Værekraftig utvikling

Det er kanskje en del av dere som har blitt forledet til å tro at jeg utelukkende er opptatt av partier, valg, tall og analyser. For å bøte på den smule misforståelsen, skal jeg ta dere med inn i helt andre tankerekker.

I vinter skrev jeg en kronikk i Aftenposten som handlet om at livslykke er mer enn arbeidet. Her pekte jeg på at vi opererer med en altfor snever definisjon av arbeid. Og vi har et altfor ensidig fokus på at mennesker utenfor lønnsarbeidet utgjør et problem, i stedet for å fokusere på alle mennesker som ressurser.

I kjølvannet av kronikken min ringte det en fyr som jobbet ved Alf-senteret og mente at mine tanker passer meget godt inn i deres arbeid. Han lurte på om jeg ville holde et foredrag ifb med deres 10års-jubileum 22. - 23. september. Jeg takket ja, og nå sitter jeg her og skal klekke ut ideer for å gi tankene mine mer "kjøtt på beina".

Det ringte også en annen type. En som hadde jobbet med en film om den kraftrammede sangeren og foredragsholderen Anne Marghrethe Lund. Hun hadde et "hjertebegrep" som hun kalte VÆREKRAFT. Smak på det....fint..ikke sant? Et begrep som jeg åpenbart kommer til å trekke fram i foredraget. Kanskje vi bør begynne å snakke mer om en værekraftig utvikling? Kanskje det også kan gi oss en mer bærekraftig utvikling?

På Minervas nettsider havnet vi opp i en interessant diskusjon om borgerlønn kan være veien å gå ift å gi mennesker utenfor det snevre lønnsarbeidet mer livskraft. Og det er igangsatt et forskningsprosjekt som har som siktemål å finne ut om vi har et altfor snevert lønnsarbiedfokus.

Hva tror du? Opererer vi med en for snever arbeidsdefinisjon? Bidrar "arbeidslinja" (folk må opp morran, alle SKAL med osv) til å skape skyld og skam over de som aldri vil kunne være lønnsarbeidende (trygdesnyltere? parasitter? kviser på samfunnets rumpe?) Er borgerlønn veien å gå?

Takknemlig for alle innspill!

Venstre

Når man stikker hodet litt fram i ulike medier som undertegnede, så dukker det av og til opp forespørsler om å utdype mine meninger og analyser i foredragsform. En VG-kronikk i vinter ga meg mulighet til å foredra om sosial representasjon for Likestillingsombudet i forrige måned. En Aftenposten-kronikk gir meg mulighet til å delta på ALF-senterets tiårsjubileum til høsten og utdype mine tanker rundt temaet arbeid og lykke.

Og en Venstre-analyse i Drammens Tidende, gir meg sjansen til å analysere partiets muligheter på Buskerud Venstres valgkampkickoff neste lørdag.

Jeg sitter derfor og ser litt nærmere på Venstres nære og fjerne historie nå. Den fjerne handler om et meget stort parti som ble meget lite p.g.a. diverse fløykamper og splittelser. I det vesentlig kortere bildet handler det om et lite parti som kan være i ferd med å bli litt større - fordi grepet om urbane velgere er blitt sterkere. Det gamle bygdepartiet er nå i ferd med å bli et byparti.

Hva tror du om Venstre? Vil det fortsette framgangen ved dette valget og dra seg opp i mot 7-8 prosent (eller kanskje 10?). Eller var 2005 bare et blaff, pga taktisk stemmegivning, noe som vil gjøre veien ned mot sperregrensen kort?

Er lykken arbeid?

Det har blitt mye tall, valganalyser og politikk på meg i det siste. Men av og til får jeg hodet opp fra statistikken og tenker noen andre og frie tanker. Slik jeg f.eks. gjorde i vinter. Da jeg omsatte disse tankene til en kronikk som Aftenposten trykket. En kronikk som stilte spørsmålstegn ved den snevre definisjonen som vi bruker på arbeid. En kronikk som også kritiserte den arbeidslinjen og den retorikken som både Ap og flere på høyresiden forfekter.

Jeg tror at denne "snylte- og parasitt-retorikken" er helt gal og gjør det verre for folk i stedet for bedre. Kronikken avfødet mange interessante tilbakemeldinger. I et blogginnlegg på Minerva summerte jeg opp noen av dem. Ikke helt uventet var det flere der som slett ikke var enige med meg.

Debatt rundt dette meget viktige temaet er uansett meget sunt. Og for noen dager siden ringte det en fyr og ville at jeg skulle holde et foredrag om dette emnet i forbindelse med ALF-senterets tiårsjubileum i Bergen i slutten av september. Jeg sa ja. Fordi det er fint å komme seg ut av kontoret litt (og Bergen er da en fin by?). Og fordi det er befriende å formidle tanker om andre temaer enn de man vanligvis er innom.

Må bare forberede et opplegg. Men jeg må nesten vente med å begynne til etter at dette valget er overstått...