søndag 29. mars 2009

En velger, en stemme, en verdi

Alle velgere bør ha en stemme som er like mye verdt. Dette flotte demokratiske prinsippet praktiserer vi ikke her i landet. I stedet er det slik at stemmene våre er avhengig av hvor stort fylke vi bor i og hva slags parti vi stemmer på. Velgere som bor i store fylker teller mer enn velgere som bor i små fylker. Velgere som stemmer på et stort parti, teller mer enn velgere som stemmer på et lite parti.

Alle har vi våre kjepphester her i livet. Og dette er en av mine. Derfor har jeg skrevet om dette ved en rekke anledninger. Se for eksempel her eller her.

Dette "arealdemokratiet" spiller inn inn også i.f.tpraktisk politikk. Forkerne Leif Helland og Rune Sørensen har dokumentert at man bygger veier der det gir mest politisk gevinst.

Hva synes du - er det OK at en stemme i Finnmark eller Sogn og Fjordane teller vesentlig mer enn en stemme i Vestfold eller Oslo? Er det OK at en stemme på Ap eller Frp teller vesentlig mer enn en stemme på KrF eller Rødt?

5 kommentarer:

  1. Rent prinsipielt høres det veldig feil ut at en stemme i Finnmark skal veie tyngre enn en stemme i Oslo. Men når man tar i betraktning at Norge er et langstrakt land der det politiske maktsentrum langt ifra ligger på Finnmarksvidda er det nok ikke uten grunn at vi har dagens ordning. Om den er god nok er en annen ting.

    Som jeg har lest tidligere ønsker du at hele Norge skal være en valgkrets. Vil ikke det ha noen åpenbare demokratiske svakheter knyttet til geografi og sammensetning av storting?

    SvarSlett
  2. Jeg kan se at avstand til maktsentrum var et argument før kommunikasjon av typen telefon, internett osv var funnet opp. Men i dag har jeg vanskelig for å se at en velger i Vestfold har noe særlig mer påvirkningsmulighet enn en velger i Sogn og Fjordana eller Finnmark. Og hvis avstand til Oslo fortsatt skulle være et viktig poeng - hvorfor teller da en velger i Nord-Trøndelag mer enn en velger i Nordland eller Troms?

    Ja, jeg vil ha en valgkrets. Sekundært kan dagens 19 valgkretser beholdes, men mandatantallet må gjøres proposjonalt ift innbyggertall. Hvis man mener at geografisk mangfoldig sammensetning er viktig, så er det ingen ting i veien for at partier vil fortsette å vektlegge geografi ved sine nominasjoner.

    SvarSlett
  3. Har du vurdert enkeltmannskretser? Synes det er en tiltalende ide. Men det er vel ulemper med det også. Ser for meg at kandidatene kandidatene kan bli mer opptatt av å bli gjenvalgt enn av å fremme partiets kanskje mer upopulære saker

    SvarSlett
  4. Jeg synes at enkeltmannskretser er en særdeles dårlig ide i Norge. Det prøvde vi ut i perioden 1906-1921. Høyre tok bykretesene, mens Venstre tok landkretsene. Ap var nr to begge steder og ble massivt underrepresentert. Slik som Liberaldemokratene blir i Storbritannia. Det var en grunn for at vi gikk bort i fra den ordningen...

    Enkeltmannskretser vil også føre til økt personifisering. Jeg ønsker meg det motsatte. Mer fokus på saker og politikk.

    SvarSlett
  5. Ser hva du mener. Samtidig ville velgerne kunne stille sin representant ansvarlig for enkeltsaker på en annen måte enn i dag.

    Er iallefall betenkt over at partier bruker partipisken for å tvinge representanter til å stemme mot sin overbevisning. (Slik det ble antydet at AP kanskje ville gjøre i blasfemisaken). Tror det gjør at likegyldigheten hos velgerne øker.

    Og så er jeg selvsagt helt enig i den du saken du egentlig tok opp i denne tråden: alle stemmer bør telle likt.

    SvarSlett