Hvilken mann vil benytte seg av kontantstøtte, spør avtroppende Likestillingsombud Beate Gangås i dagens Aftenposten-kronikk.
Jeg vil!
Men den rødgrønne regjeringen ønsker visst ikke at jeg skal ville.
Fordi de mener at det er et feil valg?
onsdag 30. september 2009
tirsdag 29. september 2009
Jagland og Heiestad
Thorbjørn Jagland ble i dag valgt som ny leder av Europarådet. Opphaussingen av denne betydningsløse begivenheten minner meg litt om da Tor Heiestad tok OL-gull i øvelsen løpende villsvin.
Øvelsen spiller liten rolle - det er jo så kult at en nordmann vinner....
Men ærlig talt da folkens - Europarådet??
Øvelsen spiller liten rolle - det er jo så kult at en nordmann vinner....
Men ærlig talt da folkens - Europarådet??
mandag 28. september 2009
Kvinner velger oppover
Kvinner velger mannlige partnere som har minst like høy, helst høyere, sosial status enn dem selv. Flere og flere kvinner får høyere og høyere sosial status. Bl.a. som et produkt av de tar høyere utdanning enn menn. Hva betyr dette?
Jo, det innebærer at:
1) Enten så må disse høyt utdannede og urbane kvinnene forbli single (ergo så vil det bli en haug med single og høyt utdannede urbankvinner etter hvert).
2) Eller så må disse kvinnene satse på brukte menn med høy sosial status.
3) Eller så må kvinnene senke statuskravene sine
Eventuelt en kombinasjon. Eller er det noe alternativ for kvinnene å hente seg menn med høyere status i utlandet? Hm.
(PS: OK, nå generaliserte jeg mer enn jeg vel strengt tatt burde. Vet det finnes maange eksempler på at kvinner velger nedover. Men se nå bort i fra dette da, et lite øyeblikk...er jeg inne på noe her?)
(PS 2: OK, nå fokuserte jeg på kvinners valg. Men kanskje er menns valg vel så viktig. Er det menn som velger nedover?? Hm... Men se nå ørlite bort i fra akkurat det da...)
Jo, det innebærer at:
1) Enten så må disse høyt utdannede og urbane kvinnene forbli single (ergo så vil det bli en haug med single og høyt utdannede urbankvinner etter hvert).
2) Eller så må disse kvinnene satse på brukte menn med høy sosial status.
3) Eller så må kvinnene senke statuskravene sine
Eventuelt en kombinasjon. Eller er det noe alternativ for kvinnene å hente seg menn med høyere status i utlandet? Hm.
(PS: OK, nå generaliserte jeg mer enn jeg vel strengt tatt burde. Vet det finnes maange eksempler på at kvinner velger nedover. Men se nå bort i fra dette da, et lite øyeblikk...er jeg inne på noe her?)
(PS 2: OK, nå fokuserte jeg på kvinners valg. Men kanskje er menns valg vel så viktig. Er det menn som velger nedover?? Hm... Men se nå ørlite bort i fra akkurat det da...)
onsdag 23. september 2009
Mitt foredrag: Arbeid og livet
Da har jeg vært i ilden. Og det gikk da slett ikke så verst. Tror jeg. Tilbakemeldingene etterpå var i alle fall overstrømmende. Noen hovedpunkter fra foredraget mtt:
Arbeid og livet
- hvordan skape meningsfylte liv
Den vanlige måten å definere arbeid på er lønnsarbeidet. Lønnsarbeidet inngår i den økonomiske verdiskapningen. Altså BNP.
Mitt premiss nr 1: Dette er en altfor snever måte å definere arbeid på. Fordi det foregår masse arbeid som ikke er lønnsarbeid. Bare tenk på all arbeidsaktivitet knyttet til idrettslag, korps, humanitært arbeid, ideelt arbeid og hjemmearbeid (egne barn, omsorg for gamle foreldre ets). Statistisk sentralbyrå har regnet på det og mener at det ulønnete arbeidet står for hele 40 prosent av BNP (hvis BNP hadde tatt med alt ulønnet arbeid). Et forskningsprosjekt er nå igang satt for nettopp å belyse hvorvidt lønnsarbeidet er en altfor snever måte å tenke på. Blir veldig spennende å se hva de kommer fram til.
Premiss nr 2: Vi har et altfor sterkt problemfokus på mennesker utenfor lønnsarbeidslivet. Om det er 500, 700 eller 900 00, så er dette mennesker med et liv som er nøyaktig like mye verdt som mennesker som befinner seg innenfor lønnsarbeidsbobla. Dessverre bidrar politisk retorikk (stå opp om morran, Alle skal med osv) til å skape en samfunnsholdning som gir mer skam og skyldfølelse for alle "utenfor". Jo mer vi fokuserer på "utenforskapet" og problemene, jo større blir utenforskapet og problemene. For å stå "utenfor" (det snevere arbeidslivet) er ikke å stå utenfor selve livet. Dessverre kan det nesten ganger noen virke slik.
Kan vi i noen grad enes om disse to premissene, bør vi diskutere hva vi eventuelt kan gjøre for å snu på dette. Mine forslag:
1) Vi må utvide arbeidsbegrepet. Vi må bryte ned noe av skillet mellom lønnsarbeid og ulønnet arbeid. Og vi bør se på verdiskapning i andre termer enn den økonomiske.
2) Mennesker utenfor lønnsarbeid er mennesker! Og må ses som nettopp det. Ikke som problemer og vandrende katastrofer.
3) Vi må skape et rom for livskraft for alle mennesker. Fokusere på VÆREKRAFTTEN hos det enkelte menneske. Da er det en ide å fokusere på andre dimensjoner i livet enn lønnsarbeidet. Som:
- Kjæreste
- Barn
- Familie
- Venner
- Hobbyer
- Kjæledyr
- Turer
Dimensjoner, viktige dimensjoner, som gir mennesker værekraft og livskraft.
Kan vi klare det, så vil vi bidra til å løfte menneskers hoder i stedet for å trykke dem ned. Kanskje kan borgerlønn være en vei å gå. Det ligger et utrolig frigjøringspotensial i form av å bytte begrep fra uføretrygdet (passiv mottaker), til LØNN.
Vi snakker om et inkluderende arbeidsliv. Men hva med å begynne å snakke om et inkluderende liv?
Vi snakker om en bærekraftig utvikling. Hva med å begynne å snakke om et værekraftig utvikling? Kanskje er det værekraften i det enkelte mennesket som skaper bærekraften.
Vi snakker om at alle SKAL med med. Hva med å snakke om at alle ER med?
Takk til alle dere som, både på blogg og twitter, har kommet med innspill. Foredraget mitt ble mye bedre ved deres hjelp enn hva det ellers ville ha blitt.
Arbeid og livet
- hvordan skape meningsfylte liv
Den vanlige måten å definere arbeid på er lønnsarbeidet. Lønnsarbeidet inngår i den økonomiske verdiskapningen. Altså BNP.
Mitt premiss nr 1: Dette er en altfor snever måte å definere arbeid på. Fordi det foregår masse arbeid som ikke er lønnsarbeid. Bare tenk på all arbeidsaktivitet knyttet til idrettslag, korps, humanitært arbeid, ideelt arbeid og hjemmearbeid (egne barn, omsorg for gamle foreldre ets). Statistisk sentralbyrå har regnet på det og mener at det ulønnete arbeidet står for hele 40 prosent av BNP (hvis BNP hadde tatt med alt ulønnet arbeid). Et forskningsprosjekt er nå igang satt for nettopp å belyse hvorvidt lønnsarbeidet er en altfor snever måte å tenke på. Blir veldig spennende å se hva de kommer fram til.
Premiss nr 2: Vi har et altfor sterkt problemfokus på mennesker utenfor lønnsarbeidslivet. Om det er 500, 700 eller 900 00, så er dette mennesker med et liv som er nøyaktig like mye verdt som mennesker som befinner seg innenfor lønnsarbeidsbobla. Dessverre bidrar politisk retorikk (stå opp om morran, Alle skal med osv) til å skape en samfunnsholdning som gir mer skam og skyldfølelse for alle "utenfor". Jo mer vi fokuserer på "utenforskapet" og problemene, jo større blir utenforskapet og problemene. For å stå "utenfor" (det snevere arbeidslivet) er ikke å stå utenfor selve livet. Dessverre kan det nesten ganger noen virke slik.
Kan vi i noen grad enes om disse to premissene, bør vi diskutere hva vi eventuelt kan gjøre for å snu på dette. Mine forslag:
1) Vi må utvide arbeidsbegrepet. Vi må bryte ned noe av skillet mellom lønnsarbeid og ulønnet arbeid. Og vi bør se på verdiskapning i andre termer enn den økonomiske.
2) Mennesker utenfor lønnsarbeid er mennesker! Og må ses som nettopp det. Ikke som problemer og vandrende katastrofer.
3) Vi må skape et rom for livskraft for alle mennesker. Fokusere på VÆREKRAFTTEN hos det enkelte menneske. Da er det en ide å fokusere på andre dimensjoner i livet enn lønnsarbeidet. Som:
- Kjæreste
- Barn
- Familie
- Venner
- Hobbyer
- Kjæledyr
- Turer
Dimensjoner, viktige dimensjoner, som gir mennesker værekraft og livskraft.
Kan vi klare det, så vil vi bidra til å løfte menneskers hoder i stedet for å trykke dem ned. Kanskje kan borgerlønn være en vei å gå. Det ligger et utrolig frigjøringspotensial i form av å bytte begrep fra uføretrygdet (passiv mottaker), til LØNN.
Vi snakker om et inkluderende arbeidsliv. Men hva med å begynne å snakke om et inkluderende liv?
Vi snakker om en bærekraftig utvikling. Hva med å begynne å snakke om et værekraftig utvikling? Kanskje er det værekraften i det enkelte mennesket som skaper bærekraften.
Vi snakker om at alle SKAL med med. Hva med å snakke om at alle ER med?
Takk til alle dere som, både på blogg og twitter, har kommet med innspill. Foredraget mitt ble mye bedre ved deres hjelp enn hva det ellers ville ha blitt.
Inkludering av sosialt utsatte
En president i NHO, Per Christan Rieber, forklarer nå om synspunkter sett fra arbeidsgiversiden. Han taler nå, ikke helt uventet, varmt for den såkalte arbeidslinjen. Høy yrkesdeltakelse gir god produktivitet. La oss håpe at sekstimersdagen er lagt død, sier han. Lettere humring fra salen.
Klassisk NHO-fyr, Rieber. Kvalifiseringsprogrammer og inkluderende arbeidsliv er greia. Trygdede utgjør et problem. Mitt foredrag blir nok en liten motsats...
Klassisk NHO-fyr, Rieber. Kvalifiseringsprogrammer og inkluderende arbeidsliv er greia. Trygdede utgjør et problem. Mitt foredrag blir nok en liten motsats...
ALF 10 år
Da er denne valganalytiker, statsviter og skribent innstallert i (som vanlig) regnfylte Bergen for å delta på ALFs 10 års jubileum. Men i denne sammenhengen er jeg her først og fremst som fritenker og skribent og slett ikke som noen fagmann. I går var det festmiddag på Fløyen folkerstaurant hvor jeg lærte denne gjengen litt å kjenne. Å høre om hvordan man har bygget seg opp fra et bittelite apparat på tre mennesker, til i dag å bli et organ og et senter for arbeidslivsforberedelse med 50 mennesker og 13 enheter/avdelinger, er intet mindre enn imponerende. Til stor glede for alle de menneskene som ALF hjelper. Det kan være folk med rushistorier. Eller med psykiske problemer. Folk som sliter med å komme seg inn i ordinært lønnsarbeid. ALF tilrettelegger og motiverer både til alternativt arbeid, ordinært arbeid eller et godt liv utenfor arbeidsmarkedet. Til et liv som dermed blir et liv innenfor noe viktigere. Nemlig livet. ALF gir folk livskaft. Det er viktig det!
Det skal jeg si mer om i mitt foredrag. Jeg trodde at det var snakk om ca 30-40 tilhørere i et lite lokale. Men det viser seg å være ca 150 tilhørere i en svææær sal hvor jeg skal stå på en scene. Uæh! Men vi skal vel fikse det, vel...Mer om det senere. Nå er det frokost.
Det skal jeg si mer om i mitt foredrag. Jeg trodde at det var snakk om ca 30-40 tilhørere i et lite lokale. Men det viser seg å være ca 150 tilhørere i en svææær sal hvor jeg skal stå på en scene. Uæh! Men vi skal vel fikse det, vel...Mer om det senere. Nå er det frokost.
tirsdag 22. september 2009
Anniken Huitfelt på stryketoppen
Jeg har hatt et spesielt øye på Akershus valgkrets i år. I går snakket jeg med Romerikes Blad om strykninger og kummuleringer på listene i Akershus. Det viser seg at Aps førstekandidat Anniken Huitfelt troner så desidert på topp i antall strykninger.
Ordningen med muligheten for å stryke kandidater fra listene ble tatt bort i 2003 ved lokalvalg fordi man mente at det var en for negativ form for stemmegivining. Derfor er det i grunn litt underlig at denne muligheten ikke har blitt fjernet også ved stortingsvalg.
Men ved stortingsvalg må over halvparten av velgerne gjøre den samme endringen, for at endringen skal blir reell. Hvilket i praksis aldri skjer. Så egentlig er innslaget av personvalg og velgerpåvirkning ved stortingsvalg en skinnordning.
Hva mener du - var det riktig å fjerne strykeadgangen ved kommunevalg? Og bør vi øke velgernes mulighet for å endre kandidatrekkefølgen ved stortingsvalg?
Ordningen med muligheten for å stryke kandidater fra listene ble tatt bort i 2003 ved lokalvalg fordi man mente at det var en for negativ form for stemmegivining. Derfor er det i grunn litt underlig at denne muligheten ikke har blitt fjernet også ved stortingsvalg.
Men ved stortingsvalg må over halvparten av velgerne gjøre den samme endringen, for at endringen skal blir reell. Hvilket i praksis aldri skjer. Så egentlig er innslaget av personvalg og velgerpåvirkning ved stortingsvalg en skinnordning.
Hva mener du - var det riktig å fjerne strykeadgangen ved kommunevalg? Og bør vi øke velgernes mulighet for å endre kandidatrekkefølgen ved stortingsvalg?
mandag 21. september 2009
En valganalytiker forklarer
Hadde en lengre samtale med Romerikes Blad sin poltiske redaktør i forrige uke. Hva vi snakket om? Valget vel... Her kan du lese om noen av spørsmålene som vi berørte.
fredag 18. september 2009
Værekraftig utvikling
Det er kanskje en del av dere som har blitt forledet til å tro at jeg utelukkende er opptatt av partier, valg, tall og analyser. For å bøte på den smule misforståelsen, skal jeg ta dere med inn i helt andre tankerekker.
I vinter skrev jeg en kronikk i Aftenposten som handlet om at livslykke er mer enn arbeidet. Her pekte jeg på at vi opererer med en altfor snever definisjon av arbeid. Og vi har et altfor ensidig fokus på at mennesker utenfor lønnsarbeidet utgjør et problem, i stedet for å fokusere på alle mennesker som ressurser.
I kjølvannet av kronikken min ringte det en fyr som jobbet ved Alf-senteret og mente at mine tanker passer meget godt inn i deres arbeid. Han lurte på om jeg ville holde et foredrag ifb med deres 10års-jubileum 22. - 23. september. Jeg takket ja, og nå sitter jeg her og skal klekke ut ideer for å gi tankene mine mer "kjøtt på beina".
Det ringte også en annen type. En som hadde jobbet med en film om den kraftrammede sangeren og foredragsholderen Anne Marghrethe Lund. Hun hadde et "hjertebegrep" som hun kalte VÆREKRAFT. Smak på det....fint..ikke sant? Et begrep som jeg åpenbart kommer til å trekke fram i foredraget. Kanskje vi bør begynne å snakke mer om en værekraftig utvikling? Kanskje det også kan gi oss en mer bærekraftig utvikling?
På Minervas nettsider havnet vi opp i en interessant diskusjon om borgerlønn kan være veien å gå ift å gi mennesker utenfor det snevre lønnsarbeidet mer livskraft. Og det er igangsatt et forskningsprosjekt som har som siktemål å finne ut om vi har et altfor snevert lønnsarbiedfokus.
Hva tror du? Opererer vi med en for snever arbeidsdefinisjon? Bidrar "arbeidslinja" (folk må opp morran, alle SKAL med osv) til å skape skyld og skam over de som aldri vil kunne være lønnsarbeidende (trygdesnyltere? parasitter? kviser på samfunnets rumpe?) Er borgerlønn veien å gå?
Takknemlig for alle innspill!
I vinter skrev jeg en kronikk i Aftenposten som handlet om at livslykke er mer enn arbeidet. Her pekte jeg på at vi opererer med en altfor snever definisjon av arbeid. Og vi har et altfor ensidig fokus på at mennesker utenfor lønnsarbeidet utgjør et problem, i stedet for å fokusere på alle mennesker som ressurser.
I kjølvannet av kronikken min ringte det en fyr som jobbet ved Alf-senteret og mente at mine tanker passer meget godt inn i deres arbeid. Han lurte på om jeg ville holde et foredrag ifb med deres 10års-jubileum 22. - 23. september. Jeg takket ja, og nå sitter jeg her og skal klekke ut ideer for å gi tankene mine mer "kjøtt på beina".
Det ringte også en annen type. En som hadde jobbet med en film om den kraftrammede sangeren og foredragsholderen Anne Marghrethe Lund. Hun hadde et "hjertebegrep" som hun kalte VÆREKRAFT. Smak på det....fint..ikke sant? Et begrep som jeg åpenbart kommer til å trekke fram i foredraget. Kanskje vi bør begynne å snakke mer om en værekraftig utvikling? Kanskje det også kan gi oss en mer bærekraftig utvikling?
På Minervas nettsider havnet vi opp i en interessant diskusjon om borgerlønn kan være veien å gå ift å gi mennesker utenfor det snevre lønnsarbeidet mer livskraft. Og det er igangsatt et forskningsprosjekt som har som siktemål å finne ut om vi har et altfor snevert lønnsarbiedfokus.
Hva tror du? Opererer vi med en for snever arbeidsdefinisjon? Bidrar "arbeidslinja" (folk må opp morran, alle SKAL med osv) til å skape skyld og skam over de som aldri vil kunne være lønnsarbeidende (trygdesnyltere? parasitter? kviser på samfunnets rumpe?) Er borgerlønn veien å gå?
Takknemlig for alle innspill!
torsdag 17. september 2009
Valget 2009 og veien videre
Jeg oppsummerer noen sider av valget på Minervas nettsider i dag. Og jeg skuer også litt fram mot neste stortingsvalg i 2013.
Enig eller uenig? Kom med innspill her eller hos Minerva.
Enig eller uenig? Kom med innspill her eller hos Minerva.
onsdag 16. september 2009
Ny valgordning
TV2 ringte meg valgnatten og laget en sak på min bloggpost om at de borgerlige vant velgerne, men tapte mandatene. I går fulgte både Aftenposten, VG og Nettavisen opp.
Siv Jensen reiste dette valgordningsspørsmålet i gårsdagens partilederdebatt. Dessverre ble hun avfeid av debattleder Erik Wold ("vi tar dette en annen gang"). Men vi bør ikke vente med dette, vi bør ta debatten nå! For behovet for endringer i vårt udemokratiske valgsystem er massivt påtrengende.
De systematiske skjevhene som ligger innbakt skyldes at man forsøker å ivereta for mange hensyn på en gang. Det blir en lapskaus som ikke smaker godt. Taperne er velgerne. Skal vi komme oss bort fra et system der velgerne, valg etter valg, blir tapere, så må vi tørre og prioritere hensynet til at velgernes valg faktisk skal bli gjenspeilet så godt som overhode mulig. I så fall må vi da prioritere ned hensynet til at velgere i store fylker skal telle mer enn velgere i små fylker. Og vi må prioritere ned hensynet til at det største partiet skal favoriseres.
Det er en omprioritering jeg definitivt er villig til å ta, men jeg registrer at ikke alle er enig med meg...
Mitt enkle utgangspunkt er dette: Enhver velger bør ha en stemme som er like mye verdt. Uansett hvor velgeren stemmer og hvilket parti velgeren stemmer på. "En velger, en stemme, en verdi" er det strålende prinsippet som vårt demokrati bør hvile på.
Konkret betyr dette at vi må få bort den såkalte arealfaktoren som verdsetter hver kvadratkilometer til 1,8 poeng og hver innbygger til bare 1 poeng. Og vi må få bort "sperredivisoren" på 1,4 i mandatbergningsmetoden som holder mindre partier nede og favoriserer det største/gir "mest til dem som har mest fra før". Denne bør erstattes med 1 som første og nøytrale delingstall.
Dette er for meg det aller viktigste.
Kan vi enes om dette, så bør vi etterhvert også diskutere antallet valgkretser. Og antallet mandater. Selv ser jeg for meg reduksjoner på begge områder.
Hvilke, om noen, endringer mener du må til i valgsystemet vårt?
Siv Jensen reiste dette valgordningsspørsmålet i gårsdagens partilederdebatt. Dessverre ble hun avfeid av debattleder Erik Wold ("vi tar dette en annen gang"). Men vi bør ikke vente med dette, vi bør ta debatten nå! For behovet for endringer i vårt udemokratiske valgsystem er massivt påtrengende.
De systematiske skjevhene som ligger innbakt skyldes at man forsøker å ivereta for mange hensyn på en gang. Det blir en lapskaus som ikke smaker godt. Taperne er velgerne. Skal vi komme oss bort fra et system der velgerne, valg etter valg, blir tapere, så må vi tørre og prioritere hensynet til at velgernes valg faktisk skal bli gjenspeilet så godt som overhode mulig. I så fall må vi da prioritere ned hensynet til at velgere i store fylker skal telle mer enn velgere i små fylker. Og vi må prioritere ned hensynet til at det største partiet skal favoriseres.
Det er en omprioritering jeg definitivt er villig til å ta, men jeg registrer at ikke alle er enig med meg...
Mitt enkle utgangspunkt er dette: Enhver velger bør ha en stemme som er like mye verdt. Uansett hvor velgeren stemmer og hvilket parti velgeren stemmer på. "En velger, en stemme, en verdi" er det strålende prinsippet som vårt demokrati bør hvile på.
Konkret betyr dette at vi må få bort den såkalte arealfaktoren som verdsetter hver kvadratkilometer til 1,8 poeng og hver innbygger til bare 1 poeng. Og vi må få bort "sperredivisoren" på 1,4 i mandatbergningsmetoden som holder mindre partier nede og favoriserer det største/gir "mest til dem som har mest fra før". Denne bør erstattes med 1 som første og nøytrale delingstall.
Dette er for meg det aller viktigste.
Kan vi enes om dette, så bør vi etterhvert også diskutere antallet valgkretser. Og antallet mandater. Selv ser jeg for meg reduksjoner på begge områder.
Hvilke, om noen, endringer mener du må til i valgsystemet vårt?
tirsdag 15. september 2009
NRK/Synovate tapte valget
Jeg har tidligere skrevet om hvor mye NRK sliter med valgdagsmålingene sine. Denne kvelden ble ikke noe unntak. Synovate, NRKs leverandør (hvorfor byttet NRK fra Norstat?), bommet grovt. Se her (+- avvik fra valgres):
Rødt 2,4 +1,1
SV 9,8 +3,6
Ap 31,8 -3,5
Sp 6,8 +0,5
KrF 6,0 +0,4
V 4,5 +0,6
H 15,1 -2,1
Frp 21,6 -1,3
Andre 1,9 +0,6
Særlig var bommen på SV grov. Synovate har i hele år ligget urealistisk høyt på SV. Alle andre målinger pekte i retning av at dette ville bli et svakt SV-valg. På SVs valgvake brøt jubelen løs som et produkt av denne målingen. Og Kristin Halvorsen ble hyllet. Bildet var altså stikk motsatt. SV gjorde et elendig valg. Samlet av avviket på hele 13,6 pp. Mens Gallup/Tv2 var best med et avvik på 5,9, og Infact/Vg nr 2 med et avvik på 6,6 pp.
Blir det oppvask i Synovate og NRK?
Siste: Synovate er i gang med evalueringen.
Rødt 2,4 +1,1
SV 9,8 +3,6
Ap 31,8 -3,5
Sp 6,8 +0,5
KrF 6,0 +0,4
V 4,5 +0,6
H 15,1 -2,1
Frp 21,6 -1,3
Andre 1,9 +0,6
Særlig var bommen på SV grov. Synovate har i hele år ligget urealistisk høyt på SV. Alle andre målinger pekte i retning av at dette ville bli et svakt SV-valg. På SVs valgvake brøt jubelen løs som et produkt av denne målingen. Og Kristin Halvorsen ble hyllet. Bildet var altså stikk motsatt. SV gjorde et elendig valg. Samlet av avviket på hele 13,6 pp. Mens Gallup/Tv2 var best med et avvik på 5,9, og Infact/Vg nr 2 med et avvik på 6,6 pp.
Blir det oppvask i Synovate og NRK?
Siste: Synovate er i gang med evalueringen.
De borgerlige vant valget med 40 000 stemmer
Men ser ut til å tape i mandater. Venstre kommer trolig ikke over sperregrensen, og da ender dette ca 86-83 i rødgrønn favør. Dette vil genere en ny debatt om valgordningen. Hvorfor skal ikke velgernes stemmegvining få betydning for valgutfallet?
Oppdatert: Har snakket med TV2, og de har nå laget en sak som følger opp dette.
Oppdatert 2: Skjevheten er økende etter siste telling. De rødgrønne tapte valget med bortimot 50 000 stemmer.
Oppdatert 3: Aftenposten følger opp.
Oppdatert 4: Har snakket med VG om dette også. Her kan du lese saken.
Oppdatert 5: Nettavisen gjør sin vinkling.
Oppdatert: Har snakket med TV2, og de har nå laget en sak som følger opp dette.
Oppdatert 2: Skjevheten er økende etter siste telling. De rødgrønne tapte valget med bortimot 50 000 stemmer.
Oppdatert 3: Aftenposten følger opp.
Oppdatert 4: Har snakket med VG om dette også. Her kan du lese saken.
Oppdatert 5: Nettavisen gjør sin vinkling.
mandag 14. september 2009
Kommer Venstre over sperregrensen?
Det er hovedspørsmålet nå. Er svaret ja, så er det en viss sjanse for at det kan bli et knapt borgerlig flertall. Gjør de ikke det, så er nok løpet kjørt for de borgerlige. Jeg synes det ikke ser bra ut for Venstres del, men må avvente noe mer opptelling for å være sikker.
Hva tror du - vil Venstre klare det?
Hva tror du - vil Venstre klare det?
Sponheim går av
Lars Sponheim har trukket seg. Venstre kan risikere å komme under sperregrensen. Jeg tror at Venstre har tapt så det suste på at man ikke klarte å utnytte den store sjansen man fikk servert i denne valgkampen, nemlig at miljø kom høyt opp blant velgerne. I stedet har Sponheim nesten bare snakket om at Venstre ikke vil ha Frp i regjering. Regjeringspekulasjoner og spill er det verste velgerne vet.
Tipper at det står mellom Skei Grande og Elvestuen som neste leder
TV2 melder nå om 85-84 i borgerlig favør...
Tipper at det står mellom Skei Grande og Elvestuen som neste leder
TV2 melder nå om 85-84 i borgerlig favør...
Valgdagsmålingene spriker - dette kan vippe
Tre valgdagsmålinger er nå publisert. Resultatene først (NRK/Synovate, TV2/Gallup, VG/Infact) :
Rødt 2,4 2,1 1,5
SV 9,8 7,5 7,0
Ap 31,8 34,4 34,5
Sp 6,8 5,9 5,4
KrF 6,0 5,5 6,0
V 4,5 4,6 4,3
H 15,1 17,3 15,6
Frp 21,6 21,4 23,8
Andre 1,9 1,3 3,3
Snittet blir:
Rødt 2,0
SV 8,1
Ap 33,6
Sp 6,0
KrF 5,8
H 16,0
Frp 22,2
Legger jeg disse snittallene inn i Celius, kommer jeg ut med denne mandatfordelingen:
Rødt 2
SV 13 (-2)
Ap 62 (+1)
Sp 10 (-1)
KrF 10 (-1)
V 8 (-2)
H 27 (+4)
Frp 37 (-1)
Dette gir 85 mandater til den sittende regjeringen og dermed knappest mulig flertall. Men: Rødt ligger inne med to her, jeg tror det er minst ett for mye. Tror at Folkvord i Oslo vil ha gode muligheter, men tror ikke på Dahle i Hordaland. Fjernes dette, så tilfaller det Ap. I så fall øker de rødgrønne til 86.
Men det er litt tidlig for de rødgrønne å slippe jubelen løs. Fordi: Synovate/NRK har antagelig målt SV altfor høyt, slik at snittnivået på partiet også er for høyt. Justerer jeg dette ned til 7,3, så mister de ett mandat.
Nøkkelen her er imidlertid Ap. Skulle de gå inn med over 34, slik VGs og TV2s målinger viser, så går dette regjeringens vei. Men er NRKs 32 nærmere sannheten, så tror jeg ikke dette går for dem. For da vil de miste flere vippemandater i mange fylker.
Jeg tror at dette blir jevnt. Og husk en ting til: Andelen forhåndstemmer er høyest noensinne - noe som neppe er skikkelig innbakt i valgdagstallene. Dette kan være pro borgerlige hvis det viser seg at det har vært en svak rødgrønn valgvind de siste dagene og timene.
Vi må avvente opptellingen av de faktiske stemmene. De rødgrønne ser ut til å ha et overtak inne, men mitt tips er at dette kan vippe. Her bør hverken Stoltenberg eller Halvorsen ta seieren på forskudd....
Rødt 2,4 2,1 1,5
SV 9,8 7,5 7,0
Ap 31,8 34,4 34,5
Sp 6,8 5,9 5,4
KrF 6,0 5,5 6,0
V 4,5 4,6 4,3
H 15,1 17,3 15,6
Frp 21,6 21,4 23,8
Andre 1,9 1,3 3,3
Snittet blir:
Rødt 2,0
SV 8,1
Ap 33,6
Sp 6,0
KrF 5,8
H 16,0
Frp 22,2
Legger jeg disse snittallene inn i Celius, kommer jeg ut med denne mandatfordelingen:
Rødt 2
SV 13 (-2)
Ap 62 (+1)
Sp 10 (-1)
KrF 10 (-1)
V 8 (-2)
H 27 (+4)
Frp 37 (-1)
Dette gir 85 mandater til den sittende regjeringen og dermed knappest mulig flertall. Men: Rødt ligger inne med to her, jeg tror det er minst ett for mye. Tror at Folkvord i Oslo vil ha gode muligheter, men tror ikke på Dahle i Hordaland. Fjernes dette, så tilfaller det Ap. I så fall øker de rødgrønne til 86.
Men det er litt tidlig for de rødgrønne å slippe jubelen løs. Fordi: Synovate/NRK har antagelig målt SV altfor høyt, slik at snittnivået på partiet også er for høyt. Justerer jeg dette ned til 7,3, så mister de ett mandat.
Nøkkelen her er imidlertid Ap. Skulle de gå inn med over 34, slik VGs og TV2s målinger viser, så går dette regjeringens vei. Men er NRKs 32 nærmere sannheten, så tror jeg ikke dette går for dem. For da vil de miste flere vippemandater i mange fylker.
Jeg tror at dette blir jevnt. Og husk en ting til: Andelen forhåndstemmer er høyest noensinne - noe som neppe er skikkelig innbakt i valgdagstallene. Dette kan være pro borgerlige hvis det viser seg at det har vært en svak rødgrønn valgvind de siste dagene og timene.
Vi må avvente opptellingen av de faktiske stemmene. De rødgrønne ser ut til å ha et overtak inne, men mitt tips er at dette kan vippe. Her bør hverken Stoltenberg eller Halvorsen ta seieren på forskudd....
Nøkkelfylkene
TV2 plukket nå ut Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder som nøkkelfylker som de skal vie ekstra oppmerksomhet ut over kvelden. Jeg er til dels enig i den vurderingen, særlig er Vestfold og Buskerud interessante for her kan de bli 2 mandatforskyvninger i blå retning i hvert av fylkene (kanskje endog 3 i Buskerud - med max klaff for de borgerlige). Det alene er jo, isolert sett, nok til å vippe flertallet.
Men det finnes også mange andre interessant valgkretser. Sjekk min inndeling i borgerlige nøkkelkretser, rødgrønne angrepskretser og vippekretsene her.
Skulle jeg plukke fram noen ytterligere å følge med argusøyne, så vil jeg si Oppland, Akershus, Møre og Romsdal og Finnmark. I Akershus kan det f.eks. bli alt fra 10-6 borgerlig til 8-8. Og i Finnmark kan det bli alt fra 4-1 rødgrønn til 3-2 borgerlig.
Men det finnes også mange andre interessant valgkretser. Sjekk min inndeling i borgerlige nøkkelkretser, rødgrønne angrepskretser og vippekretsene her.
Skulle jeg plukke fram noen ytterligere å følge med argusøyne, så vil jeg si Oppland, Akershus, Møre og Romsdal og Finnmark. I Akershus kan det f.eks. bli alt fra 10-6 borgerlig til 8-8. Og i Finnmark kan det bli alt fra 4-1 rødgrønn til 3-2 borgerlig.
Tar NRK revansje i kveld?
Jeg snakket med Dagbladets langt i fra ueffne journalist og blogger Astrid Meland om meningsmålinger og sprik i stad. Her kan du lese resultatet.
Måtte bare fyre opp mediekampen litt...
Både NRK/Synovate, TV2/Gallup og VG/Infact kommer nok til å kjøre valgdagsmålinger når stemmelokalene stenger kl 21 i kveld. Jeg kommer til å bruke mine metode, gjennomsnittet av de tre, og så får vi se hvem som treffer best....
Måtte bare fyre opp mediekampen litt...
Både NRK/Synovate, TV2/Gallup og VG/Infact kommer nok til å kjøre valgdagsmålinger når stemmelokalene stenger kl 21 i kveld. Jeg kommer til å bruke mine metode, gjennomsnittet av de tre, og så får vi se hvem som treffer best....
Valgvake
Har du ingen kule valgvaker å gå på i kveld? Ta vakingen her i stedet - med meg! Jeg skal gi mine vurderinger her utover kvelden og natten. Vær med og spill inn dine vurderinger og still gjerne spørsmål i kommentarfeltet. Jeg svarer på det jeg rekker (men det er vel viss fare for at jeg også må bruke noe tid på henvendelser fra journalister). Kanskje klarer jeg å utrope valgvinneren før TV2 eller NRK tør gjøre det? Vi får se.
Men aller først: Å stemme er ingen plikt, men en rett. En rett som dessverre altfor mange mennesker i denne verden bare drømmer om.
Derfor: Få ræva opp av sofaen og bruk retten din!
Men aller først: Å stemme er ingen plikt, men en rett. En rett som dessverre altfor mange mennesker i denne verden bare drømmer om.
Derfor: Få ræva opp av sofaen og bruk retten din!
søndag 13. september 2009
Valgresultatet: Et tips
Jeg tror nå, basert på siste info, at valget ender slik:
Rødt 1,7
SV 6,4 11 mandater
Ap 33,0 62 mandater
Sp 6,0 10 mandater
KrF 6,3 10 mandater
V 5,9 9 mandater
H 17,6 30 mandater
Frp 21,9 37 mandater
Andre 1,2
86-83 i borgerlig mandatfavør. Stoltenberg blir sittende, for å vente på borgerlig avklaring. Og avklaringen kommer - etter et par uker med diverse samtaler. Frp gir etter og bidrar til å sette inn en Solberg-ledet regjering av H+KrF+V.
Hva tror du?
Rødt 1,7
SV 6,4 11 mandater
Ap 33,0 62 mandater
Sp 6,0 10 mandater
KrF 6,3 10 mandater
V 5,9 9 mandater
H 17,6 30 mandater
Frp 21,9 37 mandater
Andre 1,2
86-83 i borgerlig mandatfavør. Stoltenberg blir sittende, for å vente på borgerlig avklaring. Og avklaringen kommer - etter et par uker med diverse samtaler. Frp gir etter og bidrar til å sette inn en Solberg-ledet regjering av H+KrF+V.
Hva tror du?
De siste trendene: 86-83 i borgerlig favør
Siste trendrapport fra meg, basert på de ferskeste av de ferskeste av nasjonale og lokale målinger.
Rødt: De nasjonale målingene ser hyggeligere ut enn de lokale. Nasjonale peker nå i retning av 2,0. Mens lokale indikerer 1,6. Fortsatt har hverken Dahle i Hordaland eller Folkvord i Oslo vært inne på en eneste lokalmåling. Men begge har en reell mulighet, Folkvord den beste.
SV : Nasjonalt er nivået nå 7,1. I dette snittet inngår Synovates urealistisk høye 9,1. Skreller vi vekk den, er snittet nede på 6,8. Noe bedre lokalt, her er nivået 7,4. Jeg synes ikke at dette ser særlig bra ut for partiet og tror man skal få mer enn nok med å kare seg over 7 i morgen.
Ap: Nasjonalt snitt er nå 32,8. Men her inngår Opinions temmelig urealistisk lave 28,9. Tar vi bort den, er snittet på 33,4. Lokalt ser det ikke så bra ut; 32,5. Aps oppslutning bli uhyre spennende. Får de til et løft over 34, så maksimeres styingstillegget og det rødgrønne flertallet kan forsvares, gitt at SV og Sp holder stangen sånn noenlunde. Jeg tror dog mest på en flat utvkling for partiet rundt 33.
Sp: 5,8 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har stagnert og falt noe tilbake etter en fin utvikling i forrige uke. Ser ut som man skal få sin fulle hyre med å gjenskape valgres fra 05 på 6,5. Jeg tror dog at seks-tallet såvidt er innen rekkevidde.
KrF: 6,5 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har ligget omtrent dønn stabile på noe rundt og litt over 6 hele veien og 7-tallet synes nå tøft. Dermed kan dette fort bli KrFs svakeste valg noensinne.
Venstre : 5,2 på snittet av de nasjonale målingene. 5,6 lokalt. Bildet er altså omvendt fra tidligere hvor V har ligget lavere lokalt. Jeg tror fortsatt at partiet kan få et lite løft inn mot slutten, men noe særlig mer enn 6 ser vanskelig ut.
Høyre: 16,1 nasjonalt og 15,6 lokalt. Partiet har valgvinden i ryggen, men hvor sterk er den egentlig? Det er spørsmålet. Høyre kan løftes opp til 18 hvis snøballen har begynt å rulle, men 20 ser nå for høyt ut. Beveger man seg flatt inn på rundt 16, så vil ikke mandatgevinsten bli all verdens - mange H-kandidater vil ikke nå opp med 16, men vil vippe inn på 18.
Frp: 22,8 nasjonalt og 23,9 lokalt. Men de aller ferskeste nasjonalt peker i retning av 21-22. Har partiet stoppet nedgangen eller vil det bare balle på seg i dag og i morgen? Jeg tror nå mest på en utvikling inn mot 05-nivået på 22. Men stort asyl-fokus i de siste TV-debattene kan ha virket pro-Frp.
De borgerlige har et stemmeovertak på ca 51-46 (51-48 hvis vi tar med Rødt). Jeg kommer snart tilbake til hvordan jeg tror dette vil slå ut ift mandatfordelingen. Hvis det er slik at de rødgrønne skulle være ørlite grann på frammarsj, noe jeg forsåvidt ikke helt finner empirisk dekning for, så kan høy forhåndstemmegivning trekke i borgerlig retning. Særlig vil Frp (men også SV), nyte godt av et noe høyere andel forhåndsstemmer enn vanlige stemmer - noe som kan bremse litt av fallet for dem begge.
Oppdatert: Når jeg legger inn de nye nasjonale snitttallene inn i Celius, så kommer jeg ut med 86-83 i borgerlig favør. Jeg har da skrelt vekk Rødt. Ser jeg fylkesvis på dette, med lokale målinger innbakt og denne som utgangspunkt , så får jeg at Ap nå plusser på i Hordaland, Møre og Romsdal og Finnmark og totalt sett får 63 mandater (+2 fra 05). Men her er det bare ørsmå marginer flere steder. SV beholder sine 11, mens Sp mister et utjevningsmandat til KrF i Akershus og veksler om fra fast mandat til utjevning i Hordaland. I sum blir dette 83 rødgrønne mandater.
KrF plusser altså i Akershus, men ryker i Hordaland slik at de i sum fortsatt ligger på 11. Venstre mister sitt utjevningsmandat i Finnmark og veksler om fra fast til utjevning i Møre og Romsdal ligger nå totalt på 10 mandater. Høyre veksler om fra fast til utjevning i Finnmark, ellers er de stabilt på 26. Men som sagt; en økning fra 16 opp til 18 prosent er uhyre viktig for partiet, da vil mandatene strømme inn. Frp mister det utjevningsmandatet de lå inne på i Møre og Romsdal og er nå tilbake på 38 - altså nøyaktig som resultatet i 05.
Rødt: De nasjonale målingene ser hyggeligere ut enn de lokale. Nasjonale peker nå i retning av 2,0. Mens lokale indikerer 1,6. Fortsatt har hverken Dahle i Hordaland eller Folkvord i Oslo vært inne på en eneste lokalmåling. Men begge har en reell mulighet, Folkvord den beste.
SV : Nasjonalt er nivået nå 7,1. I dette snittet inngår Synovates urealistisk høye 9,1. Skreller vi vekk den, er snittet nede på 6,8. Noe bedre lokalt, her er nivået 7,4. Jeg synes ikke at dette ser særlig bra ut for partiet og tror man skal få mer enn nok med å kare seg over 7 i morgen.
Ap: Nasjonalt snitt er nå 32,8. Men her inngår Opinions temmelig urealistisk lave 28,9. Tar vi bort den, er snittet på 33,4. Lokalt ser det ikke så bra ut; 32,5. Aps oppslutning bli uhyre spennende. Får de til et løft over 34, så maksimeres styingstillegget og det rødgrønne flertallet kan forsvares, gitt at SV og Sp holder stangen sånn noenlunde. Jeg tror dog mest på en flat utvkling for partiet rundt 33.
Sp: 5,8 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har stagnert og falt noe tilbake etter en fin utvikling i forrige uke. Ser ut som man skal få sin fulle hyre med å gjenskape valgres fra 05 på 6,5. Jeg tror dog at seks-tallet såvidt er innen rekkevidde.
KrF: 6,5 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har ligget omtrent dønn stabile på noe rundt og litt over 6 hele veien og 7-tallet synes nå tøft. Dermed kan dette fort bli KrFs svakeste valg noensinne.
Venstre : 5,2 på snittet av de nasjonale målingene. 5,6 lokalt. Bildet er altså omvendt fra tidligere hvor V har ligget lavere lokalt. Jeg tror fortsatt at partiet kan få et lite løft inn mot slutten, men noe særlig mer enn 6 ser vanskelig ut.
Høyre: 16,1 nasjonalt og 15,6 lokalt. Partiet har valgvinden i ryggen, men hvor sterk er den egentlig? Det er spørsmålet. Høyre kan løftes opp til 18 hvis snøballen har begynt å rulle, men 20 ser nå for høyt ut. Beveger man seg flatt inn på rundt 16, så vil ikke mandatgevinsten bli all verdens - mange H-kandidater vil ikke nå opp med 16, men vil vippe inn på 18.
Frp: 22,8 nasjonalt og 23,9 lokalt. Men de aller ferskeste nasjonalt peker i retning av 21-22. Har partiet stoppet nedgangen eller vil det bare balle på seg i dag og i morgen? Jeg tror nå mest på en utvikling inn mot 05-nivået på 22. Men stort asyl-fokus i de siste TV-debattene kan ha virket pro-Frp.
De borgerlige har et stemmeovertak på ca 51-46 (51-48 hvis vi tar med Rødt). Jeg kommer snart tilbake til hvordan jeg tror dette vil slå ut ift mandatfordelingen. Hvis det er slik at de rødgrønne skulle være ørlite grann på frammarsj, noe jeg forsåvidt ikke helt finner empirisk dekning for, så kan høy forhåndstemmegivning trekke i borgerlig retning. Særlig vil Frp (men også SV), nyte godt av et noe høyere andel forhåndsstemmer enn vanlige stemmer - noe som kan bremse litt av fallet for dem begge.
Oppdatert: Når jeg legger inn de nye nasjonale snitttallene inn i Celius, så kommer jeg ut med 86-83 i borgerlig favør. Jeg har da skrelt vekk Rødt. Ser jeg fylkesvis på dette, med lokale målinger innbakt og denne som utgangspunkt , så får jeg at Ap nå plusser på i Hordaland, Møre og Romsdal og Finnmark og totalt sett får 63 mandater (+2 fra 05). Men her er det bare ørsmå marginer flere steder. SV beholder sine 11, mens Sp mister et utjevningsmandat til KrF i Akershus og veksler om fra fast mandat til utjevning i Hordaland. I sum blir dette 83 rødgrønne mandater.
KrF plusser altså i Akershus, men ryker i Hordaland slik at de i sum fortsatt ligger på 11. Venstre mister sitt utjevningsmandat i Finnmark og veksler om fra fast til utjevning i Møre og Romsdal ligger nå totalt på 10 mandater. Høyre veksler om fra fast til utjevning i Finnmark, ellers er de stabilt på 26. Men som sagt; en økning fra 16 opp til 18 prosent er uhyre viktig for partiet, da vil mandatene strømme inn. Frp mister det utjevningsmandatet de lå inne på i Møre og Romsdal og er nå tilbake på 38 - altså nøyaktig som resultatet i 05.
lørdag 12. september 2009
Partilederdebatt på tomgang
Den avsluttende partilederdebatten på TV2 tror jeg ikke bidro i særlig grad til å flytte stemmer. Vi har hørt det aller mest før og polititikerne gjentar og gjentar det de har sagt før. Stoltenberg vil bruke de store pengene på de store oppgavene. Halvorsen har lært seg hele arsenalet av hersketenkikker av Berit Ås og forsøker å (over)styre debattene. Lars Sponheim vil være en raus liberaler med anti-Frp-sympatier. Høybråten blir bare mer og mer "på"(gående) jo lenger valgkampen skrider fram og virket å ha fått i seg hele posen med kamferdrops før sendingen startet.
Solberg framstår nå som den samlende statsministerkandidaten på borgerlig side og har ro og trygghet, men får i liten grad slippe til med Høyres beste saker - skatt og skole. Siv Jensen glimter til når asyl kommer opp, men har havnet litt på utsiden av de hun skal forsøke å danne regjering med. Navarsete gikk i klinsj med Høybråten, ikke godt å vite at dette er to representanter fra tidligere sentrumskamerater. Og Dahle svingte seg til overraskende store høyder på asyl, men er ellers borte.
Hvordan i all verden er det mulig å arrangere to avsluttende partilederdebatter uten at de to viktigste sakene for velgerne; skole og miljø blir tatt opp? Her må både TV2og NRK ta selvkritikk - det er rett og slett pinlig.
Situasjonen mellom blokkene virker rimelig stabil, det viste også TV2s siste måling. Den borgerlige siden har et overtak og kommer til å vinne valget, hvis ikke Ap får til et stort løft de to siste dagene.
Solberg framstår nå som den samlende statsministerkandidaten på borgerlig side og har ro og trygghet, men får i liten grad slippe til med Høyres beste saker - skatt og skole. Siv Jensen glimter til når asyl kommer opp, men har havnet litt på utsiden av de hun skal forsøke å danne regjering med. Navarsete gikk i klinsj med Høybråten, ikke godt å vite at dette er to representanter fra tidligere sentrumskamerater. Og Dahle svingte seg til overraskende store høyder på asyl, men er ellers borte.
Hvordan i all verden er det mulig å arrangere to avsluttende partilederdebatter uten at de to viktigste sakene for velgerne; skole og miljø blir tatt opp? Her må både TV2og NRK ta selvkritikk - det er rett og slett pinlig.
Situasjonen mellom blokkene virker rimelig stabil, det viste også TV2s siste måling. Den borgerlige siden har et overtak og kommer til å vinne valget, hvis ikke Ap får til et stort løft de to siste dagene.
Aps oppslutning blir en nøkkel
Aps størrelse blir helt avgjørende for valgutfallet. De ligger og vipper i en rekke valgkretser. Enkelt sagt så tror jeg at de må over 34 prosent for å berge det rødgrønne flertallet. Kanskje også over 35. Men utslagene lokalt er det viktigste, jeg skal ta dere med på Aps muligheter i alle fylker:
Oslo: Ap tok 6 i 2005 og ligger inne med 6 nå også. Deres nr 6, Hadia Tajik, er vippet litt ut og inn på mine prognoser, men er nå inne med OK margin. Noe skikkelig sikkert stikk er hun imidlertid ikke. Lokalmålinger antyder at Ap kan klare 7 i Oslo, det har jeg liten tro på.
Konklusjon: Ap ender på 6, men døren holdes ørlite på gløtt for 5 eller 7.
Akershus: Ap plukket 5 sist og det ser ut til å bli 5 igjen. Det er en viss sjanse for 6, men da må det massiv moblisering og økning i sluttfasten til.
Konklusjon: Ap får trolig 5, med en viss mulighet for 6.
Østfold: 3 sist. Her har Ap en meget god mulighet til å plusse på til 4. Men fjerdenominerte Wenche Olsen må se opp for Høyres nr 2 Tage Pettersen som kommer som en kule nå. Også KrFs Hjemdal har en viss sjanse.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4.
Hedmark: 4 sist og Ap får 4 igjen. Bankers.
Oppland: 4 sist. Men 4. mandatet er høyst usikkert. Min tidligere seminarelev Stine Renate Håheim er ikke inne på mine tall nå pga Høyres vekst sender Olemic Thommessen inn på fast plass.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4. Tror mest på 3.
Buskerud: 4 sist. Fjerdenominerte Laila Gustavsen kjemper en intens kamp mot Frps nr 3 Ida Maria Holen. Det ser ut til å kunne gå Aps vei.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4. Det lukter mest 4.
Vestfold: Ap ser ut til å kunne bli størst. Men vil det holde til å forsvare sine 3? Akkurat nå er svaret ja, men Høyres Anne Gro Olafsen er på frammarsj kan snyte Steinar Gullvåg for stortingskonfekten.
Konklusjon: Ap får 2 eller 3. 50-50.
Telemark: Aps nr 3, Sigvalg Oppebøen Hansen, er i ferd med å tape kampen mot Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Men kan Frps nedgang redde Oppebøen ved at Frps nr to, Kåre Fostervold noe overraskende ryker? Jeg tror mest på et nei der.
Konklusjon: Ap får 2 eller 3. Tror mest på 2.
Aust-Agder: 2 sist. Men det ene mandater ser ut til å overtas av Høyress Svein Harberg.
Konklusjon: 1 eller 2. Det går mot 1.
Vest-Agder: Kan Ap ta igjen Frp som fylkets største parti og plukke med seg to? Jeg tror svaret blir nei, men holder muligheten litt åpen.
Konklusjon: 1 eller 2. Mest sannsynlig 1.
Rogaland: 3 sist og det klart mest sannsynlige scenarioet nå også. Dog en liten sjanse for 4.
Konklusjon: 3 eller 4. Mest sannsynlig 3.
Hordaland: 4 sist, men bra mulighet for 5. Jeg har Ap på vippen her, men pt på 4. Rotterace i Hordaland om sistemandatet.
Konklusjon: 4 eller 5. Ca 50-50.
Sogn og Fjordane: 2 sist. Og høyst sannsynluig 2 nå også. Men en liten sjanse for at Høyre-bølge kan rote det litt til for Ap her.
Konklusjon: 1 eller 2. Mest trolig 2.
Møre og Romsdal: 2 sist, men bra mulighet for 3. Jeg tror imidlertid at Venstre Leigf Helge KOngshaug kommer til å blokkere nr
3 Tove Lise Torves stortingsplass.
Konklusjon: 2 eller 3. Tror mest på 2.
Sør-Trøndelag: 4 sist. Ser ut til å bli 4 nå også, men fjerdenominerte Eva Kristin Hansen kan ikke føle seg helt sikker. For Høyres nr 2, Lars Tvete, kan komme til å stelle i stand noe her.
Konklusjon: 3 eller 4. Mest trolig 4.
Nord-Trøndelag: 2 sist. God mulighet for 3 for Ap. Kjemper mot SV.
Konkusjon: 2 eller 3. 3 er mest sannsynlig.
Nordland: 4 sist. Frp har lenge ligget an til å frariste Ap et av mandatene, men ser langt bedre ut for Ap her nå.
Konklsujon: 3 eller 4. Mest trolig 4.
Troms: 3 sist. Tredjenominerte Tove Karoline Knutsen ligger pt inne på sistemandatet. Hun måse litt opp for SVs Lena Jensen og Sps Nordahl.
Konklusjon: 2 eller 3. Mest trolig 3.
Finnmark: 2 sist. Har en bra mulighet på 3, men enten Høyre eller Frp kan komme til å blokkere dette. Tror mest på Høyre.
Konklusjon: 2 eller 3. Holder en knapp på 2.
Mellomscenarioet for Ap gir i sum 60 mandater (-1 fra sist). I verste fall blir det 51 mandater og med stang inn overalt blir det 69. Vi snakker altså om en forskjell på utrolige 18 mandater! Jeg tror at de rødgrønne vil kunne trenge at Ap drar hjem ca 65 mandater for å beholde flertallet (forutsetter da at SV og Sp plukker 10 hver). Litt mindre hvis SV og Sp gjør det bedre, og litt mer hvis de gjør det dårligere. Går det? Det kan gå med maksimalt sluttspurt. Men jeg tror det skal mye til. Svaret her blir helt avgjørende. Og svaret foreligger om to dager....
Oslo: Ap tok 6 i 2005 og ligger inne med 6 nå også. Deres nr 6, Hadia Tajik, er vippet litt ut og inn på mine prognoser, men er nå inne med OK margin. Noe skikkelig sikkert stikk er hun imidlertid ikke. Lokalmålinger antyder at Ap kan klare 7 i Oslo, det har jeg liten tro på.
Konklusjon: Ap ender på 6, men døren holdes ørlite på gløtt for 5 eller 7.
Akershus: Ap plukket 5 sist og det ser ut til å bli 5 igjen. Det er en viss sjanse for 6, men da må det massiv moblisering og økning i sluttfasten til.
Konklusjon: Ap får trolig 5, med en viss mulighet for 6.
Østfold: 3 sist. Her har Ap en meget god mulighet til å plusse på til 4. Men fjerdenominerte Wenche Olsen må se opp for Høyres nr 2 Tage Pettersen som kommer som en kule nå. Også KrFs Hjemdal har en viss sjanse.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4.
Hedmark: 4 sist og Ap får 4 igjen. Bankers.
Oppland: 4 sist. Men 4. mandatet er høyst usikkert. Min tidligere seminarelev Stine Renate Håheim er ikke inne på mine tall nå pga Høyres vekst sender Olemic Thommessen inn på fast plass.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4. Tror mest på 3.
Buskerud: 4 sist. Fjerdenominerte Laila Gustavsen kjemper en intens kamp mot Frps nr 3 Ida Maria Holen. Det ser ut til å kunne gå Aps vei.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4. Det lukter mest 4.
Vestfold: Ap ser ut til å kunne bli størst. Men vil det holde til å forsvare sine 3? Akkurat nå er svaret ja, men Høyres Anne Gro Olafsen er på frammarsj kan snyte Steinar Gullvåg for stortingskonfekten.
Konklusjon: Ap får 2 eller 3. 50-50.
Telemark: Aps nr 3, Sigvalg Oppebøen Hansen, er i ferd med å tape kampen mot Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Men kan Frps nedgang redde Oppebøen ved at Frps nr to, Kåre Fostervold noe overraskende ryker? Jeg tror mest på et nei der.
Konklusjon: Ap får 2 eller 3. Tror mest på 2.
Aust-Agder: 2 sist. Men det ene mandater ser ut til å overtas av Høyress Svein Harberg.
Konklusjon: 1 eller 2. Det går mot 1.
Vest-Agder: Kan Ap ta igjen Frp som fylkets største parti og plukke med seg to? Jeg tror svaret blir nei, men holder muligheten litt åpen.
Konklusjon: 1 eller 2. Mest sannsynlig 1.
Rogaland: 3 sist og det klart mest sannsynlige scenarioet nå også. Dog en liten sjanse for 4.
Konklusjon: 3 eller 4. Mest sannsynlig 3.
Hordaland: 4 sist, men bra mulighet for 5. Jeg har Ap på vippen her, men pt på 4. Rotterace i Hordaland om sistemandatet.
Konklusjon: 4 eller 5. Ca 50-50.
Sogn og Fjordane: 2 sist. Og høyst sannsynluig 2 nå også. Men en liten sjanse for at Høyre-bølge kan rote det litt til for Ap her.
Konklusjon: 1 eller 2. Mest trolig 2.
Møre og Romsdal: 2 sist, men bra mulighet for 3. Jeg tror imidlertid at Venstre Leigf Helge KOngshaug kommer til å blokkere nr
3 Tove Lise Torves stortingsplass.
Konklusjon: 2 eller 3. Tror mest på 2.
Sør-Trøndelag: 4 sist. Ser ut til å bli 4 nå også, men fjerdenominerte Eva Kristin Hansen kan ikke føle seg helt sikker. For Høyres nr 2, Lars Tvete, kan komme til å stelle i stand noe her.
Konklusjon: 3 eller 4. Mest trolig 4.
Nord-Trøndelag: 2 sist. God mulighet for 3 for Ap. Kjemper mot SV.
Konkusjon: 2 eller 3. 3 er mest sannsynlig.
Nordland: 4 sist. Frp har lenge ligget an til å frariste Ap et av mandatene, men ser langt bedre ut for Ap her nå.
Konklsujon: 3 eller 4. Mest trolig 4.
Troms: 3 sist. Tredjenominerte Tove Karoline Knutsen ligger pt inne på sistemandatet. Hun måse litt opp for SVs Lena Jensen og Sps Nordahl.
Konklusjon: 2 eller 3. Mest trolig 3.
Finnmark: 2 sist. Har en bra mulighet på 3, men enten Høyre eller Frp kan komme til å blokkere dette. Tror mest på Høyre.
Konklusjon: 2 eller 3. Holder en knapp på 2.
Mellomscenarioet for Ap gir i sum 60 mandater (-1 fra sist). I verste fall blir det 51 mandater og med stang inn overalt blir det 69. Vi snakker altså om en forskjell på utrolige 18 mandater! Jeg tror at de rødgrønne vil kunne trenge at Ap drar hjem ca 65 mandater for å beholde flertallet (forutsetter da at SV og Sp plukker 10 hver). Litt mindre hvis SV og Sp gjør det bedre, og litt mer hvis de gjør det dårligere. Går det? Det kan gå med maksimalt sluttspurt. Men jeg tror det skal mye til. Svaret her blir helt avgjørende. Og svaret foreligger om to dager....
fredag 11. september 2009
Partilederdebatten NRK
Det var tre klare tapere i kveldens avslutende partilederdebatt på NRK. De heter Knut Olsen, Listbeth Skei og Kristin Halvorsen. Olsen og Skei ødela mye av debatten gjennom stadige avbrytelser og tendenser til flåsing. Det er nesten ikke til å holde ut å høre slike debatter der politkerne ikke får gjennomføre ett eneste resonnement, knapt en hel setning, uten at de blir avbrutt.
Kristin Halvorsen er nå helt tydelig presset og blir bare mer og mer hektisk og masete. Selv ikke på selve hjertesaken, miljø, klarer hun å få markert SV som det miljøpartiet det vitterlig er. Fordi hun sitter låst sammen med miljøverstingen Ap. Og dermed kan hun ikke være så klar som hun gjerne vil. F.eks kan hun ikke love velgerne noe som helst ift. oljeboring utenfor Lofoten. Det kan derimot Lars Sponheim, og det tjener hans parti på. Venstre er nå i ferd med å ta det miljørommet som SV har etterlatt seg. Sponheim leverer ujevnt, men glimter til av og til og tjener på å framstå som raus ift. sine motstandere (eks. "jeg vil bytte ut den rødgrønne regjeringen, men jammen gjør de mye bra også").
Mellom de andre debattantene synes jeg det var jevnt. Jeg klarer ikke å kåre noen klar vinner. Både Ap og de rødgrønne er nå i en situasjon hvor de trenger en Jens Sotlenberg i toppform i disse avsluttende og viktige TV-debattene. Og han glimtet virkelig til på temaene eldreomsorg og regjeringsspørsmål. Men han blir overraskende borte på miljø og asyl/innvandring. Hvor har det blitt av de offensive månelandingstankene? Han var imidlertid svært god i sluttappellen der han, meget fornuftig, valgte å fokusere på kun sak: eldre.
Høybråten framstår nå i en noe annen form enn hva vi er vant til. Han er mer pågående og aktiv - jeg synes han tjener på det. Særlig satte han Halvorsen fast på de kamelene de har slukt på miljø. Han viser også oppriktig engasjement ift eldreomsorg. En sak som KrF har tapt troverdighet på etter 2000, noe som er deler av årsaken til KrFs fall. Men både han og KrF sliter med å få opp sin virkelige vinnersak; familiepolitikken, i denne valgkampen.
Siv Jensen fikk opp to av partiets beste saker; eldreomsorg og innvandring/asyl. Jeg synes hun utnyttet dette godt på begge områder. Særlig poenget om "å gjøre noe NÅ" på eldreomsorg er noe som går rett hjem hos mange. Men hun sliter på miljø og regjeringsspørsmålet.
Erna Solberg var "uheldig" med temaene. Fikk i liten grad snakke om Høyres beste kort; skatt og skole (hvordan er det mulig å avholde en avgjørende siste partilederdebatt uten å ta opp det temaet som betyr mest for velgerne; skole??) men hun turnerte både eldreomsorg og asyl på en god måte. Og på regjeringsspørsmålet framstår hun og Høyre nå noe bortimot mange borgerlig orienterte velgeres håp ift å få til et regjeringsskifte.
Liv Signe Navarsete gjorde sin beste TV-debatt til nå i denne valgkampen, etter mitt skjønn. Hun har druknet tidligere, men her fikk hun inn flere fine stikkere. Og på miljø overtok hun omtrent SVs rolle som miljøpartiet i regjeringen. Fokuset på veier i avslutningen var bra, dette er et tema som Sp appellerer på.
Torstein Dahle havnet, litt som ventet, på utsiden av hele debatten. Han har mange gode kvaliteter, men får det ikke helt fram på TV, synes jeg. Sluttappellen, som var høytopplesning fra ferdigskrevet manus, var gjespende kjedelig. En partileder fra Rødt kan ikke være grå - landet trenger jo en kraftfull venstreopposisjon for svingende! Både han og hans parti reddes imidlertid av SVs problemer og kan komme til å plukke opp en del frustrerte ex-SV-ere.
Oppsummert: Denne debatten flyttet ikke på noe særlig med stemmer. Bortsett fra at Kristin Halvorsen og SV gravde seg enda lenger ned i gjørma.
Kristin Halvorsen er nå helt tydelig presset og blir bare mer og mer hektisk og masete. Selv ikke på selve hjertesaken, miljø, klarer hun å få markert SV som det miljøpartiet det vitterlig er. Fordi hun sitter låst sammen med miljøverstingen Ap. Og dermed kan hun ikke være så klar som hun gjerne vil. F.eks kan hun ikke love velgerne noe som helst ift. oljeboring utenfor Lofoten. Det kan derimot Lars Sponheim, og det tjener hans parti på. Venstre er nå i ferd med å ta det miljørommet som SV har etterlatt seg. Sponheim leverer ujevnt, men glimter til av og til og tjener på å framstå som raus ift. sine motstandere (eks. "jeg vil bytte ut den rødgrønne regjeringen, men jammen gjør de mye bra også").
Mellom de andre debattantene synes jeg det var jevnt. Jeg klarer ikke å kåre noen klar vinner. Både Ap og de rødgrønne er nå i en situasjon hvor de trenger en Jens Sotlenberg i toppform i disse avsluttende og viktige TV-debattene. Og han glimtet virkelig til på temaene eldreomsorg og regjeringsspørsmål. Men han blir overraskende borte på miljø og asyl/innvandring. Hvor har det blitt av de offensive månelandingstankene? Han var imidlertid svært god i sluttappellen der han, meget fornuftig, valgte å fokusere på kun sak: eldre.
Høybråten framstår nå i en noe annen form enn hva vi er vant til. Han er mer pågående og aktiv - jeg synes han tjener på det. Særlig satte han Halvorsen fast på de kamelene de har slukt på miljø. Han viser også oppriktig engasjement ift eldreomsorg. En sak som KrF har tapt troverdighet på etter 2000, noe som er deler av årsaken til KrFs fall. Men både han og KrF sliter med å få opp sin virkelige vinnersak; familiepolitikken, i denne valgkampen.
Siv Jensen fikk opp to av partiets beste saker; eldreomsorg og innvandring/asyl. Jeg synes hun utnyttet dette godt på begge områder. Særlig poenget om "å gjøre noe NÅ" på eldreomsorg er noe som går rett hjem hos mange. Men hun sliter på miljø og regjeringsspørsmålet.
Erna Solberg var "uheldig" med temaene. Fikk i liten grad snakke om Høyres beste kort; skatt og skole (hvordan er det mulig å avholde en avgjørende siste partilederdebatt uten å ta opp det temaet som betyr mest for velgerne; skole??) men hun turnerte både eldreomsorg og asyl på en god måte. Og på regjeringsspørsmålet framstår hun og Høyre nå noe bortimot mange borgerlig orienterte velgeres håp ift å få til et regjeringsskifte.
Liv Signe Navarsete gjorde sin beste TV-debatt til nå i denne valgkampen, etter mitt skjønn. Hun har druknet tidligere, men her fikk hun inn flere fine stikkere. Og på miljø overtok hun omtrent SVs rolle som miljøpartiet i regjeringen. Fokuset på veier i avslutningen var bra, dette er et tema som Sp appellerer på.
Torstein Dahle havnet, litt som ventet, på utsiden av hele debatten. Han har mange gode kvaliteter, men får det ikke helt fram på TV, synes jeg. Sluttappellen, som var høytopplesning fra ferdigskrevet manus, var gjespende kjedelig. En partileder fra Rødt kan ikke være grå - landet trenger jo en kraftfull venstreopposisjon for svingende! Både han og hans parti reddes imidlertid av SVs problemer og kan komme til å plukke opp en del frustrerte ex-SV-ere.
Oppsummert: Denne debatten flyttet ikke på noe særlig med stemmer. Bortsett fra at Kristin Halvorsen og SV gravde seg enda lenger ned i gjørma.
Politiske oddstips
Flere bookmakere tilbyr oss på stortingsvalget. Har man en smule innsikt i politikk og velgerbevegelser, så bør det være noen kroner å hente. Jeg har surfet litt rundt på tre av de som har best utvalg , Unibet, Nordicbet og Betandwin og har merket meg disse objektene:
Venstre blir størst av KrF, Sp, SV, V
Odds: 10 (Bwin)
Jeg synes det ser åpent ut hvem av de fire som blir størst. SV på vei nedover og er nå på 6-tallet. Både KrF og Sp ligger omtrent flatt på noe over 6. Mens V er på et høyt 5-tallet, men antagelig med en liten vind i ryggen. 10 på V ser fint ut, kan evt. garderes med 6 på KrF.
Høyre over 15,75
Odds: 1,9 (Bwin)
Høyre ligger nå på rundt 16 på snittet av de siste nasjonale målingene og har klar vind i ryggen. Føler meg trygg på at dette går minst opp til 17-18. Kanskje til og med 20. Derfor synes jeg at 1,9 på over 15,75 ser vakkert ut!
Erna Solberg statsminister
Odds: 4,5 (Nordicbet)
Jeg spilte denne til 8 blank tidligere og føler meg nå meget komfortabel med det. Men synes at 4,5 også er spillbart. Stoltenberg får gjelde som favoritt, men ikke mer enn knapt i mine øyne. Mener at at Solberg er spillbar i alle fall ned til 3.
Venstre blir størst av KrF, Sp, SV, V
Odds: 10 (Bwin)
Jeg synes det ser åpent ut hvem av de fire som blir størst. SV på vei nedover og er nå på 6-tallet. Både KrF og Sp ligger omtrent flatt på noe over 6. Mens V er på et høyt 5-tallet, men antagelig med en liten vind i ryggen. 10 på V ser fint ut, kan evt. garderes med 6 på KrF.
Høyre over 15,75
Odds: 1,9 (Bwin)
Høyre ligger nå på rundt 16 på snittet av de siste nasjonale målingene og har klar vind i ryggen. Føler meg trygg på at dette går minst opp til 17-18. Kanskje til og med 20. Derfor synes jeg at 1,9 på over 15,75 ser vakkert ut!
Erna Solberg statsminister
Odds: 4,5 (Nordicbet)
Jeg spilte denne til 8 blank tidligere og føler meg nå meget komfortabel med det. Men synes at 4,5 også er spillbart. Stoltenberg får gjelde som favoritt, men ikke mer enn knapt i mine øyne. Mener at at Solberg er spillbar i alle fall ned til 3.
Abonner på:
Innlegg (Atom)