I forkant av stortingsvalget kan en drodle litt over hvilke partiledere som kommer til å trekke seg i neste periode. Dette er mine vurderinger:
Ap: Jens Stoltenberg har sittet en god stund nå, og jeg tipper at han vil gå av i løpet av perioden. Tidlig (2010) hvis Ap gjør det svakt, sent i perioden (2012) hvis Ap gjør det godt. Da er det antagelig duket for Jonas Gahr Støre, med Trond Giske som en mulig utfordrer. Egentlig burde det stå en kvinne for tur, men Helga Pedersen har antagelig surret vekk muligheten allerede.
SV: Et resultatat på 6-7 prosent, slik det ligger an nå, vil få det til å murre i partirekkene. Halvorsens posisjon er dog sterk, så hun velger nok helt selv tidspunktet for sin egen avgang. Men en rekke SV-ere er bitre på hennes lederstil, Helen Bjørnøy og Øystein Djupedal er et par av dem som har fått erfare at hun ikke er fullt så trivelig intern som hun framstår på TV. Hun vil nok selv ha Solhjell, evt. Holmås som sin etterfølger, men Audun Lysbakken vil seile opp hvis SV trenger venstredreining.
SP: Liv Signe Navarsete fortsetter ut denne perioden, med mindre helsa skulle svikte mer enn den allerede gjør.
KrF: Dagfinn Høybråten tåler nok et svakt resultat til, før han må ha framgang. Dvs. at lokalvalget i 2011 må gi et annet KrF-nivå enn det svake sekstallet man ligger på nå. Jeg ser kun en mulig arvtaker - og det er Knut Arild Hariede. Hverken Dagrun Eriksen eller Inger Lise Hansen tror jeg har det formatet som skal til.
Venstre: Lars Sponheim har bidratt til å stabilisere Venstre over sperregrensen. Han sitter så lenge han vil, men tviler på om han vil noe særlig mer enn et par år til. Da er det nok antagelig duket for Trine Skei Grande, men Ola Elvestuen kan kanskje komme opp som en utfordrer.
Høyre: Tror løpet er kjørt for Erna Solberg med et resultat på 15 eller under. I så fall ligger nok Børge Brende nærmest. Kan ikke helt utelukke Kristin Clemet eller Per Kristian Foss heller. Det er nok for tidlig for Torbjørn Røe Isaksen og Ine Marie Eriksen Søreide - de må nok gjøre opp om dette om ca ti år.
Frp: Siv Jensen sitter fjellstøtt.
Hva tror du ? Hvem er sikre og hvem ryker?
torsdag 11. juni 2009
Topartisystem i Troms
I likhet med mange andre valgkretser, så lukter det nå tilnærmet topartisystem i Troms. Ap og Frp rasker med seg det meste av mandater, det blir bare smuler igjen til de andre. Jeg har laget en fersk Troms-prognose som Harstad Tidende publiserte i går. Her er tallene:
Rødt 1,5
SV 8,5
Ap 33,5
Sp 6,5
KrF 4,3
V 2,8
H 8,5
Frp 28,3
Kp 4,0
Andre 2,1
Det gir denne mandatrekkefølgen:
1. Benndiks Harald Arnesen Ap
2. Øyvind Korsberg Frp
3. Anne Marit Bjørnflaten Ap
4. Per Willy Amundsen Frp
5. Tove Karoline Knutsen Ap
6. Elisabeth Aspaker H
7. Lena Jensen Sv, utjevning
Aspaker har hårfint tak i det siste faste Tromsmandatet, men kjemper en hard kamp mot SVs Lena Jensen og Frps Hanne Iversen. Dette blir forvørig siste gang det velges inn sju fra Troms, i 2013 skal fylkesfordelingen endres og da vil Troms høyst sannsynlig miste ett som et produkt av befolkningsendringene.
Rødt 1,5
SV 8,5
Ap 33,5
Sp 6,5
KrF 4,3
V 2,8
H 8,5
Frp 28,3
Kp 4,0
Andre 2,1
Det gir denne mandatrekkefølgen:
1. Benndiks Harald Arnesen Ap
2. Øyvind Korsberg Frp
3. Anne Marit Bjørnflaten Ap
4. Per Willy Amundsen Frp
5. Tove Karoline Knutsen Ap
6. Elisabeth Aspaker H
7. Lena Jensen Sv, utjevning
Aspaker har hårfint tak i det siste faste Tromsmandatet, men kjemper en hard kamp mot SVs Lena Jensen og Frps Hanne Iversen. Dette blir forvørig siste gang det velges inn sju fra Troms, i 2013 skal fylkesfordelingen endres og da vil Troms høyst sannsynlig miste ett som et produkt av befolkningsendringene.
onsdag 10. juni 2009
Elendige SV- og Høyre-tall i Buskerud
Sentio har utført en måling, tatt opp i tidsrommet 26. - 29. mai, i nøkkelfylket Buskerud som Drammens Tidende i dag publiserer. Den viser glitrende tall for Frp og helt bånn i bøtta for særlig Høyre og SV:
Rødt 0,5
SV 4,1
Ap 36,3
Sp 5,1
KrF 5,1
V 3,5
H 12,6
Frp 32,6
Andre 0,2
Blir dette resultatet, så vil det bli denne mandatrekkefølgen:
1. Martin Kolberg Ap
2. Ulf Erik Knudsen Frp
3. Lise Christoffersen Ap
4. Trond Helleand H
5. Jørund Rytman Frp
6. Torgeir Michaelsen Ap
7. Ida Marie Holen Frp
8. Laila Gustavsen Ap
9. Magnar Bergo SV, utjevning
Det betyr altså at Per Olaf Lundteigen ligger an til å ryke ut av Tinget.
Jeg tror at SV, Høyre og Venstre er målt noe for lavt i denne målingen. Og jeg tror at KrF, men særlig Frp, er målt for høyt. Det er meget rosverdig at DT i dag tar inn mine motforestillinger mot tallene, i motsetning til de fleste andre medier som kjører ut sine tall som om de var den eneste sannhet. Her er min analyse:
Høyre og SV i dype problemer
Dagens måling føyer seg inn i et mønster som viser at både Høyre og SV sliter voldsomt med velgerappellen.
Blir valgresultatet i nærheten av det nivået som Sentio har målt Buskerud-velgernes partipreferanser til, så vil det være helt elendige utfall for særlig Høyre og SV. Bakgrunnstallene gir oss noe av forklaringen. For begge partiene trøbler kolossalt med å mobilisere egne velgere. Bare drøyt en av to Høyre-velgere fra 2005 sier at de vil stemme på partiet på nytt. Lojaliteten til SV er enda svakere, stusselige en av tre av partiets 05-velgere sier at de vil stemme SV til høsten. I motsatt ende av skalaen befinner Frp seg. Nesten ni av ti som foretrakk Frp sist, sier at partiet er deres valg også nå.
Dette gir SV og Høyre en gedigen utfordring i valgkampen. Begge partiene er helt avhengig av å mobilisere egne velgere i langt større grad. SV lekker altfor mye til storebror Ap, parallelt med at mange potensielle SV-velgere har hoppet opp på gjerdet. Dette indikerer at velgerne slett ikke er fornøyd med hva partiet har levert av resultater i regjering. Selv om Drammen SVs leder, Rune Kjeldsen, i DT 7. juni framholdt at SV-velgerne egentlig burde være fornøyd. Særlig er fallet i velgertroverdighet på SVs to kjernesaker; skole og miljø, dramatisk.
Høyre har noe av de samme problemene. Partiet lekker til Frp, samtidig som mange tidligere Høyre-velgere har blitt usikre. Høyres beste mulighet i denne valgkampen ligger i at man, som i 2001, får opp skole og skatt som dominerende saker. Partiet burde egentlig også kunne utnytte det faktum at Høyre er ”trygghetspartiet” på borgerlig side - i en tid med økende arbeidsledighet. Dette potensialet ser det imidlertid ikke ut til at Høyre klarer å forløse.
Nå tror jeg ikke at tallene er fullt så elendige for de to partiene som denne målingen viser. Antagelig er både SV og Høyre målt litt for lavt, som et produkt av feilmarginer. Men selv om den reelle oppslutningen i Buskerud skulle være på fem-tallet for SV og 14-15-tallet for Høyre, så er det uansett altfor dårlig av begge to. SVs svake oppslutning fører til at Magnar Bergo kan miste det faste mandatet som han vant i 2005. I stedet ser han ut til å kunne plukke utjevningsmandatet på bekostning av Sps Per Olaf Lundteigen. Skulle det bli helt dødt løp mellom blokkene på valgnatten, så kan det koste de rødgrønne flertallsmakten.
Egentlig er det bare Frp, og til dels Ap, som har grunn til å juble over denne målingen. Frp ligger an til et brakvalg og ser ut til å kunne ta historiske tre mandater i Buskerud. Ida Marie Holen vil kunne bidra til at Frps kvinneandel på Stortinget blir doblet. Kanskje er partiet målt noe for høyt her, men et resultat på opp i mot 30 prosent er like fullt glitrende. Samtidig er det nå et spørsmål om partiet allerede er fullt mobilisert. Klarer Frp å holde koken hele veien inn?
Ryker Lundteigen, så er Ap helt nødt til å beholde de fire mandatene som de berget med minste mulige margin i 2005, for at de rødgrønne Buskerud-skansene skal forsvares sånn noenlunde. I øyeblikket står kampen om sistemandatet mellom Aps Laila Gustavsen og Høyres Anders Werp, slik jeg vurderer det. Målingen gir Gustavsen et lite grep om dette. Både KrFs Eva Høili og Venstres Ulla Nordgarden har en lang vei å gå for å melde seg på i kampen. I likhet med både Bergo og Lundteigen, så er de avhengige av en oppslutning på over sju prosent for at det skal gå veien. Håpet deres ligger i at velgerne er ustabile. Mange bestemmer seg tett opp til valget, og hele 12 prosent på selve valgdagen.
Rødt 0,5
SV 4,1
Ap 36,3
Sp 5,1
KrF 5,1
V 3,5
H 12,6
Frp 32,6
Andre 0,2
Blir dette resultatet, så vil det bli denne mandatrekkefølgen:
1. Martin Kolberg Ap
2. Ulf Erik Knudsen Frp
3. Lise Christoffersen Ap
4. Trond Helleand H
5. Jørund Rytman Frp
6. Torgeir Michaelsen Ap
7. Ida Marie Holen Frp
8. Laila Gustavsen Ap
9. Magnar Bergo SV, utjevning
Det betyr altså at Per Olaf Lundteigen ligger an til å ryke ut av Tinget.
Jeg tror at SV, Høyre og Venstre er målt noe for lavt i denne målingen. Og jeg tror at KrF, men særlig Frp, er målt for høyt. Det er meget rosverdig at DT i dag tar inn mine motforestillinger mot tallene, i motsetning til de fleste andre medier som kjører ut sine tall som om de var den eneste sannhet. Her er min analyse:
Høyre og SV i dype problemer
Dagens måling føyer seg inn i et mønster som viser at både Høyre og SV sliter voldsomt med velgerappellen.
Blir valgresultatet i nærheten av det nivået som Sentio har målt Buskerud-velgernes partipreferanser til, så vil det være helt elendige utfall for særlig Høyre og SV. Bakgrunnstallene gir oss noe av forklaringen. For begge partiene trøbler kolossalt med å mobilisere egne velgere. Bare drøyt en av to Høyre-velgere fra 2005 sier at de vil stemme på partiet på nytt. Lojaliteten til SV er enda svakere, stusselige en av tre av partiets 05-velgere sier at de vil stemme SV til høsten. I motsatt ende av skalaen befinner Frp seg. Nesten ni av ti som foretrakk Frp sist, sier at partiet er deres valg også nå.
Dette gir SV og Høyre en gedigen utfordring i valgkampen. Begge partiene er helt avhengig av å mobilisere egne velgere i langt større grad. SV lekker altfor mye til storebror Ap, parallelt med at mange potensielle SV-velgere har hoppet opp på gjerdet. Dette indikerer at velgerne slett ikke er fornøyd med hva partiet har levert av resultater i regjering. Selv om Drammen SVs leder, Rune Kjeldsen, i DT 7. juni framholdt at SV-velgerne egentlig burde være fornøyd. Særlig er fallet i velgertroverdighet på SVs to kjernesaker; skole og miljø, dramatisk.
Høyre har noe av de samme problemene. Partiet lekker til Frp, samtidig som mange tidligere Høyre-velgere har blitt usikre. Høyres beste mulighet i denne valgkampen ligger i at man, som i 2001, får opp skole og skatt som dominerende saker. Partiet burde egentlig også kunne utnytte det faktum at Høyre er ”trygghetspartiet” på borgerlig side - i en tid med økende arbeidsledighet. Dette potensialet ser det imidlertid ikke ut til at Høyre klarer å forløse.
Nå tror jeg ikke at tallene er fullt så elendige for de to partiene som denne målingen viser. Antagelig er både SV og Høyre målt litt for lavt, som et produkt av feilmarginer. Men selv om den reelle oppslutningen i Buskerud skulle være på fem-tallet for SV og 14-15-tallet for Høyre, så er det uansett altfor dårlig av begge to. SVs svake oppslutning fører til at Magnar Bergo kan miste det faste mandatet som han vant i 2005. I stedet ser han ut til å kunne plukke utjevningsmandatet på bekostning av Sps Per Olaf Lundteigen. Skulle det bli helt dødt løp mellom blokkene på valgnatten, så kan det koste de rødgrønne flertallsmakten.
Egentlig er det bare Frp, og til dels Ap, som har grunn til å juble over denne målingen. Frp ligger an til et brakvalg og ser ut til å kunne ta historiske tre mandater i Buskerud. Ida Marie Holen vil kunne bidra til at Frps kvinneandel på Stortinget blir doblet. Kanskje er partiet målt noe for høyt her, men et resultat på opp i mot 30 prosent er like fullt glitrende. Samtidig er det nå et spørsmål om partiet allerede er fullt mobilisert. Klarer Frp å holde koken hele veien inn?
Ryker Lundteigen, så er Ap helt nødt til å beholde de fire mandatene som de berget med minste mulige margin i 2005, for at de rødgrønne Buskerud-skansene skal forsvares sånn noenlunde. I øyeblikket står kampen om sistemandatet mellom Aps Laila Gustavsen og Høyres Anders Werp, slik jeg vurderer det. Målingen gir Gustavsen et lite grep om dette. Både KrFs Eva Høili og Venstres Ulla Nordgarden har en lang vei å gå for å melde seg på i kampen. I likhet med både Bergo og Lundteigen, så er de avhengige av en oppslutning på over sju prosent for at det skal gå veien. Håpet deres ligger i at velgerne er ustabile. Mange bestemmer seg tett opp til valget, og hele 12 prosent på selve valgdagen.
tirsdag 9. juni 2009
Venstres muligheter - en oppsummering
Jeg summerer opp helgens "Venstre-utskeielser" i en artikkel på Minerva i dag.
mandag 8. juni 2009
Meggene snakker om valgsystemet
Var det ett program som jeg virkelig ikke trodde at jeg noengang skulle bli referert i, så måtte det være "Oss megger i mellom" på P4. Men der tok jeg jammen feil gitt. Lytt til hvordan Astrid Gunnestad stiller SVs Hallgeir Langeland til veggs ca 13 min ut i sendingen 6. juni...
Leverer SV varene?
For en uke siden skrev jeg en analyse av SVs fall i Drammens Tidende. Analysen har falt lederen av Drammen SV, Rune Kjeldsen, noe tungt for brystet. I et innlegg i går tok han derfor kraftig til motmæle:
SV svikter ikke - SV leverer
Det er de siste årene blitt bygget over 60.000 nye barnehageplasser, til glede for barn og foreldre over hele landet. Likevel skriver en særdeles dyster Svein Tore Marthinsen (DT 30.05) at velgerne forsvinner fordi SV må avlyse og kompromisse. Han levner i sin analyse ikke sosialismen mye til framtid.
Minerva
Innstillingen kan muligens skyldes at denne «ekspertkommentatoren» også jobber for den høyrepolitiske tenketanken Minerva. Det er litt som å spørre ballgutten fra bortelaget hva han synes om hjemmelaget. Vi veit hva svaret blir.
Det er ingen tvil om at det står store pilarer etter denne perioden, som er viktige for mange folk. Vi har stoppet privatiseringen av skolen, som er bra for elevene og fellesskolen i hele Buskerud. Vi har fått rederiene til å betale skatt for første gang på lenge, som betyr mer penger inn i felleskassa (ja, det tilsvarer noen tusen sykepleiere og lærere). Vi har innført gratis skolebøker og andre læremidler for alle elever på videregående skoler. Vi har sikret norsk vannkraft i offentlig eie. Vi har styrket jernbanen med milliarder, og blant annet fått flytoget til Drammen. Det har blitt fire tusen nye lærer i den norske skolen etter at vi tok over. Vi har kjempet fram et bedre arbeidsliv, og fått til allmenngjøring, innsynsrett og solidaransvar i arbeidslivet, og vi har reversert Bondeviks kutt i arbeidsmiljøloven, som er bra for folk flest. Kulturstøtta er økt. Vi har vernet store deler av Trillemarka, som er bra for miljøet.
Da Ap var alene
Spørsmålet som heller burde stilles, er følgende: Hvordan ville alt
det sett ut om SV ikke hadde vært i regjering. Husker Marthinsen da Arbeiderpartiet
styrte aleine, i 2001? Da solgte de ut Statoil og var nesten like blå som Høyre på en rekke områder. Nå kjøper vi oss opp. Hydro ønsker å eie vannkrafta privat, regjeringen sørger for at kraften er i offentlig eie. Tror Marthinsen at en finansminister fra Sp hadde stått opp mot rederne – det var jo dem som ga dem skattefri i utgangspunktet? Dette skjer ikke av seg selv, det kan jeg love.
Så vil jeg til slutt få gi Marthinsen litt rett. SV har ikke fått gjennomslag
for alt. Det skyldes at et parti med snaut ni prosent oppslutning ikke har flertall på Stortinget. Og da kan vi ikke evalueres som om vi skulle ha flertall aleine. Vi må
måles ut fra vår størrelse. Marthinsens feil er at hans analyse bygger på en forventning om at ett parti ved makten i Norge skal styre alt på godt og vondt. Men
hadde det faktisk vært slik; at ett parti hadde uinnskrenket all makt i
Norge, ja så hadde det vel vært feil, det også, kjenner jeg Marthinsen rett.
Det skakke væra lett.
Rune Kjeldsen,
leder Drammen SV
Har Kjeldsen rett - leverer SV varene i regjering?
Hvis ja, hva kan da være grunnen til at partiet sliter tungt på alle målingene? (med unntak av Synovate sin..)
PS: Selv vil jeg føye til at mistenkeliggjøring av motiver er det eldste debatteringsknepet i boka. Minerva, som jeg leverer bidrag til, er forvørig ikke noen tenketank, men et tidsskrift på nett og på papir. Ser at Kjeldsen behendig unngår å nevne at jeg også leverer faste bidrag til A-presseaviser som Romerikes Blad og Smaalenene, aviser som antagelig står Kjeldsen nærmere politisk. Jeg kan også opplyse om at i motsetning til en vesentlig mer brukt valganalytiker enn meg, Frank Aarebrot, så er jeg ei heller medlem av noe politisk parti.
SV svikter ikke - SV leverer
Det er de siste årene blitt bygget over 60.000 nye barnehageplasser, til glede for barn og foreldre over hele landet. Likevel skriver en særdeles dyster Svein Tore Marthinsen (DT 30.05) at velgerne forsvinner fordi SV må avlyse og kompromisse. Han levner i sin analyse ikke sosialismen mye til framtid.
Minerva
Innstillingen kan muligens skyldes at denne «ekspertkommentatoren» også jobber for den høyrepolitiske tenketanken Minerva. Det er litt som å spørre ballgutten fra bortelaget hva han synes om hjemmelaget. Vi veit hva svaret blir.
Det er ingen tvil om at det står store pilarer etter denne perioden, som er viktige for mange folk. Vi har stoppet privatiseringen av skolen, som er bra for elevene og fellesskolen i hele Buskerud. Vi har fått rederiene til å betale skatt for første gang på lenge, som betyr mer penger inn i felleskassa (ja, det tilsvarer noen tusen sykepleiere og lærere). Vi har innført gratis skolebøker og andre læremidler for alle elever på videregående skoler. Vi har sikret norsk vannkraft i offentlig eie. Vi har styrket jernbanen med milliarder, og blant annet fått flytoget til Drammen. Det har blitt fire tusen nye lærer i den norske skolen etter at vi tok over. Vi har kjempet fram et bedre arbeidsliv, og fått til allmenngjøring, innsynsrett og solidaransvar i arbeidslivet, og vi har reversert Bondeviks kutt i arbeidsmiljøloven, som er bra for folk flest. Kulturstøtta er økt. Vi har vernet store deler av Trillemarka, som er bra for miljøet.
Da Ap var alene
Spørsmålet som heller burde stilles, er følgende: Hvordan ville alt
det sett ut om SV ikke hadde vært i regjering. Husker Marthinsen da Arbeiderpartiet
styrte aleine, i 2001? Da solgte de ut Statoil og var nesten like blå som Høyre på en rekke områder. Nå kjøper vi oss opp. Hydro ønsker å eie vannkrafta privat, regjeringen sørger for at kraften er i offentlig eie. Tror Marthinsen at en finansminister fra Sp hadde stått opp mot rederne – det var jo dem som ga dem skattefri i utgangspunktet? Dette skjer ikke av seg selv, det kan jeg love.
Så vil jeg til slutt få gi Marthinsen litt rett. SV har ikke fått gjennomslag
for alt. Det skyldes at et parti med snaut ni prosent oppslutning ikke har flertall på Stortinget. Og da kan vi ikke evalueres som om vi skulle ha flertall aleine. Vi må
måles ut fra vår størrelse. Marthinsens feil er at hans analyse bygger på en forventning om at ett parti ved makten i Norge skal styre alt på godt og vondt. Men
hadde det faktisk vært slik; at ett parti hadde uinnskrenket all makt i
Norge, ja så hadde det vel vært feil, det også, kjenner jeg Marthinsen rett.
Det skakke væra lett.
Rune Kjeldsen,
leder Drammen SV
Har Kjeldsen rett - leverer SV varene i regjering?
Hvis ja, hva kan da være grunnen til at partiet sliter tungt på alle målingene? (med unntak av Synovate sin..)
PS: Selv vil jeg føye til at mistenkeliggjøring av motiver er det eldste debatteringsknepet i boka. Minerva, som jeg leverer bidrag til, er forvørig ikke noen tenketank, men et tidsskrift på nett og på papir. Ser at Kjeldsen behendig unngår å nevne at jeg også leverer faste bidrag til A-presseaviser som Romerikes Blad og Smaalenene, aviser som antagelig står Kjeldsen nærmere politisk. Jeg kan også opplyse om at i motsetning til en vesentlig mer brukt valganalytiker enn meg, Frank Aarebrot, så er jeg ei heller medlem av noe politisk parti.
søndag 7. juni 2009
Rødgrønne løftebrudd topp ti
Denne stortingsperioden nærmer seg slutten, og det er tid for en oppsummering. De rødgrønne partiene skipet en historisk flertallsregjering høsten 2005. Historisk av fire årsaker:
a) Det var den første flertallsregjeringen på 20 år.
b) Det er første gang SV har sittet i regjering.
c) Det er første gang Ap samarbeider med noen i regjering (sett bort i fra samlingsregjeringen i 1945).
d) Det er første gang at Sp har inngått i regjering med venstresiden.
Hva lovet regjeringen og de tre regjeringspartiene å få til, og hva fikk den ikke til? Nedenfor har jeg samlet sammen ti av de, etter mitt skjønn, verste løftebruddene:
1. Fattigdommen skulle avskaffes. Sågar med et pennestrøk, i følge Kristin Halvorsen.
Fasit: Det er like mange fattige som før, og regjeringen har gitt opp å innfri sitt løfte. Regjeringen manglet både penn og blekk...
2. Kristin Halvorsen skulle trekke seg hvis det ikke var full barnehagedekning innen utgangen av 2007.
Fasit: Vi er nå godt inne i 2009 og det er fortsatt ikke full barnehagedekning. Og Kristin Halvorsen har fortsatt ikke trukket seg...
3. SV lovet varm mat på skolen.
Fasit: Elevene fikk noen kalde epler på deling.
4. CO2-rensing skulle være vårt tids månelanding.
Fasit: Månelandingen er utsatt på ubestemt tid, og rensingen er helt i det blå.
5. 3 prosent av BNP skulle gå til forskning.
Fasit: Bare 1,5 prosent går til forskning, og nå er det visstnok målestokken som det er noe galt med.
6. Regjeringen lovet ”gode veier i hele landet” i sitt styringsdokument.
Fasit: Vegdirektoratet har foretatt en grundig gjennomgang av kvaliteten på norske veier og konkludert med at over halvparten av veiene var "ikke brukbare”.
7. ”Når sykdom rammer skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren” heter det i Soria-Moria-erklæringen.
Fasit: Helsekøene vokser og en kvart millon nordmenn står i dag i en slik kø.
8. Støyen skulle kuttes med 25 prosent fra 1999-nivå til 2010.
Fasit: Lite og ingen ting skjer, fortsatt er over en halv million nordmenn plaget av støy. Noe spøkefullt kan man vel heler si at uenigheten innad i regjeringen i løpet av disse fire årene i sak etter sak ikke akkurat har bidratt til redusert støy....
9. Industrien skulle få subsidiert strøm.
Fasit: Ingen ting har skjedd.
10. En flertallsregjering skulle gi landet forutsigbar styring, og det meste av "spill og spetakkel" skulle bli borte.
Fasit: Hele sju statsråder har, av ulike årsaker, blitt sparket ut og det er blitt kraftig omrokkert. En rekke saker er håndtert på usedevanlig klønete vis, og dosene av både spill og spetakkel er formidable.
Åpenbart ti sterke kandidater på en ti på topp liste. Eller kanskje vi heller skulle kalle det en ti på bunn liste?
Har du andre gode kandidater?
a) Det var den første flertallsregjeringen på 20 år.
b) Det er første gang SV har sittet i regjering.
c) Det er første gang Ap samarbeider med noen i regjering (sett bort i fra samlingsregjeringen i 1945).
d) Det er første gang at Sp har inngått i regjering med venstresiden.
Hva lovet regjeringen og de tre regjeringspartiene å få til, og hva fikk den ikke til? Nedenfor har jeg samlet sammen ti av de, etter mitt skjønn, verste løftebruddene:
1. Fattigdommen skulle avskaffes. Sågar med et pennestrøk, i følge Kristin Halvorsen.
Fasit: Det er like mange fattige som før, og regjeringen har gitt opp å innfri sitt løfte. Regjeringen manglet både penn og blekk...
2. Kristin Halvorsen skulle trekke seg hvis det ikke var full barnehagedekning innen utgangen av 2007.
Fasit: Vi er nå godt inne i 2009 og det er fortsatt ikke full barnehagedekning. Og Kristin Halvorsen har fortsatt ikke trukket seg...
3. SV lovet varm mat på skolen.
Fasit: Elevene fikk noen kalde epler på deling.
4. CO2-rensing skulle være vårt tids månelanding.
Fasit: Månelandingen er utsatt på ubestemt tid, og rensingen er helt i det blå.
5. 3 prosent av BNP skulle gå til forskning.
Fasit: Bare 1,5 prosent går til forskning, og nå er det visstnok målestokken som det er noe galt med.
6. Regjeringen lovet ”gode veier i hele landet” i sitt styringsdokument.
Fasit: Vegdirektoratet har foretatt en grundig gjennomgang av kvaliteten på norske veier og konkludert med at over halvparten av veiene var "ikke brukbare”.
7. ”Når sykdom rammer skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren” heter det i Soria-Moria-erklæringen.
Fasit: Helsekøene vokser og en kvart millon nordmenn står i dag i en slik kø.
8. Støyen skulle kuttes med 25 prosent fra 1999-nivå til 2010.
Fasit: Lite og ingen ting skjer, fortsatt er over en halv million nordmenn plaget av støy. Noe spøkefullt kan man vel heler si at uenigheten innad i regjeringen i løpet av disse fire årene i sak etter sak ikke akkurat har bidratt til redusert støy....
9. Industrien skulle få subsidiert strøm.
Fasit: Ingen ting har skjedd.
10. En flertallsregjering skulle gi landet forutsigbar styring, og det meste av "spill og spetakkel" skulle bli borte.
Fasit: Hele sju statsråder har, av ulike årsaker, blitt sparket ut og det er blitt kraftig omrokkert. En rekke saker er håndtert på usedevanlig klønete vis, og dosene av både spill og spetakkel er formidable.
Åpenbart ti sterke kandidater på en ti på topp liste. Eller kanskje vi heller skulle kalle det en ti på bunn liste?
Har du andre gode kandidater?
lørdag 6. juni 2009
Trine Skei Grande og valganalytikeren
Siste Venstreoppdatering fra meg i dag:
Venstres nestleder og sannsynlige neste partileder, fokusert på tre politiske hovedområder for Venstre:
- Klimanøytrale samfunn
- Kunnskapssamfunnet
- Reformering av velferdsstaten
Hun trakk også fram det hun mente var "Venstre-ord" som frihet, liberal, sosial
og radikal. Interessant nok mente hun også at folk som kommer til valgkampbodene kan deles inn i fire grupper:
1) Elevene - som skal skrive en oppgave om Venstre og ofte stiller greie spørsmål.
2) Praterne - de som kommer for å prate og skravle og høre sin egen stemme. La dem prate - oppfordret hun.
3) Grublerne - de som stiller mer åpne spørsmål. Slike bør Venstre ta på alvor.
4) Plagerne - de som bare kommer for å si at de hater Venstre og det partiet står for.
I mitt foredrag påpekte jeg at Venstre kanskje burde skaffe seg enda flere plagere. Fordi mye av partiets velgerproblem har handlet om at mange liker partiet, men få stemmer på det. Jeg gikk også igjennom historikken ved stortingsvalg, samt pekte på hvor Venstres muligheter ligger.
Etter mitt skjønn har Venstre en kjempemulighet når det gjelder miljø ved dette valget. SVs regjeringsdeltakelse og kompromissing skaper et stort miljørom for partiet som man burde kunne utnytte. Taperscenarioet for Venstre vil være hvis økononomi, eldreomsorg og sysselsetting blir de viktigste sakene og partiet blir helt skviset mellom Ap og Frp ift. å skaffe seg medieoppmerksomhet.
Arne Hjeltnes slet med flyforsinkelser, men han kom inn etter meg. Dessverre fikk jeg ikke hørt hva han sa, fordi jeg skulle rekke landskampen. Man må prioritere de viktige tingene her i livet....
Venstres nestleder og sannsynlige neste partileder, fokusert på tre politiske hovedområder for Venstre:
- Klimanøytrale samfunn
- Kunnskapssamfunnet
- Reformering av velferdsstaten
Hun trakk også fram det hun mente var "Venstre-ord" som frihet, liberal, sosial
og radikal. Interessant nok mente hun også at folk som kommer til valgkampbodene kan deles inn i fire grupper:
1) Elevene - som skal skrive en oppgave om Venstre og ofte stiller greie spørsmål.
2) Praterne - de som kommer for å prate og skravle og høre sin egen stemme. La dem prate - oppfordret hun.
3) Grublerne - de som stiller mer åpne spørsmål. Slike bør Venstre ta på alvor.
4) Plagerne - de som bare kommer for å si at de hater Venstre og det partiet står for.
I mitt foredrag påpekte jeg at Venstre kanskje burde skaffe seg enda flere plagere. Fordi mye av partiets velgerproblem har handlet om at mange liker partiet, men få stemmer på det. Jeg gikk også igjennom historikken ved stortingsvalg, samt pekte på hvor Venstres muligheter ligger.
Etter mitt skjønn har Venstre en kjempemulighet når det gjelder miljø ved dette valget. SVs regjeringsdeltakelse og kompromissing skaper et stort miljørom for partiet som man burde kunne utnytte. Taperscenarioet for Venstre vil være hvis økononomi, eldreomsorg og sysselsetting blir de viktigste sakene og partiet blir helt skviset mellom Ap og Frp ift. å skaffe seg medieoppmerksomhet.
Arne Hjeltnes slet med flyforsinkelser, men han kom inn etter meg. Dessverre fikk jeg ikke hørt hva han sa, fordi jeg skulle rekke landskampen. Man må prioritere de viktige tingene her i livet....
Nordgarden og infosjefen
Buskerud Venstres toppkandidat Ulla Nordgarden har holdt sin innledning og valgte å legge vekt på velferd og miljø som hovedsaker for Venstre i valgkampen.
Venstres infosjef Steinar Haugsvær holder nå sitt innlegg. Han har tro på at ni prosent er fullt mulig å oppnå ved dette valget. Men han betoner sterkt at sommeren ikke må bli noen hvileperiode for Venstre og peker på at partiet ofte er best når det er for sent - i oktober.
Han lover tung og massiv satsing fra Venstres side når det gjelder internett og sosiale medier. Partiets "Obama light" skal være et poengsystem fra 1 til 12 der brukerne av Venstres nettportal skal plukke poeng på basis av ulike innsatser de gjør for partiet.
Venstres infosjef Steinar Haugsvær holder nå sitt innlegg. Han har tro på at ni prosent er fullt mulig å oppnå ved dette valget. Men han betoner sterkt at sommeren ikke må bli noen hvileperiode for Venstre og peker på at partiet ofte er best når det er for sent - i oktober.
Han lover tung og massiv satsing fra Venstres side når det gjelder internett og sosiale medier. Partiets "Obama light" skal være et poengsystem fra 1 til 12 der brukerne av Venstres nettportal skal plukke poeng på basis av ulike innsatser de gjør for partiet.
Innstallert på Venstrekickoff
Da er denne analytiker på plass på idylliske Renskaug gård hvor Buskerud Venstres valgkampkickoff finner sted. Hit kommer folk syklende lange veier i god Venstre-ånd, mens undertegnede kom hit via en blanding av tog og taxi.
Det er bare å fyre lys med spørsmål om Venstre, så skal jeg prøve å svare litt underveis.
Det er bare å fyre lys med spørsmål om Venstre, så skal jeg prøve å svare litt underveis.
fredag 5. juni 2009
KrF24
KrF ligger, antagelig noe overraskende, i front på sosiale medier. I går startet de en live-bloggvariant kalt KrF 24 hvor alle de mest framtredende KrF-erne svarer lesere og interesserte i løpet av 24 timer. I kveld dukket også partileder Dagfinn Høybråten opp - riktignok 20 minutter forsinket pga. tekniske problemer (noe pinlig...).
Jeg spurte ham om følgende:
Da du tiltrådte som partileder, så framholdt du at KrF skulle bli tydeligere uten å bli smalere. Har du og partiet ditt lyktes med dette?
- Vi kan alltid lykkes bedre. Kravene om tydelighet skjuler ofte spesielle agendaer. Jeg er nok blitt mer opptatt av at vi skal gi svar på folks hverdagsproblemer idag, forankret i verdier som er mer tidløse.
KrF ble trengt helt tilbake til sine kjerneområder ved valget i 2005 og maktet kun å plukke med seg fire distriktsmandater i kjernefylkene Vest.Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Hvorfor tror du/dere at KrF har så elendig appell i øvrige deler av landet og hvordan skal KrF bedre sin stilling andre steder enn på Sør- og Vestlandet?
- Hadde vi hatt svar på alle spørsmålene om KrFs tilslutning, hadde vi jo ikke behøvd å stille dem. Mitt utgangspunkt er de 20 prosentene av befolkningen som de siste 10 årene har valgt KrF ved et av valgene de har deltatt i. Målet er at vi skal gi dem gode grunner til å gjøre det igjen. Vi skal særlig vise det på saksområder der vi har høyere troverdighet.
Hvorfor vil ikke KrF utvide kontantsøttten til også å gjelde 3-, 4- og 5-åringer? Bør ikke valgfrihet gjelde for foreldre med barn også i disse aldersgruppene?
- Vi har ambisjoner om å ha den beste familiepolitikken og prioriterer nå økt kontantstøtte til ett og toåringene og en fleksiperm som utvider dagens foreldrepermisjon med 14 nye uker som mor eller far kan ta ut opp til barnet fyller 10.
Hvorfor kaller KrF-ere seg gjerne ikke-sosialistiske, men ikke borgerlige?
- Ordet borgerlig har historiske overtoner som spiller hen på tidligere tiders klassekamp. KrF ønsker å være et folkeparti som kjemper mot fattigdom og for sosial rettferdighet. Men vi er et kristendemokratisk sentrumsparti - ikke et sosialistisk parti.
Jeg spurte ham om følgende:
Da du tiltrådte som partileder, så framholdt du at KrF skulle bli tydeligere uten å bli smalere. Har du og partiet ditt lyktes med dette?
- Vi kan alltid lykkes bedre. Kravene om tydelighet skjuler ofte spesielle agendaer. Jeg er nok blitt mer opptatt av at vi skal gi svar på folks hverdagsproblemer idag, forankret i verdier som er mer tidløse.
KrF ble trengt helt tilbake til sine kjerneområder ved valget i 2005 og maktet kun å plukke med seg fire distriktsmandater i kjernefylkene Vest.Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Hvorfor tror du/dere at KrF har så elendig appell i øvrige deler av landet og hvordan skal KrF bedre sin stilling andre steder enn på Sør- og Vestlandet?
- Hadde vi hatt svar på alle spørsmålene om KrFs tilslutning, hadde vi jo ikke behøvd å stille dem. Mitt utgangspunkt er de 20 prosentene av befolkningen som de siste 10 årene har valgt KrF ved et av valgene de har deltatt i. Målet er at vi skal gi dem gode grunner til å gjøre det igjen. Vi skal særlig vise det på saksområder der vi har høyere troverdighet.
Hvorfor vil ikke KrF utvide kontantsøttten til også å gjelde 3-, 4- og 5-åringer? Bør ikke valgfrihet gjelde for foreldre med barn også i disse aldersgruppene?
- Vi har ambisjoner om å ha den beste familiepolitikken og prioriterer nå økt kontantstøtte til ett og toåringene og en fleksiperm som utvider dagens foreldrepermisjon med 14 nye uker som mor eller far kan ta ut opp til barnet fyller 10.
Hvorfor kaller KrF-ere seg gjerne ikke-sosialistiske, men ikke borgerlige?
- Ordet borgerlig har historiske overtoner som spiller hen på tidligere tiders klassekamp. KrF ønsker å være et folkeparti som kjemper mot fattigdom og for sosial rettferdighet. Men vi er et kristendemokratisk sentrumsparti - ikke et sosialistisk parti.
Venstre - historie og muligheter
Det blir tittelen på det foredraget som jeg skal holde i morgen i.f.b. med Buskerud Venstres valgkampkickoff. Lokalpartiet synes å ha sydd sammen en meget interessant meny for deltakerne, og jeg må jo tilstå at å hoppe etter Arne Hjeltnes neppe blir noen særlig enkel oppgave...
Siden jeg er i "Venstre-modus" akkurat for øyeblikket, så tar jeg gjerne noen spørsmål knyttet til partiet. Eventuelt kan jeg også viderebringe dem til personer som muligens vet mer enn meg i morgen.
Tar sikte på å holde dere oppdatert med et par bloggposter i løpet av morgendagen.
Siden jeg er i "Venstre-modus" akkurat for øyeblikket, så tar jeg gjerne noen spørsmål knyttet til partiet. Eventuelt kan jeg også viderebringe dem til personer som muligens vet mer enn meg i morgen.
Tar sikte på å holde dere oppdatert med et par bloggposter i løpet av morgendagen.
torsdag 4. juni 2009
Sprikende målinger
I dag har jeg ytt min medieskjerv i folkeopplysningens tjeneste. På Kulturnytts morgensending ble mine synspunkter diskutert av både Håkon Kavli i Synovate og samfunnsredaktør Stein Arne Sæther i Adresseavisen. Kavlis byrå er etter mitt skjønn en av "verstingene" - med stadige ekstreme målinger av særlig SV og Frp. Jeg synes ikke Kavlis forklaring om ulikt tidsaspekt er i nærheten av å holde.
P4 hang seg på og gjorde et intervju med meg om samme tema. Det ble publisert i 21-sendingen.
Nå er jeg en smule inhabil, men jeg vil like fullt gi en klapp på skuldra både til NRK og P4 for å fokusere på dette. For det er meget viktig at det blir satt et sterkt søkelys på dette, for sprikende målinger bidrar til mer forvirring enn opplysning blant lesere og seere.
P4 hang seg på og gjorde et intervju med meg om samme tema. Det ble publisert i 21-sendingen.
Nå er jeg en smule inhabil, men jeg vil like fullt gi en klapp på skuldra både til NRK og P4 for å fokusere på dette. For det er meget viktig at det blir satt et sterkt søkelys på dette, for sprikende målinger bidrar til mer forvirring enn opplysning blant lesere og seere.
Stoltenbergs mageplask
Pensjonsreformen skulle være "noe av det viktigste det norske samfunnet skal ta stilling til de nærmeste årene, og en av de viktigste sakene denne regjeringen kommer til å behandle", i følge Jens Stoltenberg.
Stoltenberg og co har lenge forsøkt å bløffe velgerne ved å hevde at reformen skulle gi mer til alle. Realiteten er at dette er en kuttreform som gir mindre i pensjon til store grupper. Reformen er også både kvinnefiendtlig og utdanningsfiendtlig.
Nå har regjeringen blitt tvunget til full retrett. Regjeringen pinglet ut fordi den ikke turde å ta en storstreik i et valgår. Den korporative kanal har tvunget den folkevalgte kanal i kne og slik sett har Stein Rokkans ord om at "stemmer teller, ressurser avgjør" fortsatt betydelig forklaringskraft.
Det er et gigantisk mageplask vi her er vitne til.
Stoltenberg og co har lenge forsøkt å bløffe velgerne ved å hevde at reformen skulle gi mer til alle. Realiteten er at dette er en kuttreform som gir mindre i pensjon til store grupper. Reformen er også både kvinnefiendtlig og utdanningsfiendtlig.
Nå har regjeringen blitt tvunget til full retrett. Regjeringen pinglet ut fordi den ikke turde å ta en storstreik i et valgår. Den korporative kanal har tvunget den folkevalgte kanal i kne og slik sett har Stein Rokkans ord om at "stemmer teller, ressurser avgjør" fortsatt betydelig forklaringskraft.
Det er et gigantisk mageplask vi her er vitne til.
onsdag 3. juni 2009
Hva for slags land er det vi lever i?
Det pågår meget viktige pensjonsforhandlinger for tiden. Og en samlet opposisjon har i dag fremmet et betimelig mistillitsforslag rettet mot næringsminister Sylvia Brustad. Det første, og antagelig siste, mistillitsforslaget i denne perioden. Det er det sterkeste virkemiddelet Stortinget har til sin rådighet.
Hva diskuterer man i primetime på NRKs Redaksjon EN på en slik kveld? Jo, der sitter forsyne meg en fyr som forteller om sine opplevelser fra noe Paradise Hotel-greier; "Blir det ikke kuse, så river jeg ned huset".
Hva for slags land er det vi lever i??
Og hvorfor går mine lisenspenger med til sånt sprøyt?
Hva diskuterer man i primetime på NRKs Redaksjon EN på en slik kveld? Jo, der sitter forsyne meg en fyr som forteller om sine opplevelser fra noe Paradise Hotel-greier; "Blir det ikke kuse, så river jeg ned huset".
Hva for slags land er det vi lever i??
Og hvorfor går mine lisenspenger med til sånt sprøyt?
tirsdag 2. juni 2009
SV og Sp sliter
På Minervas nettsider er nå min analyse av meningsmålingene i mai lagt ut. Jeg håper at så mange som mulig av dere kan finne tid til å lese mine månedlige analyser på Minerva - for dette er noe jeg jobber mye med. Særlig fordi denne typen analyse er et område som er helt forsømt i ordinære medier.
Riktignok gjør Dagens Næringsliv, basert på Bernt Aardals beregninger, et godt forsøk hver måned. Og TV2 har et ganske interessant valgopplegg på gang. Ukebrevet MandagMorgen kjører nå også gode, månedlige snittanalyser (men brevet koster flesk).
Men mitt anliggende er å gå enda mer i dybden.
Siste: NRKs Kulturnytt leser i alle fall Minerva. Jeg hadde besøk av reporter Kristoffer Rambøl her i dag. Han intervjuet meg om de store sprikene fra byrå til byrå. Innslaget kommer antagelig på P2 i morgen kl 8.
Riktignok gjør Dagens Næringsliv, basert på Bernt Aardals beregninger, et godt forsøk hver måned. Og TV2 har et ganske interessant valgopplegg på gang. Ukebrevet MandagMorgen kjører nå også gode, månedlige snittanalyser (men brevet koster flesk).
Men mitt anliggende er å gå enda mer i dybden.
Siste: NRKs Kulturnytt leser i alle fall Minerva. Jeg hadde besøk av reporter Kristoffer Rambøl her i dag. Han intervjuet meg om de store sprikene fra byrå til byrå. Innslaget kommer antagelig på P2 i morgen kl 8.
Udemokratisk valgsystem
I en kronikk i VG i dag tar jeg opp ett av mine yndlingstemaer: Vårt skjeve valgsystem. Dette er et meget viktig tema som jeg skal sørge for holdes varmt helt til vi har et vesentlig bedre system på plass!
Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til VGs relativt ferske "portvokter" Lars Halvor Magerøy. Magerøy, som har en fortid i Vårt Land, har en god dialog med skribentene og gir langt klarere beskjeder om hvilke vurderinger som gjøres i.f.t. om kronikkene kommer på eller ei enn forgjengeren. Pleiing av skribentene kan også trenges, for VG blir knust av Aftenposten og Dagbladet på debattstoff. Det bør VG gjøre noe med for å beholde sin posisjon som Norges største avis.
Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til VGs relativt ferske "portvokter" Lars Halvor Magerøy. Magerøy, som har en fortid i Vårt Land, har en god dialog med skribentene og gir langt klarere beskjeder om hvilke vurderinger som gjøres i.f.t. om kronikkene kommer på eller ei enn forgjengeren. Pleiing av skribentene kan også trenges, for VG blir knust av Aftenposten og Dagbladet på debattstoff. Det bør VG gjøre noe med for å beholde sin posisjon som Norges største avis.
Seks nye nominerte + omstart av nominasjonsprosessen
Nominasjonsprosessen for kåringen av Norges beste politiske blogger 2010 er i gang. De 15 som kom øverst på 2009-kåringen er med, minus Oddbjørn Evenshaug som har opplyst at han ikke ønsker å være med videre. Jeg fant dessverre ikke noen annen måte å fjerne hans navn fra nominasjonslisten, enn å stoppe avstemningen og nulle ut alle de 28 innkomne juni-stemmene og starte opp på nytt.
Nominasjonen vil nå pågå ut hele dette året. Først med de 20 nedenfornevnte ut juni. Da vil de fem som ligger sist ryke ut, til fordel for fem nye kandidater. Deretter vil det bli ny "opprydding" ved hvert månedsskifte inntil vi går inn i 2010 (kom gjerne med forslag til nye nominerte!). Etter denne utsilingen vil til slutt 20 kandidater gjøre opp om den høyst uhøytidelige tittelen "Norges beste politiske blogger 2010".
Jeg har blitt utfordret på hvilke kriterier som legges til grunn i nominasjonsprosessen. Og sju av mine hovedkriterier er:
1) Høy frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Samtidig vil jeg tilføye at det ofte går en grense hvor frekvensen kan gå ut over kvaliteten.
2) God språkføring. Bloggeren må kunne skrive godt.
3) Bra substans. Bloggen bør tilføre oss noe -helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium. Så er det selvsagt også et spørsmål om hvordan politikk skal defineres og om vi skal bruke en bred eller smal definisjon.
5) Åpne for dialog. En god blogg legger opp til dialog med leserne. Dette fordrer også at bloggeren, i alle fall i noen grad, selv bidrar i dialogen med leserne.
6)Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak. Politikere som f.eks. kun legger ut sine egne taler og kronikker etc faller her noe igjennom.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.
Hvilke kriterier synes du kjennetegner en god politisk blogg?
Både kriterier og nominasjon på basis av dem, har selvsagt et meget stort element av subjektivitet over seg. Derfor vil vi aldri kunne enes om noen "allmenngyldige" kriterier.
Et annet poeng som åpenbart kan diskuteres, er hvorvidt man bør skille mellom en blogg og en blogger.
De seks nye som har kommet til siden sist er, i alfabetisk rekkefølge:
Per Aage Pleym Christensen: Ble kastet/trakk seg ut (stryk det som ikke passer..) av Frp på 90-tallet fordi han var for mye liberalist. Blir nominert egentlig mest på basis av den imponerende jobben han legger ned for å holde www.liberaleren.no gående. Men siden jeg er i tvil om det kan ses på som en blogg (er vel snarere mer et nettsted/kommentaravis?), så velger jeg å linke til "skyggebloggen" hans på VG.
Ida Jackson: På tide at Rødt blir representert. Jeg ser for øyeblikket ikke noen bedre bloggrepresentant enn feministen og forfatterspiren Jackson.
Arne Hjort Johansen: Antagelig langt bedre kjent som hjorthen. Har holdt det jevnt og trutt bloggående siden 2004.
Anne Solsvik (: Unge Venstres leder har en blogg som er langt i fra å være ueffen.
Mali Steiro Tronsmoen: Lederen av Sosialistisk Ungdom fortjener en bloggsjanse i dette celebere selskapet.
Inga Marte Thorkildsen: Vestfold SVs førstekandidat har et mandat som ligger meget utsatt til. Med det lave nivået som SV ligger på nå, så har jeg henne ikke inne. Bloggen hennes lar seg uansett både høre og se. Hun har dessverre en bloggpause akkurat nå pga dødsfall i familien, men kommer forhåpentligvis sterkt tilbake.
Disse seks kompletterer følgende 14 "gamle travere":
Hanne Blåfjelldal: Frps Opplandsliberalist som kan bidra til å skape kvinnehistorie 14. september.
Paul Chaffey: Tidligere SV-er - som har har endret oppfatning med årene. Nå leder i NHO-organisasjonen Abelia.
Knut Johannessen : Liberalkonservativ fyr som sparker i litt ulike retninger.
Heidi Nordby Lunde : Mange vil hevde at hun fortsatt er bloggdronninga.
Kjetil Løset: TV2-journalist med meget informativ blogg.
Astrid Meland: Dagbla-dame som skriver med snert.
Fredrik Mellem : Ett av unntakene som bekrefter regelen om at bloggene til Ap-folk ikke er allverdens.
Sondre Olsen: Fotballinteressert KrF-er som vet hvordan man lager en god blogg.
Tore O. Sandvik: Har en Ap-blogg som er så god at Mellem ikke er det eneste unntaket.
Halvor Sevatdal:Antagelig bedre kjent som hablog. Har virkelig forstått dette med korte og hyppige poster.
Are Slettan: Nettavisens tidligere økonomileder holder bloggkoken på NA24.
Jan Arild Snoen: Mediekritisk liberalist med betydelig framskreden USA-interesse.
Onar Åm : Ble vinneren 2009. Kan liberalisten gjenta den bedriften i 2010?
Nominasjonen vil nå pågå ut hele dette året. Først med de 20 nedenfornevnte ut juni. Da vil de fem som ligger sist ryke ut, til fordel for fem nye kandidater. Deretter vil det bli ny "opprydding" ved hvert månedsskifte inntil vi går inn i 2010 (kom gjerne med forslag til nye nominerte!). Etter denne utsilingen vil til slutt 20 kandidater gjøre opp om den høyst uhøytidelige tittelen "Norges beste politiske blogger 2010".
Jeg har blitt utfordret på hvilke kriterier som legges til grunn i nominasjonsprosessen. Og sju av mine hovedkriterier er:
1) Høy frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Samtidig vil jeg tilføye at det ofte går en grense hvor frekvensen kan gå ut over kvaliteten.
2) God språkføring. Bloggeren må kunne skrive godt.
3) Bra substans. Bloggen bør tilføre oss noe -helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium. Så er det selvsagt også et spørsmål om hvordan politikk skal defineres og om vi skal bruke en bred eller smal definisjon.
5) Åpne for dialog. En god blogg legger opp til dialog med leserne. Dette fordrer også at bloggeren, i alle fall i noen grad, selv bidrar i dialogen med leserne.
6)Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak. Politikere som f.eks. kun legger ut sine egne taler og kronikker etc faller her noe igjennom.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.
Hvilke kriterier synes du kjennetegner en god politisk blogg?
Både kriterier og nominasjon på basis av dem, har selvsagt et meget stort element av subjektivitet over seg. Derfor vil vi aldri kunne enes om noen "allmenngyldige" kriterier.
Et annet poeng som åpenbart kan diskuteres, er hvorvidt man bør skille mellom en blogg og en blogger.
De seks nye som har kommet til siden sist er, i alfabetisk rekkefølge:
Per Aage Pleym Christensen: Ble kastet/trakk seg ut (stryk det som ikke passer..) av Frp på 90-tallet fordi han var for mye liberalist. Blir nominert egentlig mest på basis av den imponerende jobben han legger ned for å holde www.liberaleren.no gående. Men siden jeg er i tvil om det kan ses på som en blogg (er vel snarere mer et nettsted/kommentaravis?), så velger jeg å linke til "skyggebloggen" hans på VG.
Ida Jackson: På tide at Rødt blir representert. Jeg ser for øyeblikket ikke noen bedre bloggrepresentant enn feministen og forfatterspiren Jackson.
Arne Hjort Johansen: Antagelig langt bedre kjent som hjorthen. Har holdt det jevnt og trutt bloggående siden 2004.
Anne Solsvik (: Unge Venstres leder har en blogg som er langt i fra å være ueffen.
Mali Steiro Tronsmoen: Lederen av Sosialistisk Ungdom fortjener en bloggsjanse i dette celebere selskapet.
Inga Marte Thorkildsen: Vestfold SVs førstekandidat har et mandat som ligger meget utsatt til. Med det lave nivået som SV ligger på nå, så har jeg henne ikke inne. Bloggen hennes lar seg uansett både høre og se. Hun har dessverre en bloggpause akkurat nå pga dødsfall i familien, men kommer forhåpentligvis sterkt tilbake.
Disse seks kompletterer følgende 14 "gamle travere":
Hanne Blåfjelldal: Frps Opplandsliberalist som kan bidra til å skape kvinnehistorie 14. september.
Paul Chaffey: Tidligere SV-er - som har har endret oppfatning med årene. Nå leder i NHO-organisasjonen Abelia.
Knut Johannessen : Liberalkonservativ fyr som sparker i litt ulike retninger.
Heidi Nordby Lunde : Mange vil hevde at hun fortsatt er bloggdronninga.
Kjetil Løset: TV2-journalist med meget informativ blogg.
Astrid Meland: Dagbla-dame som skriver med snert.
Fredrik Mellem : Ett av unntakene som bekrefter regelen om at bloggene til Ap-folk ikke er allverdens.
Sondre Olsen: Fotballinteressert KrF-er som vet hvordan man lager en god blogg.
Tore O. Sandvik: Har en Ap-blogg som er så god at Mellem ikke er det eneste unntaket.
Halvor Sevatdal:Antagelig bedre kjent som hablog. Har virkelig forstått dette med korte og hyppige poster.
Are Slettan: Nettavisens tidligere økonomileder holder bloggkoken på NA24.
Jan Arild Snoen: Mediekritisk liberalist med betydelig framskreden USA-interesse.
Onar Åm : Ble vinneren 2009. Kan liberalisten gjenta den bedriften i 2010?
søndag 31. mai 2009
Norges beste politiske blogger topp 20
Avstemningen over Norges beste politiske blogger er nå avsluttet. Listen ble seende slik ut:
1. Onar Åm : Nominasjonen av Åm var kontroversiell, men seieren var overlegen. "Anonym" har hevdet at han stemte 32 ganger på Åm - hvilket i så fall må bety at han har løpt fra pc til pc. Jeg har ingen mulighet for å sjekke opp den type "valgfusk". Men en sjekk på Google analytics forteller meg at Åm antagelig ville ha vunnet uansett all den tid svært mange besøkende på min blogg i den senere tid har kommet direkte fra hans blogg og fra Det Liberale Folkepartiets debattforum.. Åm har mobilsert best og flest og er derfor Årets politiske politiske blogger 2009. Gratulerer! Så gjenstår det å se hvor mange stemmer DLF kan ta med seg i det ordentlige valget til høsten, jeg tviler på om det blir noe særlig over det antallet som Åm her oppnådde...
2. Oddbjørn Evenshaug: Evenshaug har kritisert denne kåringen for uklare kriterier og manglende bloggfaglig innsikt i nominasjonskomiteen (meg). Sikkert en betimelig kritikk. Like fullt har mange av hans tilhengere funnet veien hit og gitt ham sin stemme, noe som sendte ham helt opp på 2. plass.
3. Tore O. Sandvik: Gikk knallhardt ut og var helt i ledelsen i starten. Men måtte se seg forbigått av Åm og Evenshaug etter hvert og havnet til slutt på 3. En pallplass lar seg uansett høre i dette knallharde selskapet.
4. Are Slettan: Har vært i toppsjiktet hele veien og kom i mål på den ofte litt forsmedelige 4. plassen. Men i denne sammenheng synes jeg at 4. plass er meget sterkt.
5. Heidi Nordby Lunde : Vampus ble nr. 5 etter en noe treg start. Best av de (altfor få) nominerte damene er slett ikke ueffent, selv om hun i manges øyne nok burde vært enda høyere oppe.
6. Knut Johannessen : Jeg kan nå røpe at Johannessen fikk min stemme. Uten at det holdt til noe mer enn en sjetteplass. Men sjetteplass skal man tross alt ikke kimse av!
7.Sondre Olsen: Gjorde det klart best av de tre KrF-erne. Det bør da være noe å ta med seg inn i valgkampen?
8.Halvor Sevatdal: Mobiliserte bra etterhvert og kom inn på en meget respektabel 8. plass.
9.Hanne Blåfjelldal: Begynte meget svakt, men kom seg utover i kåringen. Blåfjelldal er et klart Frp-lyspunkt i et nærmest stummende mørke. For hvor blir Frp-bloggene av? Når skal Frp knekke nettkoden?
10. Paul Chaffey: Jeg rotet litt med nettadressen hans, men det fikk neppe noen avgjørende betydning for utfallet. Dro til slutt i land 32 stemmer, noe som akkurat holdt til en plass på topp ti.
11.
Jan Arild Snoen: Svak start av min Minerva-kollaga, men kom seg i mål med 30 stemmer. Det er slett ikke noen grunn til å skamme seg over dette på neste Minerva-fest...
12. Fredrik Mellem: Var dypt kritisk til nominasjonen av Åm. Greide å samle 26 stemmer bak sitt kandidatur. Må lykkes bedre med mobiliseringen i valgkampen for å hjelpe Hadia Tajik inn på Tinget fra Oslo. Hun ligger utsatt til på min siste Oslo-prognose.
13.Kjetil Løset: TV2s politiske reporter hadde etter mitt skjønn fortjent en mer fremskutt plassering.
14. Astrid Meland: Det ble stilt spørsmålstegn ved om Meland er politisk nok for en slik kåring. Men jeg lot tvilen komme henne til gode og 21 innkasserte stemmer kan tyde på at flere enn meg synes at hun holder mål også politisk...
15. Audun Lysbakken: Lå blant de nederste hele veien. Er det et lite forvarsel om et svakt SV-valg? Eller er det snarere et varsel om at SV-ere i (for!)liten grad frekventerer min blogg.
16. Bård Vegar Solhjell: Norges beste statsrådsblogg holdt ikke til mer enn en 16. plass i denne tøffe konkurransen.
17. Thor Bjarne Bore: Måtte nøye seg med en 17. plass tross en glitrende blogg.
18. Filip Rygg: De mange KrF-erne som etter sigende er innom min blogg, synes å ha sluttet opp om Sondre Olsen. Rygg havnet derfor noe i bakleksa. Etter mine beregninger trenger han å plukke 3400 ekstra stemmer fra dagens KrF-nivå i Hordaland for å kapre sistemandatet i fylket. Mobiliseringen må i så fall opp på et helt annet nivå i tiden som kommer skal han lykkes...
19.Kjell Ingolf Ropstad: KrFs førstekandidat i Aust-Agder bør ha et rimelig greit utjevningsmandat inne. I så måte får han ta den svake oppslutningen her som en liten påminnelse om at det like fullt ikke nytter å finne fram noen sovepute for å komme seg inn på Tinget!
20. Heikki Holmås: Solid sisteplass til SVs 2. kandidat i Oslo. Men husk at alle disse 20 egentlig er vinnere. For hvor mange politiske blogger finnes det "der ute"?
Over 800 stemmer er registrert. Vinneren 2009 er kåret. Men her i gården hviles det ikke. Nå går vi sporenstreks i gang med nominasjonsprosessen fram mot ny kåring av beste blogger 2010. Reglene blir nå slik: Jeg lar de 15 som havnet øverst her, være med videre. De fem som kom nederst, ryker nå ut til fordel for fem nye og friske kandidater. Alle disse 20 legges ut til avstemning i hele juni (kom gjerne med forslag til nye nominerte).
De 15 som kommer øverst blir med videre inn i juli, mens fem nye da kommer til - på bekostning av de fem nederste osv. Slik foregår det hver måned fram til nyttår, da vi vil sitte igjen med en knallgod liste over 20 stykker som skal kjempe om tittelen i 2010.
Alle har nå igjen blanke ark, derfor må du bruke stemmeretten din om din bloggfavoritt skal være med hele veien.
1. Onar Åm : Nominasjonen av Åm var kontroversiell, men seieren var overlegen. "Anonym" har hevdet at han stemte 32 ganger på Åm - hvilket i så fall må bety at han har løpt fra pc til pc. Jeg har ingen mulighet for å sjekke opp den type "valgfusk". Men en sjekk på Google analytics forteller meg at Åm antagelig ville ha vunnet uansett all den tid svært mange besøkende på min blogg i den senere tid har kommet direkte fra hans blogg og fra Det Liberale Folkepartiets debattforum.. Åm har mobilsert best og flest og er derfor Årets politiske politiske blogger 2009. Gratulerer! Så gjenstår det å se hvor mange stemmer DLF kan ta med seg i det ordentlige valget til høsten, jeg tviler på om det blir noe særlig over det antallet som Åm her oppnådde...
2. Oddbjørn Evenshaug: Evenshaug har kritisert denne kåringen for uklare kriterier og manglende bloggfaglig innsikt i nominasjonskomiteen (meg). Sikkert en betimelig kritikk. Like fullt har mange av hans tilhengere funnet veien hit og gitt ham sin stemme, noe som sendte ham helt opp på 2. plass.
3. Tore O. Sandvik: Gikk knallhardt ut og var helt i ledelsen i starten. Men måtte se seg forbigått av Åm og Evenshaug etter hvert og havnet til slutt på 3. En pallplass lar seg uansett høre i dette knallharde selskapet.
4. Are Slettan: Har vært i toppsjiktet hele veien og kom i mål på den ofte litt forsmedelige 4. plassen. Men i denne sammenheng synes jeg at 4. plass er meget sterkt.
5. Heidi Nordby Lunde : Vampus ble nr. 5 etter en noe treg start. Best av de (altfor få) nominerte damene er slett ikke ueffent, selv om hun i manges øyne nok burde vært enda høyere oppe.
6. Knut Johannessen : Jeg kan nå røpe at Johannessen fikk min stemme. Uten at det holdt til noe mer enn en sjetteplass. Men sjetteplass skal man tross alt ikke kimse av!
7.Sondre Olsen: Gjorde det klart best av de tre KrF-erne. Det bør da være noe å ta med seg inn i valgkampen?
8.Halvor Sevatdal: Mobiliserte bra etterhvert og kom inn på en meget respektabel 8. plass.
9.Hanne Blåfjelldal: Begynte meget svakt, men kom seg utover i kåringen. Blåfjelldal er et klart Frp-lyspunkt i et nærmest stummende mørke. For hvor blir Frp-bloggene av? Når skal Frp knekke nettkoden?
10. Paul Chaffey: Jeg rotet litt med nettadressen hans, men det fikk neppe noen avgjørende betydning for utfallet. Dro til slutt i land 32 stemmer, noe som akkurat holdt til en plass på topp ti.
11.
Jan Arild Snoen: Svak start av min Minerva-kollaga, men kom seg i mål med 30 stemmer. Det er slett ikke noen grunn til å skamme seg over dette på neste Minerva-fest...
12. Fredrik Mellem: Var dypt kritisk til nominasjonen av Åm. Greide å samle 26 stemmer bak sitt kandidatur. Må lykkes bedre med mobiliseringen i valgkampen for å hjelpe Hadia Tajik inn på Tinget fra Oslo. Hun ligger utsatt til på min siste Oslo-prognose.
13.Kjetil Løset: TV2s politiske reporter hadde etter mitt skjønn fortjent en mer fremskutt plassering.
14. Astrid Meland: Det ble stilt spørsmålstegn ved om Meland er politisk nok for en slik kåring. Men jeg lot tvilen komme henne til gode og 21 innkasserte stemmer kan tyde på at flere enn meg synes at hun holder mål også politisk...
15. Audun Lysbakken: Lå blant de nederste hele veien. Er det et lite forvarsel om et svakt SV-valg? Eller er det snarere et varsel om at SV-ere i (for!)liten grad frekventerer min blogg.
16. Bård Vegar Solhjell: Norges beste statsrådsblogg holdt ikke til mer enn en 16. plass i denne tøffe konkurransen.
17. Thor Bjarne Bore: Måtte nøye seg med en 17. plass tross en glitrende blogg.
18. Filip Rygg: De mange KrF-erne som etter sigende er innom min blogg, synes å ha sluttet opp om Sondre Olsen. Rygg havnet derfor noe i bakleksa. Etter mine beregninger trenger han å plukke 3400 ekstra stemmer fra dagens KrF-nivå i Hordaland for å kapre sistemandatet i fylket. Mobiliseringen må i så fall opp på et helt annet nivå i tiden som kommer skal han lykkes...
19.Kjell Ingolf Ropstad: KrFs førstekandidat i Aust-Agder bør ha et rimelig greit utjevningsmandat inne. I så måte får han ta den svake oppslutningen her som en liten påminnelse om at det like fullt ikke nytter å finne fram noen sovepute for å komme seg inn på Tinget!
20. Heikki Holmås: Solid sisteplass til SVs 2. kandidat i Oslo. Men husk at alle disse 20 egentlig er vinnere. For hvor mange politiske blogger finnes det "der ute"?
Over 800 stemmer er registrert. Vinneren 2009 er kåret. Men her i gården hviles det ikke. Nå går vi sporenstreks i gang med nominasjonsprosessen fram mot ny kåring av beste blogger 2010. Reglene blir nå slik: Jeg lar de 15 som havnet øverst her, være med videre. De fem som kom nederst, ryker nå ut til fordel for fem nye og friske kandidater. Alle disse 20 legges ut til avstemning i hele juni (kom gjerne med forslag til nye nominerte).
De 15 som kommer øverst blir med videre inn i juli, mens fem nye da kommer til - på bekostning av de fem nederste osv. Slik foregår det hver måned fram til nyttår, da vi vil sitte igjen med en knallgod liste over 20 stykker som skal kjempe om tittelen i 2010.
Alle har nå igjen blanke ark, derfor må du bruke stemmeretten din om din bloggfavoritt skal være med hele veien.
lørdag 30. mai 2009
Velgerne SVikter
Sikkert en noe forvirrende overskrift for de (forhåpentligvis forsvinnende få) av dere som fester lit til dagens måling utført av Synovate for Dagbladet og tror at 11,1 prosent er representativt for partiets oppslutning. Men realiteten er nok, dessverre for SV-ere sin del, at partiet ligger rundt 7 prosent. Det viser i alle fall gjennomsnittet av alle andre målinger utført denne måneden. Slik SV-snittet har vist også i de tre foregående månedene.
Under hovedtittelen "SV til himmels" i dagens Dagbla heter det i ingressen at "Kristin Halvorsen gleder seg over SVs beste resultat på to år, men venter nøkternt med å slippe jubelen løs".
Denne Halvorsen-nøkternheten, som sikkert skuffer både desk og journalist, er derfor høyst betimelig.
Jeg har sagt det før, og jeg kan gjenta det igjen: Disse enorme Synovate-utslagene for SV fra måned til måned er parodiske! For meg er Dagbla-artiklene som ledsager disse vanvittige endringene nå i ferd med å få en slags kultstatus.
Selv har jeg i alle fall noe helt annet enn en "SV til himmels"-tilnærming i en analyse for Drammens Tidende i dag. Slenger den ut under her:
Velgerne SVikter
Magnar Bergo ligger an til å bli en av svært få SV-ere på Stortinget i kommende periode.
I mai for fire år siden lå SV på 16 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene. Siden den gang har mye gått på tverke for partiet. SV fant seg aldri til rette under valgkampen fordi partiet kom i en uvant forsvarsposisjon. Når man aldri har spilt i forsvar før, så gjør man som regel ikke noen god forsvarsjobb. Velgerne forsvant fordi de innså at SV måtte avlyse og kompromisse bort egen politikk på flere områder for å kunne ta sin historiske plass rundt Kongens bord. SV fikk dermed, paradoksalt nok, merke regjeringsslitasjen før de fikk begynt. Valgresultatet ble et mageplask på 8,8 prosent. Partiet tapte, smått utrolig, halvparten av sine velgere på få uker. Inngangen til det rødgrønne regjeringssamarbeidet ble bortimot det verst tenkelige.
”Det svakeste ledd” het et spørreprogram på NRK for noen år siden. Konseptet gikk ut på å drite ut de som gjorde det dårligst i gjettekonkurransen. Dagens regjering har også et slikt ledd, og det heter SV. At partiet i tillegg sitter i den første norske flertallsregjeringen på 20 år, innebærer at presset på regjeringens SVakeste ledd er enda større. Fordi makten er forskjøvet fra Stortinget til regjeringen. Forhandlingene og kompromissene på Stortinget er færre. Spenningen knyttet til utfallet av sakene er mindre. Arbeidet på Stortinget er mindre interessant. Arbeidet i regjeringen er derimot mer interessant, både for lobbyister og medier.
Denne flertallssituasjonen setter dermed enda høyere krav til indre enighet og samhold. Krav som SV hadde meget store problemer med å innfri i startfasen. For SV, særlig partiets venstreside, fortsatte å opptre som et opposisjonsparti og møtte seg selv stadig vekk i regjeringsdøra. Det tok lang tid før partiet innså at det ikke nytter å både være ansvarlige og sitte i regjering og samtidig ha en radikal, opposisjonell og privat partipolitikk ved siden av. Etter hvert forstummet derfor protestene både fra stortingsplener og andre steder.
SVs hovedproblem i velgersammenheng er at de har mistet mye troverdighet på sine to nøkkelsaker; miljø og skole. Kristin Halvorsens retoriske glansnummer har i en årrekke vært at det skal skinne like mye, og helst mer, av den norske skolen som av kjøpesentrene. PISA-undersøkelse etter PISA-undersøkelse dokumenterer at den norske skolen på langt nær er god nok. Høyre har derfor fått skoledebatten på sin kunnskapsbanehalvdel. SV sparket da også ut sin ”superminister” Øystein Djupedal. I hans sted sitter nå Bård Vegar Solhjell i stor grad og forsøker å sette Høyres kunnskapsskole ut i livet.
Miljøpartiet SV brukte i to år sitt svakeste statsrådskort (Helen Bjørnøy) til å bestyre miljøverndepartementet. SV deltar i en regjering som gir grønt lys for å bygge forurensende gasskraftverk. SV ville ha rensing fra dag en, i stedet er rensingen nå helt i det blå. Månelandingstanken var at norsk CO2-teknologi skulle bli banebrytende. I stedet ligger utenlandske selskaper langt foran. Satsingen på fornybar energi, som retorisk skrytes opp i den øvre del av atmosfæren, er i realiteten så lav at ethvert forsøk på vindmølledrift i Norge strander på manglende lønnsomhet.
Men SV sliter også på andre sentrale politikkområder. Fredspartiet SV, som jo ble tuftet på innbitt motstand mot NATO, sitter i en regjering som leder Norge i krig i Afghanistan. Under SVs ledelse har norske soldater uført kamphandlinger som er så harde at bare kampene under 2. verdenskrig er sammenlignbare. Slikt gjør vondt innerst i SV-sjelen.
SV skulle også være en pådriver for å bekjempe fattigdommen. Målet om å avskaffe fattigdommen ble nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Hva skjer? Bruker man EUs definisjon på fattig, som innebærer at alle som tjener under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten defineres som fattige, så er det over 400 000 fattige her i landet. Løftet er brutt.
SV skulle være et sosialistisk parti, men er i dag et sosialdemokratisk. Velgerne stemmer derfor i overveiende grad på originalen Ap. Målingene indikerer nå et valgresultat for SV på stusselige sju prosent. I SV-svake Buskerud betyr det en oppslutning nede på fem-tallet. Nedturen medfører at Magnar Bergo trolig derfor vil tape det faste mandatet han vant i 2005. Men etter mine bergegninger vil stortingsplassen hans kunne bli reddet av utjevningsordningen. I så fall blir han en av få SV-ere på Tinget i 2009-2013. Måten SV igjen kan vokse på, er å vinne tilbake troverdigheten i nøkkelsakene sine. Det må man antagelig ut av regjering for å klare. Derfor er det svært vanskelig å se hvordan SV skal greie å få noe særlig ut av høstens valg.
Under hovedtittelen "SV til himmels" i dagens Dagbla heter det i ingressen at "Kristin Halvorsen gleder seg over SVs beste resultat på to år, men venter nøkternt med å slippe jubelen løs".
Denne Halvorsen-nøkternheten, som sikkert skuffer både desk og journalist, er derfor høyst betimelig.
Jeg har sagt det før, og jeg kan gjenta det igjen: Disse enorme Synovate-utslagene for SV fra måned til måned er parodiske! For meg er Dagbla-artiklene som ledsager disse vanvittige endringene nå i ferd med å få en slags kultstatus.
Selv har jeg i alle fall noe helt annet enn en "SV til himmels"-tilnærming i en analyse for Drammens Tidende i dag. Slenger den ut under her:
Velgerne SVikter
Magnar Bergo ligger an til å bli en av svært få SV-ere på Stortinget i kommende periode.
I mai for fire år siden lå SV på 16 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene. Siden den gang har mye gått på tverke for partiet. SV fant seg aldri til rette under valgkampen fordi partiet kom i en uvant forsvarsposisjon. Når man aldri har spilt i forsvar før, så gjør man som regel ikke noen god forsvarsjobb. Velgerne forsvant fordi de innså at SV måtte avlyse og kompromisse bort egen politikk på flere områder for å kunne ta sin historiske plass rundt Kongens bord. SV fikk dermed, paradoksalt nok, merke regjeringsslitasjen før de fikk begynt. Valgresultatet ble et mageplask på 8,8 prosent. Partiet tapte, smått utrolig, halvparten av sine velgere på få uker. Inngangen til det rødgrønne regjeringssamarbeidet ble bortimot det verst tenkelige.
”Det svakeste ledd” het et spørreprogram på NRK for noen år siden. Konseptet gikk ut på å drite ut de som gjorde det dårligst i gjettekonkurransen. Dagens regjering har også et slikt ledd, og det heter SV. At partiet i tillegg sitter i den første norske flertallsregjeringen på 20 år, innebærer at presset på regjeringens SVakeste ledd er enda større. Fordi makten er forskjøvet fra Stortinget til regjeringen. Forhandlingene og kompromissene på Stortinget er færre. Spenningen knyttet til utfallet av sakene er mindre. Arbeidet på Stortinget er mindre interessant. Arbeidet i regjeringen er derimot mer interessant, både for lobbyister og medier.
Denne flertallssituasjonen setter dermed enda høyere krav til indre enighet og samhold. Krav som SV hadde meget store problemer med å innfri i startfasen. For SV, særlig partiets venstreside, fortsatte å opptre som et opposisjonsparti og møtte seg selv stadig vekk i regjeringsdøra. Det tok lang tid før partiet innså at det ikke nytter å både være ansvarlige og sitte i regjering og samtidig ha en radikal, opposisjonell og privat partipolitikk ved siden av. Etter hvert forstummet derfor protestene både fra stortingsplener og andre steder.
SVs hovedproblem i velgersammenheng er at de har mistet mye troverdighet på sine to nøkkelsaker; miljø og skole. Kristin Halvorsens retoriske glansnummer har i en årrekke vært at det skal skinne like mye, og helst mer, av den norske skolen som av kjøpesentrene. PISA-undersøkelse etter PISA-undersøkelse dokumenterer at den norske skolen på langt nær er god nok. Høyre har derfor fått skoledebatten på sin kunnskapsbanehalvdel. SV sparket da også ut sin ”superminister” Øystein Djupedal. I hans sted sitter nå Bård Vegar Solhjell i stor grad og forsøker å sette Høyres kunnskapsskole ut i livet.
Miljøpartiet SV brukte i to år sitt svakeste statsrådskort (Helen Bjørnøy) til å bestyre miljøverndepartementet. SV deltar i en regjering som gir grønt lys for å bygge forurensende gasskraftverk. SV ville ha rensing fra dag en, i stedet er rensingen nå helt i det blå. Månelandingstanken var at norsk CO2-teknologi skulle bli banebrytende. I stedet ligger utenlandske selskaper langt foran. Satsingen på fornybar energi, som retorisk skrytes opp i den øvre del av atmosfæren, er i realiteten så lav at ethvert forsøk på vindmølledrift i Norge strander på manglende lønnsomhet.
Men SV sliter også på andre sentrale politikkområder. Fredspartiet SV, som jo ble tuftet på innbitt motstand mot NATO, sitter i en regjering som leder Norge i krig i Afghanistan. Under SVs ledelse har norske soldater uført kamphandlinger som er så harde at bare kampene under 2. verdenskrig er sammenlignbare. Slikt gjør vondt innerst i SV-sjelen.
SV skulle også være en pådriver for å bekjempe fattigdommen. Målet om å avskaffe fattigdommen ble nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Hva skjer? Bruker man EUs definisjon på fattig, som innebærer at alle som tjener under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten defineres som fattige, så er det over 400 000 fattige her i landet. Løftet er brutt.
SV skulle være et sosialistisk parti, men er i dag et sosialdemokratisk. Velgerne stemmer derfor i overveiende grad på originalen Ap. Målingene indikerer nå et valgresultat for SV på stusselige sju prosent. I SV-svake Buskerud betyr det en oppslutning nede på fem-tallet. Nedturen medfører at Magnar Bergo trolig derfor vil tape det faste mandatet han vant i 2005. Men etter mine bergegninger vil stortingsplassen hans kunne bli reddet av utjevningsordningen. I så fall blir han en av få SV-ere på Tinget i 2009-2013. Måten SV igjen kan vokse på, er å vinne tilbake troverdigheten i nøkkelsakene sine. Det må man antagelig ut av regjering for å klare. Derfor er det svært vanskelig å se hvordan SV skal greie å få noe særlig ut av høstens valg.
fredag 29. mai 2009
Værekraft
Å være skribent handler om å dele tanker. Når jeg får tilbakemeldinger om at det jeg skriver har truffet et eller annet hos andre, da blir jeg glad og får følelsen av å drive med noe virkelig meningsfylt.
Mine tanker om arbeid og lykke må ha truffet noe hos andre. For jeg har fått mange tilbakemeldinger. Også fra filmskaperen Pål Winsents. En filmskaper som har formidlet en sterk historie om kreftrammede Anne Margrethe Lund. En kreftkamp som hun dessverre tapte. Hun lanserte begrepet værekraft. Et strålende begrep! Hun hevdet at:
I kraft av seg selv har mennesket alene en verdi for samfunnet.
Bra sagt.
Mine tanker om arbeid og lykke må ha truffet noe hos andre. For jeg har fått mange tilbakemeldinger. Også fra filmskaperen Pål Winsents. En filmskaper som har formidlet en sterk historie om kreftrammede Anne Margrethe Lund. En kreftkamp som hun dessverre tapte. Hun lanserte begrepet værekraft. Et strålende begrep! Hun hevdet at:
I kraft av seg selv har mennesket alene en verdi for samfunnet.
Bra sagt.
torsdag 28. mai 2009
Venstre
Når man stikker hodet litt fram i ulike medier som undertegnede, så dukker det av og til opp forespørsler om å utdype mine meninger og analyser i foredragsform. En VG-kronikk i vinter ga meg mulighet til å foredra om sosial representasjon for Likestillingsombudet i forrige måned. En Aftenposten-kronikk gir meg mulighet til å delta på ALF-senterets tiårsjubileum til høsten og utdype mine tanker rundt temaet arbeid og lykke.
Og en Venstre-analyse i Drammens Tidende, gir meg sjansen til å analysere partiets muligheter på Buskerud Venstres valgkampkickoff neste lørdag.
Jeg sitter derfor og ser litt nærmere på Venstres nære og fjerne historie nå. Den fjerne handler om et meget stort parti som ble meget lite p.g.a. diverse fløykamper og splittelser. I det vesentlig kortere bildet handler det om et lite parti som kan være i ferd med å bli litt større - fordi grepet om urbane velgere er blitt sterkere. Det gamle bygdepartiet er nå i ferd med å bli et byparti.
Hva tror du om Venstre? Vil det fortsette framgangen ved dette valget og dra seg opp i mot 7-8 prosent (eller kanskje 10?). Eller var 2005 bare et blaff, pga taktisk stemmegivning, noe som vil gjøre veien ned mot sperregrensen kort?
Og en Venstre-analyse i Drammens Tidende, gir meg sjansen til å analysere partiets muligheter på Buskerud Venstres valgkampkickoff neste lørdag.
Jeg sitter derfor og ser litt nærmere på Venstres nære og fjerne historie nå. Den fjerne handler om et meget stort parti som ble meget lite p.g.a. diverse fløykamper og splittelser. I det vesentlig kortere bildet handler det om et lite parti som kan være i ferd med å bli litt større - fordi grepet om urbane velgere er blitt sterkere. Det gamle bygdepartiet er nå i ferd med å bli et byparti.
Hva tror du om Venstre? Vil det fortsette framgangen ved dette valget og dra seg opp i mot 7-8 prosent (eller kanskje 10?). Eller var 2005 bare et blaff, pga taktisk stemmegivning, noe som vil gjøre veien ned mot sperregrensen kort?
tirsdag 26. mai 2009
Årets velgertrender
En av mine kjepphester her i livet, er å bruke gjennomsnittet av de ulike meningsmålingene som grunnlag for å si noe fornuftig om velgertrendene. Fordi enkeltstående målinger alltid er beheftet med feilmarginer (som sjelden nevnes) og fordi hvert målebyrå har sine (sær)egne metoder for hvordan man kommer fram til tallene. Gjennomsnitt er slett ingen garanti for "sannheten" om velgernes preferanser, men det gir etter mitt skjønn den klart beste pekepinnen.
Derfor har jeg i den senere tid selv laget snittanalyser fra måned til måned, basert på gjennomsnittet av de (som regel) ti utførte nasjonale målingene hver måned. Først for nettstedet Kommentar, nå for Minerva. Jeg gjør for tiden mitt ytterste for at Minervas lesere skal få de beste analysene, og i all beskjedenhet så vet jeg ikke om noe medium som går såpass i dybden på dette - selv om bl.a. Dagens Næringsliv og TV2 gjør gode forsøk.
I disse valgtider bruker jeg også dette snittet, sammen med fylkesvis valghistorikk og eventuelle lokale målinger, til å utarbeide fylkeprognoser for ulike lokale medier (skulle noen redaktører lese dette, så minner jeg om at det ennå ikke er for sent å gjøre en avtale for å ta i bruk mine prognoser og analyser). Særlig følger jeg utviklingen i Troms for Harstad Tidende, i Østfold for Smaalenene, i Akershus for Romerikes Blad og i Buskerud for Drammens Tidende tett.
Hva viser så årets gjennomsnittstall på nasjonal basis? Jeg har tatt en titt på trendene for alle (de relevante) partiene. Utviklingen for januar, februar, mars, april og (til nå i) mai er følgende:
Rødt 1,6, 1,5, 1,4, 1,4, 1,2. Det ser ikke så bra ut for lille Rødt. SVs regjeringsdeltakelse gir partiet egentlig sitt livs sjanse til å gjøre et godt valg. For behovet for venstreopposisjon er sterkt. Men det virker som om Rødt er i ferd med å rote bort denne sjansen. Slik jeg vurderer det nå, så har partiet kun en reell mandatmulighet. Og det er med Erling Folkvord i Oslo. Selv det skal imidlertid bli tøft, pr i dag har jeg ham ikke inne.
SV 7,5, 7,1, 7,0, 7,1, 7,0. Virker å være dønn stabile på 7 blank for tiden. Det er for svakt. Et valgresultat på dette nivået, vil gi de rødgrønne store problemer med å forsvare flertallet. Alle velgerundersøkelser jeg har studert etter 2005, viser at det tidligere skole- og miljøpartiet klart har tapt troverdighet på begge sine kjernesaker gjennom sin regjeringsdeltakelse. Det er ærlig talt meget vanskelig å se hvordan SV skal kunne få noe særlig ut av høstens valg.
Ap 33,9, 34, 32,8, 32,4, 32,9. Ap har trendet svakt negativt siden toppen i februar, men virker nå å ha stoppet nedgangen. Det er sterkt gjort, og partiet ligger nå og vaker like over sitt valgresultat fra 2005. Gjør man en god valgkamp, parallelt med at vinnersakene eldreomsorg og ledighetsbekjemplese kommer høyt opp på dagsorden, så er 35 ingen umulighet. Samtidig synes jeg at Ap allerede virker å være bortimot fullt mobilisert, så oppsiden er nok begrenset. Nedsiden er noe større, men jeg har vondt for å se for meg et valgresultat under 30 for Ap. Men med den sterke volatiliten i velgermassen, og med en negativ agenda preget av fokus på stigende ledighet og innvandring, så kan det ei heller helt utelukkes.
Sp 5,5, 5,0, 5,5, 5,8, 5,0. Sp greide faktisk å hente ut noe positiv velgereffekt fra sitt landsmøte. Men har i inneværende måned falt tilbake mot 5 blank igjen. Partiet greier ofte å mobilisere inn mot valget slik at resultatet ikke blir så svakt som målingene på denne tiden kan indikere. De som drømmer om at Sp faller uten sperregrensen, må nok bare drømme videre. Selv tror jeg på et valgresultat høyt oppe på 5-tallet - hvilket man neppe vil være særlig fornøyd med. Men kommer distriktspolitikk, for ikke å snakke om EU, overraskende høyt opp, så har partiet et langt større potensial. Samtidig er det slik at velgerutviklingen (urbanisering, færre og færre bønder) kontinuerlig jobber i mot partiet.
KrF 6,0, 5,8, 6,2, 6,0, 6,1. Meget stabile rundt 6. Det vil i så fall være partiets dårligste valgresultat noensinne. Klarer KrF å gjøre valget til en slags folkeavstemning om kontantstøtten, så har man imidlertid en sjanse til å dra seg et stykke oppover. Neppe til 10, men kanskje mot 8. Frps landsmøtevedak i helgen om aktiv dødshjelp var en lissepasning til KrF. Dog tviler jeg på at velgere som Frp grovt har forsynt seg fra KrF de siste årene, vil vende tilbake i særlig grad pga. dette. Fordi saker som anti-islamske holdninger og pro-Israel betyr mer.
Venstre 4,8, 6,1, 5,0, 4,8, 5,6. Jeg har en mistanke om at februarsnittet på 6,1 skyldtes at mange feilmarginer gikk Venstre vei og at dermed også snittet ble noe misvisende høyt. Etter mitt skjønn er Venstres oppslutning noe av det mest interessante ved dette valget. Ved sist valg stemte mange borgerlige velgere taktisk for å få Venstre over sperren. Men Venstre-framgangen handlet også om andre ting. For partiet synes å ha festet et stadig bedre grep om urbane velgere. Og i miljøpolitikken har SVs fall gitt Venstre en kjempemulighet til å skaffe seg et sårt tiltrengt sakseierskap. Klarer Venstre å utnytte dette miljørommet, paret med at denne saken kommer høyt opp, så har jeg tro på at veien ligger åpen til 7-8 prosent.
Høyre 16,1, 15,2, 13,8, 13,9, 14,0. Partiet har stanset nedgangstrenden og ligger for tredje måned på rappen rundt 14. Det er på linje med (det meget svake) valget i 2005 og overhode ikke noe som Høyre kan være fornøyd med. Høyres mulighet ligger, slik jeg vurderer det, særlig i skole og kunnskap. Her har debatten dreiet klart i Høyres retning de senere årene, og det gir partiet en utmerket sjanse til å smashe dette inn i valgkampen. Samtidig er Høyre i en skvis mellom sentrum og Frp som skaper store problemer. Det ser vi f.eks i innvandringspolitikken. Partiet lider også klart under mangelen på et avklart borgerlig regjeringsalternativ.
Frp 23,2, 23,9, 27,2, 27,2, 26,7. Frp klarte å utnytte vinterens innvandringsrelaterte debatter (hijab, islamifisering) til bortimot det maksimale og greide gjennom det å snu den finanskriseinitierte nedgangstrenden som partiet mer eller mindre kontinuerlig har vært i etter at august tok slutt. Har dog vist små svakhetstegn denne siste måneden, og det gjenstår å se om partiet kan hente ut en viss positiv effekt fra helgens landsmøte. Det ser uansett lyst ut for Frp, partiet har potensial til rundt 30 med fullklaff (hvis Ap kløner det til og innvandring og evt. eldreomsorg kommer sterkt opp).
Derfor har jeg i den senere tid selv laget snittanalyser fra måned til måned, basert på gjennomsnittet av de (som regel) ti utførte nasjonale målingene hver måned. Først for nettstedet Kommentar, nå for Minerva. Jeg gjør for tiden mitt ytterste for at Minervas lesere skal få de beste analysene, og i all beskjedenhet så vet jeg ikke om noe medium som går såpass i dybden på dette - selv om bl.a. Dagens Næringsliv og TV2 gjør gode forsøk.
I disse valgtider bruker jeg også dette snittet, sammen med fylkesvis valghistorikk og eventuelle lokale målinger, til å utarbeide fylkeprognoser for ulike lokale medier (skulle noen redaktører lese dette, så minner jeg om at det ennå ikke er for sent å gjøre en avtale for å ta i bruk mine prognoser og analyser). Særlig følger jeg utviklingen i Troms for Harstad Tidende, i Østfold for Smaalenene, i Akershus for Romerikes Blad og i Buskerud for Drammens Tidende tett.
Hva viser så årets gjennomsnittstall på nasjonal basis? Jeg har tatt en titt på trendene for alle (de relevante) partiene. Utviklingen for januar, februar, mars, april og (til nå i) mai er følgende:
Rødt 1,6, 1,5, 1,4, 1,4, 1,2. Det ser ikke så bra ut for lille Rødt. SVs regjeringsdeltakelse gir partiet egentlig sitt livs sjanse til å gjøre et godt valg. For behovet for venstreopposisjon er sterkt. Men det virker som om Rødt er i ferd med å rote bort denne sjansen. Slik jeg vurderer det nå, så har partiet kun en reell mandatmulighet. Og det er med Erling Folkvord i Oslo. Selv det skal imidlertid bli tøft, pr i dag har jeg ham ikke inne.
SV 7,5, 7,1, 7,0, 7,1, 7,0. Virker å være dønn stabile på 7 blank for tiden. Det er for svakt. Et valgresultat på dette nivået, vil gi de rødgrønne store problemer med å forsvare flertallet. Alle velgerundersøkelser jeg har studert etter 2005, viser at det tidligere skole- og miljøpartiet klart har tapt troverdighet på begge sine kjernesaker gjennom sin regjeringsdeltakelse. Det er ærlig talt meget vanskelig å se hvordan SV skal kunne få noe særlig ut av høstens valg.
Ap 33,9, 34, 32,8, 32,4, 32,9. Ap har trendet svakt negativt siden toppen i februar, men virker nå å ha stoppet nedgangen. Det er sterkt gjort, og partiet ligger nå og vaker like over sitt valgresultat fra 2005. Gjør man en god valgkamp, parallelt med at vinnersakene eldreomsorg og ledighetsbekjemplese kommer høyt opp på dagsorden, så er 35 ingen umulighet. Samtidig synes jeg at Ap allerede virker å være bortimot fullt mobilisert, så oppsiden er nok begrenset. Nedsiden er noe større, men jeg har vondt for å se for meg et valgresultat under 30 for Ap. Men med den sterke volatiliten i velgermassen, og med en negativ agenda preget av fokus på stigende ledighet og innvandring, så kan det ei heller helt utelukkes.
Sp 5,5, 5,0, 5,5, 5,8, 5,0. Sp greide faktisk å hente ut noe positiv velgereffekt fra sitt landsmøte. Men har i inneværende måned falt tilbake mot 5 blank igjen. Partiet greier ofte å mobilisere inn mot valget slik at resultatet ikke blir så svakt som målingene på denne tiden kan indikere. De som drømmer om at Sp faller uten sperregrensen, må nok bare drømme videre. Selv tror jeg på et valgresultat høyt oppe på 5-tallet - hvilket man neppe vil være særlig fornøyd med. Men kommer distriktspolitikk, for ikke å snakke om EU, overraskende høyt opp, så har partiet et langt større potensial. Samtidig er det slik at velgerutviklingen (urbanisering, færre og færre bønder) kontinuerlig jobber i mot partiet.
KrF 6,0, 5,8, 6,2, 6,0, 6,1. Meget stabile rundt 6. Det vil i så fall være partiets dårligste valgresultat noensinne. Klarer KrF å gjøre valget til en slags folkeavstemning om kontantstøtten, så har man imidlertid en sjanse til å dra seg et stykke oppover. Neppe til 10, men kanskje mot 8. Frps landsmøtevedak i helgen om aktiv dødshjelp var en lissepasning til KrF. Dog tviler jeg på at velgere som Frp grovt har forsynt seg fra KrF de siste årene, vil vende tilbake i særlig grad pga. dette. Fordi saker som anti-islamske holdninger og pro-Israel betyr mer.
Venstre 4,8, 6,1, 5,0, 4,8, 5,6. Jeg har en mistanke om at februarsnittet på 6,1 skyldtes at mange feilmarginer gikk Venstre vei og at dermed også snittet ble noe misvisende høyt. Etter mitt skjønn er Venstres oppslutning noe av det mest interessante ved dette valget. Ved sist valg stemte mange borgerlige velgere taktisk for å få Venstre over sperren. Men Venstre-framgangen handlet også om andre ting. For partiet synes å ha festet et stadig bedre grep om urbane velgere. Og i miljøpolitikken har SVs fall gitt Venstre en kjempemulighet til å skaffe seg et sårt tiltrengt sakseierskap. Klarer Venstre å utnytte dette miljørommet, paret med at denne saken kommer høyt opp, så har jeg tro på at veien ligger åpen til 7-8 prosent.
Høyre 16,1, 15,2, 13,8, 13,9, 14,0. Partiet har stanset nedgangstrenden og ligger for tredje måned på rappen rundt 14. Det er på linje med (det meget svake) valget i 2005 og overhode ikke noe som Høyre kan være fornøyd med. Høyres mulighet ligger, slik jeg vurderer det, særlig i skole og kunnskap. Her har debatten dreiet klart i Høyres retning de senere årene, og det gir partiet en utmerket sjanse til å smashe dette inn i valgkampen. Samtidig er Høyre i en skvis mellom sentrum og Frp som skaper store problemer. Det ser vi f.eks i innvandringspolitikken. Partiet lider også klart under mangelen på et avklart borgerlig regjeringsalternativ.
Frp 23,2, 23,9, 27,2, 27,2, 26,7. Frp klarte å utnytte vinterens innvandringsrelaterte debatter (hijab, islamifisering) til bortimot det maksimale og greide gjennom det å snu den finanskriseinitierte nedgangstrenden som partiet mer eller mindre kontinuerlig har vært i etter at august tok slutt. Har dog vist små svakhetstegn denne siste måneden, og det gjenstår å se om partiet kan hente ut en viss positiv effekt fra helgens landsmøte. Det ser uansett lyst ut for Frp, partiet har potensial til rundt 30 med fullklaff (hvis Ap kløner det til og innvandring og evt. eldreomsorg kommer sterkt opp).
mandag 25. mai 2009
Kan Evenshaug ta igjen Åm? + ny nominasjonsprosess
Onar Åm har fortsatt en solid ledelse i den pågående kåringen av Norges beste politiske blogger (får han flere stemmer enn det Det Liberale Folkepartiet vil oppnå ved stortingsvalget?). Men Oddbjørn Evenshaug har åpenbart mange tilhengere som nå også er i ferd med å mobilisere. Derfor skal man ikke se helt bort i fra at dette kan bli mer spennende enn hva det akkurat nå ser ut som - det er forsatt noen dager å gjøre det på for Evenshaug-fansen.
Tore O. Sandvik, som ledet i starten, har avmattes noe og ligger nå på tredje. Bak ham er det p.t. et helt dødt løp mellom Knut Johannessen og Heidi Nordby Lunde. Sondre Olsen ligger nå på sjetteplass.
Ellers registrerer jeg også at Astrid Meland, etter å ha omtalt sin blogg i en smule ironiske ordelag, har avansert og ligger nå jevnt med Fredrik Mellem og Kjetil Løset. Jeg vil også føye til at samtlige bloggere på denne listen i grunn er vinnere siden de faktisk har blitt nominert i skarp konkurranse med hundrevis av andre.
Nå er det fem dager igjen å mobilisere på før vi har vinneren for 2009 klar. Siden denne kåringen har blitt mange ganger mer populær enn hva jeg i grunn drømte om, så vil jeg deretter straks gå i gang med foreberedelsene til nominasjonene for 2010 (hm...er jeg en populist...?). Prosessen blir da følgende: Jeg starter pollen på nytt og lar de 15 som fikk flest stemmer i 2009-kåringen, fortsatt få være med. De fem som havnet nederst må derimot lide den tunge skjebne å bli kastet ut av dette gode selskap, til fordel for fem nye. Disse nye vil bli plukket ut dels etter forslag fra dere (så bare kjør på med flere forslag!) og dels ut i fra mitt eget hode.
Disse 20 blir så liggende ute en måned til avstemning, før de fem nederste igjen vil ryke ut til fordel for fem andre. Osv. Dette vil rulle og gå helt til nyttår. Når 2010 er i gang, vil vi da antagelig ha 20 meget sterke blogger å kåre en 2010-vinner i blant. Dette betyr at det nå er all mulig grunn for alle som ønsker å ha med de videre som akkurat nå ligger på de nederste plassene, til å stemme på dem for å sikre de en plassering på topp 15 slik at de er med inn mot 2010.
For øyeblikket ligger Heikki Holmås, Audun Lysbakken, Kjell Ingolf Ropstad, Filip Rygg og Thor Bjarne Bore mest utsatt til (hvor blir det av alle KrF-ere og SV-ere på min blogg?).
Man får det ikke mer moro enn man lager selv her i verden...
Tore O. Sandvik, som ledet i starten, har avmattes noe og ligger nå på tredje. Bak ham er det p.t. et helt dødt løp mellom Knut Johannessen og Heidi Nordby Lunde. Sondre Olsen ligger nå på sjetteplass.
Ellers registrerer jeg også at Astrid Meland, etter å ha omtalt sin blogg i en smule ironiske ordelag, har avansert og ligger nå jevnt med Fredrik Mellem og Kjetil Løset. Jeg vil også føye til at samtlige bloggere på denne listen i grunn er vinnere siden de faktisk har blitt nominert i skarp konkurranse med hundrevis av andre.
Nå er det fem dager igjen å mobilisere på før vi har vinneren for 2009 klar. Siden denne kåringen har blitt mange ganger mer populær enn hva jeg i grunn drømte om, så vil jeg deretter straks gå i gang med foreberedelsene til nominasjonene for 2010 (hm...er jeg en populist...?). Prosessen blir da følgende: Jeg starter pollen på nytt og lar de 15 som fikk flest stemmer i 2009-kåringen, fortsatt få være med. De fem som havnet nederst må derimot lide den tunge skjebne å bli kastet ut av dette gode selskap, til fordel for fem nye. Disse nye vil bli plukket ut dels etter forslag fra dere (så bare kjør på med flere forslag!) og dels ut i fra mitt eget hode.
Disse 20 blir så liggende ute en måned til avstemning, før de fem nederste igjen vil ryke ut til fordel for fem andre. Osv. Dette vil rulle og gå helt til nyttår. Når 2010 er i gang, vil vi da antagelig ha 20 meget sterke blogger å kåre en 2010-vinner i blant. Dette betyr at det nå er all mulig grunn for alle som ønsker å ha med de videre som akkurat nå ligger på de nederste plassene, til å stemme på dem for å sikre de en plassering på topp 15 slik at de er med inn mot 2010.
For øyeblikket ligger Heikki Holmås, Audun Lysbakken, Kjell Ingolf Ropstad, Filip Rygg og Thor Bjarne Bore mest utsatt til (hvor blir det av alle KrF-ere og SV-ere på min blogg?).
Man får det ikke mer moro enn man lager selv her i verden...
Ny Akershus-prognose
Akershus valgkrets er vår nest største, men det har faktisk ikke blitt foretatt en eneste lokal måling av Akershus-velgernes partipreferanser hverken til nå i år eller i hele fjor.
Jeg har imidlertid levert i alt fire prognoser til distriktets største lokalavis; Romerikes Blad samt en til Minerva.
Min siste Akershus-prognose, basert på en kombinasjon av gjennomsnittet av de ti siste nasjonale målinger og valgstatistikken fra Akershus ved de siste valgene, som ble publisert i RB i helgen viste følgende tall (endringer fra valget i 2005):
Rødt 0,8. Sjanseløse på mandat.
SV 6,1. -1,8. 1 mandat. Ser greit ut for Bård Vegar Solhjell. Men det ser altfor tøft ut for andrenominerte Rannveig Andresen.
Ap 30,5. 5 mandater. Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Marianne Aasen og Gunvor Eldegard er sikkert inne. Også Gorm Kjernli har pt ok margin. Men han vil være utsatt hvis Ap skulle falle i valgkampen.
Sp 2,8. 0 mandater. -1. Dagfinn Sundsbø mangler 1,6 prosentpoeng på fast plass, eller 4600 stemmer. Det ser mye ut, det mest realistiske er derfor utjevningsmandatet. Sp har ligget utenfor også dette på alle mine prognoser til nå, så også denne.
KrF 3,2. 1 mandat. +1. Knut Arild Hareiede ligger fortsatt inne på utjevning. Han mangler 1,2 prosentpoeng opp til fast plass. Det utgjør ca 3400 stemmer. Det kan bli for mye.
Venstre 6,9. 1 mandat. Borghild Tenden er sikkert inne. Spørsmålet er om den ikke helt ukjente Abid Raja kan gi henne Venstre-selskap på Akershus-benken. Jeg synes at det har lysnet litt for Raja og hans parti, men fortsatt mangler det ca 2,5 prosentpoeng (jeg tror vippepunktet for to mandater for Venstre vil ligge rundt 9,4-9,5). Dette betyr at han og Venstre må plukke 7000 stemmer til. Ikke umulig, men det blir vanskelig.
Høyre 20,7. 3 mandater. -1. Det eneste fylket hvor Høyre ligger over 20 prosent for tiden. Mye takket være sterk oppslutning i Asker og Bærum. Like fullt ligger partiet an til å miste ett av sine mandater, nærmere bestemt Andre Dahl. Her er det imidlertid små forskyvninger som skal til før han tar tilbake plassen. Jan Tore Sanner, Sonja Sjøli og Sylvi Graham er sikre.
Frp 28,0. 5 mandater. +1. Frp ligger an til historiske fem mandater i Akershus. Morten Høglund, Kari Kjos, Hans Frode Asmyhr og Ib Thomsen inne med goD margin. Usikkerhetsmomentet er Tone Iren Liljeroth. Jeg har henne fortsatt tynt inne, så Frp skal ikke falle særlig mye (ca 1 prosentpoeng) før plassen ryker.
Andre 0,8.
Jeg har imidlertid levert i alt fire prognoser til distriktets største lokalavis; Romerikes Blad samt en til Minerva.
Min siste Akershus-prognose, basert på en kombinasjon av gjennomsnittet av de ti siste nasjonale målinger og valgstatistikken fra Akershus ved de siste valgene, som ble publisert i RB i helgen viste følgende tall (endringer fra valget i 2005):
Rødt 0,8. Sjanseløse på mandat.
SV 6,1. -1,8. 1 mandat. Ser greit ut for Bård Vegar Solhjell. Men det ser altfor tøft ut for andrenominerte Rannveig Andresen.
Ap 30,5. 5 mandater. Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Marianne Aasen og Gunvor Eldegard er sikkert inne. Også Gorm Kjernli har pt ok margin. Men han vil være utsatt hvis Ap skulle falle i valgkampen.
Sp 2,8. 0 mandater. -1. Dagfinn Sundsbø mangler 1,6 prosentpoeng på fast plass, eller 4600 stemmer. Det ser mye ut, det mest realistiske er derfor utjevningsmandatet. Sp har ligget utenfor også dette på alle mine prognoser til nå, så også denne.
KrF 3,2. 1 mandat. +1. Knut Arild Hareiede ligger fortsatt inne på utjevning. Han mangler 1,2 prosentpoeng opp til fast plass. Det utgjør ca 3400 stemmer. Det kan bli for mye.
Venstre 6,9. 1 mandat. Borghild Tenden er sikkert inne. Spørsmålet er om den ikke helt ukjente Abid Raja kan gi henne Venstre-selskap på Akershus-benken. Jeg synes at det har lysnet litt for Raja og hans parti, men fortsatt mangler det ca 2,5 prosentpoeng (jeg tror vippepunktet for to mandater for Venstre vil ligge rundt 9,4-9,5). Dette betyr at han og Venstre må plukke 7000 stemmer til. Ikke umulig, men det blir vanskelig.
Høyre 20,7. 3 mandater. -1. Det eneste fylket hvor Høyre ligger over 20 prosent for tiden. Mye takket være sterk oppslutning i Asker og Bærum. Like fullt ligger partiet an til å miste ett av sine mandater, nærmere bestemt Andre Dahl. Her er det imidlertid små forskyvninger som skal til før han tar tilbake plassen. Jan Tore Sanner, Sonja Sjøli og Sylvi Graham er sikre.
Frp 28,0. 5 mandater. +1. Frp ligger an til historiske fem mandater i Akershus. Morten Høglund, Kari Kjos, Hans Frode Asmyhr og Ib Thomsen inne med goD margin. Usikkerhetsmomentet er Tone Iren Liljeroth. Jeg har henne fortsatt tynt inne, så Frp skal ikke falle særlig mye (ca 1 prosentpoeng) før plassen ryker.
Andre 0,8.
Abonner på:
Innlegg (Atom)