Sentrum avgjør Buskerud?

På oppdrag fra Drammens Tidende har jeg beregnet en fylkestingsprognose for Buskerud. Den ble publisert i avisen i dag. Siden det har sneket seg inn en liten feil i artikkelen, og siden framstillingen av mandatene åpenbart kan forvirre noen, så skal jeg utdype og bidra til å oppklare her.

Prognosen er basert på gjennomsnittet av de nasjonale kommunemålingene fra hhv. Gallup, Infact og Respons tatt opp i perioden 26. juli - 10. august. Tallene er omregnet til Buskerud via fylkesfaktorer for de enkelte partiene som tar utgangspunkt i valgstatistikk og lokale målinger.

Mine prognosetall finner du i tabellen nedenfor. Der er tallene sammenlignet både mot min forrige prognose i juni og mot valgresultatet fra 2007.

Høyre holder sistemandatet på prognosen. Ap er nærmest til å ta dette. I DT-artikkelen står det at det er hårfint rødgrønt flertall. Det er ikke riktig. Men det er svært nær rødgrønt (Ap+SV+Sp) flertall – de mangler kun ett mandat. Sammen med dagens koalisjonspartner Venstre, er flertallet inne. Muligheten for helblått flertall i Buskerud (H+Frp), som har vært reell, er nå trolig borte. Det mest sannsynlige er at ett eller flere av sentrumspartiene er nødvendige for å bygge flertall. Venstres sjanser for igjen å utgjøre tungen på vektskålen, er klart styrket etter de sterke opinionsbevegelsene den siste tid.

Jeg ble også tildelt kronikkplassen i dagens avis. Limer den inn under - kanskje til glede for også de som ikke leser DT daglig:

Sympatibølgen

22. juli ble Norges demokrati angrepet. Angrepet tok livet av ungdommer som gjorde demokratiet vårt levende. Vi mistet folk som var umistelige, men vi har slått angrepet tilbake. Det ble slått tilbake av roser. Av folketog. Av musikk. Av varme og omsorg. Og av et samhold på tvers av vanlige skillelinjer mellom partier og mennesker. Det er det vakreste jeg har sett og gjorde meg stolt av å være norsk. Vi har stått opp for de demokratiske verdiene som samfunnet vårt er bygget på, om vi nå stemmer Ap, Høyre, Frp eller hva det måtte være.

Flere av oss sier at vi vil stemme Ap nå. Klart flere. Jeg har holdt på med å analysere opinionseffekter i noen år og har aldri sett et tilsvarende løft som det Ap nå har fått på målingene, i kjølvannet av terroren. Når det spørres om stortingsvalg, så er løftet på om lag ti prosentpoeng. Det utgjør netto over en kvart million velgere! Opinionsløftet er noe mindre når det spørres om lokalvalg. Men det er markert også da. Underlagsmaterialet tyder på at Ap plukker velgere fra alle andre partier. Primært skyldes imidlertid den sterke framgangen at tidligere Ap-velgere har kommet ned fra gjerdene de har sittet på.   

På oppdrag for Drammens Tidende har jeg beregnet en fylkestingsprognose basert på tre nasjonale kommunemålinger som er tatt opp etter 22. juli. Den viser at Ap solid har styrket sine sjanser til å beholde fylkesordføreren i Buskerud. Det er nå svært nærme et rent rødgrønt flertall på mine tall. Ergo er situasjonen, som i hele år har vært at Høyre og Frp har ligget i nærheten av eller hatt et flertall inne, snudd på hodet. For nå er den reelle muligheten for et helblått fylkesting 2011-15 trolig borte. Samtidig bør mulighetene for et maktskifte slett ikke avskrives. Klarer de to blå å bygge allianser inn mot KrF og/eller Venstre, så er sjansene fremdeles til stede for et borgerlig styre av fylket. Venstre kan, som i 2007, fort havne i en vippeposisjon hva gjelder maktkonstellasjoner.  

Vi må avvente lokalmålingene i de ulike kommunene for å kunne si noe mer eksakt om sympatieffekten slår ut omtrent likt i hele Drammens-regionen eller om det finnes noen lokale variasjoner. Men min forhåndsvurdering, før de lokale målinger etter hvert vil tikke inn, er at det er grunn til å tro at de borgerlige, med Høyre i front, har et så stort forsprang i kommuner som Drammen, Lier, Øvre Eiker og Røyken at dette blå beltet forblir blått også de neste fire årene. Derimot ser det nå helt åpent ut i kommuner som Nedre Eiker og Hurum – Ap har nå reelle muligheter her. Og i Modum og Sande ser det nå så godt som avgjort til fordel for Ap.

Tror du denne sympatibølgen holder seg inn til valget? Det er spørsmålet jeg ofte nå får fra både journalister og andre interesserte. Svaret mitt er stort sett det samme: Jeg tror Ap vil gjøre et godt valg, men at sympatibølgen vil reduseres noe inn mot valget. Bl.a. fordi målingene er tatt opp i en helt spesiell atmosfære nå, og at ting kommer noe mer på avstand om en måned. Dessuten kan det synes som det særlig er de unge som nå i eksepsjonell grad slutter opp om Ap. Trolig vil valget 2011 gi Ap stor oppslutning blant de unge, men det kan godt hende at en del av dem faller fra i løpet av valgkampen. Av valgforskning vet vi at unge velgere er de mest flyktige i velgermassen.   

Valgkampens agenda vil avgjøre mye. Får vi en valgkamp som, i alle fall i noen grad, består av normale politiske debatter, så kan de opinionsstrømningene vi nå ser, også delvis falle tilbake til mønstrene fra før 22.07. Både partier og politikere er i villrede over hvordan man skal og bør opptre. Fordi de er i en situasjon som ingen har vært borti før. Hvor går for eksempel grensen mellom fullt ut akseptable politiske uenigheter og usmakelig retorikk og språkbruk?

En forsmak på dette fikk vi sist helg. I et intervju med VG uttrykte Carl I. Hagen undring over de etterlattes behov for detaljkunnskap når det gjaldt hvordan Utøya-ofrene ble drept. Det er taktløst. Taktløst var det også da Petter Nome i en spansk storavis for et par uker siden forsøkte å gjøre Siv Jensen og Frp til selve syndebukken for de massedrapene som ble begått. Å finne en tone i valgkampen som er tilpasset det klimaet som nå eksisterer, er utfordrende. Men langt i fra umulig.

En valgkamp der det saklige trenger harde ord og usaklig retorikk til side, er både ønskelig og oppnåelig.  

Nye Buskerud-tall: 6-3 til de blå

Drammens Tidende ba meg lage en prognose på partioppslutning i fylket. Denne ble publisert på lørdag. Vi skal se på tallene, men først en aldri så liten oppfriskning av historikken. I 2005 hadde de rødgrønne maks uttelling i fylket. Til tross for en 50-50 fordeling i stemmer mellom rød og blå blokk, så kapret de rødgrønne hele seks av ni mandater.

Dette var en av årsakene til at jeg før stortingsvalget i fjor høst blinket ut Buskerud som et nøkkelfylke for de borgerlige hvis de skulle ha håp om å få et nytt flertall på Stortinget og dermed regjeringsmakt. Fasiten ble at Høyre tok et mandat fra SV i Buskerud, slik at de rødgrønnes forsprang skrumpet inn til 5-4. Det var ikke nok for å skape et nytt flertall - bl.a. fordi det til tross for massivt blått stemmeovertak i Vestfold fremdeles ble 4-3 til de rødgrønne i mandater.

Så til tallene. Jeg har basert meg på en kombinasjon av gjennomsnittet av åtte ulike byråer omregnet til Buskerud-tall via en fylkesfaktor som primært er lagd ut i fra statistikk fra 09-valget (men også fra valg tilbake til 1997). Mine Buskerud-tall ser nå slik ut (endring fra 09-valget i parentes):

Rødt 0,6 (-)
SV 4,8 (+0,2)
Ap 31,0 (-6,1)
Sp 5,1 (-0,9)
KrF 2,9 (-0,3)
V 2,9 (-0,1)
H 26,7 (+7,3)
Frp 25,7 (+0,6)
Andre0,4 (-0,4)

Omsatt i mandater, ser det nå slik i følge mine beregninger:
Ap 3 (-1)
Sp 0 (-1)
H 3 (+1)
Frp 3 (+1)

Frps tredje mandat er et utjevningsmandat. Minner om at beregningen av dette er beheftet med stor usikkerhet. Vi ser like fullt at Buskerud nå er helblått med en mandatovervekt på hele 6-3. Dermed er situasjonen fra 05-valget snudd på hodet. Det viser også hvor viktig valgkretsen er - hele tre mandater er i spill mellom blokkene. Både Per Olaf Lundteigen (Sps utjevningsmandat) og Laila Gustavsen (Aps 4. kandidat) bør prise seg lykkelige over at valget ikke er nå - da ville stortingsplassene deres ha røket.

Jeg skrev også en analyse av Høyres situasjon i DT på lørdag. Selv om dette da blir en lang post til blogg å være, så statser jeg på at du tåler det. Limer den derfor inn under.


Høyre surfer

Velgere etterspør et alternativ til de rødgrønne og flokker seg nå rundt Høyre.

Høyres vekst det siste året er oppsiktsvekkende. Fra nivåer på rundt 13 prosent for ett år siden, er partiet blitt nesten dobbelt så stort. Gjennomsnittet av de siste ti målingene viser 24 prosent. Omregnet til Buskerud-tall snakker vi nå om et fylkesnivå på 27 prosent. Det lukter det litt Willoch og 80-tall av. Et slikt valgresultat ville gitt Høyre hele tre stortingsmandater fra Buskerud.

Veksten er så formidabel på kort tid at den er vanskelig å forklare. Men samtidig er denne Høyre-bølgen en god illustrasjon på hvor stort velgerpotensial partiet har når de først får ballen til å rulle i riktig retning. Og Høyre har fått ballen til å rulle fordi de har vært gode. Gode på å få fram sin egen politikk på en saklig måte. Enda viktigere er det at deres konkurrenter på velgermarkedet sliter. Frp er langt tammere enn hva vi har vært vant til fra den kanten. Venstre og KrF har begge store problemer. I tillegg har Ap skyflet mange velgere rett i fanget på Høyre etter valget - som et produkt av en rekke dårlige saker; biodiesel, strømkrise, lokalsykehus, sykelønn m.m. Det aller viktigste er imidlertid at flere og flere velgere ønsker seg et reelt alternativ til det sittende rødgrønne styret. Høyre synes nå å være deres beste håp hva gjelder å få stablet et alternativ på beina nasjonalt.

Lokalt i Buskerud viser Høyre fram sin styringsevne hver eneste dag. Kommunevalget i 2007 ga Høyre et godt grunnlag for styringsmakt i en rekke sentrale kommuner. Resultater langt oppe på 30-tallet i både Drammen, Øvre Eiker og Røyken, og endog opp mot 40 prosent i Lier, medførte at partiet har kunnet veksle om velgernes stemmer til makt, posisjoner og innflytelse i en slik grad at Ap nå står og dirrer av lyst til å vippe Høyre av maktpinnen neste år. Slår den nåværende nasjonale trenden igjennom også lokalt i 2011, så ligger Høyre an til å gjøre det enda bedre i disse blå kommunene enn sist. Det er dårlig nytt for Ap. Trolig er Nedre Eiker Aps beste mulighet i det ”blå beltet” for å skape et nytt og rødere flertall. Skjønt her har jo ex-Frp-er Kaare Fredriksen nylig sørget for et nytt flertall allerede ved å melde seg inn i Ap og dermed svikte de velgere som stemte Frp i 2007.

Intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Ei heller Høyres. Selv om det ser lyst ut for dem nå, så er ikke timingen for en toppform all verdens god. Det er over ett år igjen til valget, og det er grunn til å spørre om Høyre er i altfor tidlig form. Jeg er av den oppfatning at partiet på kort sikt kan være i ferd med å stange hodet i taket på rundt 25 prosent nasjonalt. Antagelig er Høyre bortimot fullt mobilisert nå, mens flere andre partier har vesentlig mer å gå på. Slik sett er det grunn til å tro at Norges nest eldste parti får det tøft med å holde disse skansene i tiden framover. På den annen side kan det heller ikke utelukkes at både Ap og Frp kan miste flere velgere. I motsetning til Ap og Frp, så gjør Høyre tradisjonelt sett sterkere lokalvalg enn stortingsvalg. Dette kan i sum tale for at mitt tips om stagnasjon ikke går inn og at Høyre-veksten i stedet vil videreføres ytterligere.

Høyre samles denne helgen til landsmøte. Et landsmøte som bør ha de aller beste forutsetninger for å kunne bli avholdt i en positiv stemning. Mange av de mest spennende politiske debattene i Norge foregår nå i Høyre. Både hva gjelder arbeid, familiepolitikk og forholdet offentlig-privat klarer partiet for tiden å sette agendaen. I tillegg har partiet beholdt sin høye velgertroverdighet på sine gamle favoritter skatt og skole.

I skjæringspunktet mellom det liberale og det konservative utvikler Høyre den politikken som gjør partiet unikt. Det er her Høyre er på sitt beste. Høyres verste og mest reaksjonære ansikt kommer tydeligst til uttrykk når partiet glemmer Edmund Burkes tese om ”å forandre for å bevare” og i stedet søker å bevare kun for å bevare. Framleggelsen av partiets alternative statsbudsjett for 2010 var et eksempel på det siste. Høyres alternativ bestod i å flytte på promiller av den rødgrønne regjeringens opplegg. Det er skrøpelig til alternativ! Lokalt er måten Høyre fratok Dammens velgere muligheten til å være innovative neste år og prøve ut framtidens valgsystem; e-valget, blant de verste eksemplene på hvordan Høyre noen ganger beveger seg baklengs inn i framtiden.

Skal Høyre holde sine nyvunne velgerskanser, er nok bevegelse forlengs å anbefale.

Analyse av valget i Buskerud

Har analysert stortingsvaget i Buskerud for Drammens Tidende i dag:

Buskerud trender blått

Det blåste en blåere politisk vind i Buskerud enn ellers i landet ved stortingsvalget. Og den rødgrønne regjeringsblokken gikk mer tilbake her.

Stortingsvalget 2009 er over. Det er tid for både valganalytikere og andre politisk interesserte å summere opp hva som skjedde og dernest skue framover. Nasjonalt berget den rødgrønne regjeringsblokken Ap, SV og Sp så vidt sitt mandatflertall, til tross for at de borgerlige opposisjonspartiene fikk 50 000 flere stemmer. Ap oppnådde målsetningen om å få inn fire fra Buskerud og er godt fornøyd med det. Men samtidig må det være en malurt i begeret at Ap-framgangen var markert mindre her enn fleste andre steder i landet. Ap gjorde også et overraskende svakt skolevalg i Buskerud, relativt sett. I sum innebærer dette at Buskerud Ap, midt i jubelen, åpenbart har utfordringer å stri med.

Utfordringer har definitivt også regjeringskollega SV. Mye av Ap-veksten kommer som en konsekvens av at regjeringsstorebror er i ferd med å spise opp lillebror. I Buskerud gikk det helt galt for SV. 4,6 er et fryktelig tall, og så lavt at til og med utjevningsmandatet glapp for Magnar Bergo. Et av hovedspørsmålene framover nå er hvor lenge SV ser seg tjent med å sitte i en regjering som de blir minimert av å sitte i. Et spørsmål for Buskerud SV er om den ”sitte rolig i båten”-strategien som partiet, med Bergo i front har kjørt, bør videreføres inn mot neste valg.

De to høyrepartiene Høyre og Frp fikk for første gang i historien over 40 prosent av stemmene nasjonalt. I Buskerud fikk de hele 44,5 prosent, en framgang på 5,4 prosentpoeng fra 2005. Hadde høyrevinden vært tilsvarende sterk ellers i landet, så ville det blitt et borgerlig flertall og antagelig en ny regjering. Særlig har Buskerud Høyre god grunn til å smile. Kanskje har den positive byutviklingen i Høyre-styrte Drammen bidratt til å gi lokalpartiet et ekstra puff.

Frp leverte tidenes beste valg, men det ble ikke det brakvalget som det så ut til å kunne bli. Bl.a. fordi Høyre var dyktigere enn Frp i valgkampen. Frps valgkampfall medførte at partiet ikke klarte å ta de tre Buskerud-mandatene som de lenge så ut til å ha i lomma, noe som nok er litt surt både for partiet og for tredjekandidat Ida Marie Holen.

De tre tidligere sentrumskollegene Sp, KrF og Venstre gjorde samlet sett et historisk svakt valg. I Buskerud ble det skarve 12,4 prosent i sum. Det har fått mange til å spå sentrum sin død i norsk politikk. Jeg tror at det er en forhastet slutning. For Norges flerdimensjonale konfliktlinjestruktur gir rom for flere partier enn røde og blå. Samtidig er det åpenbart at situasjonen i sentrum er alvorlig. Verst er det for Venstre som falt under sperregrensen og står igjen med fattige to stortingsrepresentanter. Noe gikk helt galt de siste dagene før valget for partiet. Avtroppende Venstre-leder Lars Sponheim sin analyse er at velgerne hans flyktet til Ap. De bakgrunnstallene jeg så langt har sett, tyder på at det bare er delvis riktig. For partiet lakk vel så mye til Høyre. Fokuset på regjeringsspørsmål, garantier og spill, i stedet for på politikk, ble katastrofal for Venstre. En sterk medlemsvekt i kjølvannet av valgnederlaget og Venstre-positive underliggende velgerstrukturer (økende utdanningsnivå, liberalisering og urbanisering) gir partiet tro på at man kan komme igjen ved neste valg. Hvordan Venstre, under Trine Skei Grandes ledelse, skal klare å synliggjøre seg i årene som kommer, blir dog en nøtt å knekke.

Også for KrF er sitasjonen dyster. Partiet gjorde sitt dårligste valg noensinne, og Eva Høili og lokalpartiet måtte tåle å se elendige 3,2 svart på hvitt valgnatten. Det blir nå et spørsmål om veivalg for KrF. Skal partiet blankpusse sin kristenkonservative profil og dermed utvide sin kjerne ved kanskje å ta tilbake en del velgere som de har mistet til Frp de senere årene? Eller skal KrF søke å appellere til bredere velgergrupper slik man hadde suksess med på slutten av 90-tallet?

Da ser det noe lysere ut for Sp. Partiet berget 6-tallet både nasjonalt og i Buskerud, noe som akkurat var nok til å holde Lundteigen inne på utjevningsmandat. Men også for Sp sin del ligger tunge motbakker på lur. For det er ikke til å komme forbi at velgerstrukturene går i mot partiet. Foreløpig kjemper Sp imidlertid meget godt motstrøms.

For valgvinnerne Ap, Høyre og Frp gjelder det nå å beholde skansene og se etter nye muligheter for å videreføre veksten. For valgtaperne Venstre, KrF og SV handler det om å slikke sår og så meisle ut en strategi som kan snu trenden.

Analyse Buskerud

Drammens Tidende publiserer i dag min siste valgprognose for Buskerud. Prognosen er basert på gjennomsnittet av de ti siste målingene nasjonalt (t.o.m. 11.08.), omregnet til Buskerud-forhold ut i fra valgstatistikk. Tallene mine ser nå slik ut (endring fra valget 05 i parentes):

Rødt 0,9 (+0,2)
SV 5,4. (-1,8).1 utjevningsmandat.
Ap 36,2. (-0,1). 4 mandater.
Sp 5,6. (-0,8). O mandat (-1).
KrF 3,7 (+0,1)
V 4,3 (-0,7).
H 14,7 (-0,4). 1 mandat
Frp 28,8 (4,7). 3 mandater (+1).
Andre 0,5 (-0,1)

Disse tallene vil trolig gi denne mandatrekkefølgen i Buskerud:

1. Martin Kolberg, Ap, 60 år, Lier
2. Ulf Erik Knudsen, Frp, 44 år, Drammen
3. Lise Christoffersen, Ap, 54 år, Drammen
4. Trond Helleland, H, 47 år, Drammen
5. Jørund Rytman, Frp, 33 år, Drammen
6. Torgeir Michaelsen, Ap, 30 år, Drammen
7. Ida Marie Holen, Frp, 50 år, Ål
8. Laila Gustavsen, Ap, 35 år, Kongsberg
9. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen

I følge mine beregniner er dette den rangerte rekkefølgen av utfordrerne til det siste direkte mandatet i Buskerud:

1. Anders B Werp, H, 47 år, Øvre Eiker. Mangler 0,8 pp el. ca 1100 stemmer
2. Per Olaf Lundteigen, Sp, 56 år, Øvre Eiker. Mangler 1,7 pp el. ca 2 300 stemmer
3. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen. Mangler 1,9 pp el.ca 2 600 stemmer
4. Ulla Nordgarden, V, 35 år, Drammen. Mangler 3,0 pp el. ca 4200 stemmer
5. Eva Høili, KrF, 54 år, Røyken. Mangler 3,6 pp el. ca 4 800 stemmer


Min analyse av situasjonen i Buskerud, som også står på trykk i DT i dag:

Frp har festet grepet

Frp framstår som den klare vinneren på vår ferske valgprognose. Partiet vant nok en gang kampen om sommeragendaen. Holder det helt inn?

Frp har gått massivt fram siden valget i 2005. Mens alle andre partier står på stedet hvil eller går tilbake. Dette er i hovedtrekk situasjonen drøye fire uker før vi skal velge et nytt storting. I Buskerud vil dette kunne gi Frp historiske tre mandater. Vår prognose, som baserer seg på et gjennomsnitt av de ti siste nasjonale meningsmålingene, omregnet til Buskerud-tall på basis av valgstatistikk, indikerer at Frp kan lukte på den ”magiske” 30 prosentgrensen med fullklaff i valgkampen. Partiet ligger nå på sitt høyeste inngangsnivå til en valgkamp noensinne. Sommerens ”kulturkamp”, med kulturelitister ala den papirkulekastende Erik Fosnes Hansen i front, bidro til å fyre opp elitist vs. folk-flest dimensjonen, noe som er utmerket for Frp. At partiet atter en gang har framvist glitrende egenskaper i øvelsen å skaffe seg en rekke gode medieoppslag i agurktiden, mens andre partier har ferie, hjelper også godt på oppslutningen.

Tusenkronersspørsmålet nå er om dette holder hele veien inn til 14. september for Frp. Eller har partiet rett og slett funnet toppformen for tidlig? Svaret avhenger av hvilke saker som vil dominere i de høyinteressante politiske ukene som ligger foran oss. Foreløpig er mitt tips at skole, eldreomsorg og sysselsetting vil bli mest sentralt. Dette høres egentlig ut som et drømmeopplegg for Ap som har meget høyt troverdighet i velgernes øyne på alle disse områdene. Men mye av Frps framgang de seneste årene er knyttet til en stadig økende velgertillit på det viktige området eldreomsorg. Særlig har Frps oppsving på dette feltet vært ødeleggende for Høyre og KrF. Frp har dratt med seg en rekke velgere på borgelig side som setter eldreomsorg høyt. Derfor er Frp faktisk nå i ferd med å utfordre Ap som ”sakseier” på dette feltet.

Samtidig er det grunn til å tro at også andre saker vil blande seg inn. Selv har jeg en formening om at både innvandring og miljø vil være temaer som vil presse seg fram og kanskje komme høyere opp enn hva som har vært vanlig de siste årene. Skulle innvandring få en sentral plass de kommende ukene, så vil det være gull verdt for Frp. Oljekatastrofen utenfor Langesund har på sin side aktualisert miljøsaken. Koblingen til det meget betente spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen kom raskt opp. I utgangspunktet burde dette være SVs vinnersak. Men den rødgrønne regjeringen spriker i alle mulige retninger her, og Sps partileder Liv Signe Navarsete gikk nylig ut i TV2 og sa at den rødgrønne ”løsningen” høyst sannsynlig ville bli utsettelse i fire nye år. Dermed tok hun ned SVs store markeringssak, varig vern, på en oppsiktsvekkende måte.

Skulle SV ”gå på en 05”, valgkampen da alt gikk på tverke for dem og hvor Ap og Sp avlyste SVs politikk på område etter område, så spøker det også for Magnar Bergos representasjon fra Buskerud. Foreløpig ligger han inne på et ujevningsmandat. Men beregningene her er kompliserte saker, og man kan ikke utelukke at andre vil kunne blande seg i kampen om dette mandatet. Prognosen antyder at Per Olaf Lundteigen (Sp) blir sittende igjen med svarteper. Han er imidlertid noe nærmere mandat nå enn sist, og kan ikke avskrives. Fortsatt er imidlertid Høyres Anders Werp hovedutfordren til Laila Gustavsen om det siste direkte mandatet. Han er dog avhengig av et løft på minst ett prosentpoeng for at det skal gå. Høyres problemer, i skyggen av Frp, rammer Werp direkte. Høyre burde greit tatt hjem to mandater i Buskerud, hadde det vært noe greie på oppslutningen om partiet.

Venstres og Drammens Ulla Nordgarden har fortsatt en bratt bakke å gå mot Tinget. Sommeren har vært svakt nedadgående for hennes parti, og hun trenger nå en kraftfull mobilisering inn mot valget for å kapre et historisk Venstre-mandat i Buskerud. Potensialet er der, men spørsmålet er om Nordgarden og Venstre klarer å hente det ut. Enda tyngre ser det ut for KrF og Eva Høili. Hun må nok en gang notere et stusselig resultat helt nede på tre-tallet, hvilket betyr at hun må doble oppslutningen skal det gå hennes vei.

De neste ukene vil m.a.o. avgjøre den videre politiske karrieren for mange i Buskeruds politiske elite. Men mye viktigere; valget vil avgjøre hvilken politisk retning landet skal styres i de kommende fire årene.


Oppdatert: De aller ferskeste målingene fra i dag og i går, kan indikere at Høyre er på litt frammarsj, mens både Ap og Frp avmattes noe. Skulle dette bildet manifestere seg også de nærmeste dagene, så vil bildet se lysere ut for Werp. Mens Laila Gustavsen kan begynne å skjelve litt i buksene. Eller skjørtet..eller hva hun nå bruker...

Buskerud - en teaser

Jeg har regnet og regnet på det meget interessante valgfylket Buskerud og utarbeidet en prognose som Drammens Tidende publiserer i morgen. De kjørte en teaser i dag, som dessverre ble noe skjemmet av en smule forvirring knyttet til begrepene måling og prognose.

Det jeg har laget er altså en prognose og en analyse, på basis av gjennomsnittet av de siste ti nasjonale målingene, omregnet til Buskerud-tall ut i fra valgstatistikk. Har gitt DTs folk en aldri så liten oppstrammer, så da får vi satse på at man holder noe bedre styr på begrepene framover. Rett skal være rett, som Arne Scheie pleier å si (og sikkert flere med ham).

Jeg kommer til å legge ut utfyllende info om denne prognosen her i morgen, så det er bare å henge med videre.

Analyse Buskerud

Jeg har laget en Buskerud-prognose på oppdrag fra Drammens Tidende. De nakne tall først:

Rødt 0,9
SV 5,7
Ap 36,1
Sp 5,5
KrF 3,6
V 5,0
H 14,9
Frp 27,8
Andre 0,5

Disse tallene gir denne Drammens- og mannsdominerte Buskerud-benken:
1. Martin Kolberg (60), Ap, Lier
2. Ulf Erik Knudsen (44), Frp, Drammen
3. Lise Christoffersen (54), Ap, Drammen
4. Trond Helleland (47), H, Drammen
5. Jørund Rytman (33), Frp, Drammen
6. Torgeir Michaelsen (30), Ap, Drammen
7. Ida Marie Holen (50), Frp, Ål
8. Laila Gustavsen (35), Ap, Kongsberg
9. Magnar Bergo (60), SV, Drammen, utjevning

Utfordrerne til siste faste mandat:
Anders Werp (47), H, Øvre Eiker. Mangler 0,6 pp /800 stemmer
Magnar Bergo (60), SV, Drammen. Mangler 1,5 pp / 2 100 stemmer
Per Olaf Lundteigen (56), Sp, Øvre Eiker. Mangler 1,7 pp / 2 300 stemmer
Ulla Nordgarden (35), V, Drammen. Mangler 2,2 pp / 3100 stemmer
Eva Høili (54), KrF, Røyken. Mangler 3,6 pp/ 4 800 stemmer

Min analyse som stod på trykk i DT i går:

Thriller om siste mandat

Vår valgprognose viser at det kan bli et rotterace mellom fem stykker om det siste mandatet i Buskerud. Utfallet kan avgjøre hele stortingsvalget.

Prognosen, som er basert på gjennomsnittet av alle utførte meningsmålinger i juni og valgstatistikk fra Buskerud, bekrefter den samme tendensen som vi har sett i noen måneder nå: Frp ligger på nivåer som vil være historisk høye hvis dette blir valgresultatet. Ap og Venstre er også bra posisjonert til å gjøre gode valg. Mens Høyre, SV, Sp og KrF sliter tungt med oppslutningen.

Sju sikre
I Buskerud synes nå de sju øverste plassene å være rimelig sikre. Et jordskjelv må til om ikke Ap skal ta minst tre mandater i Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Michaelsen. Frp ligger godt an til tre mandater i Ulf Erik Knudsen, Jørund Rytman og Ida Marie Holen. Jeg ville dog drøyd litt med å ta mål av stortingsantrekket hvis jeg var Holen. For et Frp-fall i valgkampen kan sette plassen hennes i fare. Høyre har på sin side en bankers i Trond Helleland. Hovedspørsmålet er dermed, slik det ser ut akkurat nå, hvem som tar med seg det siste faste mandatet i Buskerud. De tallene som vi i dag presenterer, indikerer at Ap og Laila Gustavsen har et ørlite grep om dette.

Utfordrerne
Nærmeste utfordrer, Høyres Anders Werp, kommer dog halsende rett bak. Det lysnet også litt for Senterpartiet på junimålingene, noe som gir Per Olaf Lundteigen et noe mer berettiget håp om å bli gjenvalgt. Også SVs Magnar Bergo og Venstres Ulla Nordgarden har reelle muligheter til å være med hele veien inn. Alle disse tre småpartiene ser fem-tallet på vår prognose. Det betyr at alle er avhengige av et valgkampløft på om lag to prosentpoeng, eller mellom 2000 og 3000 ekstra stemmer, for å nå de forgjettede drøye sju prosentene som holder til stortingsplass. Jeg tror at Venstre har det største vekstpotensialet av småpartiene, selv om de akkurat nå ligger litt bak de andre to. Dette fordrer dog at Venstre fester et enda sterkere grep om Drammensregionen enn hva de klarte sist.

Hva med KrF og Eva Høili? Hennes parti fikk en liten oppmuntring på Respons-målingen i Buskerud for noen uker siden hvor KrF så fem-tallet. En del tyder på at KrF, dessverre for deres del, var målt noe høyt, og at det reelle KrF-tallet i Buskerud i stedet er under fire nå. Er det korrekt så betyr det at KrF og Høili må doble oppslutningen i løpet av de drøye to månedene som gjenstår til valget. Det er for tidlig å fullstendig avskrive Høilis muligheter. Men at det ser fryktelig tungt ut, er en meget nøktern vurdering.

Nøkkelfylket Buskerud
Skulle ikke Magnar Bergo lykkes i forsvare det faste mandatet som han har hatt i inneværende stortingsperiode, så ligger han etter mine beregninger godt an til å kapre utjevningsmandatet og dermed skyve Per Olaf Lundteigen ut av Tinget. Totalt sett gir Lundteigens fall og Frps framgang en mandatforskyvning i borgerlig retning. Og skulle enten Anders Werp, Ulla Nordgarden eller Eva Høili lykkes med å frata Laila Gustavsen sistemandatet, så kan valgkretsen bikke fra klare 6-3 i rødgrønn retning til 5-4 i borgerlig favør. Inntreffer dette scenarioet, så er det mye som tyder på at de rødgrønne kan vinke farvel til flertallet. Dette gjør Buskerud til en uhyre interessant valgkrets å følge. Din stemme kan bli helt avgjørende!

Elendige SV- og Høyre-tall i Buskerud

Sentio har utført en måling, tatt opp i tidsrommet 26. - 29. mai, i nøkkelfylket Buskerud som Drammens Tidende i dag publiserer. Den viser glitrende tall for Frp og helt bånn i bøtta for særlig Høyre og SV:
Rødt 0,5
SV 4,1
Ap 36,3
Sp 5,1
KrF 5,1
V 3,5
H 12,6
Frp 32,6
Andre 0,2

Blir dette resultatet, så vil det bli denne mandatrekkefølgen:
1. Martin Kolberg Ap
2. Ulf Erik Knudsen Frp
3. Lise Christoffersen Ap
4. Trond Helleand H
5. Jørund Rytman Frp
6. Torgeir Michaelsen Ap
7. Ida Marie Holen Frp
8. Laila Gustavsen Ap
9. Magnar Bergo SV, utjevning

Det betyr altså at Per Olaf Lundteigen ligger an til å ryke ut av Tinget.

Jeg tror at SV, Høyre og Venstre er målt noe for lavt i denne målingen. Og jeg tror at KrF, men særlig Frp, er målt for høyt. Det er meget rosverdig at DT i dag tar inn mine motforestillinger mot tallene, i motsetning til de fleste andre medier som kjører ut sine tall som om de var den eneste sannhet. Her er min analyse:

Høyre og SV i dype problemer

Dagens måling føyer seg inn i et mønster som viser at både Høyre og SV sliter voldsomt med velgerappellen.

Blir valgresultatet i nærheten av det nivået som Sentio har målt Buskerud-velgernes partipreferanser til, så vil det være helt elendige utfall for særlig Høyre og SV. Bakgrunnstallene gir oss noe av forklaringen. For begge partiene trøbler kolossalt med å mobilisere egne velgere. Bare drøyt en av to Høyre-velgere fra 2005 sier at de vil stemme på partiet på nytt. Lojaliteten til SV er enda svakere, stusselige en av tre av partiets 05-velgere sier at de vil stemme SV til høsten. I motsatt ende av skalaen befinner Frp seg. Nesten ni av ti som foretrakk Frp sist, sier at partiet er deres valg også nå.

Dette gir SV og Høyre en gedigen utfordring i valgkampen. Begge partiene er helt avhengig av å mobilisere egne velgere i langt større grad. SV lekker altfor mye til storebror Ap, parallelt med at mange potensielle SV-velgere har hoppet opp på gjerdet. Dette indikerer at velgerne slett ikke er fornøyd med hva partiet har levert av resultater i regjering. Selv om Drammen SVs leder, Rune Kjeldsen, i DT 7. juni framholdt at SV-velgerne egentlig burde være fornøyd. Særlig er fallet i velgertroverdighet på SVs to kjernesaker; skole og miljø, dramatisk.

Høyre har noe av de samme problemene. Partiet lekker til Frp, samtidig som mange tidligere Høyre-velgere har blitt usikre. Høyres beste mulighet i denne valgkampen ligger i at man, som i 2001, får opp skole og skatt som dominerende saker. Partiet burde egentlig også kunne utnytte det faktum at Høyre er ”trygghetspartiet” på borgerlig side - i en tid med økende arbeidsledighet. Dette potensialet ser det imidlertid ikke ut til at Høyre klarer å forløse.

Nå tror jeg ikke at tallene er fullt så elendige for de to partiene som denne målingen viser. Antagelig er både SV og Høyre målt litt for lavt, som et produkt av feilmarginer. Men selv om den reelle oppslutningen i Buskerud skulle være på fem-tallet for SV og 14-15-tallet for Høyre, så er det uansett altfor dårlig av begge to. SVs svake oppslutning fører til at Magnar Bergo kan miste det faste mandatet som han vant i 2005. I stedet ser han ut til å kunne plukke utjevningsmandatet på bekostning av Sps Per Olaf Lundteigen. Skulle det bli helt dødt løp mellom blokkene på valgnatten, så kan det koste de rødgrønne flertallsmakten.

Egentlig er det bare Frp, og til dels Ap, som har grunn til å juble over denne målingen. Frp ligger an til et brakvalg og ser ut til å kunne ta historiske tre mandater i Buskerud. Ida Marie Holen vil kunne bidra til at Frps kvinneandel på Stortinget blir doblet. Kanskje er partiet målt noe for høyt her, men et resultat på opp i mot 30 prosent er like fullt glitrende. Samtidig er det nå et spørsmål om partiet allerede er fullt mobilisert. Klarer Frp å holde koken hele veien inn?

Ryker Lundteigen, så er Ap helt nødt til å beholde de fire mandatene som de berget med minste mulige margin i 2005, for at de rødgrønne Buskerud-skansene skal forsvares sånn noenlunde. I øyeblikket står kampen om sistemandatet mellom Aps Laila Gustavsen og Høyres Anders Werp, slik jeg vurderer det. Målingen gir Gustavsen et lite grep om dette. Både KrFs Eva Høili og Venstres Ulla Nordgarden har en lang vei å gå for å melde seg på i kampen. I likhet med både Bergo og Lundteigen, så er de avhengige av en oppslutning på over sju prosent for at det skal gå veien. Håpet deres ligger i at velgerne er ustabile. Mange bestemmer seg tett opp til valget, og hele 12 prosent på selve valgdagen.

Innstallert på Venstrekickoff

Da er denne analytiker på plass på idylliske Renskaug gård hvor Buskerud Venstres valgkampkickoff finner sted. Hit kommer folk syklende lange veier i god Venstre-ånd, mens undertegnede kom hit via en blanding av tog og taxi.

Det er bare å fyre lys med spørsmål om Venstre, så skal jeg prøve å svare litt underveis.

Buskerud-analyse av Høyre

I tiden som kommer skal jeg gjøre mitt ytterste for å gi leserne av Drammens Tidende de beste analysene av valget i Buskerud. Men det skal dryppe litt på de (foreløpig) om lag hundre leserne av denne bloggen også. Derfor limer jeg inn min DT-kronikk, som er på trykk i dag, nedenfor:


Høyres uføre

Oppslutningen om Høyre er nå rekordlav. Det fører til at Trond Helleland fortsatt kan bli en enslig Høyre-svale på Buskerud-benken etter høstens valg.

Høyre har trendet negativt siden nyttår. Gjennomsnittet av alle nasjonale målinger i desember viste 17,2 prosent. Så gikk det ned til 16,1 i januar, videre utfor til 15,2 i februar og med en foreløpig bunn på 13,8 i mars. Det sterke fokuset på ulike spørsmål indirekte og direkte knyttet til innvandring (blasfemi, hijab, islamifisering) har vært meget problematisk for partiet. For Høyres velgere er splittet i synet på innvandringspolitikken. Mange potensielle Høyre-velgere er enige med Frps meget restriktive linje. Men mange er også tilhengere av en liberal politikk. For disse er gjerne innvandringsliberale Venstre et klart annetvalg. Dermed er Høyre i en skvis, og partiets ledelse må velge mellom å demme opp for lekkasjer til Venstre eller til Frp. Høyre har valgt å ta markert avstand fra Frp. Dette har innebåret at Høyre har lekket som en sil til Frp i hele år. Blir innvandring en dominerende sak i valgkampen, så er løpet omtrent kjørt i.f.t. at Høyre kan gjøre et godt valg. Mens Frp i så fall kan gni seg i hendene.

I det noe lengre perspektivet bør vi huske at Høyre ikke oppnådde mer enn 14 prosent verken i 2005 eller i 1997. Slik sett er det kanskje mer grunn til å hevde dette er partiets ”naturlige” nivå i den tiden vi nå er inne i. Det gode valgresultatet på 21 prosent fra 2001 er tilbøyelig til å ødelegge den analysen. Her må vi dog ha i mente at 2001-valget kom i kjølvannet av sterk og tungt negativ Frp-eksponering høsten 2000 og vinteren 2001, med utrenskninger og sex-skandaler som sentrale ingredienser - noe som til slutt også ga seg utslag i et velgerras hvor Høyre fikk en rekke av disse Frp-velgerne servert i fanget. Dette bakteppet er ikke hele, men en del av forklaringen på Høyres gode 01-valg.

Høyres negative utvikling fører i Buskerud til at det som før jul så ut som to sikre mandatstikk i Trond Helleland og Anders Werp, slett ikke er sikkert lenger. Slik det ser ut nå, så kan Helleland, som i 2005, nok en gang komme til ende opp med å bli Høyres eneste fra Buskerud. I øyeblikket kjemper Werp en intens kamp med Aps fjerdenominerte Laila Gustavsen om det åttende og siste, faste mandatet fra fylket. FrPs ligger nå, oppsiktsvekkende nok, inne med hele tre Buskerud-mandater (Ulf Knudsen, Jørund Rytman og Ida Marie Holen). Det vil i så fall være historisk. Også Sps Per Olaf Lundteigen og SVs Magnar Bergo er med i kampen, men begge må ha klar framgang i valgkampen for å komme inn. P.t. ligger Bergo, i følge mine beregninger, inne på utjevningsmandatet. Et mandat som han i så fall vil ta fra Lundteigen. Jeg synes også at det er for tidlig å regne ut Venstre og det ubeskrevede Drammens-bladet Ulla Nordgarden. Venstre-representasjon fra Buskerud fordrer dog at partiet får sterk vind i seilene fram mot valget den 14. september.

Hva er det som kan snu trenden for Høyre? Jeg tror at ett av følgende to forhold må inntreffe: Enten at agendaen dreier over fra innvandring og over på saker der partiet scorer høyere blant velgerne. I første rekke snakker vi da om skole og økonomi (særlig skatte- og avgiftspolitikk). SVs landsmøtevedtak om å legge ned alternative privatskoler, burde være en ren gavepakke til Høyre, selv om både Ap og Sp var kjapt ute med å skyte dette ned, og Kristin Halvorsen og Bård Vegar Solhjell i ettertid har gjort det de har kunnet for å ro seg bort fra vedtaket. Men betegnende nok inviterte Redaksjons EN Siv Jensen og Lars Sponheim, ikke Erna Solberg, til å slakte SVs skolepolitikk i kjølvannet av landsmøtet. Det illustrerer også noe av Høyres problem for tiden: Partiet og deres representanter havner stadig bakpå, særlig i forhold til Frp.

Alternativt må Høyre sette sin lit til at Frp får interne problemer, eller går på en eller annen smell, ala 2001, slik at Høyre får gratis drahjelp. Frp framstår imidlertid langt mer strømlinjeformet og striglet i dag enn tidligere, slik at dette siste scenarioet neppe er noe særlig å sette sin lit til i Høyres hus.

På mange måter gir Høyres resultat i Buskerud en meget god pekepinn på hva slags nivå partiet vil havne på. Kommer Anders Werp inn med god margin, så vil det være et tegn på et bra Høyre-valg. Blir han danket ut av Gustavsen eller en av de andre, så er det et klart tegn på det motsatte. Høyre har uansett en tung trend å snu for å komme i land med et bra resultat.

Umulig er det ikke. Men det blir tøft.

Analyse Buskerud

Jeg har laget en analyse av valget i Buskerud som Drammens Tidende trykker i dag. Da neppe mine rundt 100 (?) blogglesere har denne avisen, så legger jeg den også ut her. Som en service. Alt for dere... :-)

Buskerud kan avgjøre valget

Buskerud er et nøkkelfylke ved høstens valg. Skal de borgerlige vinne, så bør de kapre flere mandater enn sist her.
I 2005 stemte 49,9 prosent av Buskeruds velgere på ett av de tre rødgrønne partiene Ap, SV eller Sp. 48,7 prosent valgte å putte en stemmeseddel for FrP, Høyre, Venstre eller KrF i valgurnen. Det var således tilnærmet dødt løp mellom blokkene.

Skjev fordeling
Da ble det vel også helt jevnt i antallet mandater? Nei, slett ikke. Valgordningen slo ut slik at de rødgrønne kapret hele seks mandater, mens de borgerlige måtte nøye seg med skarve tre. De rødgrønne hadde veldig tur med marginene i Buskerud. Høstens valg blir derfor en kamp for de rødgrønne for å forsøke å forsvare mandatskansene mot angrep. Mulighetene for forskyvinger i borgerlig retning er store. Derfor er Buskerud et nøkkelfylke. For hvis det skal bli et nytt flertall på Stortinget, så er de borgerlige avhengige av å plukke flere mandater enn sist i valgkretser som Buskerud.

Ap beholder fire?
I 2005 kapret Aps fjerdenominerte, Torgeir Michaelsen, det siste, faste mandatet i Buskerud med fattige 600 stemmers margin. Siden den gang har han rykket opp en plass internt i Ap og overlatt den utsatte fjerdeplassen til statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kan hun greie å gjenta bedriften? Legger vi et gjennomsnitt av de siste meningsmålingene til grunn, så er svaret ja. Men hun er avhengig av at Ap opprettholder sitt nåværende høye nivå helt inn.

Ut med Lundteigen?
Verre ser det ut for SV og Sp. SV tok et fast mandat sist, men SVs svake oppslutning fører til at Magnar Bergo ikke lenger ligger inne med et slikt mandat. Han har imidlertid en bra sjanse til å komme seg inn ”bakveien” i kraft av utjevningsmandatet. Et mandat som han i så fall vil ta fra Sps Per Olaf Lundteigen. Jeg synes at det ser meget mørkt ut for Lundteigen. 14. september kan velgerne i Buskerud komme til å sette et punktum for hans politiske karriere.

Både Høyre og FrP har gode sjanser til å ta ett mandat mer enn sist i Buskerud. Ida Marie Holen (FrP) og Anders B Werp (H) har reelle sjanser til å bli stortingsrepresentanter etter valget. På mine prognoser ligger for øyeblikket Werp inne, mens Hole er hårfint ute. Skulle Werp greie å ta Høyres andre mandat, parallelt med at Holen lykkes i å vippe ut Laila Gustavsen, så vil Buskeruds mandatsammensetning skifte fra 6-3 i rødgrønn favør, til 5-4 i borgerlig.

Buskerud nærmest landsgjennomsnittet
Sør-Trøndelag er det fylket som er nærmest landsgjennomsnittet, har NRKs alltid like valgtilstedeværende Geir Helljesen sagt under hver eneste valgnatt så lenge jeg kan huske. Men Sør-Trøndelag er ikke like representativt lenger. Ved valget i 2005 var det i stedet stemmefordelingen i Buskerud som lå nærmest landsgjennomsnittet. Buskerud utgjør således noe i nærheten av et valg-Norge i miniatyr. Likevel er det noen klare kjennetegn i hvordan velgerne fordeler sine stemmer også her. Først og fremst er Buskerud et godt fylke for Norges tre største partier Høyre, FrP og Ap. Derimot sliter særlig KrF, men også SV, med oppslutningen i fylket. Velgermassens totalt sett relativt lave utdanningsnivå i Buskerud, gagner FrP og Ap. Forholdsvis høy andel industriarbeidere er også en fordel for de to partiene, og da spesielt Ap. Den relativt høye andelen ansatte sysselsatte i privat sektor er en fordel for Høyre og FrP.

For KrFs vedkommende er det et problem at Buskerud-velgerne, i overveiende grad, har en sekulær profil og i liten grad motiverer sin stemmegivning på basis av motkultur (alkoholmåtehold/avholdsbevegelse og religion).

Drammen-effekt?
Høyre-styrte Drammen har virkelig fått en ansiktsløfting de siste årene. Byen har til og med fått prisen for beste byutvikling i hele Europa noe Høyre høstet stor gevinst av under lokalvalget i 2007 hvor partiet oppnådde hele 35,8 prosent av stemmene i Drammen. Spørsmålet er om Høyre kan dra med seg denne positive lokale effekten inn i dette stortingsvalget. Jeg tror det ikke. Fordi lokale forhold som regel ikke spiller noen særlig rolle i stemmegivningen ved riksvalg. Det er nok helt andre ting som Buskeruds velgere vil vektlegge. Men man kan heller ikke helt utelukke at elementet vil kunne spille en viss rolle for noen velgere. Det kan i så fall være nok til å berge to mandater for Høyre. Kanskje er det i så fall nettopp de stemmene som kan vippe det i borgerlig favør på valgnatten?

Det ligger uansett an til et meget spennende valg, ikke minst i Buskerud.