Sosial mediefomling

Romerikes Blad har gitt meg en valgspalte. I dag blir den brukt til å si noe sosiale medier generelt og politikere spesielt. Setter den inn under her. Takk til Cecilie Staude for god hjelp og inspirasjon!

Veien ut av sosial mediefomling

Politikere fomler på Facebook, Twitter og blogg. I likhet med mange av oss. Men etter hvert som vi blir flinkere til å bruke kanalene, vil vi se at de er mer nyttige. 

Sosiale medier er noe nymotens greier. Så nymotens at vi for få år siden ikke hadde hørt om noe av dette. Likevel er det forbløffende hvor fort de har blitt en del av manges hverdag. For de ivrigste, meg selv inkludert, er det i dag nesten umulig å huske hvordan livet var før sosiale medier. Hva brukte vi tiden på?

 Facebook har blitt den største kanalen med over 2,5 millioner norske brukere.  Om lag 300 000 har en blogg og over 200 000 er på mikrobloggtjenesten Twitter. Tallene øker i takt med stigende erkjennelse av at de nye mediekanalene skaper fine rom for kommunikasjon på nye måter. Men de nye sosiale mediene er både mangfoldige og uoversiktelige, noe som kan gjøre det utfordrende å forholde seg til dem. Jeg har ofte stilt meg spørsmål av typen: Hvor personlig bør man være? Er det greit å legge ut familiebilder som perifere bekjentskaper kan se? Hvor går grensen mellom det offentlige og det private? Bør jeg tillate anonyme kommentarer på bloggen min?

Noe av årsaken til sosiale mediers suksess, ligger i en form for aktiv livsspeiling. For det er nettopp i smørja av personlighet, hverdagstrivialiteter, underholdning og substans at vi møter andre mennesker – enten vi kommuniserer ansikt til ansikt, i telefon eller i nettsamfunn. Den raske informasjonsspredningen i sosiale medier skaper også et enormt mobiliseringspotensial. Et potensial som ble hentet ut til praktfullhet mandag 25. juli da flere arrangementer til støtte for terrorofrene, samlet hundretusener av mennesker etter private initiativ på Facebook. Ondskap ble slått tilbake av roser, tog og musikk. Det ble skapt et samhold og oppslutning om demokratiske grunnverdier på tvers av vanlige skillelinjer mellom partier og mennesker. Det var Norge på sitt beste. 

For bedrifter kan et slikt potensial brukes til å bygge bedre relasjoner til kundene. Sportstøyprodusenten Stormberg er kanskje det fremste norske eksemplet på en suksessbedrift som gjennom åpen innovasjon aktivt bruker sosiale medier til produktutvikling. For politikere gjelder det å møte velgerne der de er. Det innebærer at politikerne i økende grad må se velgerne som aktive og likeverdige samtalepartnere. Den reelle dialogen må trenge noe av den enveisorienterte kommunikasjonen til side. Dette sitter langt inne for mange politikere. KrF-leder og Akershus-representant Knut Arild Hareide (@KAHareide) svarer for eksempel aldri på spørsmål Twitter. Han er slett ikke alene.   


“Heldigvis” for disse er ikke sosiale medier foreløpig så veldig viktig for velgernes stemmegivning. Kun åtte prosent besøkte en politikerblogg eller en Facebook-side før valget i 2009, viser ferske forskningstall fra boken “Det politiske landskap” (Bernt Aardal red.). Men andelen kommer til å øke ved årets valg og i kommende valg.

Derfor, til hjelp for meg selv, og kanskje også for andre, deriblant politikere, tok jeg kontakt med en av Norges fremste eksperter på sosiale medier; høyskolelektor Cecilie Staude ved Handelshøyskolen BI. Over en kaffekopp satte vi opp følgende fem råd til hvordan vi kan komme oss bort fra fomlingen:

1. Inviter til dialog og delta selv.
2. By på deg selv innenfor den grensen du er komfortabel med.
3. Velg kvalitet i relasjonene framfor kvantitet.
4. Vær bevisst og unngå at utenksomhet bestemmer hvordan du oppfattes.
5. Behandle dine følgere høflig og tilfør dem verdi fordi de har valgt å følge deg.               

Valgkampen uke 1

Valgkampens noe nølende uke 1 er tilbakelagt. Mye har handlet om Frp og ulike utspill og beklagelser fra diverse representanter for partiet. Men det har da blitt diskutert politikk også - uten at det foreløpig er mulig å se noen klar retning på temaene. Det er imidlertid først i neste uke at man kommer skikkelig i gang. Partilederdebatten til tirsdag, som blir en samsending mellom NRK og TV2, blir en meget interessant affære som kan sette tonen for mye. Særlig interessant blir det å se hvordan statsminister Jens Stoltenberg velger å opptre. Og det blir interessant hvordan de andre partilederne velger å forholde seg til ham.

Slik jeg tidligere har antatt, er det nå tegn som tyder på at Aps sympatieffekt er på hell. De siste målingene viser en tendens i retning avmatning. Effekten har også åpenbart slått inn ulikt fra kommune til kommune, selv om tendensen er klar overalt.

Storbyene Oslo og Bergen er blant de kommuner der effekten har vært relativt moderat. Et poeng i Oslo kan være at en viss "Fabian-effekt" har dempet Høyres fall der noe. Men vel så viktig; Aps framgang går til dels på bekostning av SV. Og Ap er helt avhengig av at SV holder et bra nivå oppe hvis ambisjonene om å ta Oslo skal ha realistiske sjanser. Jeg trodde Ap-sympatien ville så godt som utligne det borgerlige forspranget i Oslo, men det har kun redusert forspranget noe. Derfor har de borgerlige beholdt sitt favorittstempel her.

Derimot bærer det mot fire nye år med Rita Ottervik og co i Trondheim. Løpet er ikke kjørt for de borgerlige der, men de rødgrønne har nå skaffet seg et forsprang som det skal bli vrient å hente inn i løpet av de tre ukene som gjenstår.

Over halvparten av de velgerne som vil delta har nå bestemt seg for sitt valg. Men mange bestemmer seg sent, om lag en av tre bestemmer seg den siste uken. Og ca en av ti på selve valgdagen. Det er disse stemmene som på mange måter avgjør hvilken vei det vil blåse i år. Hvilke partier vil lykkes best med mobiliseringen de siste ukene og dagene?

Valgkampens agenda blir avgjørende. Kanskje ligger det an til at valgkampen blir mer lokal enn vanlig i år? I så fall burde det gavne Høyre og Sp som begge står sterkt ute i kommunene. Kanskje får Ap og Stoltenberg vist fram enda flere av sine beste lederegenskaper hvis en ny global økonomisk krise nå er under oppseiling? Det kan få usikre velgere til i enda grad slutte opp om Ap. Eller kanskje blir innvandring og integrering et vel så viktig spørsmål som noe annet? Det kan gavne Frp.

Samtidig viser tall fra den ferske boken til valgforsker Bernt Aardal og co fra valget i 2009 at det er vel så viktig for partiene at man har saksbredde som sakseierskap. Altså at partiene har bred velgertillit på flere  politikkfelt enn på bare ett eller to. Derfor er det viktig for Høyre at de gjør noe med sin akillleshæl; eldreomsorgen. Derfor er det viktig for Frp at de gjør noe med sin store svakhet i velgerøyne; skole. Derfor er det viktig for SV at de er noe mer enn et miljøparti og bl.a. henter tilbake noe av tilliten på skole. Osv.

Det partiet som lykkes med agendaen og har den beste bredden, vil vinne valget. Men en viktig utfordring er å balansere mellom å søke bredde og spisse sine sterkeste områder.

Sentrum avgjør Buskerud?

På oppdrag fra Drammens Tidende har jeg beregnet en fylkestingsprognose for Buskerud. Den ble publisert i avisen i dag. Siden det har sneket seg inn en liten feil i artikkelen, og siden framstillingen av mandatene åpenbart kan forvirre noen, så skal jeg utdype og bidra til å oppklare her.

Prognosen er basert på gjennomsnittet av de nasjonale kommunemålingene fra hhv. Gallup, Infact og Respons tatt opp i perioden 26. juli - 10. august. Tallene er omregnet til Buskerud via fylkesfaktorer for de enkelte partiene som tar utgangspunkt i valgstatistikk og lokale målinger.

Mine prognosetall finner du i tabellen nedenfor. Der er tallene sammenlignet både mot min forrige prognose i juni og mot valgresultatet fra 2007.

Høyre holder sistemandatet på prognosen. Ap er nærmest til å ta dette. I DT-artikkelen står det at det er hårfint rødgrønt flertall. Det er ikke riktig. Men det er svært nær rødgrønt (Ap+SV+Sp) flertall – de mangler kun ett mandat. Sammen med dagens koalisjonspartner Venstre, er flertallet inne. Muligheten for helblått flertall i Buskerud (H+Frp), som har vært reell, er nå trolig borte. Det mest sannsynlige er at ett eller flere av sentrumspartiene er nødvendige for å bygge flertall. Venstres sjanser for igjen å utgjøre tungen på vektskålen, er klart styrket etter de sterke opinionsbevegelsene den siste tid.

Jeg ble også tildelt kronikkplassen i dagens avis. Limer den inn under - kanskje til glede for også de som ikke leser DT daglig:

Sympatibølgen

22. juli ble Norges demokrati angrepet. Angrepet tok livet av ungdommer som gjorde demokratiet vårt levende. Vi mistet folk som var umistelige, men vi har slått angrepet tilbake. Det ble slått tilbake av roser. Av folketog. Av musikk. Av varme og omsorg. Og av et samhold på tvers av vanlige skillelinjer mellom partier og mennesker. Det er det vakreste jeg har sett og gjorde meg stolt av å være norsk. Vi har stått opp for de demokratiske verdiene som samfunnet vårt er bygget på, om vi nå stemmer Ap, Høyre, Frp eller hva det måtte være.

Flere av oss sier at vi vil stemme Ap nå. Klart flere. Jeg har holdt på med å analysere opinionseffekter i noen år og har aldri sett et tilsvarende løft som det Ap nå har fått på målingene, i kjølvannet av terroren. Når det spørres om stortingsvalg, så er løftet på om lag ti prosentpoeng. Det utgjør netto over en kvart million velgere! Opinionsløftet er noe mindre når det spørres om lokalvalg. Men det er markert også da. Underlagsmaterialet tyder på at Ap plukker velgere fra alle andre partier. Primært skyldes imidlertid den sterke framgangen at tidligere Ap-velgere har kommet ned fra gjerdene de har sittet på.   

På oppdrag for Drammens Tidende har jeg beregnet en fylkestingsprognose basert på tre nasjonale kommunemålinger som er tatt opp etter 22. juli. Den viser at Ap solid har styrket sine sjanser til å beholde fylkesordføreren i Buskerud. Det er nå svært nærme et rent rødgrønt flertall på mine tall. Ergo er situasjonen, som i hele år har vært at Høyre og Frp har ligget i nærheten av eller hatt et flertall inne, snudd på hodet. For nå er den reelle muligheten for et helblått fylkesting 2011-15 trolig borte. Samtidig bør mulighetene for et maktskifte slett ikke avskrives. Klarer de to blå å bygge allianser inn mot KrF og/eller Venstre, så er sjansene fremdeles til stede for et borgerlig styre av fylket. Venstre kan, som i 2007, fort havne i en vippeposisjon hva gjelder maktkonstellasjoner.  

Vi må avvente lokalmålingene i de ulike kommunene for å kunne si noe mer eksakt om sympatieffekten slår ut omtrent likt i hele Drammens-regionen eller om det finnes noen lokale variasjoner. Men min forhåndsvurdering, før de lokale målinger etter hvert vil tikke inn, er at det er grunn til å tro at de borgerlige, med Høyre i front, har et så stort forsprang i kommuner som Drammen, Lier, Øvre Eiker og Røyken at dette blå beltet forblir blått også de neste fire årene. Derimot ser det nå helt åpent ut i kommuner som Nedre Eiker og Hurum – Ap har nå reelle muligheter her. Og i Modum og Sande ser det nå så godt som avgjort til fordel for Ap.

Tror du denne sympatibølgen holder seg inn til valget? Det er spørsmålet jeg ofte nå får fra både journalister og andre interesserte. Svaret mitt er stort sett det samme: Jeg tror Ap vil gjøre et godt valg, men at sympatibølgen vil reduseres noe inn mot valget. Bl.a. fordi målingene er tatt opp i en helt spesiell atmosfære nå, og at ting kommer noe mer på avstand om en måned. Dessuten kan det synes som det særlig er de unge som nå i eksepsjonell grad slutter opp om Ap. Trolig vil valget 2011 gi Ap stor oppslutning blant de unge, men det kan godt hende at en del av dem faller fra i løpet av valgkampen. Av valgforskning vet vi at unge velgere er de mest flyktige i velgermassen.   

Valgkampens agenda vil avgjøre mye. Får vi en valgkamp som, i alle fall i noen grad, består av normale politiske debatter, så kan de opinionsstrømningene vi nå ser, også delvis falle tilbake til mønstrene fra før 22.07. Både partier og politikere er i villrede over hvordan man skal og bør opptre. Fordi de er i en situasjon som ingen har vært borti før. Hvor går for eksempel grensen mellom fullt ut akseptable politiske uenigheter og usmakelig retorikk og språkbruk?

En forsmak på dette fikk vi sist helg. I et intervju med VG uttrykte Carl I. Hagen undring over de etterlattes behov for detaljkunnskap når det gjaldt hvordan Utøya-ofrene ble drept. Det er taktløst. Taktløst var det også da Petter Nome i en spansk storavis for et par uker siden forsøkte å gjøre Siv Jensen og Frp til selve syndebukken for de massedrapene som ble begått. Å finne en tone i valgkampen som er tilpasset det klimaet som nå eksisterer, er utfordrende. Men langt i fra umulig.

En valgkamp der det saklige trenger harde ord og usaklig retorikk til side, er både ønskelig og oppnåelig.  

Velgertender nasjonalt og i storbyene

Det kom et lass med nye meningsmålinger i dag. Man vet jo nesten ikke hvor man skal begynne.. Men la oss først ta en titt på de nasjonale vindene, basert på de nasjonale kommunemålingene til hhv. Infact/VG og Respons/Aftenposten. Jeg minner om de vanlige forbeholdene; at alle tolkninger gjøres innenfor feilmarginer.

Begge målingene bekrefter de andre to nasjonale kommunemålingene som har blitt tatt opp etter 22/7. Ap måles overalt nå til nivåer rundt 35 prosent. Ergo ligger partiet over fem prosentpoeng over 2007-valget (29,6). Sympatibølgen slår dermed åpenbart inn også når velgere spørres om kommunevalg, men effekten er likevel noe mer moderat enn når det spørres om stortingsvalg. På stortingsmålingene har Ap nå nivåer rundt 40 prosent inne.

Et hovedspørsmål i den valgkampen vi nå går inn i er hvorvidt denne effekten vil holde seg hele veien inn til valget den 12. september, eller om vi vil se en avmatning. Jeg tror mest på det siste, men at Ap like fullt vil gjøre et godt valg; kanskje i sjiktet 32-33 prosent.

La oss også kikke på dagens lokalmålinger for Oslo, Bergen og Trondheim:

Oslo: Skal de røde få til et maktskifte i Oslo, så tror jeg det fordres at Ap får noe rundt 35, SV ca 10 og Rødt 5. Både Ap og Rødt har de nivåene som skal til inne på den siste målingen, men Aps vekst går i så stor grad på bekostning av SV at partiet må nøye seg med svake 6 prosent. Dette holder ikke totalt for de røde, og dermed leder fremdeles de borgerlige i Oslo.

Bergen: Relativt beskjeden sympatieffekt i Ap-favør og ikke i nærheten av de sterke opinionsbevegelsene som trengs hvis det skal bli spenning om valgutfallet i Bergen. Faktisk er sjansen for et helblått Bergen (Frp+H) fremdeles til stede, men jeg holder en knapp på at KrF og/eller Venstre blir nødvendige for å bygge flertall.

Trondheim: Det har ligget og vippet mellom blokkene på Trondheim-målingene tidligere i år. Nå går Ap fram 10,6 pp på denne målingen og partiet er dermed tilbake i klar favorittposisjon for fire nye år med Rita Ottervik som ordfører (og senere byrådsleder - hvis byen innfører parlamentarisme).  Særlig sliter Frp tungt i Trondheim og opposisjonen er nok avhengige av at partiet klarer å mobilisere langt flere enn de 12 prosentene som sier de vil stemme på partiet i følge denne målingene. Men marginene mellom blokkene er likevel ikke større enn at hvis Ap faller noe, så er fortsatt ikke maktskifte helt utenkelig. En situasjon med Rødt eller De Grønne på vippen er også tenkelige scenarier.

Vurderinger av Buskerud og Telemark

Sist blogget jeg om situasjonen i fylkene våre, en måned før fylkestingsvalget skal avholdes. Det er åpenbart at en del journalister og mediefolk leser denne bloggen. Det er hyggelig. For i går ble jeg bedt om å gi vurderinger til både NRK Buskerud (ca 8 min ut) og NRK Telemark (ca 15 min ut) om den politiske situasjonen i disse to fylkene, på basis av mitt blogginnlegg.

Jeg svarte etter beste evne, men er åpen for mer utdypning fra mine kunnskapsrike lesere. Så sitter du inne med kunnskap om disse fylkene, så er det bare å hive det inn i kommentarfeltet.

Ap beholder fylkesposisjonene?

Det er vel på høy tid å oppdatere fylkesvurderingene mine nå. For det har jo foregått betydelige opinionsendringer i Ap-favør siden sist. Aps muligheter for å beholde sine mange topposisjoner i fylkene er så avgjort styrket. La oss ta en titt på alle våre fylker (minus Oslo som ikke har fylkesting).

Østfold: Muligheten for rent flertall av Høyre og Frp har vært reell. Den muligheten synes nå borte. Men Ap+SV+Sp har et lite stykke igjen til flertall på mine tall. Ergo lukter det nå at KrF og/eller Venstre vil avgjøre om det blir maktskifte i Østfold.

Akershus: Den borgerlige ledelsen har vært så stor at Aps sterke vekst ikke ser ut til å få innvirkning på blokksituasjonen. Men det helblå flertallet er, på min prognose, nå borte i Akershus. I så fall må de to blå fortsette å søke støtte inn mot KrF/V for å bevare makten.

Hedmark: Kan det bli rent Ap-flertall i fylket? Trolig ikke, men partiet ser nå ut til å ligge langt oppe på 40-tallet. Sammen med koalisjonspartnerne Sp og SV er det rødgrønne forspranget nå så godt som uinntagelig.

Oppland: Neppe rent Ap-flertall i Oppland. Ser ut som Ap fortsatt må søke allianse mot SV og KrF evt. Sp for å beholde makten. Noe de nok gjør med grei margin.

Buskerud: Det har ligget og vippet opp mot helblått i Buskerud. Det er urealistisk nå. Holder dagens maktkonstellasjon av Ap, SV, Sp og V sammen, så har de gode muligheter for å beholde makten. Men et sidebytte fra Venstre vil gjøre maktambisjonene til opposisjonen klart reell. Går mot et spennende valg i Buskerud!

Vestfold: Det har luktet helblått av Vestfold lenge. Lukten er nå på langt nær like sterk. På mine tall nå er dette flertallet borte, men de beholder såvidt flertallet sammen med dagens samarbeidspartner Venstre. Dette betyr at skulle de rødgrønne få med seg KrF på laget, så kan det bli spenning om valgutfallet også her.

Telemark: Ap-sympatien har åpnet opp valget i Telemark. Ap har ikke flertall med SV inne på mine tall, og er dermed avhengig av at minst ett av dagens samarbeidspartier Sp, KrF, V, H og Frp bryter ut av posisjonsalliansen for å få til et maktskifte. Kanskje Sp her kan se sitt snitt til å få sin 1. kandidat Terje Riis-Johansen plassert i en topposisjon i bytte mot et sideskift?

Aust-Agder: KrF ligger an til å komme på vippen. Velger de, som i 2007, Ap igjen?

Vest-Agder:  Også i det andre Agder-fylket ser KrFs valg ut til å kunne avgjøre styringskonstellasjonen. Trass Aps framgang, så har partiet ikke styrke nok her til å etablere et flertall med SV og Sp.

Rogaland: Ap sitter med fylkesordføreren her, etter støtte fra KrF etter 07-valget. Nå er KrF-støtten borte, og selv et styrket Ap vil ikke være i nærheten av flertall med SV og Sp. Dermed ligger det an til maktskifte.

Hordaland: Har vippet rundt helblått her en stund. Nå er det ikke et sannsynlige scenario. Posisjonspartiene H, Frp og KrF har imidlertid fortsatt en bra mulighet til å beholde flertallet, men Venstre har avgjort styrket sine sjanser til å komme i vippeposisjon.  
  
Sogn og Fjordane: Jeg har hele tiden trodd på et rødgrønt flertall her, selv om målinger har vist noe annet. Troen har ikke akkurat svekket seg, for å si det slik. Men Ap+SV+Sp har ikke noe sikkert flertall inne.

Møre og Romsdal: Siste fylkesmåling viste et knapt helblått flertall. Det tror jeg nå man kan glemme. KrF og/eller Sunnmørslista må, som i dag, inngå i en allianse for at Høyre skal beholde toppvervet.

Sør-Trøndelag: Det har sett jevnt ut på målingene her, men jeg har holdt de rødgrønne som favoritter. Favorittskapet er klart styrket. Ergo bærer det mot fire nye år med Aps Tore O. Sandvik som fylkesordfører.

Nord-Trøndelag: Ap beholder etter alle solemerker fylkesrådslederen, enten de nå velger å holde fast ved dagens regnbuesamarbeid med V, KrF og H. Eller om de vil bytte ut H med f.eks. Sp.

Nordland: Dagens koalisjon av Ap, SV, KrF og V har nå et flertall med ok margin inne. Ap ser ut å fortsette å lede fylkes"regjeringen", men det gjenstår å se om disse holder sammen eller om Ap ønsker å gjøre utskiftinger.

Troms: Ap sitter i front for en koalisjon av H og KrF. Disse tre har nå et greit flertall inne på mine tall. Men hvor sugne er Ap og H på å fortsette å dele seng?

Finnmark:  Jeg har nå helrødt i Finnmark (SV+Ap), men med liten margin. Kan bety at ett av sentrumspartiene vil kunne bli aktuelle koalisjonspartnere.


 

Hva nå, Frp?

Tidligere i dag holdt jeg et foredrag sammen med Kristin Taraldsrud Hoff på et strategiseminar for Frp. Arrangementet skulle egentlig ha vært et kickoff for valgkampen, men pga. de spesielle omstendighetene ble det omgjort til et strategiseminar.

Etter noen innledende ord av Kristin, så presenterte jeg noen grafer over trendene på målingene fra og med stortingsvalget 2009 og fram til både 22. juli og fram til  i dag. De sistnevnte kurvene med store knekker etter den 22. juli. Knekker som går pro Ap, og i motsatt retning for Høyre og Frp.

I tillegg foretok jeg noen vurderinger av Frps 17 ordførerkommuner, 10 satsingskommuner og de 5 storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø og identifiserte noen fellestrekk og noen hovedutfordringer. Mens Kristin hadde en aldri så liten statsvitenskapelig forelesning om de bakenforliggende årsakene til velgernes stemmegivning, samt tok for seg effektene etter 22. juli og vurderte konsekvenser for Frps posisjoner i valgkampen - med et hovedfokus på vanskelighetene.

Selv pekte jeg på de mulighetene som partiet også har. Muligheter av typen: Kan Ap-sympatieffekten og eventuelle flere forsøk ala Petter Nome og Per Fugelli på å gi Frp et slags syndebukkstempel gi en form for motmobilisering i Frp-retning? Kan innvandringstematikk i mer bredde løftes høyere opp på den politiske agendaen og gi Frp et løft, selv om debatten blir noe annerledes enn hva vi er vant til? Kan Frp utnytte det (tom)rommet som "nye og varme" Høyre kan etterlate seg på skatt/avgift? Kan Frp stå i mot "press" fra Høyre og Ap på eldreomsorg? Og vil et Høyre-fall på målingene skape mer jevnbyrdighet med Frp i oppslutning slik at en del usikre velgere som står mellom de to partiene, like gjerne og vel så gjerne går og stemmer Frp på valgdagen som på Høyre?

Vi rakk også en spørsmålsrunde til slutt. Har var det mange som hadde diverse synspunkter, ønsker om råd og vurderinger av ulike typer aspekter i kjølvannet av tragedien. Det slo meg, mens jeg lyttet til spørsmålene og etter beste evne svarte på dem, at her er det mange politikere som nå er noe rådville. Fordi dette er en situasjon som man aldri har vært borti før.

Så hva nå, Frp? Bør partiet og partiets representanter angre på diverse retoriske og til dels harde utsagn i innvandringsdebatter og andre debatter opp i igjennom årene? Vil det bli et nedtonet og dempet Frp - helt  strippet for det som har gjort partiet til det som det har blitt i det norske politiske landskapet? Eller vil denne situasjonen snarere vise at Frp er lagd av noe substansielt som velgerne vil hegne om og endog gi økt tilslutning til?

Spørsmålene er mange. Svarene er, pr i dag, få. Jeg skal nøye meg med ett, i denne omgang:

Frp har nok kommet for å bli.        

Et styrket Ap

Har laget en analyse av 22/7-effektene og mulige konsekvenser for valgkampen. Analysen inneholder også de første vurderingene av konsekvensene for stillingen i de 20 største kommunene.

Spill gjerne inn dine synspunkter enten hos Minerva eller i kommentarfeltet her.

Effektene av 22/7

Jeg har uttalt meg til Klassekampen i dag om opinionseffektene av terroren.

Vi kan skape et bedre Norge

Deler av språket mitt har blitt borte denne helgen. For man blir så godt som stum av forferdelse. Men i dag vendte noen av ordene tilbake. Og jeg satte dem sammen til et blogginnlegg hos Aftenposten. Fordi der når jeg flest og kanskje kan noen finne en viss styrke og trøst i noen av dem.

Framtiden er det vi kan gjøre noe med. En framtid der jeg tror de grufulle handlingene vil skape mer demokrati og medmenneskelighet. Ikke mindre. Fordi vi vil slå angrepet på samfunnet vårt tilbake. 

Sammen.  

Politikere på sosiale medier

Klassekampen kjørte et stort oppslag i dag på politikeres bruk av Facebook og Twitter. En sak som NRK fulgte opp. I ettermiddag ble jeg invitert til å kommentere denne tematikken på Østlandssendingen. Fra ca 20 minutter og utover kan du høre mine vurderinger.

Det er mye man ikke får sagt i løpet av noen korte minutter (og det er jo grusomt å høre på seg selv..). Men har en viss følelse av at dette er et område hvor oppmerksomheten bare vil vokse. Så jeg har bestemt meg først som sist at temaet er noe jeg bør erverve mer kunnskap om, for å kunne gi enda bedre analyser av.

Til det trenger jeg din hjelp - ikke noe er så lærerikt som gode blogginnspill!

NRK Østlandssendingens valgekspert

I dag skrev jeg under på en avtale med NRK. En avtale om å delta i Østlandssendingens valgsendinger på radio og TV de tre siste fredagene før valget, samt valgkvelden/natten. Sammen med Kristin Taraldsrud Hoff og en programleder, skal vi disse fredagene oppsummere "uken som gikk", samt gi våre vurderinger og analyser til alle husstander i Oslo og Akershus som ønsker å se/høre på oss mens stemmene telles opp den 12. september




Direktesendinger på radio og TV innebærer en betydelig utfordring. Å levere kjappe formuleringer som treffer, er en egenskap som de færreste behersker. Og for en fyr som i grunn trives aller best bak et tastatur som han kan knatre på, er slike opptredener ikke akkurat dagligdagse. Det er derfor med en dose skrekkblandet fryd jeg takket ja. Bør jeg? Tør jeg? Må jeg tenke på stemmebruk og hva jeg skal ha på meg og slikt også?

Likevel var ikke tvilen fryktelig sterk da forespørselen kom fra nyhetssjef Bjørnar Brechan. For det gjelder av og til å gripe de sjanser og muligheter man får her i livet. Og dette er en mulighet som jeg hadde svært lyst til å gripe. Dessuten har foredrag, en TV- og noen radiopptredener ved siste valg gitt meg en viss følelse av at jeg kanskje kan ha noe å bidra med, også i et muntlig format.

Mitt "ansvarsområde" vil være Akershus. Det er et noe uoversiktelig fylke. Men antagelig gir det en viss mening å snakke om tre regioner; Romerike, Follo og Vest. Romerike, med kommuner som Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker og Eidsvoll, har jeg brukbar kontroll på - bl.a gjennom ulike vurderinger jeg har gjort for Romerikes Blad de siste to-tre årene. Selv om Romerike innbefatter flere småkommuner hvor min detaljkunnskap er noe mangelfull. Vest-regionen, med Asker og Bærum, er ganske grei - politisk sett. Mens Follo er det området jeg nok må lese meg mest opp på.

Utfallet ved fylkestingsvalget i Akershus synes nesten allerede gitt. Forspranget til dagens styringskoalisjon av Høyre, Frp, KrF og Venstre er så enormt at det er noe bortimot ubegripelig hvordan de rødgrønne skal kunne greie å hente det inn. I kommunevalget blir det som vanlig mest et spørsmål om hvor stor den blå seieren blir i Asker og Bærum. Også i Follo-regionen (bl.a. Oppegård og Ski) dominerer Høyre, mens Romerike ikke er noen spesielt sterk region for Høyre sin del. Her står derimot Ap og Frp relativt sett sterkere. Målingene det siste året har imidlertid vist at også på Romerike ser Høyre-bølgen ut til å skylle inn og i flere av kommunene har de blå et (lite) flertall inne.

Skulle jeg allerede nå plukke ut en kommune som det knytter seg særlig spenning til, så vil jeg si Skedsmo. Dels fordi den er stor med nesten 50 000 innbyggere. Men også fordi Ap her har styrt i over 100 år, men nå kan makten glippe. De borgerlige, med Høyre i spiss, har trolig tidenes sjanse til å vippe Ap av pinnen. Det står akkurat nå og vipper mellom rent blått flertall og en situasjon der KrF og/eller Venstre vil bli avgjørende for et eventuelt maktskifte. I tillegg har kommunen fått en bygdeliste som man ikke kan utelukke vil bli representert i kommunestyret og eventuelt avgjøre.

Både disse og andre vurderinger av de ulike aspektene ved valget i Akershus får jeg nå altså god anledning til å komme tilbake til. Ønsk meg gjerne lykke til...

Og du - sitter du på kunnskaper, eller har tips og kommentarer som kan hjelpe meg til å gjøre vurderingene bedre, så blir jeg svært takknemlig!

Kampen om nyansene

Den nært forestående valgkampen - hva handler den egentlig om, sånn egentlig? Jeg mener den i hovedsak er en kamp om nyansene.

Hva mener du?

Valganalytiker går nye veier

Russlands ambassade og valg 2011

Olga Kolesnikova heter førstesekretæren ved Russlands ambassade. Hun jobber bl.a. med norsk innenrikspolitikk på ambassaden og ønsket noen vurderinger fra min side vedrørende høstens valg. Jeg brukte deler av fredagskvelden til å besvare de spørsmål hun hadde. Nedenfor ser du spørsmål og svar.

I tilfelle Høyre går betydelig fram - kan dette på noen måte påvirke sentral politikk og politisk situasjon genrelt? Vil resultater av lokalvalg ha noen betydning for Stortingsvalget?


- Dette er et lokalvalg. Rikspolitikere er altså ikke på valg, og Stortingssammensetningen forblir jo den samme fram til stortingsvalget i 2013. Slik sett trenger ikke høstens valg bety så mye for den nasjonale situasjonen. Men går Høyre så mye fram som det nå ligger an til, så vil det innebære at et regjeringsalternativ med Høyre i front vil kunne bli en klarere konkurrent til dagens Stoltenberg-regjering inn mot neste valg. Skulle Høyre lykkes med å vinne nesten alle de store byene og kommunene, så vil det kunne øke spenningene mellom rødgrønne maktpolitikere nasjonalt og blå maktpolitkere lokalt.


Hvis, som du skriver, SV taper sterkt, kan det virkelig føre til SV-beslutning om å gå fra regjeringen før Stortingsvalget i 2013?

- Ja. Skulle SV få et resultat på 5- tallet og kanskje helt nede på 4-tallet, så vil kravet nedenfra i SV om å forlate regjeringen, kunne øke. SV er imidlertid svært toppstyrt, og partileder Kristin Halvorsen er en hovedarkitekt bak dagens regjering. Hun vil lede partiet i alle fall fram til 2013 og kommer trolig til å stå fast på å beholde SV i regjering. Jeg vurderer det derfor som mest sannsynlig at SV blir værende i regjering - selv med et dårlig lokalvalg. Og husk: Aldri har et parti trukket seg ut av regjering pga. et svakt lokalvalg.


Hvilke spørsmål er viktigste for befolkningen? Skal de gjelde lokal eller sentral politikk?

- Velferdsspørsmål er det viktigste for norske velgere. Altså skole, helse og eldreomsorg. Det gjelder både lokalt og sentralt.


Hva er hovedårsakene til endringer i partienes posisjoner og popularitet?

- Jeg tror hovedårsakene til Høyres sterke framgang de siste to årene henger sammen med tre hovedfaktorer:

1. Misnøye med regjeringen. Stoltenberg-regjeringen har nå sittet i seks år og mange velgere etterspør et alternativ. Det scorer Høyre på.

2. Høyre er gode. De framstår nå som det beste opposisjonspartiet, har fått fram mange dyktige politikere og har lyktes med å dreie retorikken i "varmere" (kall det gjerne sosialdemokratisk) retning. Ikke ulikt de strategiske nyorienteringene vi har sett fra deres søsterpartier i Sverige (Moderaterna) og England (Konservative) og som de også har lyktes med der. Høyre fanger dermed noen europeiske strømninger nå.

3. Høyres velgerkonkurrenter sliter. Frp er tammere enn vanlig, og KrF og Venstre sliter i sentrum - skviset som de er mellom blokkene.

Høyre tar nå velgere fra alle partier, noe som medfører at alle de andre nå ligger under de valgresultatene de fikk ved siste lokalvalg i 2007.


I hvilken grad vil temaet immigrasjon påvirke lokalvalget?

- Mellom 5 og 10 prosent av norske velgere sier at innvandring er det viktigste spørsmålet for dem. Det er ikke så veldig mange, men likevel en viktig andel. Særlig Frps velgere legger stor vekt på dette spørsmålet, og temaet vil derfor partiet nok prøve å få opp som en stor sak i valgkampen. Mye av integreringen foregår jo i kommunene, og slikt sett er integreringsspørsmål relevante i den kommende valgkampen. Men det er sjelden at innvandring kommer høyt på agendaen i norske valgkamper. Vi har også sett en tendens de senere årene i retning av at de andre partiene også blir tøffere/mer restriktiv i innvandringspolitikken og retorikken. Ikke minst Ap.


Forventer du noen endringer i befolkningens preferanser geografisk sett?

- Høyre gjør det best i store byer og store kommuner, og har sin hovedstyrke på det sentrale Østlandsområdet (Oslo og Akershus) og Sør-Vestlandet (Hordaland, Rogaland). Slik vil det fortsatt være. Men målingene nå tyder på at partiets framgang relativt sett faktisk er sterkest på små steder og i disktriktene.

Også for de andre partiene vil velgernes valg trolig følge velkjente mønstre: Ap er sterkest på indre Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge og svake på Sør- og Vestlandet. Men Ap ser nå ut til å klare seg relativt best i store byer, mens tilbakegangen virker å bli sterkest i distriktskommunene. SV er bra i Oslo og til dels Nord-Norge, svake på Sør- og Vestlandet. Sp er bra i distrikts- og landbrukskommuner, svake i storbyer. KrF er gode på Sør- og Vestlandet, svake ellers. Venstre er best i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, svakere ellers. Disse mønstrene vil nok også bestå. Frp er best i distrikene og mellomstore byer og kommuner, men sliter i storbyene. Frps storbyproblem ser ut til å forsterke seg ved årets valg.

Romerike - et intervju og en oppsummering

Romerikes Blad sin politiske redaktør, Lars M. J. Hansen stilte meg ikke mindre enn 16 spørsmål på mail i forrige uke. Utgangspunktet var at jeg skulle oppsummere den politiske opinionssituasjonen i kjølvannet av avisen publieringer av Infacts målinger av Romeriks-kommunene Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker og Eidsvoll. Jeg svarte fortrøstningssfullt på samtlige spørsmål - noe som ble til en side oppslag i gårsdagens avis (ikke på nett).

Nedenfor kan du lese alle spørsmål og svar. Orker du lese gjennom alt, så vil du bl.a. finne et løfte fra min side om å svømme et tjern på langs hvis de røde overtar makten i min hjemkommune; Ullensaker. Blir det svømmetur på meg, mon tro..? 

Hvor mye spiller nasjonale trender inn på slike lokale galluper?

- Lokale galluper viser at de nasjonale trendene slår inn i så godt som alle kriker og kroker av landet. Høyre går stort sett kraftig fram overalt, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. Men det finnes lokale variasjoner, og på valgdagen vil noen velgere legge mest vekt på de nasjonale forholdene, mens andre vurderer de lokale aspektene som viktigst. Det kan gi variasjoner fra kommune til kommune.


Spiller bandwagon-effekten inn - at usikre velgere kaster seg på det partiet som er i vinden?

- Det har blitt forsket på i hvilken grad bandwagon-effekter spiller inn på valgresultater. Det materialet gir liten dekning for å hevde at bandwagon er et systematisk fenomen ved norske valg. Likefullt ser vi en del eksempler på at partier som har valgvinden i ryggen, kan hente mange usikre velgere de siste dagene og timene inn mot valget (f.eks. Ap og H i 2009, V i 2005, KrF i 1997). Mens partier som sliter, kan miste mye i den siste fasen (SV og V i 2009). Det er derfor etter mitt skjønn ikke lurt å utelukke at bandwagon-effekter KAN være et element som er reelt i den del tilfeller.


Hva betyr det på valgdagen?
- Se svaret over.


Har det noen betydning at InFact benytter automatiske telefonoppringinger?

- Infacts automatiske oppringningsmetode (robopoll) er omstridt. Først og fremst fordi slike oppringninger medfører at flere legger på røret sammenlignet med byråer som gjør vanlige oppringninger. Dette KAN gi økt fare for systematiske skjevheter i utvalget. Men metoden har også sine fordeler. Den er lite kostnadskrevende og kan gi økonomispressede lokalmedier og lokalpartier en anledning til å kjøpe seg målinger for en billig penge.


Er Folkets Røst i Skedsmo overvurdert? Sliter Bygdelistene?

- Det er vanskelig for byråene å fange opp den reelle tilslutningen til Bygdelister. Normalt sett er slike lister ofte undervurdert på målinger i forkant av valget. Jeg tror dette er tilfelle for Bygdelisten i Eidsvoll på Infacts måling (men sikker kan man selvsagt ikke være). Det kan godt være at Infact har fanget Folket Røst sitt reelle nivå - vanskelig å si med en så nystartet liste. Vi må uansett ha i mente at feilmarginene er større ved lokalmålinger enn nasjonale målinger pga. færre respondenter.


Ap er størst i Lørenskog. Hvorfor?

- Ap går tilbake også i Lørenskog og risikerer åpenbart å miste makten. Men det er noen velgerstrukturelle forutsetninger som gjør at Lørenskog bør være, og er, en god kommune for Ap. Bl.a. er det en meget høy andel ikke-vestlige innvandrere. 50 prosent av dem stemmer Ap, i følge valgforskning fra 2007-valget. (dessverre for Ap så deltar innvandrere i langt mindre grad enn "norskinger". Ap har her dermed et ubrukt stemmepotensial). I tillegg er det mange offentlige ansatte i Lørenskog (A-hus er jo en stor arbeidsplass i kommunen). Offentlig ansatte stemmer på Ap i større grad enn ansatte i privat sektor.


Er valget avgjort i Ullensaker?

- Det er fristende å svare ja på det, selv om intet valg selvsagt er avgjort før velgerne har sagt sitt på valgdagen. Det blå forspranget er imidlertid her så massivt at det er bortimot ubegripelig hvordan de røde skal kunne greie å hente det inn. Spørsmålet ser mest ut til å være hvor stor den blå seieren kommer til å bli. Skulle de borgerlige tape makten i Ullensaker, så svømmer jeg gjerne Nordbytjernet på langs. Dog ikke naken..


Hva overrasker deg mest med målingene?
- Det er ikke de store overraskelsene i materialet. Men Frp klarer seg, ut i fra disse tallene, klart bedre på Romerike enn mange andre steder. Det kan være reelt. Men man kan heller ikke se bort i fra at partiet kan være målt litt høyt av Infact.


Har Høyre nådd toppen?
- Jeg tror svaret er ja og at partiet må belage seg på en valgkamp der de vil bli angrepet fra mange kanter. Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå.

Det er også grunn til å tro at mediene vil intensivere sin kritiske dekning av Høyre. Det bør de da også gjøre. For et parti som er på tur til å bli så dominerende i så mange kommuner, særlig i de mest folkerike, som det Høyre nå ser ut til å kunne bli, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys. Ellers gjør ikke mediene jobben sin. Nettopp på dette punkt har det raknet noe for Frp i tidligere valgkamper. Fordi Frp er langt bedre i angrep enn i forsvar, og man har i kjølvannet av økende kritisk dekning, måttet se oppslutningen dale inn mot flere valg. Høyre er bedre enn Frp i forsvar, men om de er gode nok gjenstår å se. De kommende to månedene vil vise oss hva dagens Høyre er lagd av.


Kan Ap mobilisere?

- Ja, Ap har Norges beste valgkampapparat og kan få framgang i valgkampen. Flere ganger har partiet vist sin styrke i den viktige sluttfasen inn mot valgdagen. Ap er avhengig av å lykkes med to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Aps mobiliseringsevne er imidlertid sterkere ved stortingsvalg enn lokalvalg. Det er et problem for Ap at langt flere velgere sitter hjemme ved lokalvalgene enn stortingsvalgene. Fordi trolig er det en overrepresentasjon av Ap-sympatisøserer blant disse (innvandrere+ velgere med lav inntekt og utdanning). Så kampen om "sofasitterne" er vel så viktig for Ap som kampen for å hente tilbake velgere som har gått til andre partier.


Hvor sannsynlig er det med skifte etter 101 år i Skedsmo?

- De borgerlige har noe bortimot tidenes sjanse for å få til et maktskifte i Skedsmo. Men jeg tviler på om dagens helblå flertall på målingen holder hele veien inn. Det mest sannsynlige tror jeg er et utfall der de blå vil være avhengig av støtte fra KrF og/eller Venstre. Kanskje kan også Folkets Røsts eventuelle mandater bli utslagsgivende. I så fall blir det særdeles interessante ettervalgsforhandlinger i kommunen.


Kan det bli borgerlige ordførere på hele Romerike?

- Ja. Men at det blir borgerlig over hele fjøla, er ikke særlig sannsynlig. Ap bør f.eks. ha svært gode muligheter til å beholde posisjonen i min gamle hjemkommune; Fet. Rælingen er en annen bastion. Og i en rekke kommuner står det nå i realiteten og vipper mellom blokkene. Bommer Ap med mobiliseringen, så kan åpenbart mange Ap-styrte kommuner ryke.


Hva tror du om valgdeltakelsen i år? Kan polarisering øke interessen?

- Polarisering er normalt bra for interessen og deltakelsen. En rødgrønn regjering der SV er med, bør gi god motmoblisering blant borgerlig orienterte velgere – noe som også kan slå positivt ut på deltakelsen ved lokalvalget. Forrige lokalvalg, i 2007, snudde også en negativ trend da deltakelsen for første gang på lenge økte. Men jeg tror velgerne ei heller ved dette lokalvalget vil gå mann av huset for å stemme. Jeg forventer en valgdeltakelse langt nede på 60-prosenttallet.


Er sentrumspartiene skviset eller kan de igjen havne på vippen?

- Sentrum er i skvis mellom de rød og de blå. Venstre og KrF gikk begge på stygge smeller ved stortingsvalget i 2009. Og særlig KrF har slitt med sterke, interne motsetninger og rivninger. Begge partiene har imidlertid fått valgt ny partileder og virker i dag noenlunde samlet bak både sine ledere og om en politisk strategi. Derfor trenger ikke lokalvalget gå fullt så dårlig som det lenge har sett ut. Men både Sp, KrF og V ligger i dag på nivåer under sitt 07-valg, og jeg har liten tro på at noen av disse vil framstå som valgvinnere. Se dog litt opp for Venstre. De har et uforløst potensial.


Hvor mye betyr ordførerpopularitet, altså personer i lokalvalget?

- Personene og frontfigurene betyr mer ved lokalvalg enn riksvalg. Populære ordførere og ordførerkandidater kan trekke til seg velgere som normalt sett ikke vil stemt på dette partiet. Å bygge gode lokalprofiler er derfor en viktig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for å gjøre gode valg. Tommelfingerregelen er at jo mindre kommunen er, jo mer betyr personene. Vi bør også huske at kommunevalget har et større innslag av personvalg i seg via valgordningen. Hvordan velgerne velger å fordele sin personstemmer (ekstra kryss og ”slengere”), avgjør rekkefølgen (bak de kummulerte) og dermed hvem som kommer inn i kommunestyret. Ved stortingsvalg er velgernes personpåvirkning i praksis lik null.


Vil SV bryte ut av regjeringen ved et dårlig lokalvalg?

- Sjansen for det var større før Kristin Halvorsen bestemte seg for å ta to nye år som leder. Det rødgrønne regjeringsprosjektet er på mange måter hennes baby, og jeg tror hun og partiet nå har bundet seg til denne masten. Men får SV et resultat langt nede på 5-tallet, eller til og med nede på 4-tallet, så begynner sperregrensen å rykke ubehagelig nærme. I så fall vil de interne røstene som taler for å trekke partiet ut av regjering, bli høyere. SV har gjort tre svake valg og tre elendige valgkamper på rappen nå, og velgermessig er Kristin Halvorsen i ferd med å kjøre partiet i grøfta.

Lokalvalget 2011 - foredrag og workshops

Blogging og en viss synlighet i ulike medier, har ført til foredragsforespørsler de senere årene. Foredrag har derfor etterhvert blitt en hyggelig bigeskjeft for meg. Når jeg tenker etter så er det i grunn svært overraskende siden jeg i hele min levetid stort sett har vært en relativt fåmælt og beskjeden type som ikke er så glad i å ha og ta ordet i forsamlinger.

Men seks års seminarlederjobbing ved Universitetet i Oslo fra 2003 til 2008, inntil Institutt for statsvitenskap fant ut at de ikke hadde mer penger, ga meg en trygghet som jeg nyter godt av nå. En trygghet for at det å ha og ta ordet, i grunn ikke er så veldig farlig. Av og til er det tvert i mot svært tilfredsstillende. Særlig når jeg merker at tilhørerne faktisk lytter til det jeg har å si. Og endog viser oppriktig interesse og glede over at mitt budskap når fram. I slike øyeblikk føles livet meget meningsfylt.

Tankene om at det hadde vært kult å ta dette enda et hakk videre og gjøre det til noe mer enn bare en bigeskjeft, har derfor trengt seg lenger og lenger inn i hjernebarken min. Nå gjør jeg derfor et forsøk, og har vært så ufattelig heldig å få med dyktige Kristin Taralsrud Hoff på et samarbeidsprosjekt. Etter en smule ideutveksling, har vi nå i fellesskap laget et prospekt over temaer som vi ønsker å foredra sammen om og eventuelt også holde workshops.

Utgangspunktet vårt er valget 12. september. Hva er den politiske situasjonen? Hva betyr meningsmålingene? Hva er velgertrendene? Hva er partienes strategier, utfordringer og handlingsrom? Og hva er partienes styrker og svakheter? Dette er blant de spørsmål vi gjerne vil gå inn i og besvare.

I tillegg er hjemmesitterne, partienes velgerprofiler (hvem stemmer hva?), velgernes påvirkningsfaktorer og sosiale mediers betydning, av de elementer vi ønsker å snakke om. Dessuten er det spennende å vurdere konsekvensene av ulike valgutfall. Hva vil høstens valgresultat si for stortingsvalget i 2013?

Særlig i peridoen medio/slutten av august til valgdagen den 12. september håper vi å avholde noen foredrag/workshops sammen om denne tematikken.

Er du interessert? Ta kontakt! Og har du gode innspill til oss? Bruk kommentarfeltet!
   

Velgervandringer til Høyre

Jeg har dykket ned i bakgrunnstall fra målinger av velgernes preferanser i Buskerud og Drammens-regioen og laget en analyse som Drammens Tidende i dag har trykket. Denne finner du nedenfor. Avisen laget også en nyhetssak på kronikken min. Analysen bør kunne interessere alle politisk interesserte folk da velgerbevegelsene stort sett er sammenfallende i de fleste kriker og kroker av landet for tiden.

Lenge har det vært sparsomt med målinger av hvilken vei den politiske opinionen beveger seg i Buskerud og Drammens-regionen. Men i juni strømmet tallene på. Norfakta har gjort målinger i Røyken og Hurum på oppdrag for Røykenog Hurum avis. Mens Sentio har målt Buskerud (fylkesting), Drammen, Lier og Nedre Eiker på oppdrag for Drammens Tidende. Målingene, som må tolkes innenfor noe større feilmarginer enn normalt, siden de baserer seg på kun 400-600 spurte, peker klart i retning av at de nasjonale trendene slår inn med stor kraft også i denne regionen.

Hovedtendensen er et Høyre i sterk framgang, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. At Høyre sågar er oppe og lukter på den “magiske” 50 prosentgrensen både i Drammen og Lier er eksepsjonelt. Jeg tror dog at partiet er målt noe høyt. Et valg nå er jeg rimelig sikker på ville gitt Høyre noe langt nærmere 40 enn 50 i disse kommunene. Men like fullt er det vel verdt å fundere over hvilke komponenter som kan forklare disse enorme Høyre-nivåene.  En metode er å kikke bak hovedtallene i målingene og se på velgernes vandringer.

Det første som slår meg etter å ha studert målingenes bakgrunnstall, er den enormt sterke lojaliteten Høyre har blant sine velgere.  I Drammen sier f.eks  hele 90 prosent  av Høyre-velgerne fra 2007 at de kommer til å stemme på partiet igjen. Det er et helt ekstremt høyt tall. Vanligvis bør et parti være fornøyd med rundt 70 prosent lojalitet. Dernest er det framtredende at Høyre appellerer sterkt til alle andre partiers velgere. Både Ap og Frp har stygge, store netto velgertap til Høyre. Men også KrF og Venstre, ja til og med SV og Sp, lekker velgere direkte til Høyre. I tillegg forsyner Høyre seg grovt av de som satt hjemme sist. I sum er dette en oppskrift på hvordan et parti skal gjøre et brakvalg.

Går vi til hovedopponenten  Ap, så er de store velgerlekkasjene til Høyre en ting. Men et vel så stort problem for partiet er at mange av de som stemte Ap sist, nå har satt seg på gjerdet. Om lag 8 000 av de som stemte Ap ved fylkestingsvalget i Buskerud i 2007, sier nå at de ikke vet hvem de skal stemme på. Dette utgjør over en femtedel av Aps totale stemmeandel ved forrige valg og er for mye hvis Ap skal gjøre et godt valg.

Dette innebærer at Ap må få til to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Hvis Ap ikke lykkes med dette, så kan partiet glemme ambisjonen om å “klippe opp det blå beltet” i Drammens-regionen. For da vil dette beltet bli blåere enn noensinne. Og Ap kan i så fall også vinke farvel til fylkestingsmakten. 

Hvilke konsekvenser har dagens situasjon for den nært forestående valgkampen? Den posisjonen som Høyre nå har skaffet seg, vil trolig innebære at partiet vil bli angrepet fra mange kanter. “Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå. Angrepene vil komme på nasjonalt plan. Men angrepene vil også komme lokalt. For Ap, som stort sett er i utfordrerposisjon i Drammens-regionen, er en slik strategi noe enklere å ty til enn for eksempel for Frps vedkommende som jo ønsker samarbeid med Høyre. For Frp kommer dermed opp i et strategisk dilemma: På den ene side vil man markere avstand til Høyre. På den annen side vil man samarbeide.  I hvor stor grad bør man da klaske til mot sin foretrukne samarbeidspartner, rett før et valg?  Også KrF og Venstre sliter med noe av den samme problematikken. 

Det er også grunn til å tro at mediene vil intensivere sin kritiske dekning av Høyre. Det bør de da også gjøre. For et parti som er på tur til å bli så dominerende i så mange kommuner, særlig i de mest folkerike, som det Høyre nå ser ut til å kunne bli, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys. Ellers gjør ikke mediene jobben sin. Nettopp på dette punkt har det raknet noe for Frp i tidligere valgkamper. Fordi Frp er langt bedre i angrep enn i forsvar, og man har i kjølvannet av økende kritisk dekning, måttet se oppslutningen dale inn mot flere valg. Høyre er bedre enn Frp i forsvar, men om de er gode nok gjenstår å se.

De kommende to månedene vil vise oss hva dagens Høyre er lagd av.   


 

Gode og dårlige kommunepartier

Stortingsvalg og kommunevalg er to forskjellige ting. Noen partier gjør det best ved stortingsvalg, mens andre partier har sin styrke ved kommunevalg. Tror mange. Men det finnes ikke noe entydig mønster over tid for de fleste partier, i følge valgforsker Bernt Aardal (bildet).

Han har satt opp en interessant oversikt på sin hjemmeside over historiske valgresultater og sammenlignet kommunevalgene mot de foregående stortingsvalgene. En oversikt som forøvrig ble gjengitt i flere medier i går. Bortsett fra at Ap og KrF konsekvent gjør det det svakere ved kommunevalg enn ved stortingsvalg, så er mønsteret sprikende. Både Frp, H, V, Sp og SV varierer. Noen ganger presterer de best ved kommunevalg, andre ganger ved  stortingsvalg.




Jeg har supplert Aardals metode for å gå noe dypere inn i denne tematikken. Å sammenligne kommunevalgene med de forrige stortingsvalgene har noe for seg, men har svakheter (som alle metoder). Den politiske situasjonen, som ligger til grunn for velgernes stemmegivning, kan f.eks. forandre seg mye på to år, slik at sammenligningen ikke blir helt rimelig.

La meg ta ett eksempel: Ved stortingsvalget i 1993 var EU-saken totalt dominerende og stemmegivningen må ses i lys av dette. Det påfølgende lokalvalget i 1995, hvor EU-saken var avgjort og lite på agendaen, kan derfor i liten grad sammenlignes direkte med 1993. Bl.a. gir slik sammenligning et misvisende forhold for Sps vedkommende. Partiet "overpresterte" i 93 pga. EU. Dette er Aardal også selv inne på. Men dette gjelder også andre partier, særlig for Frps del, som "underpresterte" i 93 grunnet splittelse på EU-sak - i tillegg kraftig intern uro og avskallinger. Også ved stortingsvalget i 2001 underpresterte Frp etter mitt skjønn (delvis) som et produkt av intern uro (utrenskninger, sex-skandaler osv), noe som gjør at sammenligningen mellom 01 og 03 blir misvisende (en sammenligning mellom 03 og 05 hadde vært noe riktigere).

For å skape et mer utfyllende og nøyaktig bilde bør vi stille spørsmålet: Hva hadde velgerne stemt hvis det var stortingsvalg og kommunevalg på SAMME TID? Et slikt spørsmål får vi aldri svar på. Men vi kan muligens få en liten pekepinn. For det foregår jo faktisk to separate valg på samme tid her til lands hvert fjerde år; kommunevalget og fylkestingsvalget. Fylkestingsvalget har en viss "rikseffekt" innbakt i seg, selv om effekten selvsagt ikke er like sterk som ved et stortingsvalg.

De fleste velgere stemmer likt ved begge valgene, men slett ikke alle. La oss derfor ta en kikk på hvordan velgerne har fordelt sine stemmer ved disse to valgene siden fylkestingsvalget ble innført i 1975:


Aps kommune- og fylkesresultater er så godt som identiske ved de fem første valgene. Men f.o.m. 95-valget er det en viss stemmedifferanse. I 1999 og 2003 gjorde Ap bedre kommunevalg enn fylkestingsvalg, mens i 1995 og 2007 gjorde partiet bedre fylkestingsvalg. Mest markert var differansen i 2007 (1,2 prosentpoeng er markert i denne sammenheng..).

Forventningen om at Ap gjør bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg, slår totalt sett ikke helt helt til. Bildet spriker.

Ved alle valg fra og med 1975 til og med 1987 gjorde Høyre bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. Men i de fem siste valgene fra og med 1991 har Høyre gjort bedre kommunevalg. Differansene er dog ikke all verdens store, men størst ved valget i 2007.
De siste valgene skaper en viss forventning om at Høyre også i 2011 kommer til å gjøre det litt bedre på kommuneplan enn på fylkesplan.  

For Frps del er bildet helt klart: Partiet har konsekvent gjort bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. Slik sett er det grunn til å tro at Frp ville scoret enda høyere ved disse valgene hvis det hadde vært snakk om Stortingvalg. Her må det imidlertid føyes til at velgere i mange kommuner ikke har hatt mulighet til å stemme på partiet ved kommunevalg fordi det ikke har kunnet stille liste. Dermed er nok differansen noe større enn hva den reelt sett ville vært hvis en slik mulighet fantes.
 

Også for SVs vedkommende er mønsteret helt klart; partiet gjør alltid bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. Imidlertid gjelder samme forbehold som for Frps vedkommende; i en del kommuner har ikke SV maktet å stille liste i årenes løp - noe som gjør at det er svakheter også ved denne type sammenligning.

KrF gjør det bedre ved riksvalg enn ved lokalvalg. Ergo er forventningen at partiet gjør fylkestingsvalg enn kommunevalg. Den forventningen slår til for fullt. Som det framgår av tabellen til venstre, så har KrF gjort bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg ved samtlige ni valg. KrFs mønster er således så entydig som det får blitt.

I Aardals oversikt framgår det at Sp har gjort bedre kommunevalg enn stortingsvalg de siste 20 årene. Dermed kan en også forvente at partiet vil gjøre litt svakere fylkestingsvalg enn kommunevalg. Men dette slår ikke helt til. Ved fire av ni valg har Sp faktisk gjort det best i fylkestingsvalget. To av valgene; 91 og 95, kan imidlertid kanskje forklares med at EU-effekten ga en viss fylkesgevinst til partiet. Uansett er ikke mønsteret så klart som det en skulle tro.

Venstre har gjort bedre kommunevalg enn fylkestingsvalg i hele perioden 1983-2007. Mønsteret er således ganske klart, selv om differansene ikke er all verdens store.







Jeg har en sammenligningsmetode til på lager. I disse dager lager målebyråene både stortingsmålinger og kommunemålinger. Derfor kan det være verdt å benytte anledningen til å se om det er noen forskjeller i tilslutning for de respektive partiene avhengig av om det er kommunevalg eller stortingsvalg. Nedenfor har jeg beregnet gjennomsnittet av både kommunemålingene og stortingsmålingene som er publisert i juni.













Både Frp og Ap har klart høyere nivåer inne på stortingsmålingene enn kommunemålingene. Mens for Høyre og Sps del er det omvendt. Når det gjelder SV, KrF og V så er det heller små forskjeller å spore.


Har vi nå et ok empirisk grunnlag for å konkludere? Vel, det kan alltids bli bedre, men ut i fra en totalvurdering drister jeg meg frampå med å si at når du ser tallene tikke inn på valgkvelden og valgnatten den 12. september, så er det grunn til å tro at tallene for Ap, Frp, KrF og SV sin del hadde vært noe bedre hvis det var snakk om stortingsvalg den dagen. Og at tallene for H, Sp, V og Rødt sitt vedkommende hadde vært et hakk eller to svakere.

Men fasiten får vi aldri.

Nedre Eiker og Stavanger

Nå lurer du kanskje på hva Nedre Eiker og Stavanger har med hverandre å gjøre. Men jeg må nok skuffe deg, for jeg har virkelig ikke tenkt å begi meg inn på en komparativ analyse av de to kommunene.

Derimot vil jeg bare informere mine kjære blogglesere om at en Stavanger-analyse jeg skrev før ferien, stod på trykk 17. juni. Den er en form for replikk på Aftenbladets nyhetssjef Anja Fremo sin påstand (ikke på nett) om at det bærer mot et spennende valg i oljebyen. Fremo responderte hyggelig på mail på min invitasjon om veddemål. Her konkluderte hun med at hun nok ikke var så sugen på å vedde med meg. Forståelig nok, hun er neppe så glad i å tape.. (Dagens måling i hennes egen avis er ytterligere en bekreftelse på det enorme borgerlige forspranget i Stavanger)

I dag offentliggjør Drammens Tidende en måling for Nedre Eiker. Min samtale med journalist Hege Ekholdt resulterte i disse betraktningene og en vinkling på sentrumspartiene KrF og Venstre sin nøkkelposisjon. En tematikk som er aktuell i en rekke kommuner og fylker i landet og som jeg har tatt opp i mer bredde bl.a. her.

Forøvrig legger jeg merke til at Sentio har målt Sp til 0,5 prosent i kommunen - enda partiet ikke stiller liste. Godt gjort av Sp i så fall. Ikke fullt så bra av Sentio..

Rhodos, prognose, mandatfordeling og Kristin Hoff

To solfylte ferieuker på Rhodos og Mythos Beach er brakt til en ende. Skjønt ferie og ferie. Helt ferie blir det i grunn aldri med en aktiv to-åring på tur. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde halvparten av den energien..

Jeg hadde et mål før jeg dro om å være helt AV. Prøve å koble ut den daglige tralten og la en annen tilværelse sige inn. Det lyktes bare nesten. "Dessverre" var det både NRK1 og NRK2 på rommet. Dermed ble det noen turer innom både Dagsrevyen og Hurtigruten. Og Iphonen var også med. Ergo ble det for fristende å sjekke de siste opinionsbevegelsene i gamlelandet (men jeg er nå i full gang med å oppdatere meg ytterligere - lokalmålingene har jo haglet mens jeg har vært borte).

Dessuten ringte det noen journalister som jeg ikke klarte å si nei til. Romerikes Blad ville ha kommentarer til fylkestingsprognosen som jeg laget for dem. Det måtte de jo få. Her er forøvrig tallene, som var basert på snittet av mai-målingene:

Klassekampen ville ha kommentarer til en sak om den nye mandatfordelingen i 2013. Det er jo et av mine favorittemaer, og det som ligger ens hjerte nær, er det vanskelig å si nei til.. (jeg har dog mine innvendinger mot framstillingen, men gidder ikke ta dem nå - vil heller gi ros til avisen for å ta opp temaet).

Likevel; feriefølelsen fikk man kjent på.

Noen stunder på solsengen, mens Vemund lekte med sine bøtter og spader, ble det tid til. En bok fikk jeg lest; Seierherrene av Roy Jacobsen. Den tok seg opp på i siste halvdel, men jeg slet tungt med å komme igjennom del 1 og skjønner totalt sett i grunn ikke helt den skamrosen som boken, som beskriver velstandutviklingen blant arbeiderfolk i tre generasjoner, har fått.

Frokost fikk man ferdig servert hver dag og som regel lot jeg meg friste av omelett, bacon og pannekaker hver eneste dag...(slikt orker jeg virkelig aldri dra i gang selv hjemme til frokost. Men her bør det nå trimmes..)


Nå må det imidlertid jobbes igjen, og i går var jeg for første gang (tror jeg) på Skøyen (dvs. jeg har jo stadig kjørt bil forbi eller tatt toget igjennom, men Skøyen er - uvisst av hvilken grunn- et sted i Oslo man/jeg bare drar igjennom på vei mot andre steder). Skøyentorget og Karenlyst Allè var imidlertid overraskende trivelig - uten at jeg vil gjøre det til noen vane å stoppe der framover.

Anledningen var et møte med Kristin Hoff (bildet).

Hun er en analytiker jeg har stor sans for, har substans, gjør seg usedvanlig bra i medier og driver ellers på litt slik som meg; med enkeltpersonsforetak. Vi ble enige om at idèen om at to hoder kan tenke vel så bra som ett, kan ha noe for seg.

Klarer vi å forene noe av det som hun er forbaska god på, med det som jeg (muligens) er brukbar på, så kan vi f.eks. ha grunnlag for et bra foredragsopplegg på gang. Noe som kanskje vil være interessant for partier (både lokalt og sentralt), næringsliv, organisasjoner, mediefolk eller andre politisk interesserte, i forbindelse med den nært forestående valgkampen (men interessen gjenstår å lodde).



Dette samarbeidsprosjektet lover jeg å komme grundigere tilbake til når vi har ting mer klart.

Ferie

Denne blogger trenger å lade noen batterier, så jeg tar et par ukers ferie fra både blogging, målinger, analyser og det meste nå. Men kommer knallhardt tilbake rundt St.Hans og framover.

Drammen - en analyse

På oppdrag fra Drammens Tidende laget jeg en valgprognose for Drammen kommune. Denne ble publisert på lørdag (finnes kun på papir/pdf). Prognosen er basert på gjennomsnittet av alle nasjonale kommunemålinger i mai, omregnet til Drammens-nivå via faktorer som tar utgangspunkt i historisk valgstatistikk og lokale målinger. La oss først kikke litt på tallene:

Drammens Tidende kommer med egen lokalmåling for Drammen rundt St.Hans, og det blir interessant å se hvordan den harmonerer med mine tall (dette er måletallene fra i fjor høst). Høyre holder sistemandatet på min prognose, SV er nærmest å ta dette. Høyre og Frp har samlet 27 mandater, og er således greit over de 25 som tilsvarer flertallet. Men marginen er ikke større enn at det helblå flertallet, som også har vært et faktum i inneværende periode, kan ryke hvis Høyre og/eller Frp skulle falle noe gjennom valgkampen. 

Nå har Høyre vist stor vilje og iver etter å samarbeide inn mot sentrum i den perioden som er gått. Legger man inn de fire mandatene som KrF og Venstre til sammen har i følge mine tall, så er det et borgerlig forsprang på solide 31-18. Det virker så godt som uinntagelig. Den reelle og i praksis eneste muligheten som Ap har til å få sin toppkandidat Masud Gharahkhani som ny ordfører, ligger derfor i å få KrF og Venstre over på sin side - noe også Drammens Tidende valgte som hovedvinkling på sitt oppslag. Ap vil sikkert prøve på dette, men Høyre har over tid bygd opp et så godt forhold til sentrumspartiene i denne byen at et sidebytte ikke virker særlig sannsynlig.

Det meste tyder pr. i dag derfor på fire nye år med Høyre og Tore Opdal Hansen i førersetet.

Kjører SV i grøfta

Kristin Halvorsen er SVs betydeligste politiker i partiets historie. Hun risikerer å bli stående igjen som lederen som styrte partiet til bunns.

Foto: Stig Weston

SV har nådd store høyder med Kristin Halvorsen ved roret. På starten av 2000-tallet var partiet faktisk i nærheten av å være like stort som Ap. Både Halvorsen og SV framstod friske og i reell venstreopposisjon.

Det glødet da Halvorsen snakket om miljø, om “unga våre” og om skolene som burde “skinne like mye som kjøpesentrene”. SV “eide” skole og miljø i mange velgeres øyne. Fordi de var gode. Og de hadde god drahjelp av Irak-krig og et høyredreid Ap som famlet rundt med momsreform og Jens Stoltenbergs direktørvenner.

Men drahjelpen tok slutt. Ap innså, etter en opprivende lederstrid og diverse interngranskninger etter kjempesmellen i 2001, at de måtte bygge en koalisjon for å komme tilbake til makten. Stoltenberg ville helst hatt med seg Venstre og KrF, men fridde til Sp og SV. SV og Halvorsen sa ja, maktkåte og stinne av selvtillit.

Grått og trist
Valgkampen 2005 ble fin for Ap, og elendig for SV. Nesten halvparten av SV-velgerne forsvant i løpet av kort tid. Fordi de innså at SV måtte ofre store deler av politikken sin på det rødgrønne alteret. Ikke minst skole og miljø. SV kom i regjering, men med en stygg bismak. Smaken har senere blitt bare vondere og vondere.

Jo tettere partiet blir knyttet til Ap gjennom regjeringsprosjektet, jo tristere og kjedeligere blir SV. Partiet framstår mer og mer som en vassen kopi av Ap. SV, som ble tuftet på opposisjon mot Ap, har blitt Aps nyttige idiot. For flere og flere velgere er det uforståelig hvorfor man skal stemme på et parti som bare i navnet er sosialistisk. Tapene som man stadig går på, blir godt synlige. De seierne man hanker inn, blir små blaff og er stort sett usynlige.

Personstrategiske bommerter
Kristin Halvorsen har også gjort den ene personstrategiske bommerten etter den andre. Hun burde valgt skole som sitt ministerfelt i 2005 for å styrke partiets kjernesak. I stedet satte hun på Øystein Djupedal. Han var en katastrofe. Fordi han rotet det til for seg selv, men også fordi tanken om å slå sammen barnehage, grunnskole, videregående, høyskole og universitet i ett superdepartement var håpløs. Halvorsen tok i stedet finans. Maktfristelsen ble for sterk. Hun fikk mye skryt for jobben fra økonomer. Ikke minst fordi hun etter hvert hørtes ut som en hvilket som helst finansminister. Ansvarlig, forutsigbar og sosialdemokratisk. Og grå og kjedelig. Ikke helt det SV-velgere ventet seg av dama.

Halvorsen valgte sylferske Helen Bjørnøy til å bestyre miljødepartementet. Hun kom skeivt ut og klarte aldri å rette seg opp igjen. Fordi hun var svak. Men også fordi både Stoltenberg og Halvorsen ønsket å “hjelpe” henne, men i stedet fratok henne autoriteten. Hvorfor Halvorsen valgte Bjørnøy i stedet for dyktige Heidi Sørensen eller Erik Solheim, kan hun bare selv svare på. Et stort feilgrep var det uansett.

Alt har sin tid
Lokalvalget i 2007 ble elendig. Djupedal og Bjørnøy fikk etterpå fyken, uten at det hjalp stort. For SVs velgerproblemer var og er grunnleggende, noe som igjen ble bekreftet via det svake stortingsvalget i 2009.  Aps sluttspurt reddet regjeringsmakten med et nødskrik. Halvorsen skjønte så omsider at finans var et feilspor, og tok over skole. Samtidig som hun sauset hennes trolige arvtaker, Audun Lysbakken, inn i regjeringsmakten ved å gjøre ham til likestillingsminister.

Nylig valgte hun å ta to nye år som partileder. I stedet for å innse at alt har sin tid, og at hennes ledertid og SVs regjeringstid, bør være forbi. Hun lyktes med noe historisk; å få partiet inn i regjering. Hun mislyktes med å få velgerne til å slutte opp om SV som regjeringsparti. Halvorsen har hatt seks år på å få velgerne til å tro på dette, uten å lykkes.

Det er umulig å se hvordan hun plutselig skal lykkes med dette de kommende to årene. Målingene peker nå i retning av et valgresultat godt nede på 5-tallet til høsten. Med nok en svak valgkamp, kan SV også ende nedpå det stusselige 4-tallet. I over 150 av landets kommuner klarer ikke partiet en gang å stille liste. SV er m.a.o. radert bort fra store deler av Norges-kartet.

Under sperregrensen i 2013?
SV nærmer seg et nivå der sperregrensen fort kan komme ubehagelig nær i 2013. Partiet har få lojale velgere og dermed et faretruende lite grunnfjell. Mine beregninger viser at ved et 3,9- resultat, så kan SV risikere å sitte igjen med ett eneste mandat på Stortinget; fra Oslo. Hvis Kristin Halvorsen fortsetter å tviholde på sin taperstrategi, så kan det ene mandatet være henne selv.

Vil hun virkelig, med åpne øyne, kjøre sitt eget parti i grøfta på denne måten?

Valgkampen 2011

Analyserer og oppsummerer mai-målingene for Minervas lesere i dag og skuer fram mot valgkampen.
Hva tror/håper du vil prege årets valgkamp?