Nettstedet Liberaleren har intervjuet meg om bøker, markedskultur og sånt. Blant spørsmålene var hvilken ene bok jeg ville beholde resten av livet. Jeg endte opp med å svare Bibelen.
Hva ville du svart?
Viser innlegg med etiketten Per Aage Pleym Christensen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Per Aage Pleym Christensen. Vis alle innlegg
fredag 25. juni 2010
torsdag 25. mars 2010
Åm eller Erstad?
Nå er det under en uke igjen av finaleavstemningen om hvem som har den beste politiske bloggen 2010. Emil Andre Erstad tok en tidlig ledelse, men er i skrivende stund såvidt forbigått av Onar Åm. Per Aage Pleym Christensen synes hektet av, med mindre alle hans og Liberalerens sympatisører mobiliseres til en kraftfull sluttspurt.
Du kan stemme i høyre felt på bloggen, under mine twitringer. Her kan du lese mine intervjuer med alle de tre finalistene: Erstad. Åm. Pleym
Du kan stemme i høyre felt på bloggen, under mine twitringer. Her kan du lese mine intervjuer med alle de tre finalistene: Erstad. Åm. Pleym
mandag 8. mars 2010
Pleym Christensen: - Frp har blitt verre
Den tredje bloggfinalisten, Per Aage Pleym Christensen, tar i dette intervjuet et ramsalt oppgjør med sitt gamle parti; Frp.
- Jeg begynte å blogge på Liberaleren. VG-bloggen ble opprettet i oktober 2005, for å få en bredere plattform. Efterhvert ble det en mer personlig politisk blogg. Så la VG om bloggverktøyet, og det ble bare kaos. Efter dette har jeg ikke prioritert å rydde opp på Liberalist? Javisst! I fjor fikk jeg tilbud fra Dagbladet om å blogge i valgkampen (Oppviglerbloggen), og å blogge for NA24. Men det er Liberaleren som er min plattform for blogging. Den dagen jeg ikke er redaktør lenger er det mulig at jeg utvikler en egen blogg.
Hvorfor blogger du?
- Jeg blogger fordi jeg har et brennende samfunnsengasjement, og får utløp for mye av det gjennom bloggingen. Jeg forsøker å formidle ikke bare meninger om daglige hendelser, men også verdier og holdninger. Det er ikke mange på høyresiden som forsvarer sivil ulydighet, eksistensen av skatteparadiser, legalisering av narkotika, retten til å velge så mange ektefeller man vil uansett kjønn, og som er motstandere av verneplikt, monarki etc.
Hvorfor bør folk lese deg?
- Forhåpentligvis har temaer og standpunkter såpass interesse og kvaliteten så holdbar at dette gjør det verdt å lese hva jeg skriver. Det er ikke så mange steder du kan lese standpunkter som står på en konsekvent liberalistisk plattform. Dessverre trekker ikke dagene til for alt jeg kunne tenke meg å skrive om.
Er Liberaleren en blogg?
- Vanskelig spørsmål, men jeg tror svaret må bli ja. Både fordi plattformen vi skriver fra minner mer om en blogg enn om noe annet. Bent Johan Mosfjell, som grunnla Liberaleren, kalte den en nettavis. Men Liberaleren kan ikke sammenlignes med vanlige nettaviser fra medstrømsmedier, men heller ikke med forholdsvis nye medier/plattformer som Nettavisen eller ABCNyheter.
Du konkurrerer med Onar Åm og Emil Andre Erstad i finalen. Hvis du har lest dem; hva synes du om deres blogger?
- Jeg har ikke lest Erstad. Kjente ikke til ham overhodet før jeg så støtten hans nå i semifinalen. Åm leser jeg, og liker hans originalitet. Politisk skiller han seg ut fra hovedstrømningen i norsk politikk, akkurat som Liberalerens skribenter gjør. Åm tilbyr dermed andre vinklinger og meninger om temaer som debatteres mye, og han tar også opp andre temaer enn hva som er vanlig. I den altfor konsensusosienterte norske offentlighet er det veldig bra at slike som Åm og Liberaleren eksisterer.
Nevn tre andre politiske blogger som du synes er gode og gi en kort begrunnelse for utvelgelsen av hver av dem.
- Minervas Jan Arild Snoen holder et høyt nivå innholdsmessig, og skriver bra. Her er det lite utenomsnakk, og hans refsende penn rammer eget parti (Høyre) like mye som politikere fra andre partier. Hans vaktsomme blikk treffer også medstrømsmedia der de slurver mest; med fakta. For de av oss som kjenner ham er det som man hører den lett arrogante tonen i formuleringene. Snoen er en fryd å lese.
Fredrik Mellem (Sosialdemokratiet) har bygget opp sin blogg til å bli hva jeg vil tro er et must for sosialdemokrater. Mye faktainformasjon - med lenker, og poengterte kommentarer. Jeg aner også den sosialdemokratiske ”vite best”-holdningen. Men hvorfor ikke? Mener man at man har rett, og har tyngden til å feie andre av banen, så er ikke ydmykhet den mest fremtredende holdningen. Og Ap/LO har tyngden til å feie andre av banen. Når det er sagt; Fredrik er en trivelig fyr, som leverer solid håndverk.
Jeg vet ikke om Paul Chaffey kan defineres som ”bare” en politisk blogger, for han skriver om mange temaer. Bloggen hans er innholdsrik med et vidt spenn av temaer. Han skriver godt, og uten å være så veldig polemisk. Det trenger han rett og slett ikke.
Det er mange blogger som hadde fortjent å nevnes, så det er litt synd å måtte velge bare tre.
Hvis du må nevne kun en politisk sak som du brenner for - hvilken sak er det?
- Personvern.
Hvorfor er denne saken viktig for deg?
- Fordi det dypest sett handler om å sette grenser for statens makt, og grenser for hvor nær noen skal kunne trå inn på dine og mine enemerker. Uansett begrunnelse. Personvern går rett og slett til kjernen i liberalismen; forholdet mellom stat og individ.
Du var tidligere aktiv i Frp. Hvorfor ble det umulig for deg å være med videre i partiet?
- Jeg skrev et utmeldelsesbrev på 14 sider. Det er for øvrig lagt ut på VG-bloggen min. Kort sagt handler det om at partidemokratiet ble satt tilside. Det ble forsøkt tilsidesatt under EØS-striden i 1992, men partiorganisasjonen sa klart ifra. Efter at liberalistene vant noen overraskende seire under programvedtakene på landsmøtet i 1993 ble disse standpunktene først bagatellisert, så tolket bort i forbindelse med resolusjonsstriden i januar/februar 1994. I tillegg opphevet Carl I. Hagen partiets viktigste sak, skattepolitikken, i et radioprogram i valgkampen 1993.
Det var rett og slett ingen vits i å være med i et parti der man ikke kunne vite hvilke standpunkter partiet til hadde før man hadde hørt partiformannen i nyhetene. Hvem orker å legge ned arbeid i interne prosesser, når dette ikke betyr noe? Hvem vil jobbe for at partiet skal bygge opp en forutsigbarhet i standpunkter, opptreden for derved å oppnå troverdighet og tillit, når det er viktigere å holde seg inne med partiformannen?
Hvordan synes du dagens Frp er sammenlignet med det "Hagen-Frp" du meldte deg ut fra?
- Det skjedde en markant dreining i partiets politikk i 1997, og det gjelder synet på statens utgifter. Spesielt innenfor helsesektoren. Man har nærmest adoptert det gamle RV-slagordet ”penga fins”. I tillegg er partiet enda verre når det gjelder det flerkulturelle samfunnet, og har gått i mer verdikonservativ retning – for å si det forsiktig. Før var det i hvert fall noen som kommuniserte ut en viss liberalisme til velgerne. Det finnes jo liberalister i partiet, men de må være i en mental tvangstrøye for å holde ut.
Etter utmeldelsen - hvorfor valgte du Venstre framfor f.eks. Høyre å fortsette å jobbe politisk innenfor?
- Det har jeg også lurt på. Husk at jeg hadde 8 års erfaring fra Akershus fylkesting. FrP var der veldig liberalistiske i politikk og profil. Høyre fremstod som svært langt unna liberalisme. I tillegg var de veldig splittet i mange saker. Jeg hadde ingen tro på Høyre. Dessuten er det ikke opplagt at konservatisme leder til liberalisme. I Unge Venstre fant jeg et ideologisk miljø som var åpne for å diskutere liberalisme i sin ytterste konsekvens. Omtrent slik det hadde vært i FpU.
Det hører med til historien at jeg fikk bryne med en del i Akershus Venstre, både organisatorisk og politisk. Mange hyggelige og oppegående folk, men standpunkter jeg mente burde være opplagte for Venstre ble ikke oppfattet slik av andre. La meg også legge til at selv om Lars Sponheim gjorde en veldig god jobb i å bygge merkevaren Venstre da han satt alene på Stortinget, er det mye annet av det han sto for som jeg er kritisk til. Efterhvert fant jeg ut at det var nok å sloss med vindmøller i FrP, om jeg ikke skulle gjøre det i Venstre også. I dag er jeg ikke partipolitisk aktiv.
På hvilke områder mener du Venstre og Sponheim sviktet mest ift ditt syn?
- Sviktet og sviktet, man må jo ha klart for seg at Venstre aldri har vært et liberalistisk parti - og heller aldri har fremstilt seg slik. Jeg synes partiet ikke går langt nok i den økonomiske politikken. Programmet har gode ansatser, men det kommuniseres ikke ut til velgerne i noen særlig grad. Venstre går ikke langt nok i å ville avskaffe skattefinansierte støtteordninger. Hverken for folk eller næringsliv.
Vi hadde en veldig god prosess i Akershus Venstre for å komme frem til et standpunkt om fritt skolevalg. At Venstre tok sitt eget standpunkt på alvor gjorde at det var mulig å få vedtatt en sak jeg hadde sloss for uten hell gjennom 8 år som folkevalgt på FrPs program.
Hvorfor ser det ikke ut som et rent liberalistisk parti noen gang vil lykkes i Norge?
- Jeg tror faktisk det kan lykkes i å oppnå 5 – 10%, og sette dagsorden i mange debatter. Hvis man finner folk som tør stå for standpunkter mange vil oppfatte som fremmede i norsk debatt. Hvis man tør være liberalister ikke bare når det gjelder økonomisk politikk, men også i verdispørsmål. Å argumentere for at mennesket skal få ta egne valg fremfor at naboen skal ta valgene for deg synes jeg måtte være en drømmesituasjon. Men det virker ikke som om så mange er enige. At et så forsiktig liberalt parti som Venstre må slite med å komme over 4 – 5% sier litt om hvor vanskelig folk har for å fatte liberale ideer.
Når folk er blitt vant til at det finnes en skattefinansiert løsning på alle utfordringer, og det er greit å sette seg ned og kreve at staten (dvs. alle andre) skal ordne opp, da er det klart det er slitsomt å skulle argumentere for mer frihet. Når et parti som FrP bruker liberalismebegrepet, og folk forbinder dette med motstand mot homofilt samliv, at grenser mellom stater skal være et effektivt hinder for individets søken efter lykke, og at det går an å bevilge seg ut av alle problemer – da blir liberalismen fremstilt på en pervertert måte. Under slike forhold, at sosialismen ligger i blodet på enhver nordmann, og at partier seiler under falskt frihetsflagg, da ser det mørkt ut for liberalismen.
Man skal også huske på at både støtteordninger til partier og medier, og valgordningen bygger opp under den eksisterende partifloraen.
Hva slags valgordning vil du ha i stedet for dagens system?
- Vanskelig spørsmål, men arealdemokrati er jeg uansett helt imot. At størrelsen på valgkretsen avgjør mer enn antallet mennesker som bor der, er helt hinsides. Det er mye som kunne gjøres. Delingstall, sperregrense etc. Muligens burde hele landet være én valgkrets. Sammensetningen av folkevalgte organer bør i størst mulig grad gjenspeile valgresultatet.
Samtidig skal jo landet styres. For alle som er opptatt av å balansere disse to hensyn står Weimarrepublikken som et mareritt. Som nevnt var jeg representant i Akershus fylkesting i 8 år, og tok der initiativ til en er mer rettferdig valgordning. Jeg tror det er en sammenheng mellom at sentrale strøk som Oslo og Akershus er underrepresentert på Stortinget, og at de statlige overføringsordningene sørger for å plassere disse fylkene (sammen med andre på Østlandet) på bunn når det gjelder bevilgninger til fylker og kommuner. De største pressområdene får de laveste overføringene, i snitt.
Hvem av dagens politikere har du mest sans for, og hvorfor synes du hun/ham er dyktig?
- Sans og sans. Ut fra et liberalistisk ståsted er det ingen politikere som får godkjent av meg. Enten er de for at folk skal leve på andres bekostning (velferdsstaten), eller så er de konservative i verdispørsmål, eller fiender av liberalismens lykkebegrep (anti-innvandringsholdninger).
Når det er sagt er det de som gjør en god jobb for sine partier, eller for visse holdninger og verdier som jeg synes er viktige å kjempe for. Trine Skei Grande har gjort en imponerende jobb i å synliggjøre et parti som nær ble utradert ved valget i høst. Hun fremmer på en lavmælt og trygg måte viktige liberale holdninger. Håkon Haugli gjør en god jobb for sitt parti, og for å synliggjøre at samfunnet skal ha plass til homofile og lesbiske. Abid Q. Raja går en imponerende balansegang og forsøker å vise at det finnes flerkulturelle med muslimsk tilhørighet som har liberale holdninger. Alle som sloss mot datalagringsdirektivet fortjener naturligvis både omtanke og omtale; Georg Apenes, Lars-Henrik Michelsen, Snorre Valen og mange flere.
Hva er hovedproblemet ved en eventuell innføring av datalagringsdirektivet?
- Hovedproblemet er at grunnprinsippet i rettsstatstankegangen snus på hodet. Forutsetningen for rettsstaten er man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Man skal kjenne anklagen, anklagerne, bevisene, og ha mulighet til å forsvare seg i åpen rett. Med direktivet er du konstant mistenkt. Hele folket er konstant mistenkt. Derfor samler og lagrer man masse data om deg. I demokratiet skal folk ha tillit til sine ledere. Men nå innfører lederne et system som viser at de ikke har tillit til folket. Man skulle tro man befant seg i Nord-Korea, Cuba, DDR eller Stalins Sovjet.
Dermed er alle tre finalistene presentert. Stemme kan du gjøre i høyrefeltet, under mine twitteroppdateringer. Emil Andre Erstad leder foreløpig, foran Pleym Christensen og Åm.
- Jeg begynte å blogge på Liberaleren. VG-bloggen ble opprettet i oktober 2005, for å få en bredere plattform. Efterhvert ble det en mer personlig politisk blogg. Så la VG om bloggverktøyet, og det ble bare kaos. Efter dette har jeg ikke prioritert å rydde opp på Liberalist? Javisst! I fjor fikk jeg tilbud fra Dagbladet om å blogge i valgkampen (Oppviglerbloggen), og å blogge for NA24. Men det er Liberaleren som er min plattform for blogging. Den dagen jeg ikke er redaktør lenger er det mulig at jeg utvikler en egen blogg.
Hvorfor blogger du?
- Jeg blogger fordi jeg har et brennende samfunnsengasjement, og får utløp for mye av det gjennom bloggingen. Jeg forsøker å formidle ikke bare meninger om daglige hendelser, men også verdier og holdninger. Det er ikke mange på høyresiden som forsvarer sivil ulydighet, eksistensen av skatteparadiser, legalisering av narkotika, retten til å velge så mange ektefeller man vil uansett kjønn, og som er motstandere av verneplikt, monarki etc.
Hvorfor bør folk lese deg?
- Forhåpentligvis har temaer og standpunkter såpass interesse og kvaliteten så holdbar at dette gjør det verdt å lese hva jeg skriver. Det er ikke så mange steder du kan lese standpunkter som står på en konsekvent liberalistisk plattform. Dessverre trekker ikke dagene til for alt jeg kunne tenke meg å skrive om.
Er Liberaleren en blogg?
- Vanskelig spørsmål, men jeg tror svaret må bli ja. Både fordi plattformen vi skriver fra minner mer om en blogg enn om noe annet. Bent Johan Mosfjell, som grunnla Liberaleren, kalte den en nettavis. Men Liberaleren kan ikke sammenlignes med vanlige nettaviser fra medstrømsmedier, men heller ikke med forholdsvis nye medier/plattformer som Nettavisen eller ABCNyheter.
Du konkurrerer med Onar Åm og Emil Andre Erstad i finalen. Hvis du har lest dem; hva synes du om deres blogger?
- Jeg har ikke lest Erstad. Kjente ikke til ham overhodet før jeg så støtten hans nå i semifinalen. Åm leser jeg, og liker hans originalitet. Politisk skiller han seg ut fra hovedstrømningen i norsk politikk, akkurat som Liberalerens skribenter gjør. Åm tilbyr dermed andre vinklinger og meninger om temaer som debatteres mye, og han tar også opp andre temaer enn hva som er vanlig. I den altfor konsensusosienterte norske offentlighet er det veldig bra at slike som Åm og Liberaleren eksisterer.
Nevn tre andre politiske blogger som du synes er gode og gi en kort begrunnelse for utvelgelsen av hver av dem.
- Minervas Jan Arild Snoen holder et høyt nivå innholdsmessig, og skriver bra. Her er det lite utenomsnakk, og hans refsende penn rammer eget parti (Høyre) like mye som politikere fra andre partier. Hans vaktsomme blikk treffer også medstrømsmedia der de slurver mest; med fakta. For de av oss som kjenner ham er det som man hører den lett arrogante tonen i formuleringene. Snoen er en fryd å lese.
Fredrik Mellem (Sosialdemokratiet) har bygget opp sin blogg til å bli hva jeg vil tro er et must for sosialdemokrater. Mye faktainformasjon - med lenker, og poengterte kommentarer. Jeg aner også den sosialdemokratiske ”vite best”-holdningen. Men hvorfor ikke? Mener man at man har rett, og har tyngden til å feie andre av banen, så er ikke ydmykhet den mest fremtredende holdningen. Og Ap/LO har tyngden til å feie andre av banen. Når det er sagt; Fredrik er en trivelig fyr, som leverer solid håndverk.
Jeg vet ikke om Paul Chaffey kan defineres som ”bare” en politisk blogger, for han skriver om mange temaer. Bloggen hans er innholdsrik med et vidt spenn av temaer. Han skriver godt, og uten å være så veldig polemisk. Det trenger han rett og slett ikke.
Det er mange blogger som hadde fortjent å nevnes, så det er litt synd å måtte velge bare tre.
Hvis du må nevne kun en politisk sak som du brenner for - hvilken sak er det?
- Personvern.
Hvorfor er denne saken viktig for deg?
- Fordi det dypest sett handler om å sette grenser for statens makt, og grenser for hvor nær noen skal kunne trå inn på dine og mine enemerker. Uansett begrunnelse. Personvern går rett og slett til kjernen i liberalismen; forholdet mellom stat og individ.
Du var tidligere aktiv i Frp. Hvorfor ble det umulig for deg å være med videre i partiet?
- Jeg skrev et utmeldelsesbrev på 14 sider. Det er for øvrig lagt ut på VG-bloggen min. Kort sagt handler det om at partidemokratiet ble satt tilside. Det ble forsøkt tilsidesatt under EØS-striden i 1992, men partiorganisasjonen sa klart ifra. Efter at liberalistene vant noen overraskende seire under programvedtakene på landsmøtet i 1993 ble disse standpunktene først bagatellisert, så tolket bort i forbindelse med resolusjonsstriden i januar/februar 1994. I tillegg opphevet Carl I. Hagen partiets viktigste sak, skattepolitikken, i et radioprogram i valgkampen 1993.
Det var rett og slett ingen vits i å være med i et parti der man ikke kunne vite hvilke standpunkter partiet til hadde før man hadde hørt partiformannen i nyhetene. Hvem orker å legge ned arbeid i interne prosesser, når dette ikke betyr noe? Hvem vil jobbe for at partiet skal bygge opp en forutsigbarhet i standpunkter, opptreden for derved å oppnå troverdighet og tillit, når det er viktigere å holde seg inne med partiformannen?
Hvordan synes du dagens Frp er sammenlignet med det "Hagen-Frp" du meldte deg ut fra?
- Det skjedde en markant dreining i partiets politikk i 1997, og det gjelder synet på statens utgifter. Spesielt innenfor helsesektoren. Man har nærmest adoptert det gamle RV-slagordet ”penga fins”. I tillegg er partiet enda verre når det gjelder det flerkulturelle samfunnet, og har gått i mer verdikonservativ retning – for å si det forsiktig. Før var det i hvert fall noen som kommuniserte ut en viss liberalisme til velgerne. Det finnes jo liberalister i partiet, men de må være i en mental tvangstrøye for å holde ut.
Etter utmeldelsen - hvorfor valgte du Venstre framfor f.eks. Høyre å fortsette å jobbe politisk innenfor?
- Det har jeg også lurt på. Husk at jeg hadde 8 års erfaring fra Akershus fylkesting. FrP var der veldig liberalistiske i politikk og profil. Høyre fremstod som svært langt unna liberalisme. I tillegg var de veldig splittet i mange saker. Jeg hadde ingen tro på Høyre. Dessuten er det ikke opplagt at konservatisme leder til liberalisme. I Unge Venstre fant jeg et ideologisk miljø som var åpne for å diskutere liberalisme i sin ytterste konsekvens. Omtrent slik det hadde vært i FpU.
Det hører med til historien at jeg fikk bryne med en del i Akershus Venstre, både organisatorisk og politisk. Mange hyggelige og oppegående folk, men standpunkter jeg mente burde være opplagte for Venstre ble ikke oppfattet slik av andre. La meg også legge til at selv om Lars Sponheim gjorde en veldig god jobb i å bygge merkevaren Venstre da han satt alene på Stortinget, er det mye annet av det han sto for som jeg er kritisk til. Efterhvert fant jeg ut at det var nok å sloss med vindmøller i FrP, om jeg ikke skulle gjøre det i Venstre også. I dag er jeg ikke partipolitisk aktiv.
På hvilke områder mener du Venstre og Sponheim sviktet mest ift ditt syn?
- Sviktet og sviktet, man må jo ha klart for seg at Venstre aldri har vært et liberalistisk parti - og heller aldri har fremstilt seg slik. Jeg synes partiet ikke går langt nok i den økonomiske politikken. Programmet har gode ansatser, men det kommuniseres ikke ut til velgerne i noen særlig grad. Venstre går ikke langt nok i å ville avskaffe skattefinansierte støtteordninger. Hverken for folk eller næringsliv.
Vi hadde en veldig god prosess i Akershus Venstre for å komme frem til et standpunkt om fritt skolevalg. At Venstre tok sitt eget standpunkt på alvor gjorde at det var mulig å få vedtatt en sak jeg hadde sloss for uten hell gjennom 8 år som folkevalgt på FrPs program.
Hvorfor ser det ikke ut som et rent liberalistisk parti noen gang vil lykkes i Norge?
- Jeg tror faktisk det kan lykkes i å oppnå 5 – 10%, og sette dagsorden i mange debatter. Hvis man finner folk som tør stå for standpunkter mange vil oppfatte som fremmede i norsk debatt. Hvis man tør være liberalister ikke bare når det gjelder økonomisk politikk, men også i verdispørsmål. Å argumentere for at mennesket skal få ta egne valg fremfor at naboen skal ta valgene for deg synes jeg måtte være en drømmesituasjon. Men det virker ikke som om så mange er enige. At et så forsiktig liberalt parti som Venstre må slite med å komme over 4 – 5% sier litt om hvor vanskelig folk har for å fatte liberale ideer.
Når folk er blitt vant til at det finnes en skattefinansiert løsning på alle utfordringer, og det er greit å sette seg ned og kreve at staten (dvs. alle andre) skal ordne opp, da er det klart det er slitsomt å skulle argumentere for mer frihet. Når et parti som FrP bruker liberalismebegrepet, og folk forbinder dette med motstand mot homofilt samliv, at grenser mellom stater skal være et effektivt hinder for individets søken efter lykke, og at det går an å bevilge seg ut av alle problemer – da blir liberalismen fremstilt på en pervertert måte. Under slike forhold, at sosialismen ligger i blodet på enhver nordmann, og at partier seiler under falskt frihetsflagg, da ser det mørkt ut for liberalismen.
Man skal også huske på at både støtteordninger til partier og medier, og valgordningen bygger opp under den eksisterende partifloraen.
Hva slags valgordning vil du ha i stedet for dagens system?
- Vanskelig spørsmål, men arealdemokrati er jeg uansett helt imot. At størrelsen på valgkretsen avgjør mer enn antallet mennesker som bor der, er helt hinsides. Det er mye som kunne gjøres. Delingstall, sperregrense etc. Muligens burde hele landet være én valgkrets. Sammensetningen av folkevalgte organer bør i størst mulig grad gjenspeile valgresultatet.
Samtidig skal jo landet styres. For alle som er opptatt av å balansere disse to hensyn står Weimarrepublikken som et mareritt. Som nevnt var jeg representant i Akershus fylkesting i 8 år, og tok der initiativ til en er mer rettferdig valgordning. Jeg tror det er en sammenheng mellom at sentrale strøk som Oslo og Akershus er underrepresentert på Stortinget, og at de statlige overføringsordningene sørger for å plassere disse fylkene (sammen med andre på Østlandet) på bunn når det gjelder bevilgninger til fylker og kommuner. De største pressområdene får de laveste overføringene, i snitt.
Hvem av dagens politikere har du mest sans for, og hvorfor synes du hun/ham er dyktig?
- Sans og sans. Ut fra et liberalistisk ståsted er det ingen politikere som får godkjent av meg. Enten er de for at folk skal leve på andres bekostning (velferdsstaten), eller så er de konservative i verdispørsmål, eller fiender av liberalismens lykkebegrep (anti-innvandringsholdninger).
Når det er sagt er det de som gjør en god jobb for sine partier, eller for visse holdninger og verdier som jeg synes er viktige å kjempe for. Trine Skei Grande har gjort en imponerende jobb i å synliggjøre et parti som nær ble utradert ved valget i høst. Hun fremmer på en lavmælt og trygg måte viktige liberale holdninger. Håkon Haugli gjør en god jobb for sitt parti, og for å synliggjøre at samfunnet skal ha plass til homofile og lesbiske. Abid Q. Raja går en imponerende balansegang og forsøker å vise at det finnes flerkulturelle med muslimsk tilhørighet som har liberale holdninger. Alle som sloss mot datalagringsdirektivet fortjener naturligvis både omtanke og omtale; Georg Apenes, Lars-Henrik Michelsen, Snorre Valen og mange flere.
Hva er hovedproblemet ved en eventuell innføring av datalagringsdirektivet?
- Hovedproblemet er at grunnprinsippet i rettsstatstankegangen snus på hodet. Forutsetningen for rettsstaten er man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Man skal kjenne anklagen, anklagerne, bevisene, og ha mulighet til å forsvare seg i åpen rett. Med direktivet er du konstant mistenkt. Hele folket er konstant mistenkt. Derfor samler og lagrer man masse data om deg. I demokratiet skal folk ha tillit til sine ledere. Men nå innfører lederne et system som viser at de ikke har tillit til folket. Man skulle tro man befant seg i Nord-Korea, Cuba, DDR eller Stalins Sovjet.
Dermed er alle tre finalistene presentert. Stemme kan du gjøre i høyrefeltet, under mine twitteroppdateringer. Emil Andre Erstad leder foreløpig, foran Pleym Christensen og Åm.
lørdag 6. mars 2010
Emil Andre Erstad: - Retten til liv bør inn i Grunnloven!
Finalekandidat nr. to i kåringen av "Norges beste politiske blogg 2010"; KrFUs Emil Andre Erstad, tar i dette intervjuet bl.a. et oppgjør med verdisynet til sitt gamle parti, Senterpartiet.
- Jeg blogger fordi jeg liker å skrive og har et behov for å ytre mine meninger, sånn sett er blogging på nettet en fin arena. Jeg prøver å gjøre politikk til en enkel greie for folk og prøver å komme med gode og velargumenterte refleksjoner på samfunnet. Derfor tror jeg man bør klikke seg innom bloggen min.
Hva synes du om bloggene til dine finalemotstandere; Onar Åm og Per Aage Pleym Christensen?
- Jeg leser dem med jevne mellomrom, selv om vi har et ulikt syn i en del politiske spørsmål. Jeg stiller meg kanskje mer i sentrum av norsk politikk, mens jeg oppfatter dem som mer høyreorienterte i sin politiske oppfatning. Men det er to veldig dyktige politiske bloggere jeg konkurrerer mot, og jeg forstår derfor at konkurransen er hard.
Nevn tre av de bloggene du har mest sans for.
- Som politisk blogger har Sondre Olsen lenge vært et forbilde for meg. Han skriver på en god og engasjerendende måte og setter fokus på de sakene som også opptar meg. For eksempel rus, fattigdom, menneskeverd, nestekjærlighet, verdier og annet. Han har også vært flink til å variere stoffet sitt mellom politikk, teologi og uviktige ting som engelsk fotball. En meget bra blogger!
Jeg vil også trekke frem skolebyråd i Bergen, Filip Rygg , som har blogget godt og mye om skolepolitikk i tiden etter at han ble byråd. Selv om jeg ikke gjør det selv, så har jeg sansen for bloggere som fokuserer på et spesislt tema eller område i politikken, som for eksempel skolepolitikk. Her kommer Rygg med gode refleksjoner og fletter inn andre politiske emner som er relatert til skolepolitikk, blant annet rus og fattigdom. Kunne kanskje vært hyppigere frekvens på bloggen.
Den siste bloggen jeg vil nevne er Peter Walseth og hans kones blogg som er både god politisk, underholdende og saklig. Mens Peter blogger om politikk, mens konen skriver pjatt. Det gir bloggen en interessant variasjon og jeg kan virkelig anbefale folk om å klikke seg innom. Dessuten blogger de ofte.
Hvilken politisk sak brenner du mest for?
- Menneskeverdet. Enkelt og greit fordi det er så viktig for måten vi mennesker behandler hverandre på. Nesten alle politiske ideologier bygger på et visst menneskesyn og definerer dermed hva som er menneskeverd. I samfunnet vårt ser vi nå en slags gradering av menneskeverdet som skaper sortering av mennesker. For eksempel er barn med Downs syndrom i liten grad ønsket av samfunnet vårt i dag.
Konsekvensen av det du her sier, er at du vil endre abortloven. Hvordan ser du for deg at utformingen av denne burde være?
- Jeg mener vi bør grunnlovsfeste retten til liv for alle, fordi alle mennesker har et ukrenkelig menneskeverd. Derfor ønsker jeg et lovverk som gir styrket rettsvern til ufødt liv. Retten til selvbestemt abort må erstattes av en rett til liv for alle mennesker fra unnfangelsen av. Er det ikke ironisk å tenke på at ørne-egg er fredet av staten, mens barn i mors liv ikke er det?
Skal vi om noen år ønske at vi kan kvitte oss med barn som har dysleksi, diabetes eller andre medfødte handikap? Jeg brenner for at alle mennesker, uansett hudfarge, legning, handikap, alder, kjønn, skal ha like stor verdi - ikke bare i teorien, men også i praksis.
Menneskeverdet er også viktig i fattigdoms-, rus-, innvandrings- og verdipolitikk. Derfor er dette det området innen politikken jeg er mest opptatt av. Jeg ønsker at vi som politikere kan ha større drømmer enn billig sprit og billig bensin.
Hvorfor ble du aktiv i KrF?
- Jeg var først aktiv i Senterpartiet. Men jeg innså etterhvert at jeg og Sp ikke delte det grunnleggende synet i en del verdispørsmål og andre viktige spørsmål. For eksempel synet på menneskeverdet. KrF appelerte mye mer til meg fordi partiet blant annet fronter kampen for menneskeverdet og har en grunnholdning om at nestekjærligheten skal være det som gjennomsyrer all politikk. Dessuten er jeg kristen og har hele tiden identifisert meg mer med KrF enn de andre partiene når det gjelder hvilke verdier vi må fokusere på. Jeg mener at et samfunn bygd på kristen etikk og de kristne verdiene er til det beste for fellesskapet, selvfølgelig med fokus på en stor personlig frihet for enkeltindividet.
Konkret hvor er det Sp svikter når det gjelder menneskeverdet?
- For det første vil ikke Sp grunnlovsfeste retten til liv. Det vil KrF. Men Senterpartiet sitter også i en regjering som tillater og bevilger penger til aborter av over 85 prosent av barna som foreldrene får vite har Downs syndrom. Det er et fokus på å sortere bort det som er "annerledes" og avvikende. Nå som man kan kontrollere avkommet i mye større grad enn før, er det lett å stille seg spørsmålet: ”Selv om jeg ønsker barn, vil jeg da – når jeg kan slippe – ha et funksjonshemmet eller ”annerledes” barn?”
I KrF mener vi alle er like mye verdt, uansett om man er annerledes eller funksjonshemmet. Fordi at KrF fronter denne kampen - noe Sp ikke gjør - valgte jeg KrF.
KrF sliter for tiden meget tungt. Hva tror du er hovedårsaken(e) til det?
- Det er ikke til å stikke under en stol at KrF sliter om dagen. Det fins mange sammensatte grunner til at partiet er havnet i en slik situasjon som i dag. Jeg tror ikke det er bekjennelsesparagrafen som er årsaken til den dårlige oppslutningen. Derimot tror jeg det er KrFs kommunikasjon med velgerne som har slått feil, og at mange har misforstått vår gode politikk på veldig mange områder. Det fins nemlig mange verdibevisste velgere rundt om i landet vårt og KrF har en utfordring i å kommunisere riktig med disse. Men med 40 000 medlemmer er det klart det fins ulike meninger om ett og annet innad i partiet også, og jeg har stor tro på at vi kan finne felles løsninger på de utfordringene som eksisterer i dag. Da vil vi i KrF kunne jobbe i samme retning og slik kan vi styrke partiet frem mot neste valg. Men jeg presiserer viktigheten av at fløyene i KrF må bli flinkere til å inngå kompromiss med hverandre, ellers vil de rive partiet vårt i stykker. KrFs fremtid ligger verken til høyre eller venstre, men selvsagt i sentrum.
Hvor er det KrF har sviktet når det gjelder kommunikasjonen (siden velgerne "har misforstått")?
- Et generelt eksempel er jo dette med å hele tiden fokusere på hva KrF "er i mot". Nei til ny ekteskapslov, nei til abort, nei til ditt og nei til datt. Et slikt negativt fokus fremstår nok ikke så veldig forlokkende på velgerne. Mange kan også oppfatte KrF som et nisjeparti for kristne på grunn av mye snakk om Israel og ekteskapslov. Jeg mener vi bør ha fokus på disse sakene (Israel, ekteskapsloven, osv.) men vi trenger ikke nødvendigvis nevne disse sakene i hvert eneste medieutspill vi har. Det er kanskje vanskelig for velgerne å vite hvilken annen god politikk som skjuler seg bak Israel- og ekteskapslovfasaden.
Ser du for deg at KrF bør endre politikk på noen felt - i så fall hvor?
- KrF har god politikk. Som nevnt ovenfor tror jeg utfordringen til KrF ligger i hvordan den gode politikken til KrF kommuniseres til velgerne.
Hvem av dagens politikere har du mest sans for?
- Jeg har virkelig sansen for Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som sitter på Stortinget og representerer Aust-Agder. I tillegg er han leder i KrFU. Godt jobbet for en som er så ung.
Hva er det som gjør Ropstad god?
- Han har evnen til å kommunisere KrF-politikk som begrunnes både fra et allmenetisk- og kristent perspektiv. Derfor fremstår han som samlende, og han er spiselig for bredere lag av folket enn bare de mest ihuga benkesliterne på bedehusene. Han er en drivende dyktig politiker som appellerer både til ungdom og eldre mennesker. En god leder for KrF om noen år.
Ropstad har, etter hva jeg har forstått, åpnet for at KrF bør kunne samarbeide med Ap i regjeringsspørsmålet. Er du enig i at KrF bør søke mot Ap?
- Til tross for dagens dystre situasjon er jeg overbevist om at KrFs fremtid ligger i sentrum av norsk politikk.
Erstad slåss mot to liberalister i finalen. Det kan være en fordel for ham at "liberalistfansen" deler sine stemmer på to stykker. Han leder i alle fall avstemningen sålangt. Men husk at konkurransen varer i hele mars.
Vil du se Erstad som vinner? Stem på ham i høyrefeltet! Synes du Erstad ikke fortjener slik heder, eller gjorde han seg bort i dette intervjuet? Stem på en av de andre to kandidatene!
- Jeg blogger fordi jeg liker å skrive og har et behov for å ytre mine meninger, sånn sett er blogging på nettet en fin arena. Jeg prøver å gjøre politikk til en enkel greie for folk og prøver å komme med gode og velargumenterte refleksjoner på samfunnet. Derfor tror jeg man bør klikke seg innom bloggen min.
Hva synes du om bloggene til dine finalemotstandere; Onar Åm og Per Aage Pleym Christensen?
- Jeg leser dem med jevne mellomrom, selv om vi har et ulikt syn i en del politiske spørsmål. Jeg stiller meg kanskje mer i sentrum av norsk politikk, mens jeg oppfatter dem som mer høyreorienterte i sin politiske oppfatning. Men det er to veldig dyktige politiske bloggere jeg konkurrerer mot, og jeg forstår derfor at konkurransen er hard.
Nevn tre av de bloggene du har mest sans for.
- Som politisk blogger har Sondre Olsen lenge vært et forbilde for meg. Han skriver på en god og engasjerendende måte og setter fokus på de sakene som også opptar meg. For eksempel rus, fattigdom, menneskeverd, nestekjærlighet, verdier og annet. Han har også vært flink til å variere stoffet sitt mellom politikk, teologi og uviktige ting som engelsk fotball. En meget bra blogger!
Jeg vil også trekke frem skolebyråd i Bergen, Filip Rygg , som har blogget godt og mye om skolepolitikk i tiden etter at han ble byråd. Selv om jeg ikke gjør det selv, så har jeg sansen for bloggere som fokuserer på et spesislt tema eller område i politikken, som for eksempel skolepolitikk. Her kommer Rygg med gode refleksjoner og fletter inn andre politiske emner som er relatert til skolepolitikk, blant annet rus og fattigdom. Kunne kanskje vært hyppigere frekvens på bloggen.
Den siste bloggen jeg vil nevne er Peter Walseth og hans kones blogg som er både god politisk, underholdende og saklig. Mens Peter blogger om politikk, mens konen skriver pjatt. Det gir bloggen en interessant variasjon og jeg kan virkelig anbefale folk om å klikke seg innom. Dessuten blogger de ofte.
Hvilken politisk sak brenner du mest for?
- Menneskeverdet. Enkelt og greit fordi det er så viktig for måten vi mennesker behandler hverandre på. Nesten alle politiske ideologier bygger på et visst menneskesyn og definerer dermed hva som er menneskeverd. I samfunnet vårt ser vi nå en slags gradering av menneskeverdet som skaper sortering av mennesker. For eksempel er barn med Downs syndrom i liten grad ønsket av samfunnet vårt i dag.
Konsekvensen av det du her sier, er at du vil endre abortloven. Hvordan ser du for deg at utformingen av denne burde være?
- Jeg mener vi bør grunnlovsfeste retten til liv for alle, fordi alle mennesker har et ukrenkelig menneskeverd. Derfor ønsker jeg et lovverk som gir styrket rettsvern til ufødt liv. Retten til selvbestemt abort må erstattes av en rett til liv for alle mennesker fra unnfangelsen av. Er det ikke ironisk å tenke på at ørne-egg er fredet av staten, mens barn i mors liv ikke er det?
Skal vi om noen år ønske at vi kan kvitte oss med barn som har dysleksi, diabetes eller andre medfødte handikap? Jeg brenner for at alle mennesker, uansett hudfarge, legning, handikap, alder, kjønn, skal ha like stor verdi - ikke bare i teorien, men også i praksis.
Menneskeverdet er også viktig i fattigdoms-, rus-, innvandrings- og verdipolitikk. Derfor er dette det området innen politikken jeg er mest opptatt av. Jeg ønsker at vi som politikere kan ha større drømmer enn billig sprit og billig bensin.
Hvorfor ble du aktiv i KrF?
- Jeg var først aktiv i Senterpartiet. Men jeg innså etterhvert at jeg og Sp ikke delte det grunnleggende synet i en del verdispørsmål og andre viktige spørsmål. For eksempel synet på menneskeverdet. KrF appelerte mye mer til meg fordi partiet blant annet fronter kampen for menneskeverdet og har en grunnholdning om at nestekjærligheten skal være det som gjennomsyrer all politikk. Dessuten er jeg kristen og har hele tiden identifisert meg mer med KrF enn de andre partiene når det gjelder hvilke verdier vi må fokusere på. Jeg mener at et samfunn bygd på kristen etikk og de kristne verdiene er til det beste for fellesskapet, selvfølgelig med fokus på en stor personlig frihet for enkeltindividet.
Konkret hvor er det Sp svikter når det gjelder menneskeverdet?
- For det første vil ikke Sp grunnlovsfeste retten til liv. Det vil KrF. Men Senterpartiet sitter også i en regjering som tillater og bevilger penger til aborter av over 85 prosent av barna som foreldrene får vite har Downs syndrom. Det er et fokus på å sortere bort det som er "annerledes" og avvikende. Nå som man kan kontrollere avkommet i mye større grad enn før, er det lett å stille seg spørsmålet: ”Selv om jeg ønsker barn, vil jeg da – når jeg kan slippe – ha et funksjonshemmet eller ”annerledes” barn?”
I KrF mener vi alle er like mye verdt, uansett om man er annerledes eller funksjonshemmet. Fordi at KrF fronter denne kampen - noe Sp ikke gjør - valgte jeg KrF.
KrF sliter for tiden meget tungt. Hva tror du er hovedårsaken(e) til det?
- Det er ikke til å stikke under en stol at KrF sliter om dagen. Det fins mange sammensatte grunner til at partiet er havnet i en slik situasjon som i dag. Jeg tror ikke det er bekjennelsesparagrafen som er årsaken til den dårlige oppslutningen. Derimot tror jeg det er KrFs kommunikasjon med velgerne som har slått feil, og at mange har misforstått vår gode politikk på veldig mange områder. Det fins nemlig mange verdibevisste velgere rundt om i landet vårt og KrF har en utfordring i å kommunisere riktig med disse. Men med 40 000 medlemmer er det klart det fins ulike meninger om ett og annet innad i partiet også, og jeg har stor tro på at vi kan finne felles løsninger på de utfordringene som eksisterer i dag. Da vil vi i KrF kunne jobbe i samme retning og slik kan vi styrke partiet frem mot neste valg. Men jeg presiserer viktigheten av at fløyene i KrF må bli flinkere til å inngå kompromiss med hverandre, ellers vil de rive partiet vårt i stykker. KrFs fremtid ligger verken til høyre eller venstre, men selvsagt i sentrum.
Hvor er det KrF har sviktet når det gjelder kommunikasjonen (siden velgerne "har misforstått")?
- Et generelt eksempel er jo dette med å hele tiden fokusere på hva KrF "er i mot". Nei til ny ekteskapslov, nei til abort, nei til ditt og nei til datt. Et slikt negativt fokus fremstår nok ikke så veldig forlokkende på velgerne. Mange kan også oppfatte KrF som et nisjeparti for kristne på grunn av mye snakk om Israel og ekteskapslov. Jeg mener vi bør ha fokus på disse sakene (Israel, ekteskapsloven, osv.) men vi trenger ikke nødvendigvis nevne disse sakene i hvert eneste medieutspill vi har. Det er kanskje vanskelig for velgerne å vite hvilken annen god politikk som skjuler seg bak Israel- og ekteskapslovfasaden.
Ser du for deg at KrF bør endre politikk på noen felt - i så fall hvor?
- KrF har god politikk. Som nevnt ovenfor tror jeg utfordringen til KrF ligger i hvordan den gode politikken til KrF kommuniseres til velgerne.
Hvem av dagens politikere har du mest sans for?
- Jeg har virkelig sansen for Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som sitter på Stortinget og representerer Aust-Agder. I tillegg er han leder i KrFU. Godt jobbet for en som er så ung.
Hva er det som gjør Ropstad god?
- Han har evnen til å kommunisere KrF-politikk som begrunnes både fra et allmenetisk- og kristent perspektiv. Derfor fremstår han som samlende, og han er spiselig for bredere lag av folket enn bare de mest ihuga benkesliterne på bedehusene. Han er en drivende dyktig politiker som appellerer både til ungdom og eldre mennesker. En god leder for KrF om noen år.
Ropstad har, etter hva jeg har forstått, åpnet for at KrF bør kunne samarbeide med Ap i regjeringsspørsmålet. Er du enig i at KrF bør søke mot Ap?
- Til tross for dagens dystre situasjon er jeg overbevist om at KrFs fremtid ligger i sentrum av norsk politikk.
Erstad slåss mot to liberalister i finalen. Det kan være en fordel for ham at "liberalistfansen" deler sine stemmer på to stykker. Han leder i alle fall avstemningen sålangt. Men husk at konkurransen varer i hele mars.
Vil du se Erstad som vinner? Stem på ham i høyrefeltet! Synes du Erstad ikke fortjener slik heder, eller gjorde han seg bort i dette intervjuet? Stem på en av de andre to kandidatene!
mandag 1. mars 2010
Finale: Norges beste politiske blogg
Nå skal det avgjøres! Tre blogger(e) gjør nå opp om tittelen "Norges beste politiske blogg 2010". Etter en meget langvarig utsilingsprosess, står vi nå igjen med følgende tre:
Onar Åm
Emil Andre Erstad
Per Aage Pleym Christensen (sjekk også Liberaleren)
Åm og Pleym Christensen må begge kunne sies å sortere under merkelappen "liberalist". Mens den merkelappen nok ikke passer fullt så bra på Erstad... I anledning finalen, skal jeg sende alle tre noen spørsmål. Svarene deres vil etterhvert bli publisert her og vil således fungere som et slags valgkampprogram.
I 2. valgomgang klarte disse tre å danke ut gode blogger som Marias Metode, Ivar Johansen, Heidi Nordby Lunde, Merethe Ranum, Sigve Indergard, Paul Chaffey og Sondre Olsen.
Jeg minner om avstemningsreglene: Konkurransen varer ut mars. Den som får flest stemmer, vinner. Du kan stemme i høyrefeltet - under mine twitringer. Det er kun lov å stemme en gang per person. Indikasjoner på og mistanker om valgfusk, vil kunne resultere i at kandidaten fjernes fra konkurransen.
Onar Åm
Emil Andre Erstad
Per Aage Pleym Christensen (sjekk også Liberaleren)
Åm og Pleym Christensen må begge kunne sies å sortere under merkelappen "liberalist". Mens den merkelappen nok ikke passer fullt så bra på Erstad... I anledning finalen, skal jeg sende alle tre noen spørsmål. Svarene deres vil etterhvert bli publisert her og vil således fungere som et slags valgkampprogram.
I 2. valgomgang klarte disse tre å danke ut gode blogger som Marias Metode, Ivar Johansen, Heidi Nordby Lunde, Merethe Ranum, Sigve Indergard, Paul Chaffey og Sondre Olsen.
Jeg minner om avstemningsreglene: Konkurransen varer ut mars. Den som får flest stemmer, vinner. Du kan stemme i høyrefeltet - under mine twitringer. Det er kun lov å stemme en gang per person. Indikasjoner på og mistanker om valgfusk, vil kunne resultere i at kandidaten fjernes fra konkurransen.
mandag 1. februar 2010
Norges beste politisk blogg: 2. valgomgang
Januar er over, og det samme er 1. valgomgang i min kåring av "Norges beste politiske blogg 2010". 20 gode blogger ble nominert, og ti skulle ut. Dere lesere har plassert stemmene deres på følgende måte:
1. Heidi Nordby Lunde 55 stemmer
2. Emil Andre Erstad 45
3. Maria 41
4. Ivar Johansen 37
5. Onar Åm 27
6. Merethe Ranum 21
7. Sigve Indregard 20
7. Per Aage Pleym Christensen 20
9. Sondre Olsen 16
10. Paul Chaffey 15
11. Tone Sofie Aglen 12
12. Jan Arild Snoen 11
13. Hanne Blåfjelldal 9
14. Are Slelttan 8
15. Kristin Clemet 7
15. Ida Jackson 7
17. Knut Johannessen 6
17. Bjørn Smedstad 6
19. Anne Viken 3
20. Kjtil Løset 2
De ti øverste er med videre inn i februar. I denne valgomgangen skal sju ut, slik at vi står igjen med tre kandidater som i mars gjør opp om tittelen. Disse tre får også sjansen til å presentere seg selv, sin blogg og det de står for via intervjuer som jeg har tenkt å gjøre.
Husk at alt nå nullstilles. Det er derfor slett ingen automatikk i at de tre som havnet øverst i januar også er de tre fremste i februar. Det må mobiliseres - omtrent som i enhver valgkamp.
Stemme kan du gjøre på høyre side, nedenfor mine twitringer (eller kvitringer...eller hva det nå heter...). Mistanker om valgfusk vil føre til at kandidaten blir tatt ut av konkurransen.
1. Heidi Nordby Lunde 55 stemmer
2. Emil Andre Erstad 45
3. Maria 41
4. Ivar Johansen 37
5. Onar Åm 27
6. Merethe Ranum 21
7. Sigve Indregard 20
7. Per Aage Pleym Christensen 20
9. Sondre Olsen 16
10. Paul Chaffey 15
11. Tone Sofie Aglen 12
12. Jan Arild Snoen 11
13. Hanne Blåfjelldal 9
14. Are Slelttan 8
15. Kristin Clemet 7
15. Ida Jackson 7
17. Knut Johannessen 6
17. Bjørn Smedstad 6
19. Anne Viken 3
20. Kjtil Løset 2
De ti øverste er med videre inn i februar. I denne valgomgangen skal sju ut, slik at vi står igjen med tre kandidater som i mars gjør opp om tittelen. Disse tre får også sjansen til å presentere seg selv, sin blogg og det de står for via intervjuer som jeg har tenkt å gjøre.
Husk at alt nå nullstilles. Det er derfor slett ingen automatikk i at de tre som havnet øverst i januar også er de tre fremste i februar. Det må mobiliseres - omtrent som i enhver valgkamp.
Stemme kan du gjøre på høyre side, nedenfor mine twitringer (eller kvitringer...eller hva det nå heter...). Mistanker om valgfusk vil føre til at kandidaten blir tatt ut av konkurransen.
tirsdag 2. juni 2009
Seks nye nominerte + omstart av nominasjonsprosessen
Nominasjonsprosessen for kåringen av Norges beste politiske blogger 2010 er i gang. De 15 som kom øverst på 2009-kåringen er med, minus Oddbjørn Evenshaug som har opplyst at han ikke ønsker å være med videre. Jeg fant dessverre ikke noen annen måte å fjerne hans navn fra nominasjonslisten, enn å stoppe avstemningen og nulle ut alle de 28 innkomne juni-stemmene og starte opp på nytt.
Nominasjonen vil nå pågå ut hele dette året. Først med de 20 nedenfornevnte ut juni. Da vil de fem som ligger sist ryke ut, til fordel for fem nye kandidater. Deretter vil det bli ny "opprydding" ved hvert månedsskifte inntil vi går inn i 2010 (kom gjerne med forslag til nye nominerte!). Etter denne utsilingen vil til slutt 20 kandidater gjøre opp om den høyst uhøytidelige tittelen "Norges beste politiske blogger 2010".
Jeg har blitt utfordret på hvilke kriterier som legges til grunn i nominasjonsprosessen. Og sju av mine hovedkriterier er:
1) Høy frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Samtidig vil jeg tilføye at det ofte går en grense hvor frekvensen kan gå ut over kvaliteten.
2) God språkføring. Bloggeren må kunne skrive godt.
3) Bra substans. Bloggen bør tilføre oss noe -helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium. Så er det selvsagt også et spørsmål om hvordan politikk skal defineres og om vi skal bruke en bred eller smal definisjon.
5) Åpne for dialog. En god blogg legger opp til dialog med leserne. Dette fordrer også at bloggeren, i alle fall i noen grad, selv bidrar i dialogen med leserne.
6)Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak. Politikere som f.eks. kun legger ut sine egne taler og kronikker etc faller her noe igjennom.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.
Hvilke kriterier synes du kjennetegner en god politisk blogg?
Både kriterier og nominasjon på basis av dem, har selvsagt et meget stort element av subjektivitet over seg. Derfor vil vi aldri kunne enes om noen "allmenngyldige" kriterier.
Et annet poeng som åpenbart kan diskuteres, er hvorvidt man bør skille mellom en blogg og en blogger.
De seks nye som har kommet til siden sist er, i alfabetisk rekkefølge:
Per Aage Pleym Christensen: Ble kastet/trakk seg ut (stryk det som ikke passer..) av Frp på 90-tallet fordi han var for mye liberalist. Blir nominert egentlig mest på basis av den imponerende jobben han legger ned for å holde www.liberaleren.no gående. Men siden jeg er i tvil om det kan ses på som en blogg (er vel snarere mer et nettsted/kommentaravis?), så velger jeg å linke til "skyggebloggen" hans på VG.
Ida Jackson: På tide at Rødt blir representert. Jeg ser for øyeblikket ikke noen bedre bloggrepresentant enn feministen og forfatterspiren Jackson.
Arne Hjort Johansen: Antagelig langt bedre kjent som hjorthen. Har holdt det jevnt og trutt bloggående siden 2004.
Anne Solsvik (: Unge Venstres leder har en blogg som er langt i fra å være ueffen.
Mali Steiro Tronsmoen: Lederen av Sosialistisk Ungdom fortjener en bloggsjanse i dette celebere selskapet.
Inga Marte Thorkildsen: Vestfold SVs førstekandidat har et mandat som ligger meget utsatt til. Med det lave nivået som SV ligger på nå, så har jeg henne ikke inne. Bloggen hennes lar seg uansett både høre og se. Hun har dessverre en bloggpause akkurat nå pga dødsfall i familien, men kommer forhåpentligvis sterkt tilbake.
Disse seks kompletterer følgende 14 "gamle travere":
Hanne Blåfjelldal: Frps Opplandsliberalist som kan bidra til å skape kvinnehistorie 14. september.
Paul Chaffey: Tidligere SV-er - som har har endret oppfatning med årene. Nå leder i NHO-organisasjonen Abelia.
Knut Johannessen : Liberalkonservativ fyr som sparker i litt ulike retninger.
Heidi Nordby Lunde : Mange vil hevde at hun fortsatt er bloggdronninga.
Kjetil Løset: TV2-journalist med meget informativ blogg.
Astrid Meland: Dagbla-dame som skriver med snert.
Fredrik Mellem : Ett av unntakene som bekrefter regelen om at bloggene til Ap-folk ikke er allverdens.
Sondre Olsen: Fotballinteressert KrF-er som vet hvordan man lager en god blogg.
Tore O. Sandvik: Har en Ap-blogg som er så god at Mellem ikke er det eneste unntaket.
Halvor Sevatdal:Antagelig bedre kjent som hablog. Har virkelig forstått dette med korte og hyppige poster.
Are Slettan: Nettavisens tidligere økonomileder holder bloggkoken på NA24.
Jan Arild Snoen: Mediekritisk liberalist med betydelig framskreden USA-interesse.
Onar Åm : Ble vinneren 2009. Kan liberalisten gjenta den bedriften i 2010?
Nominasjonen vil nå pågå ut hele dette året. Først med de 20 nedenfornevnte ut juni. Da vil de fem som ligger sist ryke ut, til fordel for fem nye kandidater. Deretter vil det bli ny "opprydding" ved hvert månedsskifte inntil vi går inn i 2010 (kom gjerne med forslag til nye nominerte!). Etter denne utsilingen vil til slutt 20 kandidater gjøre opp om den høyst uhøytidelige tittelen "Norges beste politiske blogger 2010".
Jeg har blitt utfordret på hvilke kriterier som legges til grunn i nominasjonsprosessen. Og sju av mine hovedkriterier er:
1) Høy frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Samtidig vil jeg tilføye at det ofte går en grense hvor frekvensen kan gå ut over kvaliteten.
2) God språkføring. Bloggeren må kunne skrive godt.
3) Bra substans. Bloggen bør tilføre oss noe -helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium. Så er det selvsagt også et spørsmål om hvordan politikk skal defineres og om vi skal bruke en bred eller smal definisjon.
5) Åpne for dialog. En god blogg legger opp til dialog med leserne. Dette fordrer også at bloggeren, i alle fall i noen grad, selv bidrar i dialogen med leserne.
6)Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak. Politikere som f.eks. kun legger ut sine egne taler og kronikker etc faller her noe igjennom.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.
Hvilke kriterier synes du kjennetegner en god politisk blogg?
Både kriterier og nominasjon på basis av dem, har selvsagt et meget stort element av subjektivitet over seg. Derfor vil vi aldri kunne enes om noen "allmenngyldige" kriterier.
Et annet poeng som åpenbart kan diskuteres, er hvorvidt man bør skille mellom en blogg og en blogger.
De seks nye som har kommet til siden sist er, i alfabetisk rekkefølge:
Per Aage Pleym Christensen: Ble kastet/trakk seg ut (stryk det som ikke passer..) av Frp på 90-tallet fordi han var for mye liberalist. Blir nominert egentlig mest på basis av den imponerende jobben han legger ned for å holde www.liberaleren.no gående. Men siden jeg er i tvil om det kan ses på som en blogg (er vel snarere mer et nettsted/kommentaravis?), så velger jeg å linke til "skyggebloggen" hans på VG.
Ida Jackson: På tide at Rødt blir representert. Jeg ser for øyeblikket ikke noen bedre bloggrepresentant enn feministen og forfatterspiren Jackson.
Arne Hjort Johansen: Antagelig langt bedre kjent som hjorthen. Har holdt det jevnt og trutt bloggående siden 2004.
Anne Solsvik (: Unge Venstres leder har en blogg som er langt i fra å være ueffen.
Mali Steiro Tronsmoen: Lederen av Sosialistisk Ungdom fortjener en bloggsjanse i dette celebere selskapet.
Inga Marte Thorkildsen: Vestfold SVs førstekandidat har et mandat som ligger meget utsatt til. Med det lave nivået som SV ligger på nå, så har jeg henne ikke inne. Bloggen hennes lar seg uansett både høre og se. Hun har dessverre en bloggpause akkurat nå pga dødsfall i familien, men kommer forhåpentligvis sterkt tilbake.
Disse seks kompletterer følgende 14 "gamle travere":
Hanne Blåfjelldal: Frps Opplandsliberalist som kan bidra til å skape kvinnehistorie 14. september.
Paul Chaffey: Tidligere SV-er - som har har endret oppfatning med årene. Nå leder i NHO-organisasjonen Abelia.
Knut Johannessen : Liberalkonservativ fyr som sparker i litt ulike retninger.
Heidi Nordby Lunde : Mange vil hevde at hun fortsatt er bloggdronninga.
Kjetil Løset: TV2-journalist med meget informativ blogg.
Astrid Meland: Dagbla-dame som skriver med snert.
Fredrik Mellem : Ett av unntakene som bekrefter regelen om at bloggene til Ap-folk ikke er allverdens.
Sondre Olsen: Fotballinteressert KrF-er som vet hvordan man lager en god blogg.
Tore O. Sandvik: Har en Ap-blogg som er så god at Mellem ikke er det eneste unntaket.
Halvor Sevatdal:Antagelig bedre kjent som hablog. Har virkelig forstått dette med korte og hyppige poster.
Are Slettan: Nettavisens tidligere økonomileder holder bloggkoken på NA24.
Jan Arild Snoen: Mediekritisk liberalist med betydelig framskreden USA-interesse.
Onar Åm : Ble vinneren 2009. Kan liberalisten gjenta den bedriften i 2010?
Abonner på:
Innlegg (Atom)