Politikere, sosiale medier og en mulig nisje

I går ble jeg nok en gang kontaktet av en journalist som ønsket kommentarer i tilknytning til politikernes bruk av sosiale medier. Kristine Grue Langset laget denne saken ut av vår samtale, og fulgte også opp med et  intervju med Trine Skei Grande. Der sier Venstres leder blant annet at hun forsøker å svare på alle henvendelser hun får i sosiale medier. I så fall imponerende. Samtidig som lederskiftet fra Lars "Jeg er på Stortinget, ikke på Facebook" Sponheim til Trine "svarer på alle" Skei Grande også illustrerer at en ny politikergenerasjon er på gang. En generasjon som bruker de sosiale mediene på en langt mer aktiv måte.

Selv er jeg litt i tenkeboksn om dette med sosiale medier, politikk og politikere er noe som jeg kan skape en aldri så liten nisje ut av - i tillegg til de andre greiene jeg holder på med. I et møte med Cecilie Staude (bildet) kom vi inn på ideen om å gjøre noe sammen på dette feltet.

Hun har forskningskunnskapen om sosiale medier og vet mye om hvordan bedrifter og enkeltpersoner kan lykkes. Jeg har muligens litt greie på politikk, og i fellesskap hadde det vært spennende å se om det fantes et marked der ute for eventuelle artikler, foredrag, work shops etc.




Synes du dette kan være en brukbar ide? Og vet du om mulig interesserte, så finner du både mail og telefonnummer i bioen min oppe til høyre.

Oslo og Akershus er Venstres livsforsikring

Torsdag er en fin dag å bruke på å ta en titt på Venstres geografiske profil. Vårt eldste parti var tidligere Norges fremste bygde- og motkulturparti. Men det var den gang da. For nå har partiet sin største styrke på det mest sentrale Østlandsområdet.

Ved valget i 1945 var Oslo og Akershus blant Venstres desidert svakeste valgkretser. Ved valget i fjor var Oslo og Akershus partiets to beste kretser. Det sier noe om den oppsiktsvekkende utviklingen som partiet har vært igjennom.

Valget i fjor ble som kjent en katastrofe for Venstre, i den grad man bør bruke slike begrep om et partis tilbakegang. Venstre-elendigheten ble imdilertid noe mindre elendig enn den ellers kunne vært, takket være at styrken i Oslo og Akershus medførte at partiet tross alt ble representert på Stortinget med to representanter.

Når vi går litt bak tallene, så viser det seg at Venstres resultat på 6,4 i Oslo faktisk var hakket bedre, relativt sett, enn resulatet i 2005. Eller sagt på en annen måte: Venstre gikk litt mindre tilbake i Oslo enn på landsbasis. Men for all del: Venstre gikk solid tilbake også i Oslo, som i alle andre fylker. Med et eneste unntak, og det var Finnmark hvor partiet faktisk kunne notere et lite tidel i pluss (en aldri så liten Vera Lysklætt-effekt..?)

I Akershus beholdt partiet sitt ene mandat. Partiet hadde OK margin ned, men heller ikke mer da det tross alt var det siste faste mandatet man kapret i fylket. Like fullt; skulle partiet ei heller ved valget i 2013 klare å karre seg over sperregrensen, så vil Oslo og Akershus trolig nok en gang sikre partiet stortingsrepresentasjon fram mot 2017 slik at man også i neste periode i alle fall har en liten parlamentarisk plattform å jobbe videre på. For husk at Oslo trolig vil få to mandater mer, mens Akershus ligger an til ett mandat mer sammenlignet med dagens mandatfordeling - noe som gjør det litt lettere for et Venstre under sperregrensen å henge med videre. Slik sett utgjør Oslo og Akershus partiets livsforsikring p.t.

Derfor er det med en viss grad av undring jeg leser den autoriserte Sponheim-biografien. Der sier den avgåtte partilederen bl.a. at:
- Dette akademiske, borgerlige Venstre har skaffet seg velgere i Oslo og i de andre byene, men det representerer etter min mening ikke det genuine sentrum. Det går an å argumentere for at det er det partiet Venstre bør være, men det er ikke et parti som fyller en sentrumsrolle i politikken, og etter mitt syn er det døden for Venstre å få en slik todeling av norsk politikk. Hele kyst-Venstre med den store sosiale samvittigheten, kombinert med troen på småbedrifter, på at folk må kunne tjene penger, det har blitt svekket med all Oslo-dominansen vi har fått i dette partiet. Her har det vært en utvikling i Venstre som jeg ikke har klart å demme opp for.

Jeg finner Sponheims analyse meget snodig. Fordi jeg er av den oppfatning av Venstres delvise suksess under Sponheim, nettopp skyldes at partiet under hans ledelse plasserte seg klarere på borgerlig side enn hva forgjenger Odd Einar "giftet seg med Gro" Dørum gjorde. I så måte burde Sponheim glede seg over den sterke framgangen i Oslo og Akershus i stedet for å nærmest gremmes.

Sponheim manglet drøyt 300 stemmer på stortingsplass. Hadde Hordaland hatt det ene mandatet ekstra som de kommer til å få ved neste valg, så ville han i dag vært stortingsmann i stedet for fylkesmann. Dette betyr at også i Hordaland er det brukbare muligheter for Venstre-representasjon i 2013, selv om partiet nok en gang skulle havne under sperren. For fremdeles så gjør partiet det bedre enn landsgjennomsnittet i Hordaland. Det samme gjelder i Rogaland. Venstres fire beste fylker, er dermed også landets fire mest folkerike fylker.

Venstre har derimot nesten kollapset i Møre og Romsdal. Partiet ble ganske nøyaktig halvert fra 2005 til 2009 her. Også i nabofylket Sogn og Fjordane går det brattere utforbakke enn i resten av landet.

Generelt fortsetter Østfold, Hedmark, Telemark og våre fire nordligste fylker  å være Venstres største problemfylker - selv om Finnmark som nevnt ble et lite Venstre-lyspunkt.    

Sponheim går av

Lars Sponheim har trukket seg. Venstre kan risikere å komme under sperregrensen. Jeg tror at Venstre har tapt så det suste på at man ikke klarte å utnytte den store sjansen man fikk servert i denne valgkampen, nemlig at miljø kom høyt opp blant velgerne. I stedet har Sponheim nesten bare snakket om at Venstre ikke vil ha Frp i regjering. Regjeringspekulasjoner og spill er det verste velgerne vet.
Tipper at det står mellom Skei Grande og Elvestuen som neste leder

TV2 melder nå om 85-84 i borgerlig favør...

NRK-utspørringen av Sponheim

Nettavisen ba meg følge kveldens utspørring av Sponheim med argusøyne. Og det gjorde jeg og ga etterpå en del betraktninger til avisens journalist. Betraktninger som hun valgte denne vinkelen på.

Det ble dog et par misvisende elementer her. Men hva er vel ikke en blogg for annet enn å gi mediene noen korrigeringer. Først: Jeg synes ikke at det er snodig at Sponheim var på ferie da Full City gikk på grunn ved Langesund. Men det snodige er at Sponheim (som riktignok tok en overraskende lang ferie) ikke klarer å utnytte det ekstra store klimaet for miljø som denne ulykken skapte, men i stedet viklet seg inn i masse regjeringsspekulasjoner og garantier mot det ene og det andre. Hvorfor i all verden la han ikke maks trøkk inn på det som er Venstre store mulighet ved dette valget, nemlig å utnytte det miljørommet som SVs kamelsluking har skapt?

Dernest: Dersom det blir et borgerlig flertall, så TROR jeg at det blir en eller annen form for borgerlig regjering. Men dette er selvsagt slett ikke gitt, noe artikkelen noe feilaktig kan inngi et inntrykk av at jeg sier.

Og til slutt: Jeg er analytiker, ikke forsker. Selv om analytikere sikkert godt kan inngå i et sterkt utvidet forskerbegrep.

Nå må jeg dog konse på utspørringen av Solberg - nye vurderinger følger. Stay tuned!

TV2s utspørring av Lars Sponheim

Pål T. Jørgensen hadde bare ladet med løskrutt i utspørringen av Lars Sponheim, sammenlignet med maltrakteringen av Kristin Halvorsen. For Sponheim satt for det meste og koste seg i stolen. Hovedsaken han ble "kjørt" på handlet om forholdet til Frp. Og Sponheim turnerte dette bra ved å gjenta det som de fleste vel har hørt før. Nemlig at han eller Venstre ikke vil bidra til at Frp kommer i regjeringskontorene.

Venstre har velgere å hente på sin brodd mot Frp. De er det partiet som er desidert klarest i sin avstandstagen til Frp på borgerlig side, og de appellerer dermed til borgerlig orienterte velgere som har Frp langt opp i halsen. Og slike velgere finnes det faktisk noen av - både i Høyre og KrFs rekker. Så blir det jo selvsagt et spørsmål hva Sponheim og Venstre sier før et valg, og hva man gjør etterpå (en del av oss husker vel hva som ble utfallet i Oslo etter valget i 2007..)

Sponheim begrunnet sin aversjon mot Frp med at partiet har dreiet mot høyre under Siv Jensen. Og han videreførte denne begrunnelsen med at partiet bruker altfor mye offentlige penger. Et resonnement som etter mitt skjønn ikke henger på greip all den tid økt offentlig pengebruk vitterlig er venstredreining.

Pål T kom også innom både trygdesystem, borgerlønn, innvandring og skatt, men klarte ikke å sette Sponheim noe særlig fast. Med unntak av trygdesystemet som Sponheim kjente overraskende dårlig til.

Alt i alt var dette like fullt fordel Sponheim. Han funker rett og slett bra i denne type settinger.

Kristin Halvorsens hersketeknikker

- Vi vet jo at det ofte er de mannfolka som er størst i kjeften, de mest mannsjåvinistiske, som trenger det minste fikenbladet selv, sa Kristin Halvorsen til LO-kongressen som en kommentar til Lars Sponheim fikenbladuttalelse.

Svaret på noe som kan ses som en form for hersketeknikk (Sponheims flåsete utsagn om en kvinnes utseende) er altså å bruke en annen og mye verre hersketeknikk (Halvorsens utdriting av Sponheims kjønnsorgan).

Hva om en Høyre-fyr eller en Frp-mann hadde begynt å drite ut kjønnsorganet til Kristin Halvorsen? For et rabalder det ville blitt....

En annen ting som slår meg er om Kristin Halvorsen har lest den tidligere SV-lederens Berit Ås sin bok om hersketeknikker for selv å ta dem i bruk en etter en? For det er neppe bare jeg som har registrert hvordan Halvorsen f.eks bevisst tar og tar på sine mannlige motdebattanter.

Hva med å begynne å diskutere politikk og saker snart...?

Slik ligger Venstre an

Glem gårsdagens noe misvisende opplysninger i Dagbladet om at Venstre ligger under sperregrensen og bare vil komme tilbake med stusselige to mandater i neste periode. For snittet av de siste ti målingene viser at partiet har 4,8 prosent. Det vil antagelig gi åtte mandater - fire faste og fire utjevning.

Jeg vurderer Venstres situasjon i våre 19 valgkretser på følgende måte for øyeblikket:

Oslo: 8,1 prosent. 1 fast mandat. Trine Skei Grande trygt inne. Også Ola Elvestuen bør kunne kapre en stortingsplass, men foreløpig er han ikke inne.

Akershus: 6,2 prosent. 1 fast. Borghild Tenden greit inne. Abid Raja er avhengig av at Venstre får opp i mot 10 prosent i fylket for å få fast plass. Dit er det langt frem.

Østfold: 3,0 prosent. Må mer enn doble oppslutningen for at Rita Sletner skal kapre et fast. Sorry Sletner, men det tror jeg ikke vil gå.

Hedmark: 2,8 prosent. Erik Ringnes har en helt håpløs oppgave.

Oppland: 3,3 prosent. Da ser det lysere ut for Eivind Brenna. Ikke på fast, men på utjevning. For han har avgjort en mulighet her. Men han er, paradoksalt nok, avhengig av at Høyre snur trenden, fordi for øyeblikket blokkerer Olemic Thommesen dette mandatet for ham.

Buskerud: 4,2 prosent. Har grundig analysert Ulla Nordgardens muligheter. Ikke umulig for henne, men pt. langt fram.

Vestfold: 3,8 prosent. Har lenge hatt Kåre Pettersen inne på utjevning fra det flotte fylket Vestfold. Men akkurat nå ligger KrFs Inger Lise Hansen hårfint inne.

Telemark: 3,6 prosent. Ser altfor tøft ut for Tonje Gurholt.

Aust-Agder: 4,8 prosent. Har liten tro på at Øystein Haga skal greie det.

Vest-Agder: 4,4 prosent. 1 utjevning. Da er utsiktene for Anne Margrethe Larsen langt lysere i nabofylket. Har henne stadig inne på utjevning.

Rogaland: 5,8 prosent. 1 fast. Gunnar Kvassheim bør klare dette forholdsvis greit.

Hordaland: 6,0 prosent. 1 fast. Lars Sponheim er et enda sikrere Venstre-stikk enn Kvassheim.

Sogn og Fjordane: 4,8 prosent. 1 utjevning. Gunvald Ludvigsen fortsetter å ligge inne på utjevning, ut i fra mine beregninger.

Møre og Romsdal: 6,5 prosent. 1 utjevning. Leif Helge Kongshaug har muligheter både på fast og utjevning. For øyeblikket mangler det noe på fast, men utjevningsmandatet ligger inne.

Sør-Trøndelag: 3,6 prosent. Jeg er pessimistisk til Guri Melbys muligheter. Tror ikke at det kommer til å gå, på noen som helst måte.

Nor-Trøndelag: 4,1 prosent. 1 utjevning. Da ser det langt bedre ut for Andre Skjelstad i det andre Trøndelags-fylket. Utjevningsmandatet er nå inne.

Nordland: 2,5 prosent. Meget tungt for Berit Voie Berg. For tungt.

Troms: 2,3 prosent. Fast mandat er bortimot dønn umulig. Men utjevning er faktisk mulig for Roar Sollied. Det betinger dog at SV plukker et fast mandat i fylket, for for øyeblikket så ligger Lena Jensen klart inne på utjevning - i den grad noen ting er klart når det gjelder det forholdvis kompliserte utjevningssystemet.

Finnmark: 2,3 prosent. Vera Lysklætt greide det kunststykket å bli valgt inn på Tinget med skarve 800 stemmer bak seg. Utjevning er faktisk en OK mulighet igjen, men for øyeblikket holder Høyre dette. Også SV kjemper for tiden foran i køen om dette.