tirsdag 11. august 2009

Bør valgkommentatorer oppgi partipreferanse?

Jeg har fått en del pepper i det siste. Pepper for ikke å oppgi min partiprefanse. Krassest i kritikken har Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore O Sandvik (Ap) vært. Han har bl.a. i en twitter-diskusjon framholdt:

- Du ikler deg autoritet som nøytral valganalytiker i det politiske ordskiftet, og det er du jo ikke. Det er uprofesjonelt. Du blander inn egen politisk synsing og demagogi. Når er du fagmann og når er du politiker?

Sandvik har fått støtte fra tidligere politisk rådgiver og nåværende kommunikasjonsrådgiver Jo Stein Moen (Ap):
- Du framstår som nøytral ekspert, men seiler under bekvemmelighetsflagg. Du polemiserer uten blygsel.

De konkluderer begge med at alle slike "som meg" bør fortelle hvor de hører hjemme i det politiske landskapet.

Har kritikerne rett? Bør enhver valgforsker/anlytiker/kommentator flashe eget politisk ståsted? Eller bør ordningen om hemmelige valg, som ble innført i 1885, også gjelde for oss?

Etter mitt skjønn bommer (i likhet med deres favorittlag Rosenborg i cupkampen mot Molde..) herrene fullstendig på mål. De etterspør en nøytralitet og objektivitet som man aldri vil finne hos noe menneske. Vi er alle levende subjekter som både har meninger, og som tolker og synser innenfor vårt eget bilde. Subjektivitet forhindrer ikke at man kan gi gode analyser. Tvert i mot; det er etter mitt skjønn en forutsetning.

Jeg kan ikke forstå at f.eks. Frank Aarebrots analyser er noe mer troverdige enn mine fordi han har fortalt oss at han er medlem av Ap. Og hva med folk som Bernt Aardal, Hanne Marthe Narud og Anders Todal Jenssen. Bør de også fortelle oss hva de har tenkt å stemme den 14. september?

PS: Jeg er ikke medlem av noe politisk parti (er for uenig med alle til det), men har tenkt å stemme den 14. september. Og det synes jeg at du også bør gjøre...

Oppdatert: Den gode bloggeren og læreren (for man sier vel ikke lærerinne lenger..?) Rachel Margrethe Olsen har viet en langt og bra bloggpost om dette temaet. Bør sjekkes ut! Vi er nok uenige...

22 kommentarer:

  1. Vi har hemmelig valg, blir absurd hvis alle som mener noe i samfunnsdebatten samtidig må si hvem de stemmer på. Kanskje man også skifter mening i valgkampen, skal man da sende ut en oppdatering til alt som kan krype og gå at man har skiftet parti?

    SvarSlett
  2. Interessant tema. Det er en selvfølge at en politisk kommentator har sympatier og antipatier. Men kunsten er selvfølgelig å distansere seg fra egne subjektive oppfatninger i selve analysen. Dette er et fag som er både krevende og utfordrende. Politikere som etterlyser "flagging" av partitilhørighet har ikke skjønt hva en politisk kommentator er; de tror det er en debattant på linje med seg selv.
    Derimot, dersom kommentatoren har eller driver aktiv politikk, stiller saken seg annerledes. Kommentatorer som Arne Strand har etter min mening ingen legitime krav på å kalle seg politisk kommentator. Han er debattant - fordi han har oppløst sin egen rolle ved å helt åpent tilkjennegi sin sympati med venstresiden.
    Politiske kommentatorer som forventer respekt, både av velgere og politikere, kan ikke være aktive politikere. Mistanken om meling av egen kake vil for alltid ødelegge slike kommentatorers troverdighet - det viktigste for enhver kommentator.
    Svein Tore Martinsen og andre som ønsker å beholde sin "status" som kommentatorer må være svært forsiktige med å polimere på nettsteder som f eks Twitter i politiske spørsmål. Selv holder jeg ofte tilbake replikker som sitter klare i fingerspissene over tastaturet - i frykt for å miste kredibilitet.
    Jeg har ikke fulgt STM særlig lenge så det er umulig å være bombastisk i forhold til konkret råd - men generelt synes jeg det er helt rett å avvise ropene om å flagge side!

    SvarSlett
  3. Hvis man er medlem i et parti, bør man opplyse om det. Men spørsmålet er jo, i hvor stor grad kan man delta i en debatt som analytiker?

    Å kommentere ulike utspill og bevare nøytralitet er en utfordring for forskere og journalister. Jeg synes gjennomgangene til Svein Tore er gode ( de som publiseres på bloggen/minerva). Jeg har fulgt Svein Tore Marthinsens innlegg på twitter. Han tar til orde for kontantstøtte, og er svært bekymra for alle barna som er mye på skole og i barnehage. Han tror det skaper mye uro i barns liv - deres oppvekst blir institusjonalisert. Han er ikke glad i de rødgrønne (event de røde) som vil fjerne kontantstøtten.

    Dette er ikke en valganalytiker som mener, men en forelder og en person som nok håper på en eller annen form for regjeringsskifte.

    Jeg synes ikke vi skal avkreve alle å leve i sølibat - heller ikke Marthinsen. Skill vitenskap og politikk, det greier sikkert Marthinsen.

    SvarSlett
  4. Det som er interessant er at disse kritikerne ser verden i svart-hvitt; du støtter ett politisk parti fullt og helt, og denne støtten vil ikke endre seg over tid.

    Slik er det kanskje for dem, men slik er det ikke for de fleste av oss andre. Vi er i varierende grad enig og uenige med de ulike partiene på de ulike sakene de forholder seg til, og enigheten endrer seg over tid, både utifra hvordan sakene endrer seg og hvordan partiene endrer sin holdning til dem.

    Det jeg lurer på er hvordan skulle man gjennomføre denne flaggingen i praksis? Å kun oppgi ett parti er som nevnt over for unyansert. Skal man sette sammen noen grafer med parti, sak og enighetsgrad som akser/måleverdier? Skal den ha noe for seg, så må nok mye tid legges i å sette den sammen og holde den oppdatert!

    Hvem skulle bli påkrevet å måtte oppgi dette? Alle som uttaler seg om spesifikke partier? Alle som uttaler seg om et politisk emne som enkelt kan knyttes til et parti? Alle som uttaler seg om generelle emner som også er gjenstand for politisk debatt? Alle som uttaler seg på TV? På TV og i aviser? På blogger hostet på norske servere? Antallet variabler som man kan dele inn etter er absurd mange; tror jeg ikke trenger å komme med flere eksempler.

    Nei, det vi har i dag er et system som fungerer. La hver enkelt som ønsker å si noe selv avgjøre hvorvidt de ønsker å inkludere ens egne partisympatier i det man sier, og så blir det opp til hver enkelt som lytter å gjøre seg opp en mening om det som sies, også på grunnlag av det som (ikke) sies om partisympatier. Å kreve at noen må kvantifisere ens egne meninger etter et gitt sett med kriterier før man kan uttale seg er å krysse en grense vi som et demokratisk samfunn ikke er tjent med å krysse.

    Det sagt, så har tweetene dine tatt en vending mot det mer subjektive i det siste, Svein Tore; vil tro at det er det kritikerne dine ikke takler så godt ;)

    SvarSlett
  5. Tja,
    en bör innholdsdeklarere seg selv. Av rene troverdighetsgrunner. Alle vet at klosterliv er umulig i lengden og at katolske prester er hyklere med en faiblesse for perversjoner.

    Kritikken mot Takvam & co er jo den samme. Han skulle tom öke troverdigheten om han la kortene på bordet istedet for å leve med mistanken. Arne Strand kan en være inderlig uenig med men han slipper å be om unnskyldning. Han har som oftest gode poenger selv etter at de renses för partibokstillegget.

    Offisielt kan en ikke være alt for alle, det blir spagat. Inoffisielt går det bra med tusenkunstneri. Er en valganalytiker, blir det vanskelig å bli tatt på alvor som kommentator samtidig. Vanskelig å si hvorfor det er slik men det er samme diskusjonen i klimasaken feks : Inoffisielt har de aller fleste dugelige realister og ingenjører gjennomskuet CO2-oppvarmingen for lenge siden men det blir ikke offisiell sannhet før yppersteprestene av klimaforskerne er nedkjempet ( disse har en helt annen agenda, nemlig salt i grauten, men det er en annen historie). En hoffnarr er en hoffnarr er en hoffnarr og ikke en tronpretendent .. Putins tilbud til oligarkene var : Hold dere til business og bland dere ikek inn i politikken. Hmm nei, det der gikk litt langt kanksje

    SvarSlett
  6. Det her er en merkelig kritikk, og jeg tror den kommer av at du har en annen innfallsvinkel enn andre valganalytikere.

    Om de mener du i dine analyser er farget av et spesielt politisk ståsted så må de jo være konkrete på hvor og når. Jeg fester stor lit til dine tall, både for du bygger de opp på åpne kilder og at du forklarer tankerekken som fører deg til en konklusjon.

    Det er noe annet om du er medlem av et parti eller en organisasjon som analyserer, men det har du klargjort at du ikke er og da ser jeg virkelig ikke behovet for at du skal si hva du stemmer.

    Og jeg tror vel de to AP-politikerne i større grad driver med hersketeknikker, for de er selvsagt klar over at det ikke fins objektive valgkommentatorer eller valganalyser. Jeg syns de heller skal være konkret på hva de mener i dine analyser som er farget av ditt politiske syn, da kan man ha en meningsfylt diskusjon.

    SvarSlett
  7. Kommentatorer bør enten kutte alle bånd (f.eks. ved å avstå fra å stemme, ikke være partimedlem) eller så får de ærlig og redelig komme ut av skapet.

    Alle vet at Aarebrot er Ap-mann, men han er også vitenskapsmann. Så får man korrigere deretter. Arne Strand er vel også Ap-mann.

    Men hvor står f.eks. Nakkim?

    SvarSlett
  8. Filip: Vi er på nett...:-)

    Tom Arild: Er ikke enhver politisk kommentator en form for debattant..ikke bare Arne Strand?

    Sten Magne: Er takknemlig for at du ikke ønsker meg en tilværelse i sølibat!

    Arne: Jo, kanskje man burde holdt mer kjeft om saker og ting. Også på tiwtter. Men blir det ikke et fryktelig kjedelig samfunn hvis vi skal gå rundt og holde mest mulig kjeft da...? Samtidig så...er det sikkert noe i munnhellet om at taushet er gull. I alle fall noen ganger..

    Eling: Hva mener du, sånn helt konkret, med at alle bør "innholdsdeklarere seg selv"?

    Bigboyen: Takk og takk. Tiltredes!

    Konrad: Avstå fra å stemme...den er vel noe drøy? Men jeg vet at en fyr som Per Ø Heradstveit visstnok gjorde det. Men ei heller Heradstveit klarte å holde sin nøytrale sti helt ren...: http://www.kampanje.com/medier/article358835.ece

    SvarSlett
  9. Mitt poeng er at man skal være redelig: Enten flagge politisk ståsted (og ikke late som man er nøytral), eller kutte alle bånd. Såvidt jeg husker bestemte f.eks. George Gallup seg for aldri å stemme eller være medlem av parti, det skulle ikke være grunnlag for å trekke hans uavhengighet i tvil.

    Velvel, selv om Nakkim kommer ut av skapet vil han fortsatt være like uinteressant. Zzzznork.

    SvarSlett
  10. Nakkim har vel jobbet en del år i Arbeiderbl...eh..soryy...Dagsavisen såvidt jeg vet. Men man trenger nok ikke nødvendigvis ha partiboka i orden i den avisen heller lenger....

    SvarSlett
  11. Alle politiske journalister og kommentatorer bør være åpne om hvilke partier de sympatiserer med, litt på samme måte som alle bloggere bør skrive under fullt navn: Det må være fullt lov å la være, og de som ikke ønsker å gjøre det bør ikke presses, men det gir mer troverdighet om du velger å gjøre det. Litt av grunnen er at du gjør deg sårbar. Du åpner for angrep som ikke er mulige når du holder alt skjult. Men nettop derfor skaper det også tillit, og det skaper et ekstra press om å være seriøs og troverdig.

    Det vil være vanskelig for de første som står frem med partipreferanser. Men det tror jeg vil gå over. Partipreferansen kan forøvrig godt være at man er usikker. Poenget er å være ærlig.

    SvarSlett
  12. I det øyeblikk Svein Tore bekjentgjør sin partipreferanse risikerer han at alt han sier får en annen tolkning enn det han har tilsiktet. Vi har hemmelig valg av en grunnn. De som krever enten eller kan ikke ha skjønt så mye. Partisyn er heller ikke noe som er fast og som vil svinge.

    SvarSlett
  13. Egentlig bare å ganske enkelt tilkjennegi partipreferanse - selv om du ikke er medlem av noe. Har du ingen tillitsverv, ambisjon om karriere eller sitter på politisk insideinformasjon, kan jeg ikke se at det gjör din posisjon noe hverken fra eller til.

    Ellers presterte Nakkim i Dagsrevyen å plumpe ut med at Ap har större troverdighet i eldrepolitikk enn FrP. Hvorfor skal han si noe sånt ?

    SvarSlett
  14. Elling:
    Nakkim har ikke troverdighet.

    SvarSlett
  15. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  16. Verdikonservativ sa: Jeg har alltid hatt et godt inntrykk av Nakkim. Han har gjevnt over gitt gode og tilsynelatende relativt objektive analyser.

    Men også jeg ble negativt overrasket over at han nå i Dagsrevyen så tydelig flagget egen partipreferanse ifm troverdighet i eldrepolitikken. Når det først skulle skje, og at det var Ap som ble fremhevet fremfor Frp, var vel ikke noen bombe. Vi vet jo hvor stort journalistlaget i Frp er.

    Jeg håper imildertid for hans og NRK's skyld at dette var et engangstilfelle.

    SvarSlett
  17. Poenget er ganske enkelt at når du ikler deg vitenskapelig titler, så får du også en annen autoritet i debatten, uten at de politiske ytringene du ofte deltar med er et resultat av vitenskapelige analyser.

    Det er helt greit at du har politiske preferanser og gir uttrykk for dem, men når du ikke oppgir ståsted kan de politiske synspunktene du nokså ofte publiserer bli framstilt i et skinn av å være vitenskapelig dokumentert.

    Det er litt som når en Professor i feks Kjemi uttaler seg om samferdselspolitikken og underskriver med kun Professor. Han bruker sin vitenskapelige tittel for å tilrøve seg autoritet på et fagområde han ikke har mer belegg for å uttale seg om, enn en hvilkensomhelst borger eller politisk aktør.

    Det samme er det med deg. Du har gode valganalyser, men du opptrer nokså ofte polemiserende med klare borgerlige preferanser, med et nokså sterkt ønske om å skifte regjering.

    Det har du like stor rett som alle andre til å gjøre, problemet er når du samtidig ønsker å ha en rolle og autoritet som valganalytiker med basis i vitenskapelig metode.

    I de fleste virksomheter som lever av troverdighet og tillit har man klare etiske kjøreregler for hvordan man håndterer rollekonflikter, uten at man må leve i sølibat eller oppgi stemmeretten sin.

    Jeg er faktisk nokså overrasket over at du ikke ønsker å avklare ditt tydelige borgerlige ståsted (trenger ikke oppgi parti) - når du samtidig skal operere i den norske samfunnsdebatten som vitenskapsmann.

    SvarSlett
  18. Jeg har et hovedfag i statsvitenskap fra UiO og har senere i noen grad vært tilknyttet universitetet som seminarleder for statvit.studenter. Men da seminarundervisningen ble lagt ned i fjor pga pengemangel (hvor blir det av statsingen på høyere utdanning?), så har jeg livnært meg som fri skribent. I år har det vært naturlig for meg å bruke min kompetanse på å levere prognoser og valganalyser til ulike medier. I denne forbindelse kaller jeg meg valganalytiker. Dessverre har noen medier sporadisk selv brukt valgforsker som betegnelse, men dette kan ikke jeg klandres for.

    Skal du avkreve at alle vi som analyserer valget skal oppgi hva vi har tenkt å stemme, eller til hvilken side vi evt. heller politisk, så tror jeg ikke det vil bli en eneste analytiker igjen. Med unntak av Aarebrot (som vel har partiboka i din orden...?).

    Ordningen med hemmelige valg ble innført i 1885 og hadde en god begrunnelse. Den ordningen bør gjelde for oss alle.

    SvarSlett
  19. Det er meningsløst å mene at alle valganalytikere bør oppgi sin partipreferanse. Det er faktisk stort sett bare du og Aarebrot som i tillegg bedriver rene politiske ytringer i sterkt polemiserende ordelag.

    SvarSlett
  20. Jeg forstår egentlig hvorfor mange kommentatorer nøler med å stå frem med partipreferanser når jeg leser hva Tore O. Sandvik skriver over. Ideen ser ut til å være at hvis du vet hvor noen står, kan du bruke det mot dem. Sier de noe en ikke liker, kan det kjapt avvises med "hva annet kan man forvente fra en som stemmer x?"

    Men hvis partipreferanser kan brukes mot folk, er det fordi så få er villig til å oppgi dem. For å ta dette med navn igjen: Tenk dere at alle kommentatorer skrev og uttalte seg under pseudonym. Da ville navnet deres, og spekulasjoner om navnet, være noe kritikere kunne bruke mot dem. Hvem er de? Hvem betaler dem for å si dette?

    Slik er det ikke, fordi normalt står alle kommentatorer fram med fullt navn. Like uskyldig kunne partipreferanser bli om alle var åpne om det. Absolutt alle som uttaler seg om politikk. Ikke gjøre noe stort ut av det, bare være åpen om det. Jeg tror ikke det blir så skummelt.

    SvarSlett
  21. Norge er et fritt land og folk får gjøre som de vil. Når man deltar som "analytiker/forsker/kommentator" inntar man en nøytral posisjon i publikums øyne. Spørsmålet blir da hvor redelig dette egentlig er, om man seiler under falskt flagg.

    Svein Tore skriver for Minerva og da kan vi fort gjette oss til at han ligger til høyre for midtlinjen.

    Alle vet at Matlary er kristenkonservativ, men hun er også en dyktig fagperson. Klarer vi å skjelne mellom disse to? Ikke så lett kanskje.

    SvarSlett
  22. Jeg tror ikke det finnes helt enkle løsninger i dette spørsmåler. Jeg har problemer med påstanden om at det å oppgi egne partipreferanser på mystisk vis skal gi utsagnene man kommer med mer legitimitet. Legitimiteten må heller ligge i at de utsagnene man kommer med har støtte i datamaterialet man baserer seg på.

    For egen del har jeg "løst" problemet med både å være "hobbypolitiker" (som medlem av Venstre) og å være fagperson (som lærerutdanner) ved å ha to blogger. Naturligvis kan jeg komme "i skade" for å mene det samme i de to bloggene, men i den private bloggen kan jeg være mer polemiserende og basere meg på hva jeg mener om samfunnet, mens jeg i jobbloggen i større grad begrenser meg til meninger som kan begrunnes i forskning.

    Jeg er enig med dem som sier at en generell kritikk av Marthinsen blir meningsløs - kritikken må ta utgangspunkt i konkrete utsagn han har kommet med i analysene sine og må vise hvordan han lar ikke-faglige betraktninger spille inn.

    SvarSlett