelig totalt misvisende. Med mindre alle andre målebyråer tar feil, og Synovate har rett. For meg er det uforståelig at ikke medier, i noe større grad, kan være såpass rause og etterrettelige at de også skuer litt til andre målinger og ikke bare presenterer sine egne målinger som den eneste, hele og fulle sannhet.

Jeg har flere ganger tidligere i mine månedlige gjennomganger av de nasjonale meningsmålingene, tatt for meg Synovates systematiske avvik.
Så egentlig hadde jeg tenkt å la Synovate og Dagbladet få litt fred.

Men slike oppslag fører til at jeg, i folkeopplysningens tjeneste, må herje litt med Dagbladet i neste Minerva-analyse også.