Etter noen innledende ord av Kristin, så presenterte jeg noen grafer over trendene på målingene fra og med stortingsvalget 2009 og fram til både 22. juli og fram til i dag. De sistnevnte kurvene med store knekker etter den 22. juli. Knekker som går pro Ap, og i motsatt retning for Høyre og Frp.
I tillegg foretok jeg noen vurderinger av Frps 17 ordførerkommuner, 10 satsingskommuner og de 5 storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø og identifiserte noen fellestrekk og noen hovedutfordringer. Mens Kristin hadde en aldri så liten statsvitenskapelig forelesning om de bakenforliggende årsakene til velgernes stemmegivning, samt tok for seg effektene etter 22. juli og vurderte konsekvenser for Frps posisjoner i valgkampen - med et hovedfokus på vanskelighetene.
Selv pekte jeg på de mulighetene som partiet også har. Muligheter av typen: Kan Ap-sympatieffekten og eventuelle flere forsøk ala Petter Nome og Per Fugelli på å gi Frp et slags syndebukkstempel gi en form for motmobilisering i Frp-retning? Kan innvandringstematikk i mer bredde løftes høyere opp på den politiske agendaen og gi Frp et løft, selv om debatten blir noe annerledes enn hva vi er vant til? Kan Frp utnytte det (tom)rommet som "nye og varme" Høyre kan etterlate seg på skatt/avgift? Kan Frp stå i mot "press" fra Høyre og Ap på eldreomsorg? Og vil et Høyre-fall på målingene skape mer jevnbyrdighet med Frp i oppslutning slik at en del usikre velgere som står mellom de to partiene, like gjerne og vel så gjerne går og stemmer Frp på valgdagen som på Høyre?
Vi rakk også en spørsmålsrunde til slutt. Har var det mange som hadde diverse synspunkter, ønsker om råd og vurderinger av ulike typer aspekter i kjølvannet av tragedien. Det slo meg, mens jeg lyttet til spørsmålene og etter beste evne svarte på dem, at her er det mange politikere som nå er noe rådville. Fordi dette er en situasjon som man aldri har vært borti før.
Så hva nå, Frp? Bør partiet og partiets representanter angre på diverse retoriske og til dels harde utsagn i innvandringsdebatter og andre debatter opp i igjennom årene? Vil det bli et nedtonet og dempet Frp - helt strippet for det som har gjort partiet til det som det har blitt i det norske politiske landskapet? Eller vil denne situasjonen snarere vise at Frp er lagd av noe substansielt som velgerne vil hegne om og endog gi økt tilslutning til?
Spørsmålene er mange. Svarene er, pr i dag, få. Jeg skal nøye meg med ett, i denne omgang:
Frp har nok kommet for å bli.
Jeg tipper svaret på den avsluttende "så hva nå, FrP?" er nokså enkel. Etter en periode med debattpause og ønske om å vise respekt for AP/AUFs tragiske situasjon vil FrP komme i gang med valgkampen og på saklig vis argumentere for egne saker og hvorfor det må skje endringer i samfunnet, deriblant en langt strengere innvandringspolitikk, en felles omsorgspolitikk, og ikke minst en mer åpen og direkte kommuneadministrasjon som krever mindre ressurser (lavere skatter og avgifter i kommunen)
SvarSlettSelv om FrP er langt mer enn innvandringspolitikk kan vi ikke glemme dette tema. Det er store utfordringer som ligger foran oss, og de må løses. Færre innvandrere bidrar til en enklere jobb for å få oversikt og etablere hjelp til integrering i det norske samfunnet. Men i flere kommuner er problemene så store allerede at det må gjøres noe helt konkret, og det må skje raskt. Det betyr strengere krav for integrering - mulig det må til flere ressurser for å løse de akutte behovene. Kommunene må selv få bestemme antall nye inn, inkl. asylmottak. Det er ikke for å være vanskelig, men for å klare å komme ovenpå. Det er klart dette må bli tema i mange kommuner.