Solid kvinnerekord

Juni-prognose Stortinget 2021-25: 49 prosent kvinner. Snittalder 46 år. 65 nyvalgte. Vest-Agder eneste borgerlige krets.

De siste par ukene har jeg gått inn i situasjonen i valgkretsene. På det overordnede plan virker landstrendene å gjennomsyre bildet også lokalt. Dette er ikke overraskende, slik er det som regel ved alle valg – ikke minst Stortingsvalg. Det betyr at når du setter deg ned foran TV-skjermen valgkvelden i september, så vil du stort sett se samme mønster overalt: Minus i omtrent alle valgkretser for partier med nasjonal tilbakegang. Og pluss i alle kretser for partiene med nasjonal framgang. I øyeblikket ligger Sp, MDG, SV og R an til å plusse. Og Ap, H, Frp, KrF og V ser ut til å bli taperne – målt i oppslutning. 

Dette er mitt analysebrev nr 26 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Det finnes dog noen interessante nyanser. Som at H virker å klare seg best i de mest folkerike kretsene. Særlig Oslo, Akershus, men også Hordaland og Rogaland. «Bunads-Høyre» ser ut til å stå svakere i mot, ikke minst i de kretsene der Sp er som skarpest. Dette kan henge sammen med at Sp er en sterkere velgerkonkurrent her, mens konkurransen for H er labrere i de mest urbane strøkene. Som i sin tur kan bunne i at urbane velgere generelt er mer fornøyd med H og regjeringens politikk enn rurale velgere. Pandemi-håndtering kan være et stikkord.

Sps framgang, målt i prosent, er sterkest der de står svakest. Som Oslo. Noe som indikerer bredden i framgangen. Men målt i prosentpoeng peker Nord-Norge, Trøndelag og Innlandet seg mest positivt ut for Sp. Dette er også områdene der Ap virker å få sterkest tilbakegang.
    
65 nye?
Partiene har i hovedsak plassert folk med stortingserfaring som sine toppkandidater gjennom nominasjonsprosessene. Nye ansikter er satt opp på mer usikre plasser lenger ned. Selv om det finnes unntak som Jon-Ivar Nygård (Ap) i Østfold, Marte Mjøs Persen (Ap) i Hordaland og Erling Sande (Sp) i Sogn og Fjordane. Likevel ser andelen nyvalgte ut til å bli høyere enn det jeg trodde i fjor sommer/høst. På min beregning nå ligger det 65 nye ansikter inne og 104 gjenvalgte. Men da regnes alle som ikke ble valgt som direkte representant i 2017 som nye, selv om dette bl.a. teller erfarne folk som Carl I. Hagen og Ola Borten Moe.

En «Ny-andel» på opp mot 40 prosent er på linje med foregående valg. Og synes å være et uttrykk for en god balanse mellom nytt blod og erfaring.  Sogn og Fjordane peker seg ut - der vil samtlige fire på benken kunne bli nye. Sør-Trøndelag blir ikke ny ved årets valg med kun to av ti nye. 
 

Rødgrønt overtak over nesten hele linja
Sp virker å kunne plusse på med ett mandat i nesten alle valgkretser. Mens særlig Ap og Frp har sin fulle hyre med å holde på mandatene de vant i 2017, i flere kretser ligger de an til tap. Ellers er det et mønster at «sperregrensepartiene» KrF, V, MDG og R primært må håpe på distriktsmandat i de fire mest folkerike kretsene der innslagspunktene er lavest. Det finnes kun ett unntak fra dette og det er KrF som har reell mulighet på distriktsmandat i Vest-Agder. 

 
Når det gjelder blokkene, så ligger rødgrønn forbedring inne i så godt som alle kretser. Jeg finner nå kun en krets som pt. har et forventet borgerlig mandatflertall. Og det er (igjen) Vest-Agder. Selv i normalt sterke borgerlige kretser som Akershus, Rogaland, Hordaland og Vestfold ser det nå ut til å gå mot uavgjort eller endog knapt rødgrønt overtak.   
  
Dette er mitt analysebrev nr 26 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Fra O til 49 på 100 år
I 1921 ble Karen Platou (H) den første faste, innvalgte kvinnen på Stortinget. Kvinneandelen lå lavt lenge, men skjøt i været på 70- og 80-tallet, før det flatet ut på rundt 40 prosent. I 2017 ble andelen 41 prosent, det er høyest til nå. Etter mine beregninger ligger det an til et markant kvinneløft i år og en andel på nesten 49.   

I Frps kommende stortingsgruppe ser det ut til at kun 2 (av 19) representanter blir kvinner. Med en tilnærmet 50-50-fordeling der, ville det blitt ganske klart kvinneflertall på Tinget.
    

 

Fra Platou til Pettersen?
Snittalderen blant stortingsrepresentantene virker å havne på 46 år. På det nivået har det ligget stabilt de siste 30 årene. Vi må tilbake til 60-tallet for å finne valg der snittalderen lå over 50. Middelaldrende dominerer og er betydelig overrepresentert, mens både unge og eldre er underrepresentert på Tinget. Du finner for øvrig det samme mønsteret i Regjeringen, bare enda sterkere og tydeligere.

Aust-Agder og Nord-Trøndelag ser ut til å få de eldste benkene. Hedmark, Sogn og Fjordane, Rogaland og Troms de yngste. Carl I. Hagen kan bli eldst med 77 år. Oda Pettersen (MDG) ligger an til å bli den yngste representanten med sine 22 år.

Hun kan dermed bli et 2021-symbol på det som startet med Platou for 100 år siden.

Dette er mitt analysebrev nr 26 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Kvinner overdriver antallet innvandrere

I siste utgave av Nytt norsk tidsskrift har samunnsforskerne Tor Bjørklund og Johannes Berg undersøkt hvor mange ikke-vestlige innvandrere vi tror det er her i landet. Brukes SSBs snevre definisjon på ikke-vestlig; mennesker fra den tredje verden, så var andelen 5,2 pr. januar 2008. Legger man en noe videre definisjon til grunn og plusser på med folk fra Øst-Europa, så er tallet 7,3.

Norske kvinner tror faktsik at andelen er hele 16,3. Mens norske menn nøyer seg med den noe mildere overdrivelsen 10,7.

Hvorfor i all verden overdriver kvinnene så kraftig? Noen som har noen brukbare forklaringer?

Oppdatert: Følgende forklaringshypoteser er lansert i artikkelen, her og på twitter:
1. Kvinner er mindre politisk interesserte enn menn.
2. Kvinner er mer opptatt av føleri og mindre opptatt av fakta.
3. Kvinner er i mindre grad enn menn på arenaer der innvandrere befinner seg og har derfor dårligere grunnlag for anslag.
4. Menn er mer opptatt av innvandringspolitikk enn kvinner.
5. Kvinner er noe ustøe i prosentregning.

Noen bedre?

Kvinner velger oppover

Kvinner velger mannlige partnere som har minst like høy, helst høyere, sosial status enn dem selv. Flere og flere kvinner får høyere og høyere sosial status. Bl.a. som et produkt av de tar høyere utdanning enn menn. Hva betyr dette?

Jo, det innebærer at:
1) Enten så må disse høyt utdannede og urbane kvinnene forbli single (ergo så vil det bli en haug med single og høyt utdannede urbankvinner etter hvert).
2) Eller så må disse kvinnene satse på brukte menn med høy sosial status.
3) Eller så må kvinnene senke statuskravene sine

Eventuelt en kombinasjon. Eller er det noe alternativ for kvinnene å hente seg menn med høyere status i utlandet? Hm.

(PS: OK, nå generaliserte jeg mer enn jeg vel strengt tatt burde. Vet det finnes maange eksempler på at kvinner velger nedover. Men se nå bort i fra dette da, et lite øyeblikk...er jeg inne på noe her?)

(PS 2: OK, nå fokuserte jeg på kvinners valg. Men kanskje er menns valg vel så viktig. Er det menn som velger nedover?? Hm... Men se nå ørlite bort i fra akkurat det da...)

Går kvinnene i fella?

Anne Enger er tilbake i den politiske manesjen. I hennes ferske bok ”den lille forskjellen” hevdes det at norske kvinner ikke skjønner sitt eget beste. De er altså dumme. For de er for lenge hjemme med barna sine, etter Engers oppfattelse. Det er en ekkel klamhet over den type påstander.

- Det er grunn til å tenke gjennom valgene slik at man ikke går i en felle. Den nye kvinnefellen er at alle ordningene som finnes i dag, først og fremst benyttes av mor. Det er blant annet foreldrepermisjon med 54 uker og 80 prosent lønn, kontantstøtte og muligheten til å jobbe deltid, hevder Anne Enger.

Dermed går hun selv i fella. Fordømmelsesfella. For å rakke ned på kvinners valg på denne måten er fullstendig respektløst. Når skal tiden i stedet være inne til å begynne å respektere de valgene voksne folk tar? Jeg vil ha meg frabedt at de styrende skal bestemme hva som er best for meg, mitt barn og min familie. Jeg ønsker selv å velge den omsorgsløsningen jeg synes er best. Og enten vi nå er kvinner eller menn, så prøver vi alle sammen å finne de løsningene som er til det til det beste for oss og våre familier.

Hvorfor skal Anne Enger blande seg opp i familielivet til folk? Er det ikke snart heller på tide å begynne å legge til rette for at voksne mennesker i dette landet kan gjøre sine frie valg?
Alle foreldre og barn skal visst dyttes inn i den samme kverna. Vi skal alle gjøre det som politikerne synes er best for oss. På NRKs Redaksjon En kalte Anne Enger dette for ”kjærlig tvang”.

Men denne tvangen er ikke særlig kjærlig. Den er bare klam. Og ekkel.