Bård Vegar jevnet ut Malin

Malin og Bård Vegar inngikk en pakt. Bård Vegar brøt pakten. Han havnet på Stortinget, hun havnet utenfor.

«Pakten» gikk ut på at SVs toppkandidat Bård Vegar Solhjell skulle ta et direkte distriktsmandat i Akershus ved høstens valg, slik han gjorde ved forrige valg. Mens KrF-topp Malin Stensønes skulle ta utjevningsmandatet i fylket, slik Knut Arild Hareide gjorde for partiet i 2009. Slik gikk det ikke. Der Knut Arild hadde stang inn, hadde Malin stang ut.




Lysklætt-rekorden
KrF gjorde det litt bedre i Akershus i år enn sist: 3,2 prosent og drøyt 10 000 stemmer nå, mot 3,1 prosent og drøyt 9 000 stemmer forrige gang. Men i motsetning til 2009, fikk SV denne gang for få stemmer i Akershus til å ta ett av de i alt 16 direktemandatene i kretsen. Det førte til at det 17. og siste mandatet, utjevningsmandatet, i praksis ble en ren duell mellom Bård Vegar og Malin. En duell som Malin tapte. Et fortjent tap sett på bakgrunn av at SV fikk 1 000 stemmer mer enn KrF i Akershus.

Men ser man på de i alt 19 personene som ble valgt inn som utjevningsmandat (ett fra hvert av våre fylker) i høst, så har Malin langt flere stemmer bak seg enn mange av de som kom inn på Stortinget fra andre fylker. Hennes partikolleger Geir Bekkevold i Telemark og Anders Tyvand i Vestfold kom begge inn med under 7 000 stemmer. Og Kirsti Bergstø (SV) i Finnmark havnet på Tinget med under2 000 stemmer bak seg. «Rekorden» innehar Venstres Vera Lysklætt (bildet) da hun i 2005 kom inn med skarve 826 stemmer i ryggen.


Utjevningsordningen kan synes å slå tilfeldig ut, men er basert på en matematisk logikk som gir en viss mening. Ønsket om å redusere skjevheter ligger til grunn for at vi har denne ordningen i vårt valgsystem. Nærmere bestemt skal ordningen bedre samsvaret mellom velgernes stemmegivning og sammensetningen av Stortinget. I praksis får små partier de fleste utjevningsmandatene. Det henger sammen med at småpartiene ofte kommer dårlig ut av den første fordelingen av de 150 distriktsmandatene og dermed «jevnes ut» ved at de får mange av de 19 utjevningsmandatene.

Sperregrensen
Sperregrensen er fire prosent, noe som betyr at et parti må over fire prosent på landsbasis for å kunne være med i kampen om disse 19 mandatene. Det var helt på nippet at det holdt for SV i år, partiet karet seg så vidt over med sine 4,09 prosent. Hadde partiet fått 2 600 færre stemmer, ville partiet vært under og Bård Vegar Solhjell hadde være ute av rikspolitikken.

For å bestemme hvordan de 19 utjevningsmandatene fordeles, ser man på hvordan de 150 første distriktsmandatene faktisk ble fordelt ved valget og sammenligner med hvordan de hadde blitt fordelt hvis hele landet var en valgkrets med 169 mandater. Differansene mellom hva partiene ville fått og hva de faktisk fikk, utgjør fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. I år vant KrF fem distriktsmandater. Partiet skulle, ut ifra stemmetallet, hatt ti hvis landet var en krets med 169 mandater. Ergo ble KrF tildelt fem utjevningsmandater (10-5=5). SV fikk to distriktsmandater. Partiet skulle hatt sju, noe som ga dem fem utjevningsmandater. Osv.

Blokkert
For å finne hvilke personer som tildeles utjevningsmandatene, ser man på andel «ubrukte stemmer» i hvert fylke. Høyeste andel stemmer som ikke førte til distriktsmandat, hadde i år Venstres Iselin Nybø i Rogaland. Hun ble derfor tildelt utjevningsmandat nr. 1. Nest høyeste ubrukte andel hadde Bård Vegar Solhjell som ble tildelt utjevningsmandat nr. 2. Siden hvert fylke kun har ett utjevningsmandat, ble Malin Stensønes sin mulighet dermed blokkert.

Bård Vegar jevnet Malin ut av Stortinget.


Innlegget stod på trykk i Romerikes Blad 25.november 2013

Noen fredagsanbefalinger

På en dag da Anne Holt står fram som Anonym (men hvem har skrevet bøkene til Anne Holt..kan det være Drillos ukjente sønn?), er det selvsagt vanskelig å konsentrere seg om andre ting. Men denne bloggens politiske nisjepreg trekker meg uvilkårlig i retning SVs landsmøte som sannelig også åpner i dag.

I den forbindelse vil jeg først anbefale alle å lese en av mine desiderte favorittanalytikere, Kristin Hoff, sin Clash-inspirerte vurdering av SV. Når du har gjort det, så kan du eventuelt kikke litt på min analyse i Dagsavisen i fjor - som fortsatt holder ok vann, etter mine begreper (selv om Kristin Halvorsen ikke har trukket seg - ennå..). En analyse som Bård Vegar Solhjell, ikke overraskende, var noe uenig i. Og de aller mest interesserte kan lese mitt tilsvar til ham også.

Sånn. Da bør du være klar for SVs landsmøte. Eller andre fredagssysler.

PS: Skulle du ha behov for å lese om et annet tema i tillegg, så vil jeg holde en knapp på Torbjørn Røe Isaksens innvendinger mot Libya-krigen.

De unge svikter SV

Jeg ble oppringt av en fyr i Klassekampen i går. Saken står på trykk i den blekka i dag. Finner den ikke på nett, så limer den inn under her:


Velgere: SV har mistet over halvparten av førstegangsvelgerne siden 2001.


Av Lars Unar Størdal Vegstein

De unge velgerne vender SV ryggen, viser den store velgerundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.

Mens 26 prosent av førstegangsvelgerne stemte SV ved stortingsvalget i 2001, gjorde bare 12 prosent det samme i 2009. Dermed fortsetter den negative trenden 2005, da partiet fikk 15 prosent av førstegangsstemmene.

– Grått og kjedelig
– Dette sier litt om problemene SV er oppe i. Partiet blir ikke lenger betraktet som et radikalt korrektiv til Arbeiderpartiet, men som et grått og kjedelig styringsparti, sier Svein Tore Marthinsen, som dekker norsk politikk som frittstående analytiker.

Valgforsker Bernt Aardal, som har ledet arbeidet med velgerundersøkelsen, forteller at SVs velgere begynner å bli eldre.
– Vi ser at partiet klarer å holde på en del av de eldre velgerne, men at de sliter med rekrutteringen, sier Aardal.

Marthinsen tror det skyldes at mange unge har et helt annet bilde av SV enn befolkningen for øvrig:
– Noe av problemet for partiet er helt klart at mange unge ikke husker SV utenfor regjering. De ser bare på SV som et styringsparti, og det er ikke partiet tjent med.

– Lettere før
Parlamentarisk leder for SV Bård Vegard Solhjell er enig i at det var enklere å kommunisere med unge velgere da SV var i opposisjon.
– Det er ingen tvil om at det er lettere å forklare den posisjonen vi er i nå til en 48-åring enn til en 18-åring som ikke har noe minne om SV som opposisjonsparti, sier han.


Arbeiderpartiet øker
For Ap ser det imidlertid ut som om regjeringsdeltakelsen fører til økt oppslutning blant de yngste velgerne. I 2001 ga bare elleve prosent av førstegangsvelgerne sin stemme til Ap. Ved stortingsvalget i fjor stemte hele 33 prosent av førstegangsvelgerne på partiet.
– Vi må ikke lure oss selv til å tro at man automatisk blir upopulær av å sitte i regjering. Det handler om å kommunisere tydelig hvor viktig SV er for at regjeringen har en tydelig politikk på de områdene som opptar ungdom mest, sier Solhjell, som minner om at SV fremdeles gjør det bedre blant unge velgere enn i befolkningen for øvrig.

– Vi hadde dobbelt så høy oppslutning blant førstegangsvelgere som i resten av befolkningen ved forrige valg. Men dette er helt klart et varsko om at vi må ta spørsmålet om unge velgere og deres behov på alvor, avslutter han.

Tar fram suksessoppskrift
Leder i Sosialistisk Ungdom (SU), Mali Steiro Tronsmoen, er heller ikke veldig bekymret over at moderpartiet synes å miste draget på de yngste velgerne.
– Jeg synes ikke tolv prosent av førstegangsvelgerne er noe alarmerende tall. Vi sliter med oppslutningen over hele fjøla. Likevel er dette helt klart noe vi må ta på alvor, sier hun.

Hun mener SV bør bli flinkere til å fortelle unge om fordelene ved å sitte i regjeringen.
– I skoledebatter opplever vi ofte at AUF prøver å ta æren for deler av regjeringens politikk som SV i virkeligheten står bak. Vi burde nok bli litt freidigere når det gjelder å kommunisere de seirene vi har hatt, sier Tronsmoen.

Hun forteller at SU nå tar i bruk en gammel suksessoppskrift for å tekkes unge velgerne.
– Vi vil satse sterkere på fritidstilbud for unge framover. Det er en viktig sak, som også kan bidra til økt oppslutning blant unge velgere. Det viktige er å involvere seg på lokalt nivå, der utfordringene ligger. Det har gitt suksess tidligere.

Svein Tore Marthinsen tror imidlertid det bare er én ting som kan gjøre at SV igjen blir et stort parti blant de unge.
– Jeg tror ikke SV får fart på oppslutningen blant de unge før de går ut av regjeringen, sier han.

SV selger sjelen

Min replikk til Bård Vegar Solhjell er i dag publisert i Dagsavisen.

Oppdatert: Kristin Clemet følger opp.

Solhjells pistol

Det er ei særleg form for omsorg dette. Ein mann som ikkje ville stemt SV med ein pistol mot tinningen vil ha oss ut av regjering for å redde demokratiet.

Slik innleder SVs nestleder Bård Vegar Solhjell sitt kronikksvar på min analyse av tilstanden på norsk  venstreside. Etter enda noen flere hersketekniske øvelser, blir det heldigvis noe mer substans litt lenger ut i teksten.

Dette fordrer nok en replikk. Har du forslag til noen mulige replikkmoment?

Omsider en Akershus-måling

Akershus er vår nest største valgkrets, men velgernes partipreferanser her har faktisk ikke blitt målt en eneste gang hverken til nå i år eller i hele fjor. Men i dag publiserer Romerikes Blad og Budstikka en måling som Respons har produsert. Målingen er tatt opp i perioden 11. - 16. juni. Tallene er som følger:

Rødt 0,4
SV 6,0
Ap 33,2
Sp 2,9
KrF 2,7
V 6,7
H 18,7
Frp 27,5
Andre 1,8

Tallene er, med tanke på de feilmarginer som slike enkeltmålinger er beheftet med, nesten overraskende lik min mai-prognose som jeg laget for RB. Mine prognoser er basert på snittet av siste ti målinger nasjonalt og omregnet til Akershus-forhold ut i fra valgstatistikk fra de siste valgene. Jeg hadde dog Ap litt lenger ned, H og Rødt litt høyere og KrF hakket foran Sp.

Skulle Responsmålingen bli valgresultatet, så vil mandatrekkefølgen i Akershus bli slik:

Anniken Huitfeldt, Ap
Morten Høglund, Frp
Jan Tore Sanner, H
Sverre Myrli, Ap
Kari Kjos, Frp
Marianne Aasen, Ap
Sonja Sjøli, H
Hans Fr Asmyhr, Frp
Borghild Tenden, V
Gunvor Eldegard, Ap
Bård Vegar Solhjell, SV
Ib Thomsen, Frp
Sylvi Graham, H
Gorm Kjernli, Ap
Tone Irèn Liljeroth, Frp
Dagfinn Sundsbø, Sp utjevning

Sammenligner vi med valget i 2005, så betyr dette mandatmessig at Frp kommer ut i med +1, et mandat de kaprer fra Høyre. Liljeroth ligger altså an til å vippe Andre Dahl ut av Tinget. Nominasjonsvrakingen av Dahl på partiets tredjeplass på lista kan dermed komme til å bli skjebnesvanger for ham.

Jeg vil også føye til at selv holder jeg KrFs Knut Arild Hareide som svak favoritt til utjevningsmandatet. Den av KrF eller Sp som blir størst i Akershus, kaprer nok dette.

Venstres 2. kandidat, Abid Raja, er nok også rimelig sugen på stortingsplass. Men da trenger han et Venstre-løft på rundt 2,5 prosentpoeng, i følge mine beregninger. Ikke umulig, men et stykke fram.

Denne målingen føyer seg nå inn i et mønster der Frp stadig ligger på meget høye nivåer, godt over det gode valget i 2005. Også Ap har grunn til å være fornøyd med sitt nivå, som stort sett ligger noe rundt, og av og til litt over, 05-nivået. For de andre partiene er det, med et mulig unntak for Venstre, liten grunn til noen jubel. Og jeg ville vært forsiktig med å ta for mye sommerferie i år, for her må ermene brettes opp og knallhard jobbing legges inn. Situasjonen er for tiden dyster både for Sp, SV, Høyres og KrFs vedkommende.

Men det er enda tre måneder å gjøre det på. Vi bør huske at bortimot en tredel av velgerne bestemmer seg så sent som siste uka før valget. Og hele 11-12 prosent på selve valgdagen.

Agendaen blir nå helt avgjørende for valgutfallet.<

Fem nye nominerte

I nominasjonsprossen til kåringen av Norges beste politiske blogger, tok jeg meg den frihet å forhåndsnominere følgende ti:

Knut Johannessen : Liberalkonservativ fyr som sparker i litt ulike retninger.

Kjetil Løset: TV2-journalist med meget informativ blogg.

Fredrik Mellem : Norges beste Ap-blogger?

Filip Rygg : Norges beste KrF-blogg?

Onar Åm : Kontroversiell nominasjon, men jeg lar ham stå.


Jan Arild Snoen: Liberalist som figurerer i et tidsskrift som tidvis ønsker å framstå som konservative. En klar selvmotsigelse, men den gode bloggen hans kan tyde på at det er en OK selvmotsigelse

Heidi Nordby Lunde : Fortsatt bloggdronninga?

Audun Lysbakken: SVs beste blogger?

Astrid Meland: Noe kontoversiell nominsjon all den tid hun kanskje ikke er politisk nok. Men jeg lar henne stå.

Paul Chaffey: Det har også blitt stilt spørsmålstegn om Chaffey er tilstrekkelig politisk i sin blogg. Jeg lar ham stå.

Så har det kommet inn bloggforslag på følgende som skal komplettere nominasjonslisten slik at vi totalt ender opp med 20 stykker som det så skal stemmes over:
Are Slettan: Nettavisens tidligere økonomileder holder bloggkoken på NA24 - en blogg mange åpenbart liker å følge.

Kjell Ingolf Ropstad: KrFs førstekandidat i Aust-Agder (som pt. ligger inne på et utjevningsmandat i følge mine beregninger) bidrar til at KrF kanskje har landets blogger (i konkurranse med SV og til dels Høyre).

Sondre Olsen: Som over, bortsett fra at han ikke er inne på noe utjevningsmandat (men kanskje en gang i framtiden..)

Laila Dåvøy: Som over, bortsett i fra at hun er bankers inne som KrFs førstekandidat i Hordaland (studerer Hordaland i dag...så holdt ut folkens!)

Halvor Sevatdal:Antagelig bedre kjent som hablog. Har virkelig forstått dette med korte og hyppige poster.

Tore O. Sandvik: Konkurrerer med Mellem om blogghegemoniet i Ap - en konkurranse som forøvrig er skuffende svak.

Sigrun: Mottaker av prisen til fremme av av ytringsfriheten innen psykisk helsevern.

Bård Vegar Solhjell: Vi kan i alle fall trygt konstatere at han har landets beste statsrådsblogg...

Pål Julius Skogholt: Bidrar fint til den høye kvaliteten på mange SV-blogger.

Ida Jackson: Forfatteren av sexhåndboken "Jenter som kommer" er en av meget få unge kommunister i dette landet.

Inga Marte Thorkildsen: Kom sent, men godt (nå snakker jeg IKKE om temeat i boken til Jackson...). PS: Utjevningmandatet ditt i Vestfold henger i en syltynn tråd...

I tillegg har Daniel Torkildsen og Viddal foreslått seg selv, men den går ikke.

Av disse gode forslagene har nominasjonskomiteen (altså jeg) i dag plukket ut fem nye på listen. Disse er:
Are Slettan
Sondre Olsen
Halvor Sevatdal
Tore O
Bård Vegar Solhjell


Det betyr at det gjenstår fem før nominasjonslisten på 20 er komplett og vi kan begynne å stemme. De andre foreslåtte er fortsatt med i kampen om de siste fem plassene, men jeg tar gjerne i mot forslag/innspill på andre som ikke har vært nevnt her.

Og hva med nettsteder som Document, Liberaleren og Kommentar. Er de blogger? Hvis ja, bør de inn her?

Digital spørretime: Solhjell vrir seg unna

Kunnskapsministeren stiller til digital spørretime mellom kl 13 og 15 i dag. Interessant eksperiment - jeg kommer nok til å hive inn et spørsmål.

Oppdatert:
Mitt spørsmål ble følgende:
Ved regjeringsdannelsen fikk SV gjennomslag for partiets "kongstanke" om å slå sammen barnehgager, grunnskole og høyere utdanning til et "superdepartement". Etter valgfiaskoen i 2007, fikk superminister Djupedal sparken og departementet ble igjen splittet mellom deg og Aasland. Hvorfor gikk dette så fryktelig galt? Og er denne fiaskoen en del av årsaken til at SV har mistet det sterke velgergrepet som partiet tidligere hadde på skole?

Så får vi se om ministeren i det tidligere "superdepartementet" vil svare...

Oppdatert 2:
Det ville han. Her er svaret:
- Superdepartementet består, med heile utdanningsløpet frå barnehage til høgare utdanning i same hus. Seinast i dag fekk vi bekrefta kor viktig det var å få barnehage inn der, fordelingskommisjonen peikar på at barnehae er den viktigste delen av utdanningsløpet for å gje alle like muligheiter. Det er særleg viktig å sjå samanhengen mellom skule og barnehage. Eg synest det fungerer godt med to statsrådar, fordi feltet samla sett er enormt og fordi vi då får sett sterkt fokus både på dei yngste og forskinga.


Min kommentar: Jeg registrerer at Solhjell atter en gang trekker fram barnehagens fortreffeligheter (de av oss som velger å være hjemmearbeidende med barna gir altså ikke barna like gode muligheter som andre barn??). Og han vil ikke svare på hvorfor partiet har mistet helt velgergrepet i skolesaken. 2007-splitten, der Djupedal ble utpekt som syndebukk, var en åpenbar erkjennelse av at SVs tanke var helt feilslått. Man gikk da i praksis tilbake til det gamle (selv om dette formelt sett fortsatt er ett departement).

Konklusjon: Solhjell vred seg unna dette som en glatt ål. Altså har vi definitvt med en politiker å gjøre...:-)

SVs sanne ansikt

SV har skjult ansiktet sitt bak vasne regjeringskompromisser en god stund nå. Men på helgens landsmøte viste de det fram igjen. Og det var ikke noe særlig vakkert syn.

For SV vil nå ha vekk alle friskoler. Partiet mener at det ikke skal være noen alternativer til den offentlige skolen. SV ønsker å ensrette undervisningen. I tillegg vil partiet ha heldagsskole for de aller yngste. Barndommen skal i enda større grad institusjonaliseres.

Det autoritære og intolerante ansiktet til SV er dermed vist fram. Her har alternativ tankegang ingen plass. Mangfoldet, som partiet liker å snakke varmt om, blir til et enfold.

Dermed har SV gitt opposisjonen en gavepakke i valgkampen. Særlig Høyre vil ha alt å tjene på å utnytte sin sterke skoleposisjon i velgernes øyne. Det er en pakke som det partiet absolutt trenger.

Det forundrer meg dog at SV vil hjelpe Høyre opp av bølgedalen. Det forundrer meg også at partiet vil skremme vekk sine egne, både nåværende og potensielle, velgere som f.eks er tilknyttet Steinerskolene. For her er det mange SV-ere. Eller rettere sagt: Her var det mange SV-ere...