I en kronikk i VG i dag tar jeg opp ett av mine yndlingstemaer: Vårt skjeve valgsystem. Dette er et meget viktig tema som jeg skal sørge for holdes varmt helt til vi har et vesentlig bedre system på plass!
Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til VGs relativt ferske "portvokter" Lars Halvor Magerøy. Magerøy, som har en fortid i Vårt Land, har en god dialog med skribentene og gir langt klarere beskjeder om hvilke vurderinger som gjøres i.f.t. om kronikkene kommer på eller ei enn forgjengeren. Pleiing av skribentene kan også trenges, for VG blir knust av Aftenposten og Dagbladet på debattstoff. Det bør VG gjøre noe med for å beholde sin posisjon som Norges største avis.
VG legger da heller ikke ut debattartiklene på nett. Dagbladet har hatt litt forskjellige løsninger på dette, men regner nå av en eller annen merkelig grunn alle artikler som ikke er kronikker, som lederartikler...
SvarSlettNei, det er en annen VG-svakhet. Forbedringspotensialet er åpenbart..
SvarSlettBra kronikk. Det er jo en tikkende bombe, ved forrige valg ble det ikke noe stor greie siden det var såpass liten forskjell. Men når det er snakk om 100.000 stemmer så vil debatten bli en helt annet. Vi vil gå inn i en demokratisk krise om det blir resultatet til høsten.
SvarSlettJeg syns uansett dagens partisystem er gjennomført udemokratisk. Det er for det første for stor enighet mellom partiene, og i tillegg så stemmer representanter mot sin overbevisning. Jeg har forståelse for at en representant stemmer for det partiprogrammet de er valgt inn på, selvom de personlig er i mot det. Men veldig mange saker har ikke partiprogrammet skrevet om og da er det for meg naturlig at den enkelte representant står fritt til å stemme det hun ønsker. Det samme i forhold til kompromisser, det må være mulig for en representant å si nei til et kompromiss siden det er et løftebrudd i forhold til det programmet representanten står for.
Skjer det i dag så er representanten ferdig i partiet.
Det fører også til at den politiske debatten er fraværende, jeg ser av og til litt på debatter fra Stortinget og spekteret av meninger er veldig snevert. Spesielt i forhold til en debatt i kongressen i USA hvor man får langt flere innfallsvinkler, og det selvom de har et to partisystem.
Jeg er ikke en fan av to partisystem, det bryter med min demokratiforståelse. Men jeg syns det burde være mulig å få et flerpartisystem som samtidig ansvarliggjør den enkelte representanten.
Det ble vel ganske stor debatt om valgordningen i 1945, da Arbeiderpartiet fikk rent flertall i Stortinget med 41,0 prosent av stemmene. Men de eneste stortingspartiene som vil oppheve eller i noen grad endre dette, er Høyre og Fremskrittspartiet, og disse har som kjent aldri hatt flertall. I grunnen litt rart, siden man skulle anta at iallfall Venstre og SV skulle ha fordel av å fjerne styringstillegg og arealfaktoren. Kanskje kunne du, Svein Tore, lage en oversikt over hvilke partier som tjener, og hvilke som taper, på dagens system og i hvilken grad. (Eller kanskje du har gjort det allerede for alt jeg vet.)
SvarSlettTil Sentrumskonservativ:
SvarSlettValgordningen er grunnlovsfestet, sånn at det kreves vedtak på to påfølgende Storting med 2/3 flertall for å få gjennomført endring. Så Arbeiderpartiet kan vel i praksis hindre dette på egen hånd, og i hvert fall med hjelp av Sp/KrF.
--
Jeg ser problemet med den norske valgordningen, men i mange andre land hvor man har flertallsvalg kan jo utslagene bli enda mer ekstreme (ved at partier eller kandidater med liten eller middels stor oppslutning ikke får uttelling i det hele tatt)
Ellers er det jo verdt å merke seg at det mektige amerikanske senatet har to senatorer fra hver delstat, uavhengig av folkemengden i disse. Dette gir atskillig mer "udemokratisk" utslag enn det norske systemet hvis man definerer demokratisk til å bety at det skal være like mange stemmer bak hver representant.
Bigboyen: Du trekker opp en litt annen debatt , bundet vs fritt mandat. I motsetning til deg, så synes jeg det er en styrke ved det norske demokratiet at partilojaliteten er sterk. Det tror jeg fører til at fokuset på politikk blir sterkere, mens friere representanter ville gitt (enda) mer personfokusering.
SvarSlettSentrumskonservativ: Ja, jeg har allerede gjort beregninger av dette. Se min hovedoppgave kapittel 5: http://home.chello.no/~smarthin/til%20nedlasting/hovedoppgaven.doc
Synve: Noen deler av valgordningen ble tatt ut av Grunnloven ifb. med valgreformen i 2003 slik at det blir lettere å gjøre endringer speseilt ift mandater fra hver valgkrets. Men viktige deler er fortsatt i Grunnloven (antall mandater totalt, mandatberegningmetode og arealfaktor). Forslaget til endring må komme i en stortingsperiode, 2/3 flertallsvedtak i neste og iverksetting i den påfølgende. Det er altså nok med kun ett vedtak.
Ja, utslagene i f.eks. Storbritannia er noe bortimot perverse. Det er forstemmende at Liberaldemokratene, som ved forrig valg fikk 22 prosent av stemmene, kan ende opp med å få under 10 prosent av mandatene.
Kan du peke på ett eneste sammenliknbart land, der det er et valgsystem som fungerer 100% eter teorien om millimeterrettferdihet?
SvarSlettI Storbtitannia, med "Gerrymandering" og enmannskretser, kan du i teorien vinne 100% av setene i parlamentet, med under 50% av stemmene.
Skulle vi hatt et system der alle stemmer talte 100% likt, måtte vi antakelig kuttet ut alle valkretsene og hatt én nasjonal valgkrets og ingen sperregrense.
Å si at det norske valgsystemet er udemokratisk, er å trekke det mer enn litt langt. Det er rett og slett en tøvete påstand. Man kan imidlerti alltids diskutere om det er demokratisk nok - men udemokratisk er det ikke. Da finnes det i så fall knapt et eneste demokrati i verden. Det finnes kanskje noen miniputtstater som fungerer slik du ønsker...
Jeg synes du praktiserer litt mye "jump to easy conclusions" ift den noe preteniøse tituleringen du anvender.
Når praktisk talt alle demokratiske stater har valgsystemer som avviker fra et rendyrket prinsipp om likevekting av alle stemmer, skyldes jo dette kort og godt at det har vært konsnsus om at det også er andre vesentlige aspekter ved demokratiet som styreform.
Allerede i den norske grunnloven ble det avgjort at fylker (amt) som lå langt vekk fra hovedstaden skulle være overrepresentert. Dette fordi "alle forsto" at representantene fra disse amtene ville ha større utfordrnger med å følge opp elektoratet sitt. Dette prinsippet om å sikre en bred geografisk representasjon kan føres tilbake til middelalderens stenderforsamlinge. Kongen vlle sikre lojaliteten i riket ved å sørge for at alle distriktr følte seg ivretatt.
Et langt mer interessant tema kunne være om skring av geografisk representasjon er den mest vesentlige forsikringen av "underpreviligerte" vi trenger i det moderne demokrati. Dette stanmmer jo fa en tid der bare funkjonsfriske, ressursterke, heterofile menn hadde rett til å bli hørt.
I dag ser vi helt andre svakheter. Kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell legning, religiøs orientering m.v. Jeg sier ikke at vi nødvendigvis bør ha et valgsystem som sikrer alle tenkelige grupper representasjon - men jeg mener (i likhet med deg kanskje?) at geografi, store fylker vs små, avstand til Oslo - langt på vei bør være irrelevant ved utvikling av valgsystemet i Norge i dag. Skal noe vektes mer enn noe annet - så er det andre ting en geografi som bør fremheves.
Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige og Danmark for å finne valgsystemer som er langt mindre skjeve enn vårt håpløse valgsystem.
SvarSlettMitt førstevalg er radikalt; et system hvor vi slår sammen alle 19 kretser til en. Helst ville jeg ha kuttet ned til 100 mandater (evt 101 for å unngå stemmelikhet)i samme slengen. Får vi vekk den ekle favoriseringen av det største partiet via mandatbergningsmetoden, så kommer vi oss over i et rettferdig system der et parti som får 30 prosent stemmer, får 30 mandater osv. Et system der velgerne får bestemme... Å kalle dagens system udemokratisk, er langt fra tøvete. Det som er tøvete er å holde seg med system hvor velgerne gjøres til tapere. Hva skal vi da med valg?
Sekundært kan vi beholde de 19 kretsene, men i det minste få vekk denne merkverdige arealfaktoren på 1,8 poeng (som vi kan enes om?) og sperreterskelen på 1,4.
Opp igjennom historien har vi hatt det ene rare utfallet etter det andre (jeg har brukt to år av mitt liv på å studere dette...). Dette må snart bringes til en ende! Dessverre er det partier som har en litt for stor egeninteresse av å opprettholde dagens diskriminerende ordning (en velger i Vestfold teller langt mindre enn en i Finnmark, en som stemmer Venstre eller Rødt teller langt mindre enn en som stemmer Ap).
Dette burde være noe for diskriminieringsombudet å ta tak i!
Dette inngår heldigvis ikke i diskrimineringsombudets mandat.
SvarSlettSom du sikkert vet var det første delingstallet tidligere 1,3. Det ble endret til 1,4 MED Arbeiderpartiets stemmer. Utjevningsmandater ble innført MED Arbeiderpartiets stemmer. I det hele tatt har alle endringer i valgsystemet etter den 2. verdenskrig blitt gjennomført MED Arbeiderpartiets stemmer og i strid med partiets egeninteresser.
Det finnes knapt et demokrati i hele verden hvor det ikke er en større eller mindre teoretisk mulighet for at et flertall i elektoratet kan havne i mindretall i parlamentet. Hvis meg gjerne eksempler på stater der dette er helt eliminert.
For øvrig: Ved valget i 2005 gikk det noen tusen stemmer til tullepartiet Rødt, uten at det avstedkom representasjon for dette partiet, men du kan godt ta med disse stemmene også, når du regner på hvem som hadde flertall i folket ved valget i 2005.
Ellers: Det hadde vært interessant å diskutere hvorfor vi skal ha et annet valgsystem ved kommunevalg enn vi har ved Stortingsvalg. Ved kommunevalg kan i prinsippet én velger avgjøre sammensetningen av kommunestyret. Dette skyldes jo det spesielle systemet med kummuleringer og slengstemmer. Hva er det som er så demokratisk ved dette?
Om 99,9% - eller 50,1% for den saks skyld, avgir stemmesedler som er slik partiene har satt dem opp - bør ikke det da tolkes som et uttrykk for at velgerne støtter disse listene slik de er? Hva er det for noe tull vi driver med her?
Diskriminering pga. bosted burde definitivt inngå i ombudets mandat! At bostedsdiskrimineringen (arealfaktor) endog er nedfelt i Grunnloven, gjør dette om mulig enda verre.
SvarSlettHvor har du det fra at første delingstall var 1,3 tidligere? (hadde det vært 1,3 så ville jo vi jo hatt et MINDRE proporsjonalt system i dag..).
Nei, tvert i mot praktiserte vi i perioden 1921-1953 heltallsmetoden (d`Hondt) her i landet (1,2,3 osv). En metode favoriserer største parti meget tungt og som bl.a. førte til at Ap fikk rent stortingsflertall 1945, selv om stemmeandelen var helt nede i 41. Bl.a. av denne årsak, ble ordningen kraftig og massivt kritisert, og Ap ble motvillig tvunget til å gå med på et kompromiss i 1952: Dagens modifiserte oddetallsmetode med 1,4 som første delingstall. Sterke krefter i Ap motsatte seg et mer rettferdig ordning, og på det avgjørende gruppemøtet gikk halvparten av Aps stortingsgruppe inn for å forsøke å dra opp delingstallet til 1,5. Heldigvis vant de ikke fram. Partiet hadde åpenbart glemt hvordan det selv kraftig ble diskriminert i perioden 1906-1921 da vi opererte med flertallsvalg i enmannskretser - siden Venstre tok brorpartien av landkretsene og Høyre bykretsene. Hadde man ikke gått over til forholdstallsvalg i 1921, så ville Aps historie vært en helt annen. Dette bør Ap huske på. De bør snart begynne å ta seg selv på ordet og slutte med en politikk som "gir mest til dem som har mest fra før".
Det er også verdt å merke seg at valgordningskommisjonen av 1948 gikk inn for største brøks metode (Hares forholdstall). En metode som blir ragnert som verdens mest proporsjonale. Aps innbitte motstand mot dette, førte til at vi fikk en ordning som var langt dårligere/mer udemokratisk og som har gitt oss en drøss med forstemmende valgutfall opp igjennom historien.
For meg er det en komplett gåte hvorfor Norge skal ha Nordens MINST proporsjonale/mest udemokratiske valgsystem.
Når det gjelder det rødgrønne "flertallet", så gikk Ap, SV og Sp til valg som et regjeringsalternativ og oppnådde 22 000 færre stemmer enn de fire nåværende opposisjonspartiene. Det er et faktum. Hvorfor skal de som får færrest stemmer, få flest mandater? Bør ikke en flertallsregjering ha et reelt flertall i ryggen og ikke bare et konstruert flertall?
Regner man inn Rødt, så må man også regne inn Demokratene, Kystpartiet, Pensjonistpartiet osv.
Valgsystemet ved kommunevalg og nominasjonsprosess etc er andre debatter (som jeg gjerne tar senere...:-). Men som du er inne på - også her er det åpenbare forbedringspotensialer...
"Hvor har du det fra at første delingstall var 1,3 tidligere?"
SvarSlettBasic knowledge gjennom mange år. Det tok meg nå ca tre sekunder å søke opp et dokument hvor det er omtalt:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/7/11.html?id=363255
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettRettelse: Det er jeg som surrer. Det var selvsagt 1,5 vs 1,4 som ble diskutert.
SvarSlettFint - da er vi enige om at delingstallet aldri har vært 1,3.
SvarSlett:-)
Dagens måling i Aftenposten understreker faren for at vi kan komme opp i en slik situasjon til høsten. Her får regjeringspartiene 45%, hvor Ap har over 35% oppslutning. Det gir dog bare 82 mandater, men om Ap tar en halv prosent til fra Sv slik at de havner på 4% så har vi den perfekte stormen. Opposisjonen har 51% av stemmene i denne målingen.
SvarSlett