Olga Kolesnikova heter førstesekretæren ved Russlands ambassade. Hun jobber bl.a. med norsk innenrikspolitikk på ambassaden og ønsket noen vurderinger fra min side vedrørende høstens valg. Jeg brukte deler av fredagskvelden til å besvare de spørsmål hun hadde. Nedenfor ser du spørsmål og svar.
I tilfelle Høyre går betydelig fram - kan dette på noen måte påvirke sentral politikk og politisk situasjon genrelt? Vil resultater av lokalvalg ha noen betydning for Stortingsvalget?
- Dette er et lokalvalg. Rikspolitikere er altså ikke på valg, og Stortingssammensetningen forblir jo den samme fram til stortingsvalget i 2013. Slik sett trenger ikke høstens valg bety så mye for den nasjonale situasjonen. Men går Høyre så mye fram som det nå ligger an til, så vil det innebære at et regjeringsalternativ med Høyre i front vil kunne bli en klarere konkurrent til dagens Stoltenberg-regjering inn mot neste valg. Skulle Høyre lykkes med å vinne nesten alle de store byene og kommunene, så vil det kunne øke spenningene mellom rødgrønne maktpolitikere nasjonalt og blå maktpolitkere lokalt.
Hvis, som du skriver, SV taper sterkt, kan det virkelig føre til SV-beslutning om å gå fra regjeringen før Stortingsvalget i 2013?
- Ja. Skulle SV få et resultat på 5- tallet og kanskje helt nede på 4-tallet, så vil kravet nedenfra i SV om å forlate regjeringen, kunne øke. SV er imidlertid svært toppstyrt, og partileder Kristin Halvorsen er en hovedarkitekt bak dagens regjering. Hun vil lede partiet i alle fall fram til 2013 og kommer trolig til å stå fast på å beholde SV i regjering. Jeg vurderer det derfor som mest sannsynlig at SV blir værende i regjering - selv med et dårlig lokalvalg. Og husk: Aldri har et parti trukket seg ut av regjering pga. et svakt lokalvalg.
Hvilke spørsmål er viktigste for befolkningen? Skal de gjelde lokal eller sentral politikk?
- Velferdsspørsmål er det viktigste for norske velgere. Altså skole, helse og eldreomsorg. Det gjelder både lokalt og sentralt.
Hva er hovedårsakene til endringer i partienes posisjoner og popularitet?
- Jeg tror hovedårsakene til Høyres sterke framgang de siste to årene henger sammen med tre hovedfaktorer:
1. Misnøye med regjeringen. Stoltenberg-regjeringen har nå sittet i seks år og mange velgere etterspør et alternativ. Det scorer Høyre på.
2. Høyre er gode. De framstår nå som det beste opposisjonspartiet, har fått fram mange dyktige politikere og har lyktes med å dreie retorikken i "varmere" (kall det gjerne sosialdemokratisk) retning. Ikke ulikt de strategiske nyorienteringene vi har sett fra deres søsterpartier i Sverige (Moderaterna) og England (Konservative) og som de også har lyktes med der. Høyre fanger dermed noen europeiske strømninger nå.
3. Høyres velgerkonkurrenter sliter. Frp er tammere enn vanlig, og KrF og Venstre sliter i sentrum - skviset som de er mellom blokkene.
Høyre tar nå velgere fra alle partier, noe som medfører at alle de andre nå ligger under de valgresultatene de fikk ved siste lokalvalg i 2007.
I hvilken grad vil temaet immigrasjon påvirke lokalvalget?
- Mellom 5 og 10 prosent av norske velgere sier at innvandring er det viktigste spørsmålet for dem. Det er ikke så veldig mange, men likevel en viktig andel. Særlig Frps velgere legger stor vekt på dette spørsmålet, og temaet vil derfor partiet nok prøve å få opp som en stor sak i valgkampen. Mye av integreringen foregår jo i kommunene, og slikt sett er integreringsspørsmål relevante i den kommende valgkampen. Men det er sjelden at innvandring kommer høyt på agendaen i norske valgkamper. Vi har også sett en tendens de senere årene i retning av at de andre partiene også blir tøffere/mer restriktiv i innvandringspolitikken og retorikken. Ikke minst Ap.
Forventer du noen endringer i befolkningens preferanser geografisk sett?
- Høyre gjør det best i store byer og store kommuner, og har sin hovedstyrke på det sentrale Østlandsområdet (Oslo og Akershus) og Sør-Vestlandet (Hordaland, Rogaland). Slik vil det fortsatt være. Men målingene nå tyder på at partiets framgang relativt sett faktisk er sterkest på små steder og i disktriktene.
Også for de andre partiene vil velgernes valg trolig følge velkjente mønstre: Ap er sterkest på indre Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge og svake på Sør- og Vestlandet. Men Ap ser nå ut til å klare seg relativt best i store byer, mens tilbakegangen virker å bli sterkest i distriktskommunene. SV er bra i Oslo og til dels Nord-Norge, svake på Sør- og Vestlandet. Sp er bra i distrikts- og landbrukskommuner, svake i storbyer. KrF er gode på Sør- og Vestlandet, svake ellers. Venstre er best i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, svakere ellers. Disse mønstrene vil nok også bestå. Frp er best i distrikene og mellomstore byer og kommuner, men sliter i storbyene. Frps storbyproblem ser ut til å forsterke seg ved årets valg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar