Valgkampens andre uke er tilbakelagt, og det er i grunn først nå at valgkampen er kommet skikkelig i gang. Partilederdebatten på tirsdag har satt tonen for en valgkamp som kanskje ikke blir så uvanlig som man skulle tro etter 22/7.
To temaer peker seg ut som hovedsaker: Eldreomsorg og skole. Dette er slett ikke uventet, det er jo disse områdene som kommunene bruker klart mest penger på. Og velgerne oppgir at dette er saker som betyr mye for dem når de blir bedt om å rangere viktighetsgrad. Alle partiene ønsker høy velgertillit på disse feltene, men pr. i dag er det Høyre og Ap som har klart best tak på skole i velgernes øyne, med SV et godt stykke bak og deretter kommer de andre. På eldreomsorg har Ap et klart overtak. Frp, Høyre og KrF følger deretter og så kommer resten.
"Sakseierskap" er imidlertid ingen statisk størrelse, partiene må slåss i hver eneste valgkamp og hver eneste dag for å beholde velgerskansene eller eventuelt øke sin tillit. Det er derfor svært viktig for Ap at de får tilbakevist påstandene fra bl.a KrF, Venstre og Frp om at partiet ikke har innfridd verdighetsgarantien. Og derfor er det viktig for Høyre at påstandene om juks i Oslo-skolen blir tilbakevist.
På målingene er det nå klare tegn til at Aps sympatieffekt er avtagende. Men fremdeles ligger partiet i snitt på nivåer et stykke over valgresultatet fra 2007. Høyre synes å ha stanset fallet og har stabilisert seg rundt midten av 20-tallet, noe som er langt over 07-resultatet. Alle sentrumspartiene Sp, KrF og Venstre har fått et visst løft den siste uken, men alle ligger fortsatt under deres 07-nivå. Frp har stabilisert seg 2-3 prosentpoeng under forrige valg, mens SV sliter bare tyngre og tyngre og er nå langt nede på 4-tallet.
SVs fall er ikke bare bekymringsfullt for partiet, men også for Ap som er avhengig av at SV holder et brukbart nivå oppe for at de i sum kan bli sterke nok til å beholde/ta makten i mange av kommunene. Det er ikke umulig for SV å snu trenden i løpet av de to ukene som gjenstår, men det er veldig vanskelig. Fordi det skapes en dynamikk der Kristin Halvorsen, Bård Vegar Solhjell og co tvinges til å kommentere svake målinger i stedet for å snakke om partiets politikk.
Inntrykket av et "SV i krise" er i ferd med å festne seg i velgernes bevissthet, noe som kan få enda flere velgere til å hoppe av SV-lasset de siste dagene. I så fall kan ei heller 3-tallet utelukkes på selve valgdagen.
Det er dramatisk.
Viser innlegg med etiketten eldreomsorg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten eldreomsorg. Vis alle innlegg
søndag 28. august 2011
fredag 26. august 2011
Høyhus, eiendomsskatt, eldreomsorg og skole
Det var disse fire temaene Kristin Hoff og jeg sveipet innom da vi oppsummerte noen trekk (ca 18 min ut) i denne andre valgkampuken for Østlandssendingens lyttere. Det er ikke allverdens man rekker å få sagt på fem minutter, så bloggen er jo et fint medium for å fylle på litt.
Når det gjelder høyhus så er det en debatt som trenger seg på etterhvert som befolkningsveksten i det sentrale Østlandssområdet er tiltagende. For man kommer til et punkt flere steder der det å bygge mer i høyden nesten ikke er til å unngå. Derfor tror jeg dette er en tematikk som vil bli viktigere i valgkampene som kommer selv om den neppe blir den store opinionsdriveren i år.
Eiendomsskatt, som Kristin snakket om, er i Oslo og Akershus kjennetegnet av at det nesten ikke er noen kommuner som har innført det. Bare Skedsmo, Nes, Sørum og delvis Lørenskog har det - såvidt meg bekjent (korriger meg gjerne hvis du har andre opplysninger). Mens om lag 300 av landets 430 kommuner har eiendomsskatt. Et viktig poeng her er at skattetematikken for en stor del er tatt bort fra lokalpolitikken i og med at alle kommuner bruker samme (maks) inntektsskattesats. Dette betyr at eiendomsskatt på mange måter er det som står igjen å være uenige om på skattefeltet. Derfor er det et felt som debatteres i lokalvalg etter lokalvalg. Området er særlig viktig for høyresiden. Ikke minst tilhører motstand mot skatt Frps sjel. Men Høyre har de senere årene hatt en høyere velgertillit på feltet enn Frp, og det blir en nøkkel om Frp igjen klarer å utfordre Høyre om "eierskapet" her.
Når det gjelder eldreomsorg, så fikk jeg vel sagt omtrent det hadde tenkt å si, men jeg vil føye til at dette har vært Høyres store akilleshæl i velgerøyne i flere valg på rappen. Ved valget i 2005 var det bare seks prosent av velgerne som sa at partiet har den beste eldreomsorgspolitikken. Derimot var tilliten økt til 11 prosent ved 2009-valget, i følge valgundersøkelsen. Dette er en indikator på at Høyre i denne perioden klarte å bredde ut sine saker og framstå som et helhetsparti. En bredde som trolig bare har økt disse to årene som har gått. Partiet utfordrer nå Frp om å være det beste eldreomsorgspartiet på borgerlig side. Også for KrF er dette et område som det er viktig at man får et bedre tak på, slik man hadde i glansdagene på slutten av 90-tallet.
Skole er Frps svakeste punkt. Nesten ingen sier at Frp har det beste skolepolitikken. Og SV, som ved valget i 2001 lå side om side med Høyre hva gjaldt velgertillit her, har halvert sin stilling.
De påstandene som i disse dager framkommer fra Magnus Marsdal om at det i Oslo-skolen jukses seg fram til gode resultater, er det viktig for Høyre blir tilbakevist. For Oslo er på mange områder Høyres utstillingsvindu hva gjelder skole. Er det hold i disse påstandene, så har Høyre et problem. Viser det seg derimot at påstandene er bygd på noen løse observasjoner som ikke kan belegges i særlig grad, da kan det tvert i mot bli en fordel for Høyre.
Når det gjelder høyhus så er det en debatt som trenger seg på etterhvert som befolkningsveksten i det sentrale Østlandssområdet er tiltagende. For man kommer til et punkt flere steder der det å bygge mer i høyden nesten ikke er til å unngå. Derfor tror jeg dette er en tematikk som vil bli viktigere i valgkampene som kommer selv om den neppe blir den store opinionsdriveren i år.
Eiendomsskatt, som Kristin snakket om, er i Oslo og Akershus kjennetegnet av at det nesten ikke er noen kommuner som har innført det. Bare Skedsmo, Nes, Sørum og delvis Lørenskog har det - såvidt meg bekjent (korriger meg gjerne hvis du har andre opplysninger). Mens om lag 300 av landets 430 kommuner har eiendomsskatt. Et viktig poeng her er at skattetematikken for en stor del er tatt bort fra lokalpolitikken i og med at alle kommuner bruker samme (maks) inntektsskattesats. Dette betyr at eiendomsskatt på mange måter er det som står igjen å være uenige om på skattefeltet. Derfor er det et felt som debatteres i lokalvalg etter lokalvalg. Området er særlig viktig for høyresiden. Ikke minst tilhører motstand mot skatt Frps sjel. Men Høyre har de senere årene hatt en høyere velgertillit på feltet enn Frp, og det blir en nøkkel om Frp igjen klarer å utfordre Høyre om "eierskapet" her.
Når det gjelder eldreomsorg, så fikk jeg vel sagt omtrent det hadde tenkt å si, men jeg vil føye til at dette har vært Høyres store akilleshæl i velgerøyne i flere valg på rappen. Ved valget i 2005 var det bare seks prosent av velgerne som sa at partiet har den beste eldreomsorgspolitikken. Derimot var tilliten økt til 11 prosent ved 2009-valget, i følge valgundersøkelsen. Dette er en indikator på at Høyre i denne perioden klarte å bredde ut sine saker og framstå som et helhetsparti. En bredde som trolig bare har økt disse to årene som har gått. Partiet utfordrer nå Frp om å være det beste eldreomsorgspartiet på borgerlig side. Også for KrF er dette et område som det er viktig at man får et bedre tak på, slik man hadde i glansdagene på slutten av 90-tallet.
Skole er Frps svakeste punkt. Nesten ingen sier at Frp har det beste skolepolitikken. Og SV, som ved valget i 2001 lå side om side med Høyre hva gjaldt velgertillit her, har halvert sin stilling.
De påstandene som i disse dager framkommer fra Magnus Marsdal om at det i Oslo-skolen jukses seg fram til gode resultater, er det viktig for Høyre blir tilbakevist. For Oslo er på mange områder Høyres utstillingsvindu hva gjelder skole. Er det hold i disse påstandene, så har Høyre et problem. Viser det seg derimot at påstandene er bygd på noen løse observasjoner som ikke kan belegges i særlig grad, da kan det tvert i mot bli en fordel for Høyre.
fredag 13. mai 2011
Frp får rom på skatt, men presses på innvandring og eldreomsorg
Frps landsmøte "tjuvstartet" i dag med en lokalpolitisk konferanse der mange ordførere, ordførerkandidater, noen stortingspolitikere, fylkespolitikere og diverse andre lokalpolitikere og rådgivere var til stede. Selv hadde jeg gleden av å bli invitert til å snakke om partiets handlingsrom i den nært forestående valgkampen.
Frps suksess
Først sammenfattet jeg bakgrunnen fra den suksessrike delen av partihistorien i to hovedpoenger:
1. Frp har blitt store fordi mange folk rett og slett har satt pris på den politikken som partiet står for. Spesielt når det gjelder innvandring, skatter og avgifter og eldreomsorg. All valgforskning peker i retning av at dette er partiets desiderte vinnersaker i velgernes øyne.
2. Frp har vært og er et protestparti. Det er det eneste partiet i den norske partifloraen (på Stortinget) som ikke har vært en del av establishment, og det eneste partiet som bedriver grunnleggende systemkritikk. Dessuten er framveksten av Oljefondet, og Frps påpekninger av at det er mulig å bruke mer penger av fondet, gjort at Frp har framstått som rause, mens de andre partiene har sett gnieraktige ut.
Stagnasjonen
Dernest trakk jeg opp tre hovedårsaker til den stagnasjonen som Frp har opplevd de siste par årene.
* Velgerklimaet har ikke vært med partiet i det siste. I kjølvannet av finanskrisen ble trygghet en verdi som flere velgere etterspurte. De søkte til Ap og Høyre for å finne det, ikke Frp. Dernest har ikke Frp framstått som troverdige hva gjelder regjeringsalternativ. Borgerlig orienterte velgere som ønsker regjeringsskifte, har primært satt sin lit til Høyre.
* Høyre har vært bra. Frps fremste velgerkonkurrent fanger regjeringsmisnøyen og plukker velgere fra alle partier, også mange fra Frp. Fordi Høyre framstår som det beste opposisjonspartiet for tiden. Det synes også som om Høyre har lykkes med den retoriske omleggingen i varmere retning ("mennesker, ikke milliarder")
* Frp har vært tamme. Partiet har i stor grad overlatt opposisjonsrommet til Høyre. Også fordi partiet ble fratatt hva jeg kaller det oljefondsrelaterte raushetskortet. Kraftig motkonjunkturpolitikk i kjølvannet av finanskrisen medførte en pengebruk over statsbudsjettene som vi aldri har sett maken til. Dermed ble Frp slett ikke alene om å ha penger til diverse gode formål.
Hovedsaker i valgkampen
I den kommende valgkampen tror jeg særlig to ting vil komme i forgrunnen:
1. Det blir et valg for eller i mot regjeringen. Selv om det er lokalvalg, så vil en del velgere uttrykke misnøye/fornøydhet (trolig mest misnøye) over stemmeseddelen.
2. Velferd blir det mest sentrale saksspørsmålet. Særlig eldreomsorg. Men også helse og skole kan komme opp.
Så er jeg mer usikker på øvrige saker. Jeg tror økonomi kan komme til å spille en rolle. Og da både selve den økonomiske styringen i kommunene, men også skatter (eiendomsskatt) og avgifter (rushtid, bommer etc). Lokale saker vil også prege lokalvalgkampen i de ulike kommunene, samt lokale profiler og kandidater. Her understreket jeg at personer faktisk betyr langt mer ved lokalvalg enn stortingsvalg. Samtidig kan det også dukke opp en X-faktor som kan komme opp ganske så overraskende.
Presses på innvandring
Når det gjelder handlingsrommet på Frps beste saker; innvandring, skatt/avgift og eldreomsorg, så framholdt jeg at Frp presses på innvandring og eldreomsorg, men at det åpnes et rom på skatter og avgifter. Jeg begrunnet det med at flere partier har gått i Frps retning, både retorisk og politisk, ved å stramme til på innvandring (inkl. asyl og integrering).
For å illustrere dette hentet jeg et eksempel fra min tid som seminarleder for statsvitenskapsstudenter ved UiO hvor jeg tegnet opp en strek på tavlen for å visualisere innvandring som en konfliktlinje i det norske, politiske landskapet. Så ba jeg studentene rangere stortingspartiene på denne linjen - med liberal på den ene side (eller: dere vil vel heller kalle den polen for snillistisk snek jeg inn, til lettere humring fra salen) og restriktiv på den annen side. Omtrent uten unntak rangerte studentene partiene på følgende måte:
Liberal-------------------------------------------------------------------------------------------Restriktiv
SV V KrF Sp Ap H ---> Frp
Dette harmonerer også godt med hvordan velgerne vurderer partiene. Men i den senere tid har bl.a. Ap og H flyttet seg nærmere Frp. Det innebærer at Frp ikke i samme grad er så alene på denne banehalvdelen noe som også kan bety at en del velgere som tidligere har stått mellom Ap og Frp eller mellom H og Frp og har vært fristet til å gå til Frp, vil kunne vurdere det slik at Ap og H er nå er såpass "strenge" at Frp ikke er like aktuelt å stemme på lenger.
Presses på eldreomsorg
I eldreomsorgsaken blir Frp også presset av Ap og Høyre. For Aps del så har dette som regel alltid vært en hovedsak ved valg, mens når det gjelder Høyre så er den sterke betoningen av ny dato. Og det er først og fremst som hovedutfordreren på borgerlig side til Aps sakseierskap her, at Frp nå synes å få Høyre som en sterkere konkurrent. På slutten av 90-tallet kjempet KrF og Frp side om side om å ha nest mest troverdighet (etter Ap) og velgertillit på denne saken. Etter KrFs fall har Frp stått fram som et klart nr 2 parti her. Lykkes Høyre med å utfordre og kanskje endog gå forbi Frp, så er dette farlig for Frp hva gjelder oppslutning. Frp er m.a.o. avhengig av å stå i mot.
Åpning på skatt
Derimot kan Høyres omsorgsdreining gi en stor mulighet for Frp når det gjelder skatter og avgifter. Sjekk illustrasjonen under:
Økning-------------------------------------------------------------------------------------------------------Reduksjon
SV Ap V <--- H Frp
Hvis det nå er slik at Høyre "glemmer" skatt og, i alle fall retorisk, legger seg nærmere midten her, så blir det et stort rom for Frp til å profilere seg på i sin klassiske og gamle og gode sak. En sak som opprinnelig var selve grunnlaget for partidannelsen. Høyre og Frp har lenge slåss om "eierskapet" på borgerlig side her.
15-20 prosent
I en valgkamp gjelder det dels å holde på sine gamle velgere (ha en så høy lojalitet som mulig), parallelt med at man søker å appellere til nye velgere. Faren ved at man vil fange nye velgere er at man går for langt i jakten og dermed blir ugjenkjennelige for "fansen". Det gjelder mao. å finne balansen slik at man ikke forskrever seg i jakten på å bli større.
For Frps vedkommende er det viktig å huske på at deres hovedkonkurrent på "velgermarkedet" er Høyre. Men partiet har også mye velgerutveksling med Ap. KrF har også en viss utveksling med Frp. Mens Sp, SV og V har i liten grad velgerutveksling med Frp. Jeg påpekte at Frp i tillegg trolig har mange sympatisører som sitter hjemme på valgdagen. Ikke minst gjelder dette ved lokalvalg.
Lykkes Frp i valgkampen, så mener jeg at 20 prosent er innen rekkevidde. Mislykkes man, så er et resultat på 15 - kanskje også noe under, slett ikke utenkelig. Det er tiden fra i dag og fram til valget som vil avgjøre hvor partiet havner innenfor dette intervallet. Selv holder jeg et resultat omtrent som sist (+-17) som det aller mest sannsynlige.
Hovedutfordringene
Jeg rundet av den første delen av foredraget mitt med å peke på fire hovedutfordringer for partiet i valgkampen.
1. Komme seg ut av skyggen Ap vs. Høyre
2. Finne balansen mellom å fronte primærstandpunkter/blankpusse profilen og vise vilje til samarbeid og ansvar.
3. Bygge gode lokale profiler.
4. Sette agendaen (i positiv forstand..)
Sosiale medier som supplement
Kan sosiale medier (Facebook, blogger, twitter, Youtube osv) være en slik agenda-setter? I en tid der de store TV-debattene er borte fra hovedkanalene TV2 og NRK, en utvikling som jeg tror har vært særlig uheldig for Frp, så kan sosiale medier være et visst alternativ. Men bare et visst. For noen erstatning er det foreløpig ikke. Så jeg startet her med å ta ned de største euforistene med å hevde at dette valget ikke kommer til å bli avgjort på Facebook. Bare 8 prosent av velgerne oppga ved valget i 2009 at de lot informasjonsinnhenting på sosiale medier påvirke sin stemmegivning. Så sosiale medier er, slik jeg vurderer, pr i dag kun et supplement den tradisjonelle måten å drive valgkamp på (TV, aviser, radio, stand, husbesøk osv).
Men sosiale medier er et viktig supplement. Og det kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Derfor kan de partier og politikere som allerede nå blir gode på sosiale medier, skaffe seg et forsprang som det blir verre å hente inn jo større forspranget blir. Bruk av sosiale medier kan gi politikerne gode (eller dårlige) oppslag i tradisjonelle medier og dermed nå ut til langt flere enn de som følger deg eller er venn med deg. Dessuten kan bruk av sosiale medier bidra til å øke den interne entusiasmen. En entusiasme som i sin tur kan smitte over på en valgkamp.
8 råd for bruk av sosiale medier
Jeg avrundet med å peke på noen elementer som jeg tror er noe av det som fungerer for politikere (og andre) på sosiale medier.
1. Finne ut av ting selv. Gjennomtenkte strategier, mål og planer er vel og bra. Men når det kommer til stykket så må man gjøre sine egne erfaringer og selv erverve seg kunnskap i god bruk av sosiale medier.
2. Toveis kommunikasjon. Bruker man sosiale medier som en enveis kanal, så mister man den aller fremste styrken til slike medier.
3. Bidra. "Gratispassasjerer" blir uinteressante å følge i det lange løp. Fyll mediene med innhold, bidra med det du er god på.
4. Jevnlig oppdatering. Medier som ligger brakk i flere måneder blir fort glemt.
5. Behandle dine lesere/venner/følgere respektfullt og høflig. Husk at de alle har tatt et valg om å følge deg og bruke av sin tid på deg.
6. By på deg selv. Hvis en politiker kun er politisk, så tror jeg fort det også kan bli kjedelig. Å la lesere bli kjent med noen personlige sider vil øke interessen. Men man bør ikke dele mer enn man er komfortabel med. Og det er en balanse også her; blir det bare kakeoppskrifter, middagsretter og trivialiteter, så mister mediene den eventuelle politiske effekten man ønsker å få til.
7. Bruk hodet! Politikere er offentlig personer og blir sett på som det 24 timer i døgnet. Særlig jo høyere du er oppe i systemet. En tommelfingerregel er at du ikke deler annet enn det du tåler å lese i avisen neste dag. Eller i en nettavis et kvarter etterpå.
8. Tålmodighet. Det tar tid å bygge opp nettverk. Gode og kvalitative relasjoner skapes ikke over hverken en natt eller en måned. Det kan ta år - opptil flere.
Spørsmål fra Carl I Hagen
Jeg brukte opp det meste av min tilmålte tid, men vi rakk et par spørsmål fra salen. En kvinne (som jeg dessverre ikke husker navnet på), spurte om Frps svake velgerstanding på skole gjelder gjengs over hele skolespekteret (grunnskole, videregående, høyere utdanning). Mitt svar på det var ja.
Til slutt lurte en som jeg absolutt husker navnet på, Carl I Hagen, på om Frp, f.eks. i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, kan få tilbake "raushetskortet". Jeg repliserte at det kan godt tenkes at vi nå går inn i en "normalisering" der pengebruken igjen begrenses fra regjeringshold, noe som kan åpne for at Frp kan komme tilbake i posisjonen hvor man med bedre hell, kritiserer regjeringen for å gnukke på pengene.
Carl I Hagen henviste forøvrig til min analyse i sitt foredrag senere på dagen om hvordan Frp skal vinne valgkampen. Sjekk Frp nett-TV.
Takk til Cecilie Staude, Heidi Nordby Lunde og Sesselja Bigseth for verdifulle bidrag til foredraget.
Frps suksess
Først sammenfattet jeg bakgrunnen fra den suksessrike delen av partihistorien i to hovedpoenger:
1. Frp har blitt store fordi mange folk rett og slett har satt pris på den politikken som partiet står for. Spesielt når det gjelder innvandring, skatter og avgifter og eldreomsorg. All valgforskning peker i retning av at dette er partiets desiderte vinnersaker i velgernes øyne.
2. Frp har vært og er et protestparti. Det er det eneste partiet i den norske partifloraen (på Stortinget) som ikke har vært en del av establishment, og det eneste partiet som bedriver grunnleggende systemkritikk. Dessuten er framveksten av Oljefondet, og Frps påpekninger av at det er mulig å bruke mer penger av fondet, gjort at Frp har framstått som rause, mens de andre partiene har sett gnieraktige ut.
Stagnasjonen
Dernest trakk jeg opp tre hovedårsaker til den stagnasjonen som Frp har opplevd de siste par årene.
* Velgerklimaet har ikke vært med partiet i det siste. I kjølvannet av finanskrisen ble trygghet en verdi som flere velgere etterspurte. De søkte til Ap og Høyre for å finne det, ikke Frp. Dernest har ikke Frp framstått som troverdige hva gjelder regjeringsalternativ. Borgerlig orienterte velgere som ønsker regjeringsskifte, har primært satt sin lit til Høyre.
* Høyre har vært bra. Frps fremste velgerkonkurrent fanger regjeringsmisnøyen og plukker velgere fra alle partier, også mange fra Frp. Fordi Høyre framstår som det beste opposisjonspartiet for tiden. Det synes også som om Høyre har lykkes med den retoriske omleggingen i varmere retning ("mennesker, ikke milliarder")
* Frp har vært tamme. Partiet har i stor grad overlatt opposisjonsrommet til Høyre. Også fordi partiet ble fratatt hva jeg kaller det oljefondsrelaterte raushetskortet. Kraftig motkonjunkturpolitikk i kjølvannet av finanskrisen medførte en pengebruk over statsbudsjettene som vi aldri har sett maken til. Dermed ble Frp slett ikke alene om å ha penger til diverse gode formål.
Hovedsaker i valgkampen
I den kommende valgkampen tror jeg særlig to ting vil komme i forgrunnen:
1. Det blir et valg for eller i mot regjeringen. Selv om det er lokalvalg, så vil en del velgere uttrykke misnøye/fornøydhet (trolig mest misnøye) over stemmeseddelen.
2. Velferd blir det mest sentrale saksspørsmålet. Særlig eldreomsorg. Men også helse og skole kan komme opp.
Så er jeg mer usikker på øvrige saker. Jeg tror økonomi kan komme til å spille en rolle. Og da både selve den økonomiske styringen i kommunene, men også skatter (eiendomsskatt) og avgifter (rushtid, bommer etc). Lokale saker vil også prege lokalvalgkampen i de ulike kommunene, samt lokale profiler og kandidater. Her understreket jeg at personer faktisk betyr langt mer ved lokalvalg enn stortingsvalg. Samtidig kan det også dukke opp en X-faktor som kan komme opp ganske så overraskende.
Presses på innvandring
Når det gjelder handlingsrommet på Frps beste saker; innvandring, skatt/avgift og eldreomsorg, så framholdt jeg at Frp presses på innvandring og eldreomsorg, men at det åpnes et rom på skatter og avgifter. Jeg begrunnet det med at flere partier har gått i Frps retning, både retorisk og politisk, ved å stramme til på innvandring (inkl. asyl og integrering).
For å illustrere dette hentet jeg et eksempel fra min tid som seminarleder for statsvitenskapsstudenter ved UiO hvor jeg tegnet opp en strek på tavlen for å visualisere innvandring som en konfliktlinje i det norske, politiske landskapet. Så ba jeg studentene rangere stortingspartiene på denne linjen - med liberal på den ene side (eller: dere vil vel heller kalle den polen for snillistisk snek jeg inn, til lettere humring fra salen) og restriktiv på den annen side. Omtrent uten unntak rangerte studentene partiene på følgende måte:
Liberal-------------------------------------------------------------------------------------------Restriktiv
SV V KrF Sp Ap H ---> Frp
Dette harmonerer også godt med hvordan velgerne vurderer partiene. Men i den senere tid har bl.a. Ap og H flyttet seg nærmere Frp. Det innebærer at Frp ikke i samme grad er så alene på denne banehalvdelen noe som også kan bety at en del velgere som tidligere har stått mellom Ap og Frp eller mellom H og Frp og har vært fristet til å gå til Frp, vil kunne vurdere det slik at Ap og H er nå er såpass "strenge" at Frp ikke er like aktuelt å stemme på lenger.
Presses på eldreomsorg
I eldreomsorgsaken blir Frp også presset av Ap og Høyre. For Aps del så har dette som regel alltid vært en hovedsak ved valg, mens når det gjelder Høyre så er den sterke betoningen av ny dato. Og det er først og fremst som hovedutfordreren på borgerlig side til Aps sakseierskap her, at Frp nå synes å få Høyre som en sterkere konkurrent. På slutten av 90-tallet kjempet KrF og Frp side om side om å ha nest mest troverdighet (etter Ap) og velgertillit på denne saken. Etter KrFs fall har Frp stått fram som et klart nr 2 parti her. Lykkes Høyre med å utfordre og kanskje endog gå forbi Frp, så er dette farlig for Frp hva gjelder oppslutning. Frp er m.a.o. avhengig av å stå i mot.
Åpning på skatt
Derimot kan Høyres omsorgsdreining gi en stor mulighet for Frp når det gjelder skatter og avgifter. Sjekk illustrasjonen under:
Økning-------------------------------------------------------------------------------------------------------Reduksjon
SV Ap V <--- H Frp
Hvis det nå er slik at Høyre "glemmer" skatt og, i alle fall retorisk, legger seg nærmere midten her, så blir det et stort rom for Frp til å profilere seg på i sin klassiske og gamle og gode sak. En sak som opprinnelig var selve grunnlaget for partidannelsen. Høyre og Frp har lenge slåss om "eierskapet" på borgerlig side her.
15-20 prosent
I en valgkamp gjelder det dels å holde på sine gamle velgere (ha en så høy lojalitet som mulig), parallelt med at man søker å appellere til nye velgere. Faren ved at man vil fange nye velgere er at man går for langt i jakten og dermed blir ugjenkjennelige for "fansen". Det gjelder mao. å finne balansen slik at man ikke forskrever seg i jakten på å bli større.
For Frps vedkommende er det viktig å huske på at deres hovedkonkurrent på "velgermarkedet" er Høyre. Men partiet har også mye velgerutveksling med Ap. KrF har også en viss utveksling med Frp. Mens Sp, SV og V har i liten grad velgerutveksling med Frp. Jeg påpekte at Frp i tillegg trolig har mange sympatisører som sitter hjemme på valgdagen. Ikke minst gjelder dette ved lokalvalg.
Lykkes Frp i valgkampen, så mener jeg at 20 prosent er innen rekkevidde. Mislykkes man, så er et resultat på 15 - kanskje også noe under, slett ikke utenkelig. Det er tiden fra i dag og fram til valget som vil avgjøre hvor partiet havner innenfor dette intervallet. Selv holder jeg et resultat omtrent som sist (+-17) som det aller mest sannsynlige.
Hovedutfordringene
Jeg rundet av den første delen av foredraget mitt med å peke på fire hovedutfordringer for partiet i valgkampen.
1. Komme seg ut av skyggen Ap vs. Høyre
2. Finne balansen mellom å fronte primærstandpunkter/blankpusse profilen og vise vilje til samarbeid og ansvar.
3. Bygge gode lokale profiler.
4. Sette agendaen (i positiv forstand..)
Sosiale medier som supplement
Kan sosiale medier (Facebook, blogger, twitter, Youtube osv) være en slik agenda-setter? I en tid der de store TV-debattene er borte fra hovedkanalene TV2 og NRK, en utvikling som jeg tror har vært særlig uheldig for Frp, så kan sosiale medier være et visst alternativ. Men bare et visst. For noen erstatning er det foreløpig ikke. Så jeg startet her med å ta ned de største euforistene med å hevde at dette valget ikke kommer til å bli avgjort på Facebook. Bare 8 prosent av velgerne oppga ved valget i 2009 at de lot informasjonsinnhenting på sosiale medier påvirke sin stemmegivning. Så sosiale medier er, slik jeg vurderer, pr i dag kun et supplement den tradisjonelle måten å drive valgkamp på (TV, aviser, radio, stand, husbesøk osv).
Men sosiale medier er et viktig supplement. Og det kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Derfor kan de partier og politikere som allerede nå blir gode på sosiale medier, skaffe seg et forsprang som det blir verre å hente inn jo større forspranget blir. Bruk av sosiale medier kan gi politikerne gode (eller dårlige) oppslag i tradisjonelle medier og dermed nå ut til langt flere enn de som følger deg eller er venn med deg. Dessuten kan bruk av sosiale medier bidra til å øke den interne entusiasmen. En entusiasme som i sin tur kan smitte over på en valgkamp.
8 råd for bruk av sosiale medier
Jeg avrundet med å peke på noen elementer som jeg tror er noe av det som fungerer for politikere (og andre) på sosiale medier.
1. Finne ut av ting selv. Gjennomtenkte strategier, mål og planer er vel og bra. Men når det kommer til stykket så må man gjøre sine egne erfaringer og selv erverve seg kunnskap i god bruk av sosiale medier.
2. Toveis kommunikasjon. Bruker man sosiale medier som en enveis kanal, så mister man den aller fremste styrken til slike medier.
3. Bidra. "Gratispassasjerer" blir uinteressante å følge i det lange løp. Fyll mediene med innhold, bidra med det du er god på.
4. Jevnlig oppdatering. Medier som ligger brakk i flere måneder blir fort glemt.
5. Behandle dine lesere/venner/følgere respektfullt og høflig. Husk at de alle har tatt et valg om å følge deg og bruke av sin tid på deg.
6. By på deg selv. Hvis en politiker kun er politisk, så tror jeg fort det også kan bli kjedelig. Å la lesere bli kjent med noen personlige sider vil øke interessen. Men man bør ikke dele mer enn man er komfortabel med. Og det er en balanse også her; blir det bare kakeoppskrifter, middagsretter og trivialiteter, så mister mediene den eventuelle politiske effekten man ønsker å få til.
7. Bruk hodet! Politikere er offentlig personer og blir sett på som det 24 timer i døgnet. Særlig jo høyere du er oppe i systemet. En tommelfingerregel er at du ikke deler annet enn det du tåler å lese i avisen neste dag. Eller i en nettavis et kvarter etterpå.
8. Tålmodighet. Det tar tid å bygge opp nettverk. Gode og kvalitative relasjoner skapes ikke over hverken en natt eller en måned. Det kan ta år - opptil flere.
Spørsmål fra Carl I Hagen
Jeg brukte opp det meste av min tilmålte tid, men vi rakk et par spørsmål fra salen. En kvinne (som jeg dessverre ikke husker navnet på), spurte om Frps svake velgerstanding på skole gjelder gjengs over hele skolespekteret (grunnskole, videregående, høyere utdanning). Mitt svar på det var ja.
Til slutt lurte en som jeg absolutt husker navnet på, Carl I Hagen, på om Frp, f.eks. i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, kan få tilbake "raushetskortet". Jeg repliserte at det kan godt tenkes at vi nå går inn i en "normalisering" der pengebruken igjen begrenses fra regjeringshold, noe som kan åpne for at Frp kan komme tilbake i posisjonen hvor man med bedre hell, kritiserer regjeringen for å gnukke på pengene.
Carl I Hagen henviste forøvrig til min analyse i sitt foredrag senere på dagen om hvordan Frp skal vinne valgkampen. Sjekk Frp nett-TV.
Takk til Cecilie Staude, Heidi Nordby Lunde og Sesselja Bigseth for verdifulle bidrag til foredraget.
fredag 8. april 2011
Ap i siget?
Ap har fått to oppløftende målinger i starten av sitt landsmøte. Begge viste rikstall på over 30-tallet. Jeg vil dog se flere målinger før det er grunn til å fastslå at partiet har fått et løft. Ser vi på lokaltallene (kommunestyrer og fylkesting), så indikerer de et Ap-nivå på 28-29. Det er rett i underkant av hva Ap fikk ved valget i 2007 (kommunevalget 29,6, fylkestingsvalget 30,8). Man skal heller ikke se bort i fra at Ap kan få en viss positiv effekt av sitt landsmøte på de kommende målingene.
Dette betyr i sum at Ap trolig vil gå inn i sommeren med reelle muligheter for å gjøre et valg som er på linje med 07-valget. Kanskje til og med et lite hakk over, hvis man gjennomfører en god valgkamp. Lykkes Ap med mobiliseringen, så kan det ta luften noe ut av den sterke høyrevinden som det lenge har sett ut som skal blåse over det ganske land.
Jeg tror det er et smart trekk av Ap å satse på å gjøre helse- og eldreomsorg til hovedsak i valgkampen. Jens Stoltenberg brukte omtrent hele sin tale på å snakke om dette temaet og bedrive en slags voksenopplæring, eller muligens rettere sagt; voksenbelæring. Han holdt en bra tale, men jeg har sett ham langt bedre.
Eldreomsorg er et svakt punkt hos Høyre. Ap har "sakseierskapet", deretter følger Frp som nr 2. Det blir en nøkkel for Høyre i bestrebelsene på å lykkes med å framstå som velferdsparti, at man får opp velgerstandingen sin på dette området. Fordi dette er en sak som mange velgere alltid legger stor vekt på når de skal stemme.
For en ukes tid siden gjorde jeg noen vurderinger av den politiske situasjonen og mulighetene for maktendringer i våre fylkesting og i de største kommunene. Kort oppsummert gjelder det for Ap å forsøke å beholde de skansene de har i dag. Jeg sliter med å se hvordan de skal vinne nye fylker og kommuner. Med unntak av Fredrikstad hvor de har en ok mulighet. Men de presses av Høyre flere steder, og sentrumspartiene kommer trolig til å havne på vippen en rekke steder.
Dermed tror jeg høstens valg vil handle om, for Aps del, å bevare status quo. Det kan de lykkes med. I så fall tror jeg de vil se på det som mer enn en halv seier.
Dette betyr i sum at Ap trolig vil gå inn i sommeren med reelle muligheter for å gjøre et valg som er på linje med 07-valget. Kanskje til og med et lite hakk over, hvis man gjennomfører en god valgkamp. Lykkes Ap med mobiliseringen, så kan det ta luften noe ut av den sterke høyrevinden som det lenge har sett ut som skal blåse over det ganske land.
Jeg tror det er et smart trekk av Ap å satse på å gjøre helse- og eldreomsorg til hovedsak i valgkampen. Jens Stoltenberg brukte omtrent hele sin tale på å snakke om dette temaet og bedrive en slags voksenopplæring, eller muligens rettere sagt; voksenbelæring. Han holdt en bra tale, men jeg har sett ham langt bedre.
Eldreomsorg er et svakt punkt hos Høyre. Ap har "sakseierskapet", deretter følger Frp som nr 2. Det blir en nøkkel for Høyre i bestrebelsene på å lykkes med å framstå som velferdsparti, at man får opp velgerstandingen sin på dette området. Fordi dette er en sak som mange velgere alltid legger stor vekt på når de skal stemme.
For en ukes tid siden gjorde jeg noen vurderinger av den politiske situasjonen og mulighetene for maktendringer i våre fylkesting og i de største kommunene. Kort oppsummert gjelder det for Ap å forsøke å beholde de skansene de har i dag. Jeg sliter med å se hvordan de skal vinne nye fylker og kommuner. Med unntak av Fredrikstad hvor de har en ok mulighet. Men de presses av Høyre flere steder, og sentrumspartiene kommer trolig til å havne på vippen en rekke steder.
Dermed tror jeg høstens valg vil handle om, for Aps del, å bevare status quo. Det kan de lykkes med. I så fall tror jeg de vil se på det som mer enn en halv seier.
mandag 6. desember 2010
Velferd avgjør
Med jevne og ujevne mellomrom lager jeg prognoser og analyserer for Drammens Tidende. Sist lørdag hadde jeg denne analysen på trykk:
Det brygger opp til velferdskamp neste år. Regjeringspartienes plan for å komme på offensiven er å skremme med at de blå vil true den norske velferdsstaten.
Høyresiden, i betydningen Høyre og Frp, har aldri stått så sterkt som den gjør nå. 50,5 prosent av velgerne sier at de ville stemt på ett av disse partiene hvis det var stortingsvalg i dag. Mine beregninger viser at et slikt valgresultat ville gitt dem hele 87 mandater og rent flertall på Stortinget. Denne sterke vinden nasjonalt, gir gode blå forutsetninger foran lokalvalget neste år.
Jeg har brutt de nasjonale tallene ned på lokalnivå i alle fylker og i våre 20 største kommuner. Drammen lukter fremdeles helblått. Men også i Stavanger, Bærum, Sandnes, Asker, Sandefjord, Ålesund, Larvik og Karmøy ligger det an til rene blå flertall. I Buskerud fylkesting viser prognosen klart blått. I så fall blir det trolig maktskifte. Akershus, Vestfold, Rogaland og Hordaland ser også helblå ut. Regnes KrF og Venstre inn, så er det i tillegg et solid borgerlig forsprang i både Østfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Endog i tradisjonelt sterke rødgrønne kretser som Telemark, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er det nå en liten borgerlig overvekt. Selv i rødgrønne bastioner som Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane er det kun knappe rødgrønne flertall. Bare i Nord-Trøndelag ser det rødgrønne flertallet greit ut.
Martin Kolbergs plan for 2011 er å farge flere norske storbyer og fylker røde. Foreløpig er malekosten hans knusk tørr. Finansdebatten forrige måned avdekket hvordan de røde har tenkt å få åpnet malingsspannet. Godtgående Høyre skal limes så tett inntil Frp som overhode mulig slik at det kan argumentere langs linjen ”de blå vil rasere velferdsstaten som vi har bygd opp”. Tanken er at det skal bidra til økt velferdsskepsis til de blå, noe som i sin tur kan få fart på den røde motmobiliseringen av velgerne. Håpet er at velgere som det siste året har hoppet opp på gjerdet eller flyktet til Høyre p.g.a. misnøye med regjeringen, skal komme tilbake igjen. Lykkes de med dette, så er potensialet for et stort løft avgjort til stede.
Eldreomsorg er et hovedstikkord når det gjelder velferd. Temaet har preget mye av den politiske agendaen den siste måneden. Ikke minst i kjølvannet av TV2s avsløringer om uverdige forhold. Det tror jeg har bidratt til at Frp har fått et lite løft på målingene. Normalt sett er eldreomsorg Aps paradegren. Valgforskere sier gjerne at Ap ”eier” denne saken. Saken er meget viktig for mange velgere. Partiet må derfor for enhver pris unngå svekket velgertroverdighet her.
”Flere ordførere har sagt at de trenger mer penger for å bygge ut omsorgstilbudet og ansette folk til å ta seg av de eldste. Nettopp derfor har regjeringen bevilget en milliard ekstra til kommunene – den såkalte eldremilliarden”, skrev Ap-representantene Torgeir Micaelsen og Tore Hagebakken i et DT-innlegg sist mandag. Sannheten er nok snarere den at Stoltenberg og co bladde opp milliarden for å kjøpe seg ro og forhindre mer velgerflukt. Så gjenstår det å se om milliarden kun blir et engangsbeløp som skaper et forventningspress som kommunene ikke vil være i nærheten av å innfri. Eller om den bidrar til et reelt og varig eldreløft.
Eldreomsorg har vært et svakt punkt hos Høyre i velgerøyne ved de siste valgene. Frp scorer vesentlig bedre. Skal Høyre lykkes med å holde dagens sterke oppslutning, så er partiet avhengig av å få opp standingen sin her. Søsterpartiet i Sverige, Moderatarne, lykkes for tiden stort med å vinne nye velgermarkeder gjennom å framstå som et velferdsparti. Selvransakelsen i norske Høyre etter det elendige valget i 2005, konkluderte med at det kalde ”kalkulator-Høyre” skulle bort og det ”varme og menneskelige” Høyre skulle fram. Holdninger i velferdsspørsmål er selve lakmustesten på om ”nye” Høyre bare er tom retorikk, eller om gamle Ap-velgere trygt kan stemme Høyre i klar forvissing om at partiet snarere vil videreutvikle ”den norske modellen” i stedet for å bryte den ned.
Reelle politiske forskjeller og meningsbrytninger er meget sunt i et demokrati. Men sannheten er at norske partier og politikere er enige om det aller meste. Det høres bare ikke slik ut. Derfor tviler jeg på om skremmebilder er måten å vinne moderne velgere på. Høyresiden prøvde å skremme med den ”røde fare” i 2005. Det var skivebom. Venstresiden skremmer nå med den ”blå faren”. Det kan også bli bom.
Hva om alle i stedet snakket mer om egen politikk?
Det brygger opp til velferdskamp neste år. Regjeringspartienes plan for å komme på offensiven er å skremme med at de blå vil true den norske velferdsstaten.
Høyresiden, i betydningen Høyre og Frp, har aldri stått så sterkt som den gjør nå. 50,5 prosent av velgerne sier at de ville stemt på ett av disse partiene hvis det var stortingsvalg i dag. Mine beregninger viser at et slikt valgresultat ville gitt dem hele 87 mandater og rent flertall på Stortinget. Denne sterke vinden nasjonalt, gir gode blå forutsetninger foran lokalvalget neste år.
Jeg har brutt de nasjonale tallene ned på lokalnivå i alle fylker og i våre 20 største kommuner. Drammen lukter fremdeles helblått. Men også i Stavanger, Bærum, Sandnes, Asker, Sandefjord, Ålesund, Larvik og Karmøy ligger det an til rene blå flertall. I Buskerud fylkesting viser prognosen klart blått. I så fall blir det trolig maktskifte. Akershus, Vestfold, Rogaland og Hordaland ser også helblå ut. Regnes KrF og Venstre inn, så er det i tillegg et solid borgerlig forsprang i både Østfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Endog i tradisjonelt sterke rødgrønne kretser som Telemark, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er det nå en liten borgerlig overvekt. Selv i rødgrønne bastioner som Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane er det kun knappe rødgrønne flertall. Bare i Nord-Trøndelag ser det rødgrønne flertallet greit ut.
Martin Kolbergs plan for 2011 er å farge flere norske storbyer og fylker røde. Foreløpig er malekosten hans knusk tørr. Finansdebatten forrige måned avdekket hvordan de røde har tenkt å få åpnet malingsspannet. Godtgående Høyre skal limes så tett inntil Frp som overhode mulig slik at det kan argumentere langs linjen ”de blå vil rasere velferdsstaten som vi har bygd opp”. Tanken er at det skal bidra til økt velferdsskepsis til de blå, noe som i sin tur kan få fart på den røde motmobiliseringen av velgerne. Håpet er at velgere som det siste året har hoppet opp på gjerdet eller flyktet til Høyre p.g.a. misnøye med regjeringen, skal komme tilbake igjen. Lykkes de med dette, så er potensialet for et stort løft avgjort til stede.
Eldreomsorg er et hovedstikkord når det gjelder velferd. Temaet har preget mye av den politiske agendaen den siste måneden. Ikke minst i kjølvannet av TV2s avsløringer om uverdige forhold. Det tror jeg har bidratt til at Frp har fått et lite løft på målingene. Normalt sett er eldreomsorg Aps paradegren. Valgforskere sier gjerne at Ap ”eier” denne saken. Saken er meget viktig for mange velgere. Partiet må derfor for enhver pris unngå svekket velgertroverdighet her.
”Flere ordførere har sagt at de trenger mer penger for å bygge ut omsorgstilbudet og ansette folk til å ta seg av de eldste. Nettopp derfor har regjeringen bevilget en milliard ekstra til kommunene – den såkalte eldremilliarden”, skrev Ap-representantene Torgeir Micaelsen og Tore Hagebakken i et DT-innlegg sist mandag. Sannheten er nok snarere den at Stoltenberg og co bladde opp milliarden for å kjøpe seg ro og forhindre mer velgerflukt. Så gjenstår det å se om milliarden kun blir et engangsbeløp som skaper et forventningspress som kommunene ikke vil være i nærheten av å innfri. Eller om den bidrar til et reelt og varig eldreløft.
Eldreomsorg har vært et svakt punkt hos Høyre i velgerøyne ved de siste valgene. Frp scorer vesentlig bedre. Skal Høyre lykkes med å holde dagens sterke oppslutning, så er partiet avhengig av å få opp standingen sin her. Søsterpartiet i Sverige, Moderatarne, lykkes for tiden stort med å vinne nye velgermarkeder gjennom å framstå som et velferdsparti. Selvransakelsen i norske Høyre etter det elendige valget i 2005, konkluderte med at det kalde ”kalkulator-Høyre” skulle bort og det ”varme og menneskelige” Høyre skulle fram. Holdninger i velferdsspørsmål er selve lakmustesten på om ”nye” Høyre bare er tom retorikk, eller om gamle Ap-velgere trygt kan stemme Høyre i klar forvissing om at partiet snarere vil videreutvikle ”den norske modellen” i stedet for å bryte den ned.
Reelle politiske forskjeller og meningsbrytninger er meget sunt i et demokrati. Men sannheten er at norske partier og politikere er enige om det aller meste. Det høres bare ikke slik ut. Derfor tviler jeg på om skremmebilder er måten å vinne moderne velgere på. Høyresiden prøvde å skremme med den ”røde fare” i 2005. Det var skivebom. Venstresiden skremmer nå med den ”blå faren”. Det kan også bli bom.
Hva om alle i stedet snakket mer om egen politikk?
tirsdag 5. mai 2009
Erna Solberg - bloggkveld
Solberg er nå i gang med innledningen sin. Budskap foreløpig: Høyre skal fronte et bredere mangfold av saker.
Snakker mye om helsepolitikk. Bedre kvalitet osv.
Kunnskapssatsning og veibygging.
Høyres hovedbudskap i valgkampen vil være: Norge skal komme styrket ut av krisen.
Høyre ønsker å samarbeide med alle på borgerlig side. Holder alle dører åpne.
Hvorfor gå bort fra strategien fra 1999 og 2001 med klart fokus på skatt og skole?
- Høyre bør være bredere. Og når velgerne er mindre opptatt av f.eks. skatt, så bør vi også snakke om annet.
Hva vil være et godt valg for Høyre?
- Rundt 20 prosent. Det vil alltid være en ambisjon for oss å være et 20-prosentsparti.
Hvorfor er ikke EU på agendaen?
- Jeg skulle gjerne ha sett at EU ble en valgkampsak. Men her er det ingen drahjelp å få.
Hvordan skal vi bygge kompetanse slik at vi kan finansiere velferdsstaten?
- Det må bli bedre samhandling mellom næringsliv og forskning.
Hvorfor har Høyre falt kraftig i alle de siste fire stortingsvalgkampene?
- Det er ulike årsaker til det. Hver valgkamp har sin historie. 2009 skal bli et unntak fra denne regelen!
Dere sliter kraftig i disktriktene. Hvordan skal Høyre bedre distriktsappellen?
- Vi har god oppslutning noe steder, men sliter andre. Det er ingen fikse løsninger her, men både veibyggyng og vår gode snøscooterpolitikk burde slå an i mange disktrikter.
Hva synes du om sosiale medier?
- Jeg synes at det er spennende. Men jeg får stadig beskjed om å skrive kortere på bloggen og mindre saklig. Saklighetsnivået i nettdebattene bør imidlertid komme opp to hakk. Jeg liker ikke anonymisering på nettet, en anonymisering som fører til skittkasting.
Hvor mange fylkeskommuner og kommuner bør vi ha?
- Vi vil ha bort fylkeskommunene. Ideelt bør det være 150-200 kommuner.
Snakker mye om helsepolitikk. Bedre kvalitet osv.
Kunnskapssatsning og veibygging.
Høyres hovedbudskap i valgkampen vil være: Norge skal komme styrket ut av krisen.
Høyre ønsker å samarbeide med alle på borgerlig side. Holder alle dører åpne.
Hvorfor gå bort fra strategien fra 1999 og 2001 med klart fokus på skatt og skole?
- Høyre bør være bredere. Og når velgerne er mindre opptatt av f.eks. skatt, så bør vi også snakke om annet.
Hva vil være et godt valg for Høyre?
- Rundt 20 prosent. Det vil alltid være en ambisjon for oss å være et 20-prosentsparti.
Hvorfor er ikke EU på agendaen?
- Jeg skulle gjerne ha sett at EU ble en valgkampsak. Men her er det ingen drahjelp å få.
Hvordan skal vi bygge kompetanse slik at vi kan finansiere velferdsstaten?
- Det må bli bedre samhandling mellom næringsliv og forskning.
Hvorfor har Høyre falt kraftig i alle de siste fire stortingsvalgkampene?
- Det er ulike årsaker til det. Hver valgkamp har sin historie. 2009 skal bli et unntak fra denne regelen!
Dere sliter kraftig i disktriktene. Hvordan skal Høyre bedre distriktsappellen?
- Vi har god oppslutning noe steder, men sliter andre. Det er ingen fikse løsninger her, men både veibyggyng og vår gode snøscooterpolitikk burde slå an i mange disktrikter.
Hva synes du om sosiale medier?
- Jeg synes at det er spennende. Men jeg får stadig beskjed om å skrive kortere på bloggen og mindre saklig. Saklighetsnivået i nettdebattene bør imidlertid komme opp to hakk. Jeg liker ikke anonymisering på nettet, en anonymisering som fører til skittkasting.
Hvor mange fylkeskommuner og kommuner bør vi ha?
- Vi vil ha bort fylkeskommunene. Ideelt bør det være 150-200 kommuner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)