torsdag 18. juni 2009

Omsider en Akershus-måling

Akershus er vår nest største valgkrets, men velgernes partipreferanser her har faktisk ikke blitt målt en eneste gang hverken til nå i år eller i hele fjor. Men i dag publiserer Romerikes Blad og Budstikka en måling som Respons har produsert. Målingen er tatt opp i perioden 11. - 16. juni. Tallene er som følger:

Rødt 0,4
SV 6,0
Ap 33,2
Sp 2,9
KrF 2,7
V 6,7
H 18,7
Frp 27,5
Andre 1,8

Tallene er, med tanke på de feilmarginer som slike enkeltmålinger er beheftet med, nesten overraskende lik min mai-prognose som jeg laget for RB. Mine prognoser er basert på snittet av siste ti målinger nasjonalt og omregnet til Akershus-forhold ut i fra valgstatistikk fra de siste valgene. Jeg hadde dog Ap litt lenger ned, H og Rødt litt høyere og KrF hakket foran Sp.

Skulle Responsmålingen bli valgresultatet, så vil mandatrekkefølgen i Akershus bli slik:

Anniken Huitfeldt, Ap
Morten Høglund, Frp
Jan Tore Sanner, H
Sverre Myrli, Ap
Kari Kjos, Frp
Marianne Aasen, Ap
Sonja Sjøli, H
Hans Fr Asmyhr, Frp
Borghild Tenden, V
Gunvor Eldegard, Ap
Bård Vegar Solhjell, SV
Ib Thomsen, Frp
Sylvi Graham, H
Gorm Kjernli, Ap
Tone Irèn Liljeroth, Frp
Dagfinn Sundsbø, Sp utjevning

Sammenligner vi med valget i 2005, så betyr dette mandatmessig at Frp kommer ut i med +1, et mandat de kaprer fra Høyre. Liljeroth ligger altså an til å vippe Andre Dahl ut av Tinget. Nominasjonsvrakingen av Dahl på partiets tredjeplass på lista kan dermed komme til å bli skjebnesvanger for ham.

Jeg vil også føye til at selv holder jeg KrFs Knut Arild Hareide som svak favoritt til utjevningsmandatet. Den av KrF eller Sp som blir størst i Akershus, kaprer nok dette.

Venstres 2. kandidat, Abid Raja, er nok også rimelig sugen på stortingsplass. Men da trenger han et Venstre-løft på rundt 2,5 prosentpoeng, i følge mine beregninger. Ikke umulig, men et stykke fram.

Denne målingen føyer seg nå inn i et mønster der Frp stadig ligger på meget høye nivåer, godt over det gode valget i 2005. Også Ap har grunn til å være fornøyd med sitt nivå, som stort sett ligger noe rundt, og av og til litt over, 05-nivået. For de andre partiene er det, med et mulig unntak for Venstre, liten grunn til noen jubel. Og jeg ville vært forsiktig med å ta for mye sommerferie i år, for her må ermene brettes opp og knallhard jobbing legges inn. Situasjonen er for tiden dyster både for Sp, SV, Høyres og KrFs vedkommende.

Men det er enda tre måneder å gjøre det på. Vi bør huske at bortimot en tredel av velgerne bestemmer seg så sent som siste uka før valget. Og hele 11-12 prosent på selve valgdagen.

Agendaen blir nå helt avgjørende for valgutfallet.<

5 kommentarer:

  1. Lurte på om du kunne skrive et innlegg om hva som avgjør hvem som får utjevningsmandatet i det enkelte fylket. Evt. henvise til tidl. innlegg.

    SvarSlett
  2. Det er relativt kompliserte saker. Tror jeg skal nøye meg med å henvise til Bernt Aardals hjemmeside: http://home.online.no/~b-aardal/
    Klikk på "valgordningen" og deretter "eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på fylkene".
    Jeg bruker forøvrig beregningsprogrammet Celius til hjelp i min utjevningspredikering.

    SvarSlett
  3. Det var jo endel oppstyr når Venstre fikk utjevningsmandatet i Finnmark med kun 800 stemmer(?), og at dermed Finnmark blir representert av en politiker de ikke har uttrykt tillit til. Men etter det har det vært stille om ordningen. Du som er inne i fagmiljøet, er det stor uenighet om ordningen? Og hvordan stiller politikerne seg? Er det for tidlig med en omkamp om en ordning jeg hvertfall synes er meget merkelig (og komplisert)?

    SvarSlett
  4. Utjevningsordningen er noe snodige greier. Først deler man ut 150 mandater skjevt. Så forsøker man, litt sånn panisk, å rette opp noen av skjevhetene etterpå ved å dele ut 19 mandater til de partiene (over fire prosent) som kom skjevest ut. Når hvert fylke skal hert sitt utjevningsmandat, så kan slike utslag ala Lysklætt oppstå.
    Hvorfor ikke dele ut mandatene mer proporsjonalt med en gang?

    Men valgsystemet er jo, som det meste av politiske vedtak, et produkt av et kompromiss. Og en av arkitektene bak er jo Mr "Fagmiljøet" - Bernt Aardal som satt i Valglovutvalget (sammen med bl.a. Geir Helljesen og Karen Espelund...). Også førsteamanuensis i Troms, Helge O. Larsen, satt der.

    Håper, men tror ikke på noen omkamp om valgsystemet - til det er Ap og Sp altfor sugne på å beholde det. Med mindre det scenarioet som jeg trakk opp i VG skulle være i nærheten av å inntreffe da. Nemlig at de rødgrønne beholder flertallet selv om de taper med 100-150 000 stemmer (et scanario som forsyne meg er i ferd med å begynne å nærme seg...). Da må en debatt tvinge seg fram. For vi kan bare ikke ha et system der velgerne ender opp som valgets tapere.

    SvarSlett
  5. Sentrumskonservativ19. juni 2009 kl. 02:18

    Vel, har er det etter mitt syn liten kvalitativ forskjell mellom det scenario du tegner opp, og det som skjedde i 2005. Enten får en koalisjon et flertall av stemmene, eller det får det ikke. Etter mitt syn er dagens geokrati med styringstillegg en god ordning, men det kan ha med å gjøre at jeg også ser store svakheter med demokratiet i sin rendyrkede form.

    Skal man først endre på dagens ordning, må man være konsekvent på en slik måte at det i intet tilfelle kan skje at et mindretall av stemmene gir flertall på Stortinget.

    SvarSlett