Kampen om nyansene

Den nært forestående valgkampen - hva handler den egentlig om, sånn egentlig? Jeg mener den i hovedsak er en kamp om nyansene.

Hva mener du?

Trendene

Det renner inn med målinger nå. Både nasjonale og lokale. Det er en helt liten jungel å trenge igjennom, men jeg har forsøkt og her er mine dagsferske vurderinger av situasjonen for de mest sentrale partiene:

Rødt: Har hatt en fin utvikling de siste dagene, og ligger nå i sjiktet 1,6-1,7. Har nærmet seg mandat både i Oslo og Hordaland. Men forsatt er det et stykke opp begge steder og man er avhengig av et fortsatt løft i de kommende dagene for at Folkvord og Dahle skal komme seg inn på Tinget.

SV: Finansministerpartiet har løftet seg litt, men ikke så mye som det inntrykket som er skapt i enkelte medier. Både lokalt og nasjonalt snitt tilsier at SV nå ligger på 7-tallet. Nasjonale målinger har dem i snitt et godt stykke oppe på 7-tallet, mens lokale vurderer partiet langt ned på samme tall. Det er altså ingen grunn til å slippe noen som helst jubel løs i partirekkene, med mindre man er happy med et resultat om lag 1,5 pp under 05-valget.

Ap: Aps stilling er en nøkkel ved dette valget. Man ligger akkurat nå i en uhyre interessant vippeposisjon ift. om man skal røske med seg en drøss med sistemandater, eller om partiet skal gå på en mandatsmell. Bare få tideler kan bli helt avgjørende. Nasjonale målinger indikerer et Ap på lave 32-nivåer, mens lokale målinger tyder på at partiet er opp i mot 33. Klarer Ap å dra seg over 33 og helst opp i mot 34, så vil det helt åpenbart lysne ift. om de rødgrønne klarer å beholde flertallet. Faller man ned mot 32 blank og endog under, så tror jeg løpet er kjørt ift. flertallet.

Sp: Motstrømspartiet har hatt en bra utvikling de siste dagene. Særlig dagen i dag har vært positiv når det gjeler lokalmålinger, og de tyder på et Sp-nviå på et lavt 6-tall. Nasjonale målinger indikerer dog fortsatt 5-tallet, men et høyt sådan. Partiets evne til å mobilisere inn de siste dagene skal ikke undervurderes. Men jeg tror ikke at de vil gå over 7. Men 6 og noen tideler er åpenbart innen rekkevidde.

KrF: Ligger mer eller mindre dønn stabilt på lave 6-tall både på nasjonale og lokale målinger. Det er ikke godt nok for et parti som for bare 11 år siden kjempet side om side med Høyre og Frp om å være størst på borgerlig (eller ikke-sosialistisk som partiet vel velger å kalle det) side. Mandater i både Rogaland, Hordaland og Østfold er i fare, men man kan kanskje klare å kompensere noe i Akershus og Vestfold.

Venstre: Hva er det Venstre og Sponhim kløner med? Her blir de, via SVs miljøkamelsluking og Full City-katastrofe + koblingen opp mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, servert tidenes sjanse til å skaffe seg det sakseierskapet som de sårt trenger. Nemlig miljø. Og så befinner Sponheim seg på ferie når det gjelder som mest. Og når han endelig kommer tilbake, så er det stort sett bare prat om regjeringsspill og garantier mot det ene eller det andre. Og forsyne meg også kommunesammenslåinger. Venstre ligger nå på lave 5-tall nasjonalt, mens lokale målinger indikerer Venstre nede på 4-tallet. Partiet pleier å være gode på mobilisering i sluttfasen, så et resultat på mellom 6 og 7 er fortsatt mulig. Men da man snart skifte fokus og snakke miljø, miljø, miljø i de gjenstående dagene. For miljø seiler virkelig opp som en av de store sakene ved dette valget.

Høyre: Det har lysnet for Høyre. Godt hjulpet av Frps fall. Men nivåer rundt 14, altså som valgresultatet sist, er i grunn ikke så veldig mye å skryte av med den historikken som partiet har. Den videre utvikling for Høyre vil avhenge veldig av Frp. Går Frp på trynet mot slutten, så er det bare for Høyre å gni seg i hendene. Da ligger etter mitt skjønn veien åpen opp mot 17-18 og kanskje endog 20 prosent. Men klarer Frp å stabilisere seg, så tror jeg det blir vrient for Høyre å få noe særlig mer enn 15. Høyre har enda ikke greid å utnytte sin sterke velgerposisjon på det som antagelig (nok en gang) blir dette valgets viktigste sak, nemlig skole. Nå har man halvannen uke igjen å gjøre det på....

Frp: Har sprukket litt. Men fremdeles ligger partiet godt over det valgresultatet sitt fra 2005 som var 22. Både lokale og nasjonale målinger indikderer nå et nivå på 25-tallet. Dette er et meget viktig vippepunkt for partiet. Klarer man å holde seg her, så vil partiet gå massivt framt i antall mandater - kanskje så mye som +10-11. Men faller man nedover mot 24 og kanskje til og med under, så vil det ene distriktsmandatet etter det andre som man nå ligger inne med på prognosene, ryke.
Mitt foreløpige tips er at Frp vil stabilisere seg rundt 25 og bevege seg sidelengs inn der. Men en ytterligere sprekk kan ikke utelukkes. Vi må dog også holde muligheten åpen for at en ytre hendelse (helst relatert til noe som kan kobles til innvandring, f.eks. et massivt gjengoppgjør e.l.) kan snu opinionen i Frps retning.

Kystpartiet: Jeg har ikke hatt noe særlig tro på dette lille partiet til nå. Men i går ba NRK Finnmark meg kommentere en måling som viste at de ble målt til 7 der. De trenger nok minst 11 og kanskje 12 for å komme inn. Og jeg har fortsatt liten tro på at det går. Men vi kan nå ikke helt utelukke at det kan komme en Kp-skrell i Finnmark. I så fall vil det være et tydelig uttrykk for misnøye lengste nord. Tror ikke på Kp i Troms eller Nordland.

Temaene som forsvant 2

Sammen med bloggeren Anne Viken skal jeg twitre fra kveldens debatt på Litteraturhuset i regi av Aftenposten.

Debatten kan følges på nett-TV eller på NRK P2.

Jeg har til og med ofret en LSK-kamp for dette, så her må alle kluter settes til for å jazze opp debatten! Innspill kan du gjerne komme med her, på twitter eller på Aftenpostens sider.

Hvilke temaer savner du mest?

Høyres dag

Dette har vært en stor dag for Høyre. 125 års jubilanten er nå i siget på målingene -to nye i dag bekreftet den trenden. I de viktige TV-debattene på NRK fikk partiet forsyne meg hele den blå banehalvdelen alene på sentrale temaer som skatt, innvandring og skole. Frp glimret helt med sitt fravær.

Skattedebatten tok Per Kristian Foss hjem, selv om jeg har sett ham bedre. Kristin Halvorsen og Knut Arild Hareide gjorde en middels figur, mens Petter Stordalen skrek så høyt at jeg ikke helt fikk med meg hva han egentlig sa.

Og jammen ble kvelden også avrundet uten Frp. Med Erna Solberg mot Jens Stoltenberg. I en duellform som man forventer at Stoltenberg greit skal ta hjem. For denne typen dueller er hans paradegren. Men han ble presset fra første stund. Kriminalitet og de økte grove innbruddene turnerte han ikke bra, mens Solberg framstod trygg og sikker. Hun gjorde imidlertid en stygg tabbe ved å stille Stoltenberg et par spørsmål som medførte at han kom over på offensiven igjen.

Temaet asyl er kinkig for begge. Fordi de begge har en delt velgermasse å ta hensyn til. Noe som betyr at begge må være litt liberale og litt strenge på en gang. Dette er imidlertid et klart hjemmebanefelt for Solberg og hun øste ut kunnskap, mens Stoltenberg noe febrilsk prøvde å vri debatten over på regjeringsalternativer. Det var ikke vellykket.

På temaet trygd så ble det jevnt i mine øyne. Mens Stoltenberg som ventet var meget god når han fikk snakke om arbeid og håndteringen av finanskrisen. Her kombinerer han engasjement og sterk kunnskap på en god retorisk måte.

Når programleder Korme ba duellantene karakterisere hverandre, så synes jeg Solberg kom best i fra det. Stoltenberg fikk egentlig bare sagt at han hadde respekt for Solberg minst fem ganger, mens Solberg framhvet at han var god på økonomi og sterk på å fortelle om de økonomiske sammenhengene.

Regjeringsalternativer burde være lett match for Stoltenberg. Men det ble det faktisk ikke. Fordi han overspilte "borgerlig rot"-kortet. Solberg valgte å fokusere på politikk i stedet for spill, og det tjente hun klart på.

Alt i alt ble det en poengseier til Solberg. Og det er overraskende. Hun har virkelig fått dreis på denne valgkampen sålangt. Også godt hjulpet av at Siv Jensen og Frp sliter. Spørsmålet er om trenden holder seg hele veien inn. Tre uker i politikk er bortimot en hel evighet....

Borgerlig flertall 89-80

Mine 19 rykende ferske fylkesprognoser ligger nå ute hos Minerva. Min gjennomgang viser at de borgerlige, i den grad det begrepet er brukelig, har et klart grep om dette nå - fire uker igjen til valget. Særlig fordi man ligger an til +6 i de borgerlige "angrepskretsene".

Stillingen i de seks borgerlige nøkkelfylkene

Jeg har tidligere blinket ut Møre og Romsdal, Vestfold, Buskerud, Oppland, Aust-Agder og Rogaland som borgerlige nøkkelfylker. Dvs. valgrekretser som ut i fra valgresultatet sist, har de beste forutsetningene for å gi mandatforskyvninger i borgerlig retning ved høstens valg. Sagt på en annen måte: Klarer de rødgrønne å forsvare seg her, så vil de antagelig også forsvare det rødgrønne mandatflertallet.

Under tre måneder før valget, er stillingen i disse seks fylkene slik:

Buskerud: Jeg følger denne høyinteressante valgkretsen ekstra nøye for Drammens Tidende. 50-50 i stemmefordeling sist, men de rødgrønne hadde maks mandatberegningstur og greide å røske med seg de tre siste faste + utjevningsmandatet - noe som innebar at de rødgrønne tok seks av i alt ni Buskerud-mandater. Dette gjør kresten meget vrien å forsvare for de rødgrønne, og de borgerlige har faktisk mulighet til å dra med seg to flere mandater enn sist. I øyeblikket ser de ut til å kunne redusere til 5-4 i rødgrønn favør. Ap forsvarer sine fire, Frp plukker hjem tre mandater, mens Høyre og SV (utjevning) tar ett hver. Høyre (Anders Werp) er imidlertid meget tett på Aps fjerde mandat (Laila Gustavsen). Per Olaf Lundteigen er på vei ut, han vippes bort fra utjevningsmandatet av SVs Magnar Bergo.
Konklusjon pt.: Fra 6-3 til 5-4 i rødgrønn favør.

Møre og Romsdal: 5-4 i borgerlig favør sist. Sp tok nest siste faste, og SV tok utjevningsmandatet i 2005. Dette gjør også denne kretsen meget farlig for de rødgrønne. Min vurdering akkurat nå er at Sp (v/Jenny Klinge) ikke ligger an til å greie å forsvare sitt faste, mens SVs utjevningsmandat (Bjørn Jakobsen) ei heller ligger inne. Dette betyr at kretsen, i verste fall sett med rødgrønne øyne, kan bikke helt over til 2-7 i deres disfavør. Ap (Tove Lise Torve) ser dog ut til å være i stand til å kompensere Sps tap, slik at i øyeblikket er kretsen borgerlig 6-3.
Konklusjon: Fra 5-4 til 6-3 i borgerlig favør.

Vestfold: Tross tung borgerlig stemmeovervekt, ble det 4-3 i rødgrønn retning i Vestfold sist. Ap tok tre, mens SV plukket utjevningen. Ap har en mulighet til å forsvare sine tre, men for øyeblikket ligger Frp an til å bli størst i fylket og dermed snappe Aps tredje mandat (Steinar Gullvåg). Jeg synes også at det spøker for utjevningsmandatet til Inga Marte Thorkildsen. Hun slåss særlig mot KrFs Inger Lise Hansen og Venstre Kåre Pettersen. Akkurat nå har jeg Hansen meget hårfint inne. Konklusjon: Fra 4-3 i rødgrønn favør til 5-2 i borgerlig.

Oppland: 5-2 i rødgrønn favør sist. Ap tok fire i sitt nest beste fylke, mens Sp dro hjem ett. Frps frammarsj skaper litt røre også i Oppland og fylkespartiets nr 2, Hanne Blåfjelldal, ligger pt. greit inne, selv om ikke marginen er veldig tung. Dermed dyttes Aps fjerde mandat i fylket ut (i så fall litt kjipt for min tidligere seminarelev Stine Renate Håheim). Høyres Olemic Thommessen har fortsatt et visst grep om utjevningsmandatet i fylket.
Konklusjon: Fra 5-2 til 4-3 i rødgrønn favør.

Aust-Agder: Klarer Ap å fosrvare de to mandatene som de tok her sist? Da må de i så fall bevare sin posisjon som fylkets største parti. I øyeblikket ligger Frp hakket foran, slik at Aps nr 2 (Line Vennesland) ryker. KrFs Kjell Ingolf Ropstad har bra tak på utjevningsmandatet.
Konklusjon: Fra 2-2 til 3-1 i borgerlig favør.

Rogaland: Både Sp og SV tok hvert sitt faste mandat her. Men marginene var ikke allverdens. Derfor er denne kretsen også tung å forsvare for de rødgrønne. Akkurat nå ligger begge regjeringens juniorpartnernes faste mandater i Rogaland an til å ryke, men Ap klarer å kompensere ett av tapene ved at de ligger inne med fire mandater (mot tre sist). Her ligger det imidlertid an til et rotterace om det siste mandatet. Sps Meltveit Kleppa kompenserer sitt tap av faste mandat ved å vippe KrFs Kjell Arvid Svendsen av utjevningspinnen. Dermed blir det status quo mellom blokkene.
Konklusjon: Fortsatt 8-6 i borgerlig favør.


Slår dette til, så vil det i disse seks nøkkelfylkene bli seks mandatforksyvninger i borgerlig favør. De rødgrønne klarer kun å forsvare Rogaland av nøkkelfylkene. Skulle det skje, så tror jeg at også det rødgrønne stortingsflertallet vil ryke. Det ble 87-82 sist, noe som betyr at de rødgrønne kun har råd til å tape et par mandater. Seks minus blir nok for mye å hente opp i andre kretser, selv om de rødgrønne også har åpenbare angrepsmuligheter noen steder - i første rekke gjelder det Østfold, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark. Jeg skal komme tilbake til disse.

Hovedutfordringen/bekymringen for de rødgrønn er SVs og Sps sviktende oppslutning. Skal flertallet beholdes, så må ett av to inntreffe:
1) SV og Sp må begge løfte seg markant inn mot valget.
2) Ap må, slik jeg skisserte i VG for et par uker siden, løfte seg ytterligere et par-tre prosentpoeng slik at de greier å kompensere alle/de fleste SV- og Sp-tap.

Oppsummering av Aps landsmøte

Arbeiderpartiets landsmøte trakk jammen ut i tid. Antagelig slik at man, beleilig nok, kunne feire Gro Harlem Brundtlands 70-års dag og dermed sikre god pressedekning.

Mer interessant - hva kom egentlig ut av dette rent politisk?
Jeg har lyst til å trekke fram fire hovedpunkter:

1) Ap binder seg til den rødgrønne masten og overkommuniserer at man kun har en plan A i regjeringsspørsmålet; fortsatt SV- og Sp-samarbeid. Men selvsagt har man en plan B - en ren Ap-regjering. Sporene fra den forrige rene Ap-regjeringen burde dog skremme. Derfor tror jeg at Ap kommer å gjøre det de kan, når det rødgrønne flertallet antagelig ryker ved valget, for å trekke KrF og Venstre nærmere.

2) Partiet skyver oljeboring i nord foran seg. Som eneste parti går Ap inn i valgkampen uten å ha et standpunkt i denne meget viktige saken. Ikke-standpunktet skyldes dyp splittelse i partiet. At over en tredel av landsmøtedelegatene gikk inn for vern, var for meg overraskende mange i vekst-partiet Ap. Med tanke på at Sp og SV sier klart nei, så indikerer det at det neppe kommer til å bli oljeboring i de fiskerike feltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Heldigvis, vil jeg tilføye.

3) Kontantstøtten skal bort. Riktignok gradvis, men retningen i familiepolitikken er helt klar: Tilliten til at foreldre kan gjøre de beste valgene for seg og sine barn er lik null. Ap vet best. Og det beste for alle er fulltids barnehage. Punktum. Det er forstemmende at Norges største parti kan ha en politikk som til de grader overkjører individuelle valg.

4) Innvandringstonen er skjerpet. Men politikken er omtrent den samme. Ap ønsker å stoppe velgerlekkasjene til Frp her, men må samtidig ikke gå for langt slik at liberalt orienterte Ap-velgere skremmes over i fanget på SV eller Venstre. Å ri to hester på en gang er slett ingen enkel oppgave!

Høyres valgkampfiaskoer

Høyre gjorde tidenes dårligste valg i 2005 med 14,1 prosent. Omtrent på dette svake nivået ligger partiet fortsatt. Min snittanalyse for februar viste 15,2, mens de fem første målingene i mars viser et snitt på 14,4.

Kan Høyre heve seg i valgkampen og komme seg opp i mot 20-tallet? Svaret er ja. Det er mulig. For mange av dagens velgere er svært volatile. Opp i mot 50 prosent bytter preferanse fra valg til valg (bytter enten parti eller går inn eller ut av hjemmesittergruppen). Men legger man Høyres valgkamphistorikk ved riksvalg til grunn, så ser dette fryktelig vanskelig ut. For de tallene er meget stusselige greier. Jeg har gått igjennom samtlige valgkamper siden 1993. Og hver eneste gang har Høyre falt tungt. Partiet må i år sette sin lit til at de klarer å snu dette.

Tror du at partiet vil klare å snu denne dystre trenden? Eller vil Høyre, tradisjonen tro, falle inn mot valget, og oppleve et enda dypere bunnivå?