Snart fire år med blogging og to-tre års tilstedeværelse på Twitter og Facebook har gitt meg et visst inntrykk av hva som fungerer bra i sosiale medier og hva som ikke gjør det. Arenaene er til dels vidt forskjellige, men likevel er det noe grunnleggende her som fungerer i bunn:
1. Invitere og delta i dialog
2. By på seg selv
3. Tilfør følgerne verdi
Verdier som er felles for det jeg opplever som god kommunikasjon og noe som gjør det meningsfylt og berikende å bruke tid i disse mediene.
En tid har jeg fundert over om det er mulig å koble denne erfaringskunnskapen sammen med min store interesse for politikk, også i jobbsammenheng. Fordi jeg er overbevist om at utvikling av evnen til å kommunisere med andre er en kompetanse som vil bli enda viktigere i årene som kommer. Enten det nå er snakk om politikere, bedrifter eller privatpersoner. Jeg har også merket meg at av de oppdrag og forespørsler jeg får om artikler og foredrag, så ønsker flere og flere at jeg skal inkludere noe om sosiale medier. Og flere journalister spør meg oftere om hva jeg synes om politikere i sosiale medier. I den forbindelse har det også oppstått et behov for å erverve meg mer kunnskap om dette, slik at det jeg formidler får enda mer substans.
For halvannen måned siden hadde jeg gleden av å holde et foredrag om valgkampen sammen med BI-lektor Cecilie Staude (Foto: Hans-Petter Nygård- Hansen). Det ga mersmak. Hun er et eksempel på en person som jeg har fått kontakt med via sosiale medier og som har tilført mine egne tanker nye perspektiver. Nettopp fordi hun har sin bakgrunn fra et annet miljø enn det som jeg har vanket i, så har det skapt en viss friksjon som jeg tror er nødvendig bestanddel for oss alle hvis vi skal utvikle oss både faglig og som mennesker. I en tid med økende grad av fragmentering og tendenser til dannelser av klikker hvor vi bekrefter hverandre i stedet for å utfordre hverandre, så tror jeg det er viktigere enn noen gang å finne noen former og møteplasser der folk med ulike ståsteder kan utveksle og utvikle synspunkter.
I det nevnte foredraget forsøkte vi å mikse det som er hennes styrker (mediehåndtering og strategi i sosiale medier) med det som er mine styrker (partier, velgere og politikk). Og det har vi lyst til å prøve på igjen. Derfor har vi i fellesskap laget et prospekt der vi stiller noen spørsmål om hvordan politikere og partier kan mobilisere og kommunisere i sosiale medier.
I første omgang tar vi sikte på å holde noen foredrag og work shops for alle interesserte innenfor dette feltet. Men vi fabler om å utvide konseptet til også å gjelde medier og bedrifter. Etter å ha studert politikers bruk av sosiale medier og gått i dybden på Romerikes Blad og Drammens Tidende sin bruk, så står det klart for meg at mange har et ubrukt potensial som man ikke er i nærheten av å utløse. Det kan være både gode og mindre gode strategiske og ressursmessige årsaker til det. Utviklingen peker imidlertid i retning av at dette er et potensial som flere kommer til å se verdien av å ta i bruk. Vi ønsker altså å bidra med innspill til hvordan man utløser dette potensialet.
Jeg er imidlertid langt i fra utlært på dette feltet (heller..), og tar i mot alt av innspill med stor grad av takknemlighet. Skulle du ellers være interessert i noe av dette, så er det også bare å ta kontakt med en av oss.
Jeg tror du har rett Svein Tore, mht fragmentering og tendensen til å gå i flokk. Kan trekke paralleller til min egen hverdag. Etter å ha holdt mange foredrag det siste året, er tendensen at de samme "sosiale medier-ekspertene" møtes igjen og igjen, i workshops, på konferanser osv. Og vi går i takt, støtter og applauderer mer enn utfordrer og supplerer med nye perspektiver. Etter hvert gir det liten verdi for kunden.
SvarSlettOg fordi effektiv og lønnsom bruk av sosiale medier ei heller er EN eksakt vitenskap, men sammensatt av stadig flere disipliner, er jeg overbevist om at å gå sammen slik vi to nå gjør, vil gi merverdi. Din politiske kunnskap , og også din noe mer edrulige holdning til hvordan politikere kan dra ut potensialet som ligger i det nye medielandskapet, sammen med den kunnskapen jeg har om hvordan politikere bør kommunisere for å oppnå tilfredshet og lojalitet blant velgerne, mener jeg passer som hånd i hanske. Sammen tror jeg vi med større sikkerhet kan kunne slå fast hvilken effekt sosiale medier har på velgernes holdninger og atferd, hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang og hvordan disse til syvende og sist påvirker konkurransen om velgerne. Da blir det også tydeligere å identifisere hvordan politikerne bør forholde seg til sosiale medier, hvilken rolle de kan spille i valgkampen, hvordan sosiale medier bør spille sammen med tradisjonelle medier og sist men ikke minst hvordan politikerne selv bør kommunisere. Jeg gleder meg og synes jeg er heldig som får samarbeide med en så flink fyr som deg fremover!
Takk for bra innlegg, Svein Tore, Og supert med Cecilies kommentar!
SvarSlettJeg humret litt da jeg leste kommentaren, om hvordan de samme "ekspertene" går igjen, og om hvordan taktfaste heiarop gir lite rom for ny kunnskap. Humret, fordi det var helt på kornet, godt oppsummert. For all del: Selvsagt er det bra at vi heier hverandre frem, uansett fag eller standpunkt.
Og ja, det dere to får til sammen, gir dynamikk til oss som konsumerer fagstoff og SoMe-hverdagen. Håper dere fortsetter med det!
Hva jeg savner, er det Cecilie så fint setter fingeren på: Jeg tenker på to ting.
1. Mangfoldet. Hvor er de nye stemmene? De purunge? De godt voksne? Hvor er et nytt, spennende navn? Og hvor er den eller dem som våger å lytte til de nye stemmene? Selvsagt trenger vi de etablerte navnene og teoriene. Men å supplere dem med andre erfaringer, andre sjargonger, andre problemstillinger hadde vært fint.
2. Inkluderingsevnen. Mang en ivrig sjel har mye å bidra med. Og slipper ikke til. Synes stadig jeg ser det i Twitter-strømmen: Folk som vil "inn", diskutere. Og som blir avspist av diverse "eksperter". Kanskje på tide å minne om at empiri kan være vel så relevant om den kommer fra nyere opplevd praksis, som fra vekttallene tatt for flere år siden?
Jeg mener vi er litt trauste. Det er trygt å gå for dem som allerede har et omdømme, som vi selv har sett/hørt på kurs eller foredrag. Norge er et lite land, la oss ikke gjøre det mindre ved å helgardere. Vi trenger å utfordre hverandre, utover 140 tegn på Twitter.
Klar for nye tanker rundt sosiale medier? Ja. Jeg tipper "alle vil men få våger".
Takk for innsiktsfulle kommentarer, Cecilie x 2! Det virker som vi er..hm..ganske enige her.
SvarSlettNå har nok dere vanket langt oftere og mer i SoMe-kretser enn meg og således har bedre egenerfaringer å mene ut i fra. Men sett utenfra så kan det synes som om de som har skaffet seg et navn heller sjelden blir motsagt av "nye stemmer" - kanskje fordi mange tror det vil være ødeleggende for egne muligheter? Dette er gi for seg neppe noe spesielt for SoMe-miljøet. Tendensen til å beundre "stjerner" og søke sammen med likesinnede med mange av de samme meningene, tror jeg ligger i menneskets natur.
Vi trenger folk som støtter og backer oss, men vi trenger også folk som sier i mot og gir konstruktiv kritikk og kommer inn med andre perspektiver. Omgås man kun nikkedukker, så er faren for stagnasjon overhengende.
Selv håper jeg å være en stemme som kan utfordre av og til.