Etter å ha vært hjemmearbeidende i snart ett år med en liten pjokk, som er i ferd med å blitt litt mindre liten og som forsyne meg har passert to år, er jeg kommet fram til en klar erkjennelse av at dette er en tilværelse som virkelig krever sin mann!
Men tross alle bleieskift, alle måltider der pappa nesten glemmer å spise selv, tross alle forbaska tidlige morgener, alle avkledninger og påkledninger opptil flere ganger hver bidige dag, alt hyl og skrik, tross alt sosialt liv som går i dass, tross alle bekymringer, tross alle små og store maktkamper og alt mas; jeg er glad for at jeg valgte som jeg gjorde.
Fordi jeg har bare en sønn. Og vi er i ferd med å lære hverandre og kjenne. Godt. Det føles jammen viktig.
Viser innlegg med etiketten sønn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sønn. Vis alle innlegg
torsdag 17. mars 2011
tirsdag 16. juni 2009
Farsrollen og skrivesperre
For drøye fire måneder ble jeg pappa til en sønn.
- Du som er sånn skribent og greier...du skal vel skrive om farsrollen nå, har mange sagt til meg siden da.
- Ja, vi får se på det, repliserer jeg.
Men jeg har ikke skrevet noen ting om denne rollen (er det en rolle i grunn?). Til nå. Det er noe der som sperrer. Kanskje fordi det er for nært. Kanskje fordi det er for personlig. Kanskje fordi dette har så mange skrevet så mye og så bra om før. Eller kanskje fordi jeg ikke får det til.
Jeg kunne ha skrevet om gulping, våkenetter, bleieskift og tilsidesettelese av egne behov. Jeg kunne ha skrevet om at det faktisk er en reell og spesiell nærhet mellom mor og barn som vi menn (æsj, generaliserer jeg nå?), i alle fall det første leveåret, ikke vil komme i nærheten av enda så mye og så hardt vi bare prøver. En nærhet som antagelig er et produkt av at mor har båret barnet frem i ni måneder og at mor er den eneste som kan gi barnet morsmelk. En nærhet som antagelig har med biologi å gjøre, enda enkelte feminister sikkert hevder noe annet.
Jeg kunne ha skrevet om gode øyblikk og slitsomme øyeblikk og øyeblikk som er helt på det jevne. Jeg kunne ha skrevet om alt dette og mye mye mer.
Men jeg lar det vær. I alle fall enn så lenge.
Kanskje en dag...når valget er over. Men bare kanskje.
- Du som er sånn skribent og greier...du skal vel skrive om farsrollen nå, har mange sagt til meg siden da.
- Ja, vi får se på det, repliserer jeg.
Men jeg har ikke skrevet noen ting om denne rollen (er det en rolle i grunn?). Til nå. Det er noe der som sperrer. Kanskje fordi det er for nært. Kanskje fordi det er for personlig. Kanskje fordi dette har så mange skrevet så mye og så bra om før. Eller kanskje fordi jeg ikke får det til.
Jeg kunne ha skrevet om gulping, våkenetter, bleieskift og tilsidesettelese av egne behov. Jeg kunne ha skrevet om at det faktisk er en reell og spesiell nærhet mellom mor og barn som vi menn (æsj, generaliserer jeg nå?), i alle fall det første leveåret, ikke vil komme i nærheten av enda så mye og så hardt vi bare prøver. En nærhet som antagelig er et produkt av at mor har båret barnet frem i ni måneder og at mor er den eneste som kan gi barnet morsmelk. En nærhet som antagelig har med biologi å gjøre, enda enkelte feminister sikkert hevder noe annet.
Jeg kunne ha skrevet om gode øyblikk og slitsomme øyeblikk og øyeblikk som er helt på det jevne. Jeg kunne ha skrevet om alt dette og mye mye mer.
Men jeg lar det vær. I alle fall enn så lenge.
Kanskje en dag...når valget er over. Men bare kanskje.
Abonner på:
Innlegg (Atom)