Rødgrønt Oslo og Akershus

Ap beholder makten i store deler av Akershus. Sp erobrer ny mark. Høyre er trengt tilbake til sine kjerneområder i Asker og Bærum.



Oslo: MDG, Rødt og SVs sterke frammarsj mer enn oppveide Aps enorme nedgang i hovedstaden og gjorde valget i realiteten lite spennende om maktutfallet. Byrådet av Ap, MDG og SV fortsetter under ledelse av Raymond Johansen (Ap). Venstre flørter for å komme inn, eller overta Rødts rolle som støtteparti. MDG er ikke avvisende, men V som permanent parlamentarisk grunnlag blir det neppe noe av. Imidlertid åpner valgutfallet for at byrådet nå kan veksle mellom Rødt og Venstre i et roterende flertall.



Bærum: Høyre havnet et stykke unna rent flertall, men med et resultat på 42 prosent, var det en smal sak for Lisbeth Hammer Krogh (H) å samle flertall og få fire år til som ordfører. Hun tar med seg Venstre inn i "varmen" og sammen med Frp og KrF blir det en firepartiallianse som ligner på den regjeringssammensetningen vi har.

Asker: Høyre gjorde et meget godt valg i Asker og Lene Conradi (H) får som ventet ordførervervet. Hun støtter seg nå på en koalisjon av Sp, V, PP og KrF og velger dermed å skyve Frp ut av maktposisjonen i den nye storkommuen som også innbefatter Røyken og Hurum.

Nesodden: Høyre brøt landstrenden, gikk fram og ble kommunens største parti. Uten at det hjalp dem til makten. Ap, MDG og SV fikk ikke det forventende flertallet, og måtte ha med seg ett parti til i styringsalliansen; det ble Venstre. Truls Wickholm (Ap) fortsetter som ordfører.

Frogn: Høyre ble klart størst og fikk 35 prosent. Men Sp, Ap, KrF, V, MDG, SV og Rødt samlet seg i en felles front som innebærer at Odd Haktor Slåke (H) må gi fra seg ordførervervet til Hans Kristian Raanaas (Sp). Sp ble bare 5. største parti i kommunen og fikk under 7 prosent av stemmene, så utfallet var en oddsbombe.

Vestby: Ap leverte et godt valg i Vestby, gikk langt mindre tilbake enn landstrend og ble kommunens klart største parti. Tom Anders Ludvigsen (Ap) fortsetter som ordfører, støttet av Bygdelisten, Sp og V.

Ås: Også her gjorde Ap det relativt sett bedre enn snitt og ble klart størst. Sp bare marginalt fram. Ola Nordal (Ap) fortsetter som ordfører, og støttes av en bred sentrum venstre-koalisjon i form av Sp, MDG, SV, V, KRF og Rødt.

Nordre Follo: Jevnt valg der Ap og Høyre forsøkte seg på en blokkoverskridende allianse som ville gjort Thomas Sjøvold (H) til ordfører, men som Aps medlemmer i kommunen satte foten ned for. I stedet blir Hanne Opdan (Ap) ordfører, støttet av MDG, V, Sp, KrF og SV.

Enebakk: Et godt valgresultat og et sideskift fra Sp fører til at partiet for første gang i historien får ordføreren her i form av Hans Kristian Solberg, støttet av H og Frp. 

Lillestrøm: Sp havnet i vippeposisjon i Lillestrøm og valgte, som antatt, å starte forhandlinger med Ap. Sammen med MDG, SV og KrF har man 31 mandater (av 55) bak seg. Jørgen Vik (Ap) blir ny ordfører.

Lørenskog: Sterk Ap-nedgang, men Ragnhild Bergheim (Ap) får fire nye år som ordfører, støttet av MDG, SV og Rødt som akkurat har de nødvendige 24 mandatene (av 47) for å få flertall. Venstre skyves ut av posisjonssamarbeidet.

Rælingen: Ap mistet sitt rene flertall etter at populære Øyvind Sand frasa seg gjenvalg. Men Ap beholder makten, Ståle Grøtte (Ap) blir ny ordfører og ser ut til å bli støttet av Sp, SV, MDG og Rødt.

Nittedal:  Sterk Ap-nedgang, og Høyre ble (hårfint) kommunens største parti. Mye fram og tilbake i ettervalgsforhnadlingene, men Hilde Thorkildsen (Ap) ser ut til å beholde ordførermakten, støttet av V, SV, KrF og (oppsiktsvekkende nok) Frp.  

Aurskog-Høland: Meget sterkt valg av Ap som nesten klarte beholde sin gode oppslutning fra 2015 og fikk 39 prosent. Men likevel blir det maktskifte siden Sps valgte å tre ut av det rødgrønne samarbeidet og bruke sin vippemakt til å inngå allianse med Høyre, Frp og KrF og dermed sikre seg ordføreren i form av Gudbrand Kvaal. 

Ullensaker: Meget jevnt valg der utfallet ble 23-22 i rødgrønn mandatfavør. Det baner vei for et maktskifte etter 20 år med blått styre, med Eivind Schumacher (Ap) som ny ordfører, støttet av Sp, SV, MDG, Rødt. V sluttet seg også etterhvert til det rødgrønne flertallet.

Gjerdrum: Det ble tre relativt jevnstore partier her i form av Ap, Sp og H. Sps retningsvalg etter valget kunne skapt maktendringer, men partiet valgte å holde seg til Ap og fortsatt støtte Anders Østensen (Ap) som ordfører. Også MDG og KrF inngår i posisjonen.

Nes: Lite dramatikk her, selv om Sp nærmer seg Ap i størrelse. Grete Sjøli (Ap) fortsetter som ordfører og Sp fortsetter i posisjonssamarbeidet. De to partiene har et relativt komfortabelt flertall.

Nannestad: Ap gikk i mot landstrenden og gikk faktisk litt fram. Framgangen må riktignok ses i lys av et svakt valg her sist. Det foregikk en overraskende vri i ettervalgsforhandlingene da Bygdelista, som var forventet å tilhøre opposisjonen, valgte gå inn i et samarbeid med Ap og Sp. Dermed skyves SV, MDG, KrF og V ut i kulden. Hans Thue (Ap) fortsetter som ordfører. 

Eidsvoll: Sterkt av Sp her som gikk forbi Ap og ble Grunnlovsbygdas største parti. John Erik Vika (Sp) fortsetter som ordfører, støttet av Ap, SV og MDG.

Hurdal: Mange tidligere V-velgere i flyt her etter at den godt likte V-ordføreren Runar Bålsrud frasa seg gjenvalg. Flere av disse velgerne stemte  nok Sp ved dette valget og gjorde partiet til kommunens største. Det banet vei for Paul Johan Moltzau (Sp) som ny ordfører, støttet av Ap, MDG og V.


Ap og sentrum beholder mye makt 
Summeres maktutfallet opp i Oslo og Akershus, så ser vi at Ap ender opp med 13 lederverv. I tillegg inngår partiet i posisjonen i tre kommuner der Sp har ledelsen. Partiet erobrer makt i Ullensaker og (delvis) i Nordre Follo og Lillestrøm, mens partiet taper makt i Aurskog-Høland og Enebakk. Særlig er nok makterobringen i Ullensaker deilig for Ap, mens begge tapene svir. 

Sp øker sin ordførerbeholdning i området fra 1 til 5. I tre av kommunene (Frogn, Eidsvoll og Hurdal) via et samarbeid med Ap, mens i to kommuner (Aurskog-Høland og Enebakk) gir et sideskift i blå retning dem ordførervervet. Erobringen i Frogn utgjør distriktets største skrell. 

Høyre blir stående helt uten ordførervev på Romerike og Follo. Særlig er nok tapet av makt i Nordre Follo og Frogn harde slag. Samt at man ikke lyktes med å ta tilbake makten i hovedstaden, selv om dette var mer ventet. Partiet beholder makten i sine kjerneområder i Asker og Bærum og inngår i tillegg i maktposisjon der Sp har ordføreren i Enebakk og Aurskog-Høland.

De tre valgvinnerne MDG, SV og Rødt får ingen lederposisjoner. Men MDG er del av posisjonen i hele 12 kommuner. SV inngår i 9 styringsallianser og Rødt i 2.

Frp mister sine eneste ordfører i Ullenaker og står tilbake med posisjonssamarbeid i kun tre kommuner; Bærum, Enebakk og Aurskog-Høland.

Også Venstre mister sin eneste ordfører i Hurdal, og taper innflytelse i Lillestrøm, Lørenskog og Nannestad. Men øker sin innflytelse i Bærum, Nesodden og Nordre Follo og inngår i styringen i alt 10 kommuner i Akershus, og kan øke sin innflytelse i Oslo. Så slik sett kommer partiet godt ut av et svakt valg. 

KrF hadde ordføreren i Rømskog, som nå er en del av Aurskog-Høland, denne ryker. Partiet mister innflytelse i Ullensaker, Nannestad og Hurdal, men vinner i Aurskog-Høland, Lillestrøm og Frogn og er en del av posisjonen i 8 kommuner.

Ulike bygdelister stilte i Vestby, Lillestrøm, Nannestad, Nes og Hurdal. Ingen var i nærheten av noe ordførerverv, men i Vesby fortsetter de å ha innflytelse på politikken og i Nannestad vinner de innflytelse.

Studeres denne "fasiten"opp mot mine forhåndstips, så traff jeg blink i 15 av 20 kommuner. Det er jeg bra fornøyd med. Men jeg skal gjøre det jeg kan for å treffe enda bedre om fire år.. :-)               

 

Ønsker du å støtte mitt arbeid med valganalyser, så kan du vippse 92237487 eller bruke konto nr 9710 16 46878



   

Fragmentering

Bompenger preger valgåret 2019 til nå. De tydeligste bompengemotstanderne har fått vind i seilene. Men økt bomoppmerksomhet har også skapt et velgerrom på motsatt kant for grønne politikere som synes «bom er genialt» slik Une Bastholm (MDG) uttrykte det i en partilederdebatt nylig.

Den borgerlige regjeringen har igangsatt flere strukturelle grep som politireform, regionreform og kommunereform. Senterpartiet er den tydeligste stemmen mot denne politikken og framstår i mange velgeres øyne som det klareste opposisjonspartiet. Et parti som tar kampen opp mot sentralisering og for distriktene. Sammen med tilsynelatende økende vektlegging av nasjonale verdier og mer protestbehov mot eliten blant velgerne, bidrar dette til at Sp har føket i været.

Regjeringen har også levert mange skattelettelser gjennom seks år. Det har skapt et rom på motsatt fløy for de som mener dette gir økte forskjeller. Både SV og Rødt har vokst fram fra lave nivåer ved å fronte kampen mot forskjeller og «velferdsprofitører». Særlig er Rødts framgang oppsiktsvekkende, partiet er særlig populært blant urbane velgere.

Ved årets valg kan det med andre ord være en tendens til at velgerne belønner partier som har radikal profil og «sakseierskap» i en bestemt sak. I så fall bryter det med de foregående valgene der det snarere har vært et tegn at velgerne har belønnet partier med stor saksbredde som nyter tillit i mange ulike saker. En (del)forklaring på denne «nisjefiseringen» kan være at de mindre partiene har blitt dyktigere til å fremme sine budskap og treffe sine velgersegmenter gjennom bedre bruk av egne og sosiale mediekanaler. 

«Styringspartiene» Ap og Høyre virker å ha velgerkonjunkturene i mot seg i denne valgkampen. Særlig sliter Ap, men også Høyre merker nå dreiningen i velgermassen. Polariseringstendensen rundt enkeltsaker burde være en fordel også for fløypartiet Frp, men regjeringsdeltakelsen gjør at de forbindes med makteliten, noe som medfører at de sliter med å utnytte det.                                   

Trenden kan skape en situasjon med flere mellomstore partier. Den siste lokalmålingen i Tromsø (se bildet) var ekstrem i så måte der intet parti hadde over 16 prosent av velgerne bak seg. Både H, Ap, Rødt, Sv og Bomlisten ligger side om side på 13-15 prosent. I Bergen er Bommotstanderne målt like store som Høyre og Ap på rundt 20 prosent. Og i Oslo er MDG i ferd med å bli jevnstort med Ap. 

I vårt distrikt (Romerike) ser utslagene ut til å bli noe mindre markert, Ap møter mindre konkurranse fra partier til venstre for seg her og Bomlistene er fraværende. Men også her avtegner det seg et bilde som valgforskere kaller fragmentering. Altså at velgerne sprer sine stemmer utover et bredere spekter av partier. Romerikes Blad presenterte i helgen en måling fra Nannestad som viste et Sp i ferd med omtrent jevnstort med Ap. Det kan være et forvarsel. Også i kommuner som Eidsvoll, Hurdal, Gjerdrum, Enebakk, Aurskog/Høland og Nes vil Sps frammarsj kunne utfordre Aps posisjon og skape nye politiske landskap. Hvor sterk den røde Rødt/SV-brisen vil blåse i vårt distrikt er et annet fenomen å følge med på.

Mer fragmenterte kommunestyrer kan gi tøffere ettervalgsforhandlinger fordi flere partier har mer velgermakt å sette bak sine krav. Kanskje kan nytt samarbeid på tvers av tidligere skiller vokse fram. Særlig er Sps veivalg på Romerike spennende.

Det kan avgjøre maktforholdet flere steder. 


Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 19. august 2019  

Borgerlig motbakke

Valgåret 2019 ble innledet med at KrF gikk inn i Erna Solbergs regjering og den første firepartiregjering siden 1971 ble etablert. Målingene som er tatt opp etter at den «nye» regjeringen la fram Granavolden-plattformen, tyder på at den sliter med oppslutningen. Alle fire regjeringspartier ligger i øyeblikket på svakere nivåer enn valgresultatet i 2017. Et stortingsvalg i dag ville gitt klart rødgrønt flertall og maktskifte.

Høyre har mål om at halvparten av landets innbyggere skal bo i en Høyre-styrt kommune etter høstens kommunevalg. I så fall er partiet avhengig av tre ting: De må gjøre jobben lokalt via sterke kandidater og engasjerende saker. Dernest må de bygge brede sentrum-høyre-venstreallianser der både V, KrF og kanskje også Sp og MDG kan inngå. Dessuten er alle de borgerlige lokalpartiene avhengig av nasjonal drahjelp i form av en populær regjering. Fordi en del velgere vektlegger rikspolitiske forhold når de avlegger sin stemme, selv om det er lokalvalg.

Høyre og Frp har den «fordel» at høstens resultat skal sammenlignes med 2015-valget og ikke 2017-valget. Begge de blå gjorde det klart svakere ved forrige lokalvalg enn forrige stortingsvalg. Både Høyre og Frp har derfor fortsatt mulighet for å gjøre det skarpere i år enn i 2015. Høyre har realistiske muligheter til å overta makten i Enebakk og Gjerdrum på Romerike. I heldige øyeblikk kan Ullensaker, Lørenskog, Eidsvoll og Nittedal også være innen rekkevidde. Lillestrøm er den viktigste «skalpen» for Høyre å erobre i vårt distrikt for å realisere 50-prosentmålet. I så fall må Lillestrøm Høyre klare bredde ut sitt samarbeid, parallelt med at høyresiden makter mobilisere maksimalt for reelt å true favoritten Ap og Jørgen Vik.

I øyeblikket ser det ikke ut som regjeringen kan gi den drahjelpen som Høyre og de andre borgerlige partiene trenger for å erobre mer makt på Romerike. Hovedårsaken til at regjeringspartiene nå sliter på målingene, er at mange borgerlige velgere har satt seg på gjerdet. Det kan skyldes en generell regjeringsslitasje etter over fem år med styring, en rekke negative saker rundt enkeltpersoners handlinger særlig i Frp og mye støy rundt regjeringsforhandlingene, ikke minst om abort.  Samtidig ligger det et mobiliseringspotensial i gjerdesitterne fordi slike velgere er lettere å hente tilbake enn velgere som har gått til andre partier. Et annet lite lyspunkt på borgerlig side er at hardt prøvede KrF ser ut til å ha stabilisert sin oppslutning.

Hva kan hindre at høstens valg blir en rødgrønn parademarsj? Først og fremst at de borgerlige klarer få gjerdesitterne ned og inn i valglokalene. En felles «fiende» kan fungere som mobiliseringsmiddel. For høyresiden er det derfor en fordel at Rødt og SV fortsetter å vokse slik at de politiske forskjellene trer klarere fram inn mot valget. Borgerlig orienterte gjerdesittere kan da ha lettere for å hoppe ned for å balansere en potensielt sterk og radikal rød framgang. Et stort Ap er ikke like «skremmende».

En ny krisesituasjon kan også virke pro regjeringspartiene. Finanskrisen i 2008/09 virket mobiliserende for Ap ved 2009-valget.  Det samme gjorde 22.juli-terroren før 2011-valget. Høyre og Frp mobiliserte inn mot 2017-valget i kjølvannet av flyktningkrisen 2015/16.

Sju måneder før lokalvalget 2019 ligger det an til at regjeringen ikke er den plussfaktoren som Høyre og de borgerlige trenger for å bryte Aps mange makthegemonier på Romerike. Det kan snu seg.

Men de rødgrønne har startet valgåret 2019 klart best.


Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 11. februar 2019

Lokalvalget 2019: Viken borgerlig, Romerike Ap-dominert?

Det er åtte måneder igjen til kommune- og fylkestingsvalget 9. september. Nasjonalt ligger det an til at Høyre, Frp, Sp, SV og Rødt vil gjøre det bedre enn i 2015. Mens Ap, MDG, KrF og Venstre styrer mot et svakere nivå enn sist. I høst gikk jeg gjennom stillingen i vårt distrikt sammen med RB-redaktør Lars MJ. Hansen, basert på det som da forelå av tilgjengelig informasjon om velgerpreferansene. Vi ga borgerlig side i Viken et visst favorittstempel, med Anette Solli (H) som trolig leder av «fylkesregjeringen» i det flunkende nye og parlamentariske storfylket. En Sentio-måling i september ga derimot et tynt rødgrønt flertall og dermed Tonje Brenna (Ap) som knepen favoritt. Jeg tror fortsatt mest på Solli, men Viken ser jevn ut.

I nye Lillestrøm blinket vi ut Ap og Jørgen Vik som lavoddser til å bli første ordfører i tvangssammenslåingen av Skedsmo, Sørum og Fet. Infacts to målinger i september og desember bekrefter favorittstempelet og indikerer rødgrønn seier med rundt fem mandaters overvekt. På den siste målingen er særlig Venstres og Høyres labre tall et problem for borgerlig side. Bakgrunnstallene tyder på at begge sliter med lekkasjer til Ap som de må tette igjen og snu hvis Kjartan Berland (H) skal ha mulighet for å få tak i ordførerkjedet. Lillestrøm Høyre må særlig bedre appellen sin i Fet og Sørum, samt blant kvinner og unge.

I Ullensaker valgte den gamle velgermagneten Harald Espelund (Frp), klokelig nok, å droppe sine overraskende comebackplaner. En Norfakta-måling fra oktober tyder på at Frp klarer seg brukbart uten. Selv om etterfølger Tom Staahle har langt opp til høyeste Espelund-nivå som bikket 40 prosent på det meste, så gjelder han som favoritt til å beholde kjedet i flyplasskommunen.

I de øvrige kommunene på Romerike er det ingen nye lokale målinger å støtte vurderingene på. Men Øyvind Sand (Ap) i Rælingen og Runar Bålsrud (V) i Hurdal har sagt nei til gjenvalg. Ordførereffektene, som var klarest i disse to kommunene ved 2015-valget, vil derfor trolig være mer fraværende på Romerike ved årets valg. Parti trumfer person for velgere flest. Ap og Ståle Grøtte bør like fullt dra i land seieren i Rælingen. Derimot tror jeg Venstre får vesentlig større problemer med å forsvare seg post-Bålsrud, særlig Sp bør ha store muligheter til å kapitalisere på Venstres forventede fall, noe som kan gi Paul Moltzau åpningen han trenger for å bli neste ordfører i distriktets minste kommune.

Muligheten for personeffekter kan dog ikke utelukkes overalt, særlig bør vi følge med på om den godslige Eidsvoll-ordføreren John-Erik Vika kan løfte sitt Sp til imponerende høyder. Jeg er mer skeptisk til at ordførere som Grete Sjøli (Nes), Ragnhild Bergheim (Lørenskog), Roger Evjen (Aurskog-Høland), Hans Thue (Nannestad) og Hilde Thorkildsen (Nittedal) utgjør noen vesentlig plusseffekt for Ap, men alle bør kunne fornye sine ordførergjerninger i fire år til. Derimot ser det mer utrygt ut for partikollegene Anders Østensen i Gjerdrum og Øystein Slette i Enebakk, her ligger det gode muligheter for maktovertakelse for Høyre i form av hhv. Jo Daniel Liseth og Tonje Anderson Olsen.

Forhåndsanalyser inneholder flere usikre variabler. Velgerpreferansene kan endre seg mye på åtte måneder. Lokale lister og saker kan mobilisere. Gamle koalisjoner kan slå sprekker og nye kan oppstå. Derfor finnes ingen helt sikre spådommer. Heldigvis.

Godt valgår!

Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 7. januar 2019


Støtt mine frittstående valganalyser ved å vippse 92237487 eller bruke konto nr 97101646878 med et valgfritt beløp. Pengene går til å lage flere analyser som du og andre fritt kan lese her på bloggen.
           

Høyre tar Akershus Vest og halve Follo. Ap med grepet om Romerike

I morgen kveld skal jeg kommentere tallene for Oslo og Akershus for NRK Østlandssendingens lyttere og seere etterhvert som de kommer inn. Alt streames direkte kl 20.30 - 24. Og vi er på NRK 1 kl 20.30-45 og 23.20-23.45. Derfor vil jeg nå ta en ekstra titt på denne regionen, dagen før dagen - slik at vi vet hva som er stillingen og de viktigste spenningsmomentene.

Den borgerlige blokken av Høyre, Frp, KrF og Venstre er favoritt i Akershus fylkesting. Oslo ser jevn ut, men det lukter MDG på vippen. Asker, Bærum og Skedsmo analyserte jeg i går, siden de hører til våre 20 største kommuner. Høyre har taket på Asker og Bærum, mens Ap ligger best an til å beholde makten i Skedsmo.

La oss se på resten av kommunene i Akershus (har du relevant info som kan påvirke vurderingene, så blir jeg takknemlig om du spiller dem inn!):

Vestby: Høyre ble største parti sist med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for gjenvalg, men det har vært mye misnøye internt under hans ledelse, noe som har ført til at flere brøt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Siste lokalmåling indikerer at Høyre vil bli sterkt svekket som følge av denne indre uroen og at denne nye listen kan komme på vippen. I så fall tipper jeg at den sørger for å hive Ødbehr ut av ordførerkontoret og sette inn Tom Ludvigsen (Ap) i stedet.

Ski: Også i Ski ble Høyre største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har mulighet til å beholde flertallet, på siste lokale måling hadde de akkurat de nødvendige 21 mandatene inne. Men både Venstre og MDG kan komme i vippeposisjon. Linnestad (H) er min favoritt til fire nye år, men Aps frontkandidat Tuva Moflag bør ikke regnes ut.

Frogn: Høyre størst også her med 32 prosent. Ap svake og fikk under 24. Derimot er dette en sterk Venstre-kommune, partiet fikk 16 prosent sist. Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har samarbeidet med både Frp og Ap i inneværende periode. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. Siste lokalmåling fra august antyder at Høyre er styrket og Venstre og Ap svekket. Slåke har derfor forsterket sitt favorittstempel.   

Oppegård: 48 prosent og rent Høyre-flertall i mandater her sist. Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Høyre-representanten Geir Aage Amundsen børt imidlertid med sitt parti, og har sittet som uavhengig representant de to siste årene, slik at Høyre i praksis ikke har hatt rent flertall. Høyre har hatt et samarbeid med Frp, KrF og Venstre i perioden. Høyre ser ut til å svekkes noe, men komme ut med et resultat på 40+. Det borgerlige flertallet er fortsatt stort, og Høyres nye frontkandidat, Thomas Sjøvold, ligger an til å videreføre Høyre-styret.

Ås: Hhv. 30 og 25 prosent til Ap og H her sist. Dernest fire jevnstore partier i SV, Frp, Sp og V som alle fikk 9-10 prosent. Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for en liten tilbakegang for hans parti. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG fikk seks prosent i Ås ved stortingsvalget i 2013 og kan komme til å gjøre et sterkt lokalvalg. Siste lokalmåling antyder ca status quo i Ås. Nordal er ordførerfavoritt.

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst i 2011 med rundt 27 prosent hver. Mange tidligere SV-velgere på Nesodden er antagelig i ferd med å flokke seg om MDG, som forventes gjøre et brakvalg her. En lokalmåling i august målte dem til 11 prosent og vippeposisjon. Velger de et samarbeid med Ap, så blir det høyst sannsynlig fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører. Men kommer Erik Aadland og Høyre på tanken om å tilby MDG ordførervervet for å få til et maktskifte, så kan Øyvind Solum (MDG) fort bli en svært ettertraktet mann..

Lørenskog: Ap fikk 44 prosent i 2011 og ordfører Åge Tovan fikk fornyet tillit, etter at SV og lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" (LIV) valgte å samarbeide med Ap. Tovan har frasagt seg gjenvalg, og Ragnhild Bergheim er ny frontkandidat. Den siste målingen viser at Ap+SV+LIV-flertallet er borte. Skulle H+Frp+KrF+V få flertallet, så har Turid Kristensen (H) sitt livs mulighet til å komme i posisjon - men da må hun lykkes med å bygge en bred borgerlig allianse. På mine egne tall har jeg nå MDG på vippen. Lørenskog ser m.a.o. åpen ut, men jeg holder fortsatt en liten knapp på Bergheim (Ap) - forutsatt at MDG kommer på vippen og at de velger i retning Ap.
 
Ullensaker: Frp-styre i sammenhengende 12 år her, støttet av Høyre, KrF og til dels Venstre. Populære Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, og Tom Staahle har overtatt topposisjonen. Et viktig spenningsmoment er hvor sterkt svekket Frp vil bli av manglende ordførereffekt. Den siste målingen herfra antyder et Frp-fall på 7 prosentpoeng, men at Frp fortsatt vil være klart største parti på borgerlig side. Et vedvarende spørsmål knyttet til Infacts målinger, er om de måler Frp for høyt. Fasiten får vi i morgen. Ikke umulig at Frp+H får rent flertall sammen, slik som sist. Men KrF og/eller Venstre sine mandater kan også bli nødvendige. KrF støtter høyresiden, mens Venstre holder samarbeid i begge retninger åpent. Janka Holstad (Ap) er ikke ute av det, men pilene peker i retning borgerlig flertall. Tom Staahle (Frp) er nå svak ordførerfavoritt i mine øyne, tett etterfulgt av Willy Kvilten (H).      

Nittedal: Den styrende venstre-sentrum-alliansen av Ap+SV+V+KrF+Sp har mistet sitt flertall på siste lokale måling. Der ligger MDG på vippen. Dette kan gi  Ann Kristin Bakke (H) den åpningen hun trenger for å overta som ordfører. Men jeg holder fortsatt Hilde Thorkildsen (Ap) som favoritt til fire nye år.

Eidsvoll:  "Klassisk" rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin her sist. Denne koalisjonen sprakk i 2012, Ap har deretter hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat. Han har god personkjemi med Frps topp Terje Tønnesen, og det kan skape problemer for Høyres Wenche Hoel Ulvin som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Debatten jeg ledet mellom listetoppene på lørdag, antyder at det politiske landskapet er uoversiktelig og at ettervalgsforhandlingene uansett vil avgjøre. Men mitt tips går i retning fire nye år med Madsen.

Rælingen: Aps sikreste kort i Akershus. Rent Ap-flertall her sist, og de ligger an til å kunne gjenta den bedriften. Populære Øyvind "Kongen av Rælingen" Sand får høyst sannsynlig fire år til.

Fet: 14-13 i rødgrønn mandatfavør her sist. Dette er økt til 15-12 på siste måling, hvis MDGs regnes inn på rødgrønn side. Ordfører John Harry Skoglund (Ap) har gode muligheter for gjenvalg.

Aurskog-Høland: Den blokkoverskridende alliansen Ap+SV+Frp sikret Jan Mærli (Ap) ordførerklubba i inneværende periode. Han har frasagt seg gjenvalg, og Ap har i stedet Roger Evjen på topp. Ap fikk 37 prosent her sist, og ble målt til 41 nylig. Sp har signalisert at de støtter Ap etter valget, Evjen er nå klar favoritt.

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon her. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Det kan ha vært en viss ordførereffekt som slo positivt ut for Ap i Sørum sist, det kan være noe av forklaringen på at Ap har falt godt ned på 30-tallet. Slik det ser ut nå, så heller jeg til at MDG kommer på vippen. Marianne Grimstad Hansen (H) er helt klart med, men tipset går til Mangen.

Nes: I utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og erstattet ham med Grete Sjøli - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Siste måling indikerer at Ap har styrket sin posisjon. Det blir interessant om Sp finner tilbake til Ap igjen etter valget, jeg tror ja - og gir tipset til Sjøli. Merete von der Fehr (H) kan dog ikke avskrives.

Nannestad: Ap har hatt ordføreren i Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Ap ser ut til å ha styrket sin stilling, og partiets nye frontkandidat Hans Thue  har gode muligheter for å overta klubba. Men den nye bygdelista, som har mobilisert på nei til kommunesammenslåing og mer åpenhet og innbyggerinvolvering, kommer trolig inn med et par mandater og kan spille en viss maktpolitisk rolle. Hans Holmgrunn (H) kan ikke helt avskrives og Karl Henrik Laache (V) kan være en mulig joker. Men Thue er klar favoritt.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap fikk 34 prosent her sist, og ser ut til å ha styrket sin stilling noe, trolig hjulpet av at SV ikke stiller liste i år. Opprettholder Frp sitt Ap-valg, så ligger det til rette for fire år til med Anders Østensen (Ap) som ordfører. Men skulle Frp finne tilbake til Høyre, så er Jane Aambakk (H) inne i det. Tipset går til Østensen.

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Han styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Enorm ordførereffekt her sist, og Venstre doblet sin oppslutning fra 16 til 32 prosent. Jeg har ingen lokale målinger å støtte meg på her, men dette blir trolig en kamp mellom Venstre og Ap om å bli største parti i kommunen. Jeg tror mest på Bålsrud, men Gunne Morgan Knai (Ap) utfordrer ham. Vi bør også se litt opp for den nye bygdelisten "Glad i Hurdal".

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyres Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. Jeg har ingen lokale målinger om berette om herfra, men på mine prognosetall er det helblå flertallet borte. H+Frp+KrF kan bli avhengig av å få med seg Venstre. Både Olsen, Dag Bjerke (Frp) og Øystein Slette (Ap) kan bli ordfører. Jeg tror mest på fornyet tillit til Olsen.


Kort oppsummert så tror jeg det blir maktskifte kun to steder i Oslo og Akershus: Ap overtar for Høyre i Oslo og Vestby. Ellers synes jeg det lukter status quo. Men flere av kommunene er jevne og marginer og ettervalgsforhandlinger vil avgjøre utfallet.

 

Analyse av Romerike

Ap har grepet om 11 kommuner på Romerike. Partiet har reelle sjanser også i de fire øvrige kommunene. Men ettervalgsforhandlinger vil avgjøre flere steder. Se opp for et par Venstre-jokere.    

Ap og Frp gjør det markant bedre i Romerikes-regionen enn ellers i Akershus, det samme gjelder også i noen grad Sp og KrF. Mens Høyre, MDG, Venstre og SV gjør det noe dårligere. Ap fikk ordføreren i 11 av 14 kommuner her sist, hvis vi regner inn Enebakk (Enebakk ligger strengt tatt både på Romerike og i Follo).

Jeg skal nå se på situasjonen i alle disse kommunene, og gå dypest inn i de tre største kommunene Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker siden jeg der også har bakgrunnstall å formidle til deg. Kjenner du til informasjon som kan forbedre analysen, eller har andre kommentarerer/forespørsler, så er jeg takknemlig for innspill i kommentarfelt, på Face, Twitter, Snapchat (stmarthinsen) eller mail (svein_tore_marthinsen@yahoo.no).  

Lørenskog: Ap fikk 44 prosent i 2011 og ordfører Åge Tovan fikk fornyet tillit, etter at SV og lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" (LIV) valgte å samarbeide med Ap. Tovan har frasagt seg gjenvalg, og Ragnhild Bergheim er ny frontkandidat. Infact-målingen, som ble tatt opp i slutten av juni, viste hele 46 prosent til Ap. Men dagens Ap+SV+LIV-flertall var likevel borte på målingen fordi SV mistet ett mandat. Et slikt valgresultat vil innebære at Ap må orientere seg i retning MDG (som lå inne med to mandater på målingen), eller KrF/Venstre for å sikre nytt flertall. Jeg har Ap omtrent på samme nivå på mine tall, og holder Bergheim som favoritt som ordfører. Rent Ap-flertall kan faktisk ikke utelukkes med de nivåene som partiet har inne i dag, men slik det ligger an akkurat nå, så er det mest trolig at de vil mangle 2-3 mandater på det. Klarer Høyre og Turid Kristensen å samle alle de borgerlige + evt. MDG, så ligger det en viss mulighet for maktskifte. Men da må de også mobilisere kraftfullt i valgkampen.  

Aldersmatrise for Lørenskog

Jeg har sett på bakgrunnstallene i Lørenskog-målingen (takk til RB-redaktør Lars M J Hansen for innsyn). Og Høyres utfordringer er flere: For det første så må de øke lojaliteten blant tidligere H-velgere. Dernest må de stanse lekkasjen til Ap, 16 prosent av Høyres 2013-velgere sier nå at de vil stemme Ap, i følge tallene. Dessuten bør de mobilisere flere av dem som satt hjemme sist og flere unge. Disse utfordringene gjelder også de andre borgerlige partiene, særlig Venstre, men også Frp synes å lekke til Ap, parret med for lav lojalitet. Ap har rent flertall blant kvinnene i Lørenskog, hele 53 prosent av kvinnene oppgir Ap som partipreferanse. Jeg merker meg også at MDG har høy oppslutning blant unge og får nesten åtte prosent i aldersgruppen 18-29 år. Minner dog om at slike bakgrunnstall er beheftet med større usikkerhet pga. få respondenter, ikke minst for små partier.

Skedsmo: Ap-styre i 105 sammenhengende år her. Ap fikk 40 prosent sist, og Ole Jakob Flæten ble ordfører, støttet av Sp, V og KrF. Infact-målingen i slutten av juni viste at Ap kanskje har litt lokale problemer her, i og med at det var en liten nedgang å spore - helt motsatt av hva som er nasjonal trend. Debatt rundt høyhus og eiendomsskatt kan kanskje forklare noe. Målingen indikerte ellers en svært fragmentert situasjon med hele ti partier representert, sju av dem med ett mandat hver! Skulle situasjonen bli så fragmentert i Skedsmo, så vil graden av samarbeidsevne avgjøre om Flæten viderefører den lange Ap-tradisjonen eller om hovedutfordrer Kjartan Berland (H) får til et historisk maktskifte. Jeg holder Flæten fortsatt som favoritt, men ikke på langt nær så klart som Betsson som bare har 1,2 i odds på ham.

Siste partibarometer for Skedsmo viser utsikter til et fragmentert kommunestyre

Bakgrunnstallene fra målingen viser et noe høyere lojalitetsnivå i Skedsmo enn i Lørenskog for Høyre og Frp, og noe lavere for Ap. Høyre sliter dog også her med lekkasjer til Ap, mens Ap i sin tur virker å ha en brysom velgerkonkurrent i lokallisten "Folkets Røst". Det er rent blått flertall blant menn på målingen; 51 prosent av mennene oppgir Høyre eller Frp som sitt parti. Frp gjør det forøvrig generelt bra i målingen og får 16 prosent - jeg har dem ikke så høyt på egne Skedsmo-tall. Minner derfor om at Infact ligger høyest av byråene på Frp og lavest på Høyre, kanskje er Frp noe overmålt her.
 
Ullensaker: Frp-styre i sammenhengende 12 år her, støttet av Høyre, KrF og til dels Venstre. Populære Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, og Tom Staahle har overtatt topposisjonen. Et viktig spenningsmoment her er hvor sterkt svekket Frp vil bli av manglende ordførereffekt. En lokalmåling i mars antydet et Frp-fall på 11 prosentpoeng, Infact-målingen i juli viste 10 prosentpoeng minus. Dette burde gi Ap og Høyre gode vekstforutsetninger, men foreløpig ser kun Ap ut til å bruke muligheten. Høyre ligger på ca samme nivå som det relativt svake 2011-valget på 18 prosent, mens Ap har vokst rundt 6 prosentpoeng siden valget og er oppe på 38. Frp+H fikk samlet hele 54 prosent i 2011 og dermed klart blått flertall. På begge målingene er de to blå nå nede i 44, og dermed er det helblå flertallet borte. Men sammen med KrF og Venstre, er det fortsatt borgerlig flertall. Det er grunn til å tro at KrF vil fortsette å samarbeide til høyre.   

Venstres veivalg er mer usikkert. På mitt twitterspørsmål om hva Ullensaker V vil velge, svarer det opplagt og intetsigende "den retningen som gir mest gjennomslag for grønn venstrepolitikk".    

Min tolkning av tilgjengelig info i Ullensaker, samt trenden på nasjonale målinger, peker i retning av at fortsatt borgerlig flertall er det klart mest sannsynlige her. Men samtidig at det helblå flertallet forsvinner. Janka Holstad og Ap er avhengig av et valg på høyt 30-tall og helst 40, skal det være reell sjanse for maktskifte. Dernest må Ap vise sterk samarbeidsvilje for å finne alliansepartnere. SV er et naturlig valg. De stiller fellesliste med Rødt, men partiet står likevel i fare for å ramle helt ut av kommunestyret. MDG er derimot på vei inn med ett mandat, det samme kan den lokale listen "Alternativ Ullensakerliste", med ex-Frperen Petter Stensby som topp, være. Skulle Venstre eller MDG komme i en vippeposisjon, så har Ullensaker Ap en mulig gulrot i at de litt lettere enn Høyre/Frp kan tilby en varaordførerpost til et vippeparti.

Summasumarum: Borgerlig styre mest sannsynlig, og da ser Tom Staahle (Frp) eller Willy Kvilten (H) ut som trolige valg som ny ordfører. Jeg holder en ørliten knapp på Kvilten fordi jeg har Høyre litt høyere på mine egne prgnosetall og fordi jeg antar at KrF og Venstre heller vil støtte ham enn Staahle i ettervalgsforhandlinger. Men det er svært jevnt mellom dem (ca 40 % sjanse hver). Og så gir jeg Janka Holstad 15-20 % sjanse for å overraske.

Det hadde vært uhyre interessant å sett bakgrunnstallene fra den siste målingen i lys av 2011-valget bl.a for å se hvor Frps velgere har tatt veien. Men siden Infact bruker 2013-valget som referanse, så må jeg nøye meg med å tolke bevegelsene i lys av stortingsvalget. I følge undersøkelsen så har ca ni prosent av Frps 2013-velgere i Ullensaker gått til Ap. Mens bare tre prosent har gått andre veien, altså netto tap til Ap på seks prosentpoeng. Hele 22 prosent av de som stemte Høyre ved stortingsvalget for to år siden, sier at de kommer til å stemme Frp til høsten. Dette er et signal om at, til tross for at Espelund er borte, så har Frp god lokal appell til mange av de velgerne som står mellom dem og Høyre. Høyre må redusere denne lekkasjen og få opp lojalitetsandelen sin markant, for å komme seg opp på 20-tallet i Ullensaker.

 
     
Nittedal: Den styrende venstre-sentrum-alliansen av Ap+SV+V+KrF+Sp har fortsatt flertallet greit inne på mine tall. Dessverre ingen lokalmålinger herfra. Inntil vi har ny info, så holder jeg på at det lukter Venstre på vippen, som i 2011. Velger de Ap igjen, så kan Hilde Thorkildsen (Ap) belage seg på fire år til som ordfører

Rælingen: Aps sikreste kort i Akershus. Rent Ap-flertall her sist, og med nasjonal Ap-vind i ryggen, samt at populære Øyvind Sand går for fire nye år, så peker det meste også i år i retning av at Ap beholder makten med god margin. Jeg venter fortsatt på første lokalmåling her, den kommer trolig i slutten av august/starten av september.

Fet: 14-13 i rødgrønn mandatfavør her sist. Ingen lokale målinger foreløpig her, men jeg har 15-12 rdøgrønt på mine prognosetall nå. Ordfører John Harry Skoglund (Ap) bør gode muligheter for gjenvalg. Et lite lyspunkt for KrF er at de, i motsetning til 2011, makter å stille liste og bør kunne sikre seg et mandat. Jeg tror også at MDG kan komme inn med ett mandat.

Aurskog-Høland: Den blokkoverskridende alliansen Ap+SV+Frp sikret Jan Mærli (Ap) ordførerklubba i inneværende periode. Han har frasagt seg gjenvalg, og Ap har i stedet Roger Evjen på topp. Ap fikk 37 prosent her sist, og blåser den nasjonale vinden også inn over skogene i Aurskog-Høland-traktene, så bør de kunne bikke 40-tallet. Det vil gi partiet et godt forhandlingsgrunnlag for fortsatt Ap-styre. Men skulle Frp bytte side til en mer normal borgerlig konstellasjon, og Ap evt kun stå igjen med SV som alliansepartner, så kan det gi en viss åpning for Simen Solbakken (H) eller Kari Synnøve Mikkelrud (Frp) og maktskifte. Men Evjen er favoritt.  

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon her. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Det kan ha vært en viss ordførereffekt som slo positivt ut for Ap i Sørum sist, derfor er det grunn til å tro at partiet neppe får særlig mer enn de 40 prosentene de fikk sist, tross nasjonal vekst. I så fall kan Ap bli avhengig av at SV og Sp beholder sine totalt tre mandater for å fornye sitt maktgrunnlag. Slik det ser ut nå, så tror jeg dette vil gå. Men Marianne Grimstad Hansen (H) kan ikke avskrives.

Eidsvoll: "Klassisk" rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin her sist. Denne koalisjonen sprakk i 2012, så Ap har deretter hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat. Etter at Ap underpresterte i Eidsvoll i flere lokalvalg på rad, så var forrige valg oppløftende sett med deres øyne med 36 prosent. Skulle Ap oppnå noe tilsvarende igjen, og kanskje endog opp i mot 40 prosent, så bør Madsen ha bra sjanser til fire år til. Men situasjonen i Eidsvoll er uklar, og ettervalgsforhandlingene vil uansett avgjøre. Kanskje bør man se litt opp for Venstre i Eidsvoll, som karret seg opp på 3-tallet sist, etter en rekke trøstesløse valg på 1-tallet. Jeg venter fortsatt på første lokale måling herfra, men regner med at avisene EUB og RB kommer med hver sin i ukene før valget.

Nes: Det var i utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og erstattet ham med Grete Sjøli (bildet) - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. En lokalmåling herfra medio juni viste at Ap har styrket sin posisjon. Men Ap ligger ikke an til å få styrke nok til å få flertall sammen med SV. Holder dagens "opposisjonspartier" sammen, så kan det i stedet bli maktskifte. Både Merete von der Fehr (H) og kanskje også Vivian Wahl (Sp) er i så fall aktuelle som ordførere. I så fall kan det paradoksale skje at Ap vinner valget, men taper makten. Ettervalgsforhandlingene avgjør, Sps veivalg blir sentralt. Nes Venstre sin frontkandidat, Åse Birgitte Skjærli, peker på min Facebook-side  på at Sp har skiftet ut "varaordfører Kaurstad som var den som fikk Sp over til de borgerlige (pga uenighet om idrettshallen på Neskollen i de første budsjettforhandlingene etter sist valg). Det er også en utfordring at på borgerlig side at FrPs ordførerkandidat er sterkere enn Høyres, og at den som blir ordfører på borgerlig side dermed mest sannsynlig må tåle en varaordfører fra FrP. Dette er det mange som ikke ser lyst på".
Momentene hun her peker på, kan peke i retning av at Nes forblir Ap-ledet.

Nannestad: Ap har ordføreren i Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Ap har to valg på rappen på 34-tallet her og bør kunne plusse på noe hvis den positive nasjonale trenden overgår eventuelle negative effekter av intern nominasjonsuro. Klarer Ap å beholde sin brede plattform, så bør partiets nye frontkandidat Hans Thue  ha gode muligheter for å overta klubba. Venstre er sterke i Nannestad (9 prosent sist), og en spekulasjon fra min side er at Karl Henrik Laache kan, ved en mulig vippeposisjon, bli tilbudt en ordfører eller varaordførerposisjon i bytte mot støtte til høyresiden. Hans Holmgrunn (H) er også aktuell som ny ordfører hvis Ap-styret ryker. Men Thue er favoritt. Ser også her fram til den første lokalmålingen.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte, i likhet med i Aurskog-Høland, å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap fikk 34 prosent her sist. Siden vi heller ikke her har en lokal måling å støtte vurderingene på, så må jeg kun legge forrige valg og nasjonale trender til grunn. Mine nedbrutte Gjerdrum-tall viser at Ap ligger på 38-tallet. Dette vil i så fall være et godt grunnlag for at Anders Østensen (Ap) kan få fire år til som ordfører. Men ettervalgsforhandlingene blir også her avgjørende. Høyres topp Jane Aambakk kan bli aktuell som ny ordfører ved eventuelt maktskifte. Mens godtgående Gjerdrum Venstre og Lars Peder Nordbakken kan bli en joker. Østensen gjelder dog som favoritt her.

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Han styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Enorm ordførereffekt her sist og Venstre doblet sin oppslutning fra 16 til 32 prosent. Jeg har ingen lokale målinger å støtte meg på her, men ut i fra den infoen vi har tilgjengelig pr i dag så ser dette ut til å bli en kamp mellom Venstre og Ap om å bli største parti i kommunen. Ap må trolig bli en del større enn Venstre for at Bålsruds posisjon skal trues. Mitt tips i dag er fortsatt Venstre-styre.

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyres Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. Jeg har ingen lokale målinger om berette om herfra, men på mine nedbrutte tall er det helblå flertallet borte. H+Frp+KrF kan bli avhengig av å også å få med seg Venstre. Ap står svakt i Enebakk, men bør ha en sjanse til å se 30-tallet hvis den nasjonale trenden holder hele veien inn, noe som vil øke Øystein Slettes ordførersjanser. Frp er sterke her og partiets fronkandidat Dag Bjerke var ordfører i 2007-2011 og kan være aktuell på nytt. Men Olsen får et visst favorittstempel av både meg og Betsson.  

Akershus: Rødt på Romerike. Blått i Vest og Follo.

NRK Østlandssendingen har spurt om jeg vil analysere årets lokalvalg for deres lyttere, seere og lesere i Oslo og Akershus. En forespørsel jeg takket ja til med glede, jeg elsker jo dette! :-)

Som en aldri så liten feiring, har jeg sett på hva som er ståa i Akershus sine 22 kommuner, drøyt fire måneder igjen til valget.



Romerike 
Ap ble sittende igjen med 11 ordførerkjeder i regionens 14 kommuner. Kun i Hurdal (V), Ullensaker (Frp) og Enebakk (H), fikk andre partier topposisjonen. Dette skyldes to forhold:
1) Ap står sterkt på Romerike som produkt av velgernes sosiale bakgrunn (mange med lav/middels utdanning og inntekt) og partiet gjorde et meget godt valg i regionen i 2011.
2) Ap vant, mens H tapte ettervalgsforhandlingene. Sentrumspartiene på vippen valgte Ap flere steder.

La oss starte med de 11 kommunene der Ap har makten i dag. Kan de forsvare stillingen alle steder?

Lørenskog: Jevnt her sist. Både de røde (Ap+SV) og de borgerlige (H+Frp+KrF+V) fikk 23 mandater. Lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" kom på vippen med sitt ene mandat og valgte Ap-samarbeid, noe som ga ordfører Åge Tovan makten i fire nye år. Han har frasagt seg gjenvalg, noe som kan være en fordel for Høyre og deres frontkandidat Turid Kristensen. Ap har likevel et visst favorittstempel her. I så fall blir Ragnhild Bergheim ny ordfører.

Skedsmo: Ap-styre i 105 sammenhengende år. Ap har lykkes med bred alliansebygging inn mot sentrum her, og både Sp, V og KrF inngår som del av maktgrunnlaget. Et historisk maktskifte er trolig avhengig av at KrF/V velger et samarbeid i retning Høyre. I øyeblikket lukter det fire nye år for Ole Jakob Flætten (Ap).

Nittedal: Høyre gjorde et brakvalg her sist med 32 prosent. Men likevel lyktes Ap med å overta makten fordi de, i likhet med Skedsmo Ap, fikk til å bygge allianse inn mot sentrum. Både Sp, KrF og Venstre inngår i ordfører Hilde Thorkildsens maktgrunnlag. Venstre er store her (10 prosent) og har varaordføreren. Høyre er trolig avhengig av å få dem med seg for å ta tilbake makten.  

Rælingen: Ap fikk smått utrolige 55 prosent her sist og rent flertall i kommunestyret. Den populære ordføreren Øyvind Sand er lysten på å styre kommunen i fire år til, og mye tyder pr i dag på at han kan få det til.

Fet: Tett her sist med 14 mandater til posisjonspartiene Ap, SV og Sp, mot 13 mandater til opposisjonen H, Frp og V. Ordfører John Harry Skoglund stiller på nytt som Aps toppkandidat, og med god Ap-riksvind i ryggen er mulighetene bra for gjenvalg, slik jeg vurderer det. Men de borgerlige er ikke ute av det og et spenningsmoment er om MDG kan bli store nok til å komme i vippeposisjon her.

Aurskog-Høland: Sp og KrF brøt sitt samarbeid med Ap etter valget i 2011. Men Ap søkte og vant i stedet støtte hos Frp. En blokkoverskridende allianse av Ap+SV+Frp sikret dermed Jan Mærli (Ap) ordførerklubba. Mærli stiller ikke opp i år, og samarbeidskonstellasjonene er noe uklare. Dette kan gi åpninger i flere retninger, så dette er en kommune der det kan bli maktskifte. Men skulle Ap få noe rundt 40 prosent, slik mine prognosetall nå tyder på, så er det et godt forhandlingsgrunnlag for Aps nye toppkandidat Roger Evjen.

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Sørum er en sterk Ap-kommune, og hvis den rødgrønne alliansen videreføres, er sjansene etter min vurdering gode for fire nye år.      

Eidsvoll: Rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin. Koalisjonen sprakk i 2012, så Ap har hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat og bør ha bra sjanser til fire år til. Men situasjonen er uklar, og ettervalgsforhandlinger vil avgjøre.

Nes: I utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og topper i stedet med Grete Irene Sjøli - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Men Ap ligger ikke an til å få styrke nok til å få flertall sammen med SV. Holder dagens "opposisjonspartier" sammen, så kan det i stedet bli maktskifte. Både Merethe von der Fehr (H) og Vivian Wahl (Sp) er i så fall aktuelle ordførere.

Nannestad: Ap har ordføreren Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Klarer Ap å beholde sin brede plattform, så har partiets nye frontkandidat Hans Thue bra muligheter for å overta klubba. Venstre er sterke i Nannestad (9 prosent sist), og en spekulasjon fra min side er at Karl Henrik Laache kan, ved en mulig vippeposisjon, bli tilbudt en ordfører eller varaordførerposisjon i bytte mot støtte til høyresiden. Hans Holmgrunn (H) er også aktuell som nye ordfører hvis Ap-styret ryker.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap ligger an til et bedre valg her nå enn sist, men fortsatt Ap-styre henger på at de klarer videreføre en bred allianse. Dette ser nokså åpent ut, men en liten knapp på fire nye år med Anders Østensen (Ap).            

Summerer jeg opp, så virker Aps maktposisjon tryggest i Rælingen. Også i Sørum, Skedsmo Lørenskog og Fet ligger det akkurat nå an til å gå partiets vei. Holder også en knapp på fortsatt Ap-styre i Eidsvoll, Aurskog-Høland, Nittedal og Gjerdrum. Mens Nannestad og Nes virker åpne.
Foreløpig er det dessverre ingen lokale målinger å basere vurderingene på, så grunnlaget er forrige valg og utviklingen på de nasjonale målingene.

La oss så titte på de tre Romerikes-kommunene hvor Ap pr i dag ikke sitter med ordføreren:

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Blir trolig en match mellom Venstre og Ap om å bli største parti. Jeg tror Ap må bli en del større enn Venstre for at Bålsruds posisjon skal trues. Mitt tips i dag er fortsatt Venstre-styre.

Ullensaker: Massiv Frp-oppslutning i flyplasskommunen sist med 36 %. Og "borgermester" Harald Espelund (Frp) beholdt ordførervervet med god margin. Han har frasagt seg gjenvalg, Tom Staahle har overtatt topposisjonen i partiet. En lokalmåling viste tilnærmet dødt løp mellom blokkene. Frp og Høyre har vært bra på å bygge gode relasjoner til KrF og Venstre, noe som kan komme godt til nytte ved dette valget. Holder denne konstellasjonen sammen, så holder jeg en knapp på fortsatt borgerlig flertall. Hvis det blir borgerlig flertall og KrF+V+H blir større enn Frp, så er det en mulighet for at Høyres frontkandidat Willy Kvilten kan ende som ordfører. Men Ap har for første gang på lenge en reell mulighet for å få til et maktskifte, også de med ny frontkandidat i Janka Holstad. SV og Rødt stiller felleliste her - uten at jeg tror det vil virke særlig inn. Den nye Bygdelisten, med utspring i at Petter Stensby (Frp) ble vraket i nominasjonsprosessen, er også et lite usikkerhetsmoment mht utfall.  

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyre Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. H+Frp+KrF bør ha muligheter til å gjenskape sitt flertall, men det skal ikke så mye samlet nedgang til før de er avhengig av Venstre. Ap står ikke så sterkt her, men bør kunne bli største parti. Sp er på tosifret, og kan bli en maktfaktor hvis det borgerlige flertallet ryker.

Kort oppsummert så holder jeg status quo som mest sannsynlig utfall i alle disse tre kommunene. Men Ap er ikke ute av det noen steder.


Follo 
Regionen består av seks kommuner (sju hvis vi regner med Enebakk, det er litt tvil om Enebakk hører hjemme på Romerike eller Follo). Regionen er blåere enn Romerike. I fire av kommunene (Vestby, Ski, Frogn og Oppegård) er det Høyre som har ordføreren.

Vestby: Høyre ble klart største parti i 2011 med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for fire år til, men det har vært en del misnøye internt under hans ledelse, noe som foreløpig har kuliminert med at flere har brutt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Vi bør også se opp for MDG her. Partiet fikk nesten fire prosent i Vestby ved stortingsvalget for to år siden, og kan, med en viss vekst, komme til å få inn et par representanter i kommunestyret. I sum virker det åpent i Vestby, turbulensen i Høyre vil trolig svekke dem. Skulle det borgerlige flertallet ryke, så kan en allianse av Ap+MDG+SV+Sp+Bygdelisten åpne for Aps Tom Ludvigsen.

Ski: Også i Ski ble Høyre kommunens største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har en ok mulighet til å beholde flertallet, men marginen ned er ikke større enn at flertallet kan glippe. Aps frontkandidat Tuva Moflag er dermed slett ikke ute av dette, men jeg holder foreløpig en knapp på fortsatt Høyre-styre.

Frogn: Høyre størst også her. Venstre er også sterke i Frogn (16 prosent sist). Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har støttet seg på både Frp og Ap. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. En viss svekkelse av Høyre og styrking av Ap kan gi jevnt løp om å bli størst, noe som ble bekreftet av siste lokalmåling. Skulle Ap bli større, så kan det skape en dynamikk som ender med maktskifte. Et usikkerhetsmoment er hvordan sentrumspartiene vil stille seg. Frogn er i tillegg nok en kommune der MDG kan komme til å gjøre det bra. Høyre har et lite favorittstempel, men her kan mye skje.

Oppegård: Rent Høyre-flertall her sist og Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Jeg tviler på om Høyre kan klare å gjenta den bedriften, men uansett er dette partiets klart sterkeste kort i regionen og noe annet enn fire nye år med Høyre-styre vil være overraskende, selv om Løvaas har sagt nei til gjenvalg og er erstattet av Thomas Sjøvold.

Summert opp er Høyre klare favoritter i Oppegård, og partiet har ok muligheter til å forsvare makten i Ski, Vestby og Frogn. Men i alle de tre sistnevnte kommunene er utfallet slett ikke gitt.

Ås: Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for "bare" 30 prosent og en liten tilbakegang for hans parti sist. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG kan gjøre vei i vellinga her, og valget ser høyst åpent ut med tanke på maktutfall. Men jeg holder en knapp på Nordal.

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst. SV sterke her (17 prosent sist). Og MDG forventes gjøre et brakvalg, en lokalmåling ga dem nylig 12 prosent. Jeg synes det lukter MDG på vippen, og velger de samarbeid med Ap, så blir det i så fall fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører.

Ap kan altså ikke føle seg trygg noen av de to kommunene de har makten i Follo, men jeg holder det pr i dag som mest sannsynlig at de beholder posisjonen. Men de kan måtte samarbeide tett med nykommeren MDG for å få det til.


Vest
Ikke så mye annet å si om denne regionen enn at den er blå så langt øyet kan se.

Asker
Rent H-flertall her sist. Partiet kan gjenskape dette ved årets valg, men sikrer seg uansett støtte fra Frp eller et mellomparti hvis de skulle miste. Lene Conradi får fire nye ordførerår.

Bærum
Også her rent H-flertall ved 2011-valget. Siste lokalmåling viser at Høyre er i posisjon til å kunne gjenta bedriften. Og skulle det ryke, så vil Bærum H uansett kunne skaffe støtte fra ett annet borgerlig parti. Lisbeth Hammer Krog får fire år til.


Summerer vi opp totalinntrykket fra Akershus, så er Ap favoritt til å beholde maktposisjonen sin mange steder på Romerike. Mens Høyre har et grep i Vest og Follo. Noen av kommunene er imidlertid mer åpne, og MDGs framvekst kan også komme til å spille en vipperolle noen steder.

Ap og MDG ligger i øyeblikket an til å gjøre et bedre valg enn i 2011, mens Høyre og Frp ligger noe dårligere an enn sist. Den forventede Ap-frammarsjen kan styrke partiets ettervalgssituasjon. Samtidig kan det også gi en motmobiliseringseffekt på borgerlig side - et åpent og avgjørende maktspørsmål er hvordan partier som Venstre og KrF, og til dels Sp, vil stille seg. Velgerbevegelsene de kommende fire månedene kan også endre bildet.

Jeg ser fram til å jobbe mer med dette framover!

Kjenner du godt til forholdene i en eller flere av disse kommunene? Forhold som kan få betydning for valgutfall og samarbeid mellom partiene? Da vil jeg gjerne ha innspill, f.eks i kommentarfeltet, slik at jeg kan rette opp unøyaktigheter, tilføye ting og gjøre en bedre jobb som analytiker!

 

Romerikes politiske landskap

Tre uker inne i lokalvalgåret 2015 viser opinionstallene at et valg i dag ville gitt to vinnere: Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Og en taper: Høyre. De øvrige partiene ville stått på stedet hvil eller gått litt tilbake målt mot forrige lokalvalg.

Høyres eventuelle tilbakegang bør ses i lys av at partiet gjorde det veldig bra sist med 28 prosent. Vi må tilbake til 1979 for å finne et lokalvalg der Høyre gjorde det bedre. Den sterke nasjonale Høyre-vinden blåste også på Romerike. I Skedsmo, Lørenskog, Enebakk, Nittedal, Sørum og Gjerdrum fikk partiet rundt 30 prosent. Men forhandlingene etter valget gikk ikke særlig bra. Den store valgvinneren Høyre endte opp med en eneste ordfører (Enebakk).

Høyres forhandlingsfiasko
Forhandlingsfiaskoen skyldtes hovedsakelig to forhold: Frps kollaps og for dårlig allianseevne. Mange Frp-sympatisører ble demobilisert i kjølvannet av 22. juli. Terrorens karakter og terroristens Fpu-bakgrunn gjorde det umulig å reise partiets viktigste mobiliseringssak: Innvandring. Frp lekket også mange velgere rett til Høyre. Høyres vinning gikk i mange kommuner opp i Frps spinning.

Trass Høyres brakvalg, ble det derfor ikke blått mandatflertall i noen av Romerikskommunene, med unntak av Frp-trøsten Ullensaker. Konsekvensen ble at ett eller flere av sentrumspartiene Sp, Venstre og KrF ble tungen på maktvektskålen i de fleste kommuner. I valget mellom Høyre (med Frp på slep) og Ap, falt valget falt på Ap. Bl. a fordi Ap hadde mer makt og bedre posisjoner å tilby. Men også fordi Ap har historiske tradisjoner for å samarbeide godt med sentrum på Romerike.

Ap over 40 flere steder
Ap gjorde et godt valg i 2011, men ligger enda bedre an i år. Dannelsen av H+Frp-regjeringen og framleggelsen av et statsbudsjett med store formuelettelser kombinert med symboltunge velferdskutt, har gitt Ap drahjelp til å tegne bildet av en kald regjering som tar fra fattige og gir til rike. Etter mine beregninger har regjeringen mistet om lag 200 000 velgere netto etter at statsbudsjettet ble lagt fram i oktober.

De første stortingsmålingene tatt opp etter karikaturterroren i Paris, tyder på at hendelsen kan ha bidratt til å stabilisere Høyres og Frps oppslutning og stanse Aps frammarsj. Men Ap måles fortsatt til 40 prosent. Tallet er trolig lavere når det spørres om kommunevalg, mitt anslag er ca 37 prosent. I de sterkeste Ap-kommunene Rælingen, Skedsmo, Lørenskog, Sørum og Fet betyr dette at Ap kan ha over 40 prosent inne. Ap kan for øyeblikket også være oppe og snuse på 40 i Eidsvoll, Aurskog-Høland og Nannestad. Med unntak av Rælingen, så virker rene Ap-flertall i noen av disse kommunene like fullt lite trolig.

Miljøpartiets vekst
Selv ved et Ap-brakvalg må partiet feste lit til samarbeidsevnen for å beholde maktposisjonene på Romerike. Kanskje vil Ap kunne klare seg med noen færre alliansepartnere. På den annen side kan Aps størrelse øke faren for maktarroganse og moteffekt i form av borgerlig samling. De rødgrønne sammenbruddene i Eidsvoll og Nes i inneværende periode viser at sentrumspartiene kan skifte side.

Miljøpartiet De Grønne seiler opp som en ny størrelse å regne med. Nasjonalt er partiet nå på terskelen til å bryte sperregrensen på 4 prosent. Foreløpig vet vi lite om hvem partiet kommer til å samarbeide med.

Miløpartiets vekst kan bidra til å gjøre det politiske landskapet på Romerike mer uforutsigbart.


Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 19. januar 

Romerike - et intervju og en oppsummering

Romerikes Blad sin politiske redaktør, Lars M. J. Hansen stilte meg ikke mindre enn 16 spørsmål på mail i forrige uke. Utgangspunktet var at jeg skulle oppsummere den politiske opinionssituasjonen i kjølvannet av avisen publieringer av Infacts målinger av Romeriks-kommunene Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker og Eidsvoll. Jeg svarte fortrøstningssfullt på samtlige spørsmål - noe som ble til en side oppslag i gårsdagens avis (ikke på nett).

Nedenfor kan du lese alle spørsmål og svar. Orker du lese gjennom alt, så vil du bl.a. finne et løfte fra min side om å svømme et tjern på langs hvis de røde overtar makten i min hjemkommune; Ullensaker. Blir det svømmetur på meg, mon tro..? 

Hvor mye spiller nasjonale trender inn på slike lokale galluper?

- Lokale galluper viser at de nasjonale trendene slår inn i så godt som alle kriker og kroker av landet. Høyre går stort sett kraftig fram overalt, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. Men det finnes lokale variasjoner, og på valgdagen vil noen velgere legge mest vekt på de nasjonale forholdene, mens andre vurderer de lokale aspektene som viktigst. Det kan gi variasjoner fra kommune til kommune.


Spiller bandwagon-effekten inn - at usikre velgere kaster seg på det partiet som er i vinden?

- Det har blitt forsket på i hvilken grad bandwagon-effekter spiller inn på valgresultater. Det materialet gir liten dekning for å hevde at bandwagon er et systematisk fenomen ved norske valg. Likefullt ser vi en del eksempler på at partier som har valgvinden i ryggen, kan hente mange usikre velgere de siste dagene og timene inn mot valget (f.eks. Ap og H i 2009, V i 2005, KrF i 1997). Mens partier som sliter, kan miste mye i den siste fasen (SV og V i 2009). Det er derfor etter mitt skjønn ikke lurt å utelukke at bandwagon-effekter KAN være et element som er reelt i den del tilfeller.


Hva betyr det på valgdagen?
- Se svaret over.


Har det noen betydning at InFact benytter automatiske telefonoppringinger?

- Infacts automatiske oppringningsmetode (robopoll) er omstridt. Først og fremst fordi slike oppringninger medfører at flere legger på røret sammenlignet med byråer som gjør vanlige oppringninger. Dette KAN gi økt fare for systematiske skjevheter i utvalget. Men metoden har også sine fordeler. Den er lite kostnadskrevende og kan gi økonomispressede lokalmedier og lokalpartier en anledning til å kjøpe seg målinger for en billig penge.


Er Folkets Røst i Skedsmo overvurdert? Sliter Bygdelistene?

- Det er vanskelig for byråene å fange opp den reelle tilslutningen til Bygdelister. Normalt sett er slike lister ofte undervurdert på målinger i forkant av valget. Jeg tror dette er tilfelle for Bygdelisten i Eidsvoll på Infacts måling (men sikker kan man selvsagt ikke være). Det kan godt være at Infact har fanget Folket Røst sitt reelle nivå - vanskelig å si med en så nystartet liste. Vi må uansett ha i mente at feilmarginene er større ved lokalmålinger enn nasjonale målinger pga. færre respondenter.


Ap er størst i Lørenskog. Hvorfor?

- Ap går tilbake også i Lørenskog og risikerer åpenbart å miste makten. Men det er noen velgerstrukturelle forutsetninger som gjør at Lørenskog bør være, og er, en god kommune for Ap. Bl.a. er det en meget høy andel ikke-vestlige innvandrere. 50 prosent av dem stemmer Ap, i følge valgforskning fra 2007-valget. (dessverre for Ap så deltar innvandrere i langt mindre grad enn "norskinger". Ap har her dermed et ubrukt stemmepotensial). I tillegg er det mange offentlige ansatte i Lørenskog (A-hus er jo en stor arbeidsplass i kommunen). Offentlig ansatte stemmer på Ap i større grad enn ansatte i privat sektor.


Er valget avgjort i Ullensaker?

- Det er fristende å svare ja på det, selv om intet valg selvsagt er avgjort før velgerne har sagt sitt på valgdagen. Det blå forspranget er imidlertid her så massivt at det er bortimot ubegripelig hvordan de røde skal kunne greie å hente det inn. Spørsmålet ser mest ut til å være hvor stor den blå seieren kommer til å bli. Skulle de borgerlige tape makten i Ullensaker, så svømmer jeg gjerne Nordbytjernet på langs. Dog ikke naken..


Hva overrasker deg mest med målingene?
- Det er ikke de store overraskelsene i materialet. Men Frp klarer seg, ut i fra disse tallene, klart bedre på Romerike enn mange andre steder. Det kan være reelt. Men man kan heller ikke se bort i fra at partiet kan være målt litt høyt av Infact.


Har Høyre nådd toppen?
- Jeg tror svaret er ja og at partiet må belage seg på en valgkamp der de vil bli angrepet fra mange kanter. Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå.

Det er også grunn til å tro at mediene vil intensivere sin kritiske dekning av Høyre. Det bør de da også gjøre. For et parti som er på tur til å bli så dominerende i så mange kommuner, særlig i de mest folkerike, som det Høyre nå ser ut til å kunne bli, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys. Ellers gjør ikke mediene jobben sin. Nettopp på dette punkt har det raknet noe for Frp i tidligere valgkamper. Fordi Frp er langt bedre i angrep enn i forsvar, og man har i kjølvannet av økende kritisk dekning, måttet se oppslutningen dale inn mot flere valg. Høyre er bedre enn Frp i forsvar, men om de er gode nok gjenstår å se. De kommende to månedene vil vise oss hva dagens Høyre er lagd av.


Kan Ap mobilisere?

- Ja, Ap har Norges beste valgkampapparat og kan få framgang i valgkampen. Flere ganger har partiet vist sin styrke i den viktige sluttfasen inn mot valgdagen. Ap er avhengig av å lykkes med to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Aps mobiliseringsevne er imidlertid sterkere ved stortingsvalg enn lokalvalg. Det er et problem for Ap at langt flere velgere sitter hjemme ved lokalvalgene enn stortingsvalgene. Fordi trolig er det en overrepresentasjon av Ap-sympatisøserer blant disse (innvandrere+ velgere med lav inntekt og utdanning). Så kampen om "sofasitterne" er vel så viktig for Ap som kampen for å hente tilbake velgere som har gått til andre partier.


Hvor sannsynlig er det med skifte etter 101 år i Skedsmo?

- De borgerlige har noe bortimot tidenes sjanse for å få til et maktskifte i Skedsmo. Men jeg tviler på om dagens helblå flertall på målingen holder hele veien inn. Det mest sannsynlige tror jeg er et utfall der de blå vil være avhengig av støtte fra KrF og/eller Venstre. Kanskje kan også Folkets Røsts eventuelle mandater bli utslagsgivende. I så fall blir det særdeles interessante ettervalgsforhandlinger i kommunen.


Kan det bli borgerlige ordførere på hele Romerike?

- Ja. Men at det blir borgerlig over hele fjøla, er ikke særlig sannsynlig. Ap bør f.eks. ha svært gode muligheter til å beholde posisjonen i min gamle hjemkommune; Fet. Rælingen er en annen bastion. Og i en rekke kommuner står det nå i realiteten og vipper mellom blokkene. Bommer Ap med mobiliseringen, så kan åpenbart mange Ap-styrte kommuner ryke.


Hva tror du om valgdeltakelsen i år? Kan polarisering øke interessen?

- Polarisering er normalt bra for interessen og deltakelsen. En rødgrønn regjering der SV er med, bør gi god motmoblisering blant borgerlig orienterte velgere – noe som også kan slå positivt ut på deltakelsen ved lokalvalget. Forrige lokalvalg, i 2007, snudde også en negativ trend da deltakelsen for første gang på lenge økte. Men jeg tror velgerne ei heller ved dette lokalvalget vil gå mann av huset for å stemme. Jeg forventer en valgdeltakelse langt nede på 60-prosenttallet.


Er sentrumspartiene skviset eller kan de igjen havne på vippen?

- Sentrum er i skvis mellom de rød og de blå. Venstre og KrF gikk begge på stygge smeller ved stortingsvalget i 2009. Og særlig KrF har slitt med sterke, interne motsetninger og rivninger. Begge partiene har imidlertid fått valgt ny partileder og virker i dag noenlunde samlet bak både sine ledere og om en politisk strategi. Derfor trenger ikke lokalvalget gå fullt så dårlig som det lenge har sett ut. Men både Sp, KrF og V ligger i dag på nivåer under sitt 07-valg, og jeg har liten tro på at noen av disse vil framstå som valgvinnere. Se dog litt opp for Venstre. De har et uforløst potensial.


Hvor mye betyr ordførerpopularitet, altså personer i lokalvalget?

- Personene og frontfigurene betyr mer ved lokalvalg enn riksvalg. Populære ordførere og ordførerkandidater kan trekke til seg velgere som normalt sett ikke vil stemt på dette partiet. Å bygge gode lokalprofiler er derfor en viktig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for å gjøre gode valg. Tommelfingerregelen er at jo mindre kommunen er, jo mer betyr personene. Vi bør også huske at kommunevalget har et større innslag av personvalg i seg via valgordningen. Hvordan velgerne velger å fordele sin personstemmer (ekstra kryss og ”slengere”), avgjør rekkefølgen (bak de kummulerte) og dermed hvem som kommer inn i kommunestyret. Ved stortingsvalg er velgernes personpåvirkning i praksis lik null.


Vil SV bryte ut av regjeringen ved et dårlig lokalvalg?

- Sjansen for det var større før Kristin Halvorsen bestemte seg for å ta to nye år som leder. Det rødgrønne regjeringsprosjektet er på mange måter hennes baby, og jeg tror hun og partiet nå har bundet seg til denne masten. Men får SV et resultat langt nede på 5-tallet, eller til og med nede på 4-tallet, så begynner sperregrensen å rykke ubehagelig nærme. I så fall vil de interne røstene som taler for å trekke partiet ut av regjering, bli høyere. SV har gjort tre svake valg og tre elendige valgkamper på rappen nå, og velgermessig er Kristin Halvorsen i ferd med å kjøre partiet i grøfta.

Velgertrendene på Romerike

Min fortid som Gansdøling (betegnelse på de som er fra Gansdalen i Fet kommune på Romerike) og mitt nåværende bosted på Jessheim har nok bidratt til at regionens største lokalavis, Romerikes Blad, har fattet interesse for å bruke meg som valgekspert. Jeg lager fra tid til annen også prognoser og analyser for avisen.

Dette har bl.a. det godet at jeg får tilgang til bakgrunnsinformasjon fra de målinger som avisen får utført. I september brukte avisen byrået Respons for å måle de lokalpolitiske preferansene i både Skedsmo, Eidsvoll, Lørenskog og Ullensaker. I forrige uke hadde jeg en tre kvarters samtale med politisk redaktør Lars M.J. Hansen hvor vi summerte opp noen av hovedinntrykkene fra målingene. Det resulterte i et tosiders intervju (dessverre ikke på nett) og denne lederartikkelen. 

La meg fylle på med litt bakgrunnsinfo. For det første må vi, som alltid,  utvise varsomhet ved tolkninger av enkeltmålinger. Særlig ved lokamålinger der ofte bare 500-600 personer er spurt. Det gjør feilmarginene større, for de største partiene blir feilmarginene på +-  4-5 prosentpoeng. Hva betyr en slik feilmargin? Jo, det innebærer at hvis f.eks. et parti er målt til 30 prosent, så KAN partiets reelle oppslutning også være helt ned mot 25 eller opp i mot 35. Dette er forbehold som heller sjelden får noen framtrendene plass i avisenes presentasjoner, men som er viktige.

Generelt drar Romerike i samme retning som de nasjonale trendene: Høyre går sterkt fram, Ap klart tilbake og resten av partiene står på stedet hvil eller har en viss tilbakegang. Hvor tar Høyre sine nye velgere fra? Svaret er fra alle. Men klart mest fra Frp og Ap. I tillegg har Høyre en lojalitetsprosent som jeg ikke har sett maken til for det partiet. I både Skedsmo, Lørenskog og Eidsvoll svarer mellom 80 og 85 prosent av de som stemte Høyre ved valget i fjor at de vil stemme på samme parti neste år.

Til sammenligning er Aps lojalitetsprosent langt nede på 60-tallet, ja sågar helt nede i 54 prosent i min nye hjemkommune Ullensaker. Dessuten klarer Høyre å plukke mange av de som satt hjemme sist. Det gjør forøvrig også Frp, noe som bidrar til å kaste et lys over hvorfor Frp (foreløpig) klarer å opprettholde nivået, tross store lekkasjer til Høyre.

La meg også presisere at Høyre nok klart underpreseterte i 2007 i både Lørenskog og Ullensaker. I Lørenskog som et produkt av store interne stridigheter knyttet til utbyggingen av Posten. Og i Ullensaker som et resultat av at Frp og ordfører-effekten (Harald Espelund) trakk til seg mange Høyre-sympatisører. I så måte bør målingene også tolkes i lys av en "normaliseringsprosess".

Et hovedspørsmål både hva gjelder Høyre på Romerike, men også nasjonalt, er nå om partiet har nådd eller befinner seg rett i nærheten av toppen. Underlagsmaterialet kan indikere at Høyre nå er bortimot fullt mobilisert. Med mindre Frp skulle kollapse, så synes jeg Høyres oppside nå ser begrenset ut. Derimot har Ap et åpenbart mobiliseringspotensial. Dette betyr at dagens målinger trolig tegner et noe blåere bilde enn hva som vil være tilfellet på valgdagen om et snaut år.

Jeg tipper at Ullensaker kommer til å forbli helblå, mens ett eller flere av sentrumspartiene kommer på vippen i Skedsmo, Lørenskog og Eidsvoll. Det vil i så fall innebære at det kommer til å blåse en blå vind over Romerike, som over resten av landet, men ingen storm.