Anne Enger er tilbake i den politiske manesjen. I hennes ferske bok ”den lille forskjellen” hevdes det at norske kvinner ikke skjønner sitt eget beste. De er altså dumme. For de er for lenge hjemme med barna sine, etter Engers oppfattelse. Det er en ekkel klamhet over den type påstander.
- Det er grunn til å tenke gjennom valgene slik at man ikke går i en felle. Den nye kvinnefellen er at alle ordningene som finnes i dag, først og fremst benyttes av mor. Det er blant annet foreldrepermisjon med 54 uker og 80 prosent lønn, kontantstøtte og muligheten til å jobbe deltid, hevder Anne Enger.
Dermed går hun selv i fella. Fordømmelsesfella. For å rakke ned på kvinners valg på denne måten er fullstendig respektløst. Når skal tiden i stedet være inne til å begynne å respektere de valgene voksne folk tar? Jeg vil ha meg frabedt at de styrende skal bestemme hva som er best for meg, mitt barn og min familie. Jeg ønsker selv å velge den omsorgsløsningen jeg synes er best. Og enten vi nå er kvinner eller menn, så prøver vi alle sammen å finne de løsningene som er til det til det beste for oss og våre familier.
Hvorfor skal Anne Enger blande seg opp i familielivet til folk? Er det ikke snart heller på tide å begynne å legge til rette for at voksne mennesker i dette landet kan gjøre sine frie valg?
Alle foreldre og barn skal visst dyttes inn i den samme kverna. Vi skal alle gjøre det som politikerne synes er best for oss. På NRKs Redaksjon En kalte Anne Enger dette for ”kjærlig tvang”.
Men denne tvangen er ikke særlig kjærlig. Den er bare klam. Og ekkel.
Du må skjønne at vi kvinner er litt dumme og trenger hjelp. Ikke skjønner vi hvilkem utdanning og hvilke yrker vi skal velge, og når vi har fått barn så skjønner vi ikke hvordan lønnssystem og pensjonssystem som er mest lønnsomt for oss. Og hvordan vi skal organisere hverdagen i familien, det har sikkert regjeringen oversikt over. De har jo så god kontroll på alt.
SvarSlettJa, det er jammen godt at dere har Anne Enger og en hel rødgrønn regjering som meget velvillig hjelper (eller skal vi heller si beordrer) alle villfarne kvinner over på den eneste rette vei...
SvarSlettAnne Enger er nå Anne Enger, man kan ikke ta henne seriøst.
SvarSlettEg er no ikkje så sikker på at dette er det dummaste Anne Enger har sagt og gjort. Å arbeide redusert, tjene lite, og ha mykje fri er goder som virkar umåteleg freistande på kort sikt, men som straffar seg på lang sikt.
SvarSlettAt det er kvinner som velger permisjonar og redusert arbeidstid kan sikkert forklarast med både kultur og morsinstinkt og kva ein enn vil, men det er no ikkje så frykteleg forskjellig frå å innføre røykelova dette.
Som røykar er eg fullstendig kalr over at røykinga mi vil straffe seg på lang sikt, men det er no veldig deileg ehr og no.
Og eg var sur og krenka då røykelova kom, men fann meg no i det.
På same måte som eg sikkert blir sur og krenka når det blir innført ordningar som reelt sett likestiller kjønna i høgare grad økonomisk.
Og eg vil finne meg i det, like muggent som med uterøykinga.
Allereie er det slik at me syns det var galskap å røyke inne overalt.
Kan hende vil me om ti år syns det var galskap med offentlege økonomisk ordningar som stimulerte kvinner til lågare livslønn, svekka karrieremuligheter og låg pensjon?
Avil:
SvarSlettKvinner (og en del menn) som velger å bruke mer tid på dagtidsomsorg for sin barn jobber IKKE redusert. For hjemmearbeid er også arbeid!
Det er til tider også tøft arbeid, ofte tøffere en såkalt fulltidsarbeid.
Kanskje vi om ti år vil synes at det var galskap at vi hadde et system med offentlege, økonomisk ordningar som systematisk diskriminerte de av oss som valgte å bruke noe mer av tiden sammen med våre barn? For hvorfor skal man straffes så massivt for dette valget?
Har svart deg på eigen blogg, Svein Tore.
SvarSlettVil gjerne høyre på kva måte du meiner folk blir straffa massivt for å få ungar.
Jeg skrev en kronikk i Aftenposten for noen år siden som nettopp tok for seg hvordan hjemmearbeidende systematisk blir straffet økonomisk for det valget da tar. Link her:
SvarSletthttp://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article729784.
Og borte hos meg argumenterer eg for at det er greit.
SvarSlett:-)
Om elleve måneder er min sønn ett år. Da kan jeg tenke meg å være hjemmearbeidende med ham i ett eller flere år. For dette vil jeg få 3300 kroner pr mnd i kontantstøtte fram til han er 2 år og 11 måneder. Hadde jeg derimot gjort det som politkerne åpenbart synes er det riktige valget, nemlig å ha ham i heldags barnehage hver dag, så ville jeg fått subsidiert denne plassen med hundretusener av kroner. Hvorfor skal et valg favoriseres slik og et annet valg systematisk motkjempes? Hvorfor kan vi ikke heller legge til rette for at voksne mennesker kan organisere og leve livene slik de vil og til det beste for sine familier uten at politkerne og andre står der med en klam hånd og forteller oss hva som er riktig og hva som er galt for oss?
SvarSlettBarnetrygden er systematisk nedbygget gjennom en årrekke, og nå skal jammen den vesle kontantstøtten også fjernes neste år, hvis de røde vinner valget. Dermed økes denne systematiske forskjellsbehandlingen ytterligere.
Å være hjemmearbeidende er ARBEID.
Du gjentek til det kjedsommelege at det er arbeid å vere heime med ein unge på fleire år. Eg kan vere enig i at det kan vere slitsamt, keisamt, morosamt og alt det der. Men det er fortsatt ikkje arbeid. Du bidreg ikkje på nokon måte til nokon som helst, ut over å ta deg av din eigen unge og din eigen heim.
SvarSlettDet er grenser for kor mykje staten kan subsidiere av heimehygge, og å stimulere til å halde folk ute av arbeidsmarknaden i mange år er ingen masterplan om ein vil at det økonomiske og praktiske maskienriet Norge skal klare seg nokolunde.
Det er både direkte utgifter (betale livsopphald for den som skal vere heime), og tap av skatteinntekter, tap av arbeidsinnsats der ute i verda, tap av verdiskaping, tap av fysisk og mental arbeidskraft og tap av kompetanse på arbeidsmarknaden.
hausljos skrev:
SvarSlett"Du gjentek til det kjedsommelege at det er arbeid å vere heime med ein unge på fleire år. Eg kan vere enig i at det kan vere slitsamt, keisamt, morosamt og alt det der. Men det er fortsatt ikkje arbeid. Du bidreg ikkje på nokon måte til nokon som helst, ut over å ta deg av din eigen unge og din eigen heim".
Ja, jeg kommer til å gjenta og gjenta og gjenta at hjemmerarbeid er arbeid. Fordi det er her nøkkelen ligger. Anser man det å ha den daglige omsorgen for et barn ikke som et arbeid, men som "luksus, kos, hygge" osv slik du åpenbart gjør - så kommer alltid hjemmerbeidende til å bli sett ned på som noen "som ikke bidrar til noe som helst".
(ei heller dagmammaer gjør altså ikke et eneste arbeidsslag?)
Jeg kjemper en kamp for å snu nettopp denne nedlatende holdningen til hjemmearbeidende. For uten en slik holdningsendring, så kommer vi overhode ikke videre hverken i likestillingsøyemed eller i valgfrihetsøyemed. Hjemmearbeidet må derfor vurderer opp! Og ikke ned.
Kva meiner du eigentleg? At alle skal få pengar frå staten, for å gå heime og vere "heimearbeidande" og ta seg av sin eigen heim og sin eigen familie?
SvarSlettEller er det berre kvinnene?
Kven skal utføre alle desse andre oppgåvene i samfunnet, som å bygge ting, produsere ting, transportere ting, selge ting, reparere ting, osb?
Kven skal betale skatt?
Dei barnlause?