Jeg fikk en sønn i kveld. Vanligvis går jeg ikke tom for ord. Men denne gangen er jeg helt tom. Fordi det var akkurat slik de sa at det var. Ubeskrivelig.
En forbasket kjip klisje. Men klisjeer har ofte et noe ufortjent dårlig rykte. For klisjeer har blitt det de har blitt, nettopp fordi de har noe subansielt ved seg og i seg. Derfor: Det var så sterkt å være med på fødselen at jeg klarer rett og slett ikke beskrive det. Fordi det ikke går an å beskrive. Ord kan brukes til å beskrive mye. Men ikke dette. Derfor lar jeg vær. I stedet henfaller jeg til en undring over at livet, noen ganger, kan være nettopp slik.
Ubeskrivelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar