EU-pakke-strid, KrF og livepodding

Det er muligens i seneste laget å ønske mine lesere godt nytt år, men jeg tar sjansen likevel: Godt nytt valgår! For det er et høyinteressant år som ligger foran for de av oss som er interessert i norsk politikk og valg. Med Stortingsvalget 8. september som det store høydepunktet. 

Klar borgerlig ledelse
Året er innledet med et fortsatt klart borgerlig overtak på stortingsmålingene. Mine beregninger viser nå 95 borgerlige (H, Frp, V, KrF) mandater og 74 rødgrønne (Ap, Sp, SV, R, MDG). Frp og H har rent flertall med 86 mandater.

De rødgrønne har derfor en betydelig mobiliseringsjobb å gjøre de drøyt sju månedene som gjenstår inn mot valget for å gjøre valget jevnt. Regjeringspartiene Ap og Sp fortsetter å slite og ligger svært langt bak sitt 2021-nivå.  

President-skiftet
Presidentskiftet i USA fra Biden og Demokratene til Trump og Republikanerne setter sitt preg også på deler av norsk politikk. Det er en økende frykt for handelskrig. Og det amerikanske ønsket om økt tilstedeværelse på Grønland, skaper et økt behov fra (deler av) norsk side om styrkede relasjoner til Norden og EU.



 

Tegning: Egil Nyhus

I lys av dette kan også den pågående regjeringskonflikten mellom Ap og Sp leses vedrørende EUs 4. energipakke. Det er et forsterket behov fra Ap, og særlig Støre sin side, å få vedtatt EU-direktivene. Norge er ganske så bakpå her. Mens Sp har et behov, inn mot valget, for å markere motstand mot EU og økt nasjonalt kontroll over strømmen. Det kan gi en viss velgergevinst.  

EU-pakke-striden

Dermed har begge parter skrudd til retorikken og frontene har virket uforsonlige. På toppen av det hele har statsminister Støre et behov for å vise lederskap i en tid der mange innad i Ap gjerne ser at han byttes ut på landsmøtet i april.

Likevel har min vurdering vært at de vil finne en aller annen løsning slik at de kan fortsette å regjere sammen. Sp sitter og styrer hele åtte departement, slett ikke verst for et parti som nå ligger på 6-tallet på målingene. Deriblant viktige departement for dem som Finans, Justis, Kommunal, Forsvar og Landbruk. De har nå en maktposisjon som de kanskje aldri vil få igjen. Og Sp-folk er ikke kjent for å gi fra seg makt frivillig, selv om det riktignok har skjedd ved et par anledninger tidligere (Borten i 1971 og Lahnstein i 1990).

Selv om det nok kan virke fristende for enkelte Ap-folk å få Sp ut av regjering og fortsette alene og dermed kunne få åtte nye statsråder inn, så vil et Sp utenfor regjering kunne føre til at Ap står fullstendig venneløse igjen inn mot valget.

Det finnes imidlertid også oppsider for begge partier på et brudd, og de virker begge å ha malt seg opp i hvert sitt hjørne, så situasjonen er ganske åpen. Det er den politiske viljen som det i bunn og grunn vil handle om til slutt.    

Tøffe Ulstein?

Litt i skyggen av dramaet som utspiller seg i regjering, har KrF avholdt sitt ekstraordinære landsmøte for å velge ny ledelse, etter Olaug Bollestad sin avgang i fjor sommer. Det ble, som ventet, Dag Inge Ulstein.


   

Tegning: Egil Nyhus


Jeg var til stede på landsmøtet og tok en prat med ham der. Det synes å være et ønske om at KrF skal være "tøffere og tydeligere" framover. Er Ulstein rett mann på rett plass?  

      

Ystebø hopper etter Ulstein i Hordaland

Ulstein tvilte seg fram til sitt ja til KrF, men han ønsker ikke å sitte på Stortinget 2025-29. Vestland KrF har i stedet valgt Joel Ystebø på topp i Hordaland valgkrets. Han er godt likt i verdikonservative miljøer.  

Sayed vs. Bjuland 61-59

KrF vant ett mandat i Hordaland i 2021 og kan klare det igjen, men noe sikkert stikk er det ikke. Rogaland er et tryggere mandat. Her blir det Jonas Sayed som vil bekle topplassen etter et rivende nominasjonsoppgjør mot Hadle Bjuland som han vant med knepne 61-59. Sayed har også ledet arbeidet med nytt stortingsprogram for partiet, det skal vedtas på partiets ordinære landsmøte i april. 

Lossius inn i KrF-ledelsen

Jorunn Lossius tapte mot Ida Lindtveit Røse i nestledervalget i 2023. Hun får en ny mulighet i år ved at Røse rykker opp som 1. nestleder, mens Lossius velges inn som 2. nestleder. Lossius trekker fram familiepolitikken som sin hjertesak. 

Klarer KrF plusse med 30 000 velgere?

KrF ligger på drøyt 3 prosent på mitt justerte januar-snitt. Det betyr at de netto må mobilisere rundt
30 000 velgere for å komme seg over sperregrensen på 4 prosent som de ramlet under ved 2021-valget -  for første gang siden partiet ble landsomfattende i 1945. Min vurdering er at det er større sannsynlighet for at de ikke klarer det enn at de klarer det. Selv om den valgte strategien neppe er så dum.  

TV-kanal

Min TV-kanal kommer til å følge landsmøter, partier, velgere og valg tett, så jeg anbefaler et abonnement på ett år via Vipps 92237487 eller konto 97101646878 hvis du ønsker å følge med og støtte arbeidet. Da får du tilgang til min lukkede Face-gruppe for abonnenter der innholdet alltid legges først ut. Abonnenter gjør det også mulig å lage mer innhold. Klikk gjerne også "Abonner" på Youtube, det er helt gratis. :-)   

Viktigste sak

Hvilke saker er de viktigste for velgerne ved årets stortingsvalg? Svaret på det er jeg spent på! Derfor har jeg satt i gang målebyrået Syno med å spørre et utvalg på 1 000 (forhåpentlig) representative velgere hvilke sak som er viktigst for deres partivalg. Svarene er ventet inn i dag, og jeg kommer til presentere hovefunnene i mitt analysebrev fredag 31. januar. Du kan abonnere på mine analysebrev for 500 kr pr år. De kommer hver fredag.    

Podcast
I samarbeid med Oure Content Production har jeg også kommet i gang med podcast-året 2025. En nyvinning i år er live-pod der vi etterhvert vil åpne opp for publikum/lyttere til stede under innspilling. Du kan lytte til podden både på Podbean, Spotify, Apple og Youtube. Eventuelle samarbeidspartnere eller folk som ønsker livepod-innspilling i et egnet lokale, kan gjerne ta kontakt. 

Å leve ut Drømmen

I en fin alder av 50 år.  

I går fylte jeg 50 år. Og feiret med å skrive dette brevet, holde et lite foredrag for noen Venstre-folk på Romerike og gjøre et intervju med et par av de aktuelle folkene bak Abid Raja i nominasjonsprosessen i Akershus Venstre – nærmere bestemt Solveig Schytz og Thorbjørn Merkesdal, spise selvfisket hummer og marsipankake. For man(n) bør feire litt av og til. Det trenger ikke være stort, men litt. For livet er verdt å feire. Så lenge man har det.

Gro-Kåre
Jeg har tenkt en del denne uken. Dvs. jeg tenker jo en del alle uker, da. Men litt ekstra denne uken. På det som har vært, og det som jeg håper kommer.     

Min etterhvert langt framskredne interesse for politikk, valg og demokrati fikk sin spede start under oppveksten min i Gansdalen i daværende Fet kommune i Akershus. Jeg vet ikke helt hva det var, eller akkurat hvorfor, men Gro-Kåre-debattene på 80-tallet fenget meg allerede da jeg gikk på barneskolen.

Gro Harlem Brundtland. Ap. Første kvinne som partileder og statsminister. Mange innskutte bisetninger og tidvis irritert. Kåre Willoch. Høyre-mann. Statsminister. Fakta og detaljer. Tidvis arrogant. De var de to store politiske stjernene på den norske politiske himmelen på 80-tallet.

Geir Helljesen
Men en entusiastisk fyr raget over dem begge. For meg. For når det var klart for valgdag, og Geir Helljesen formidlet tall, mandater og prognoser utover kvelden og natten med en innlevelse som bare han kan, da koste jeg meg skikkelig. Det var som julaften, 17. mai, bursdag og hele pakka på en gang. Og når man i tillegg fikk servert valganalyser av Henry Valen, så var kvelden helt komplett.

Samfunnsfag ble favorittfaget på ungdomsskolen. Med Magne Skrede som lærer. Etter flytting til Nevlunghavn, ble Larvik Gymnas neste studiestopp, og samfunnsfaginteressen ble videreutviklet med Alf Rød.
- Vi skal jo prøve å gjøre samfunnsvitere av dere, husker jeg han sa i en av de aller første timene.

Der lyktes han i alle fall med meg. For etter tre år, russetid til "Sing Halleluja" i 93 og ex. phil. på folkeuniversitetet i Vestfold, ble statsvitenskap et naturlig og riktig valg. Det virket mest interessant og spennende. Blindern og Universitetet i Oslo ble stedet.

Herlig og ensom studietid
Flytting til hovedstaden var ikke uten bekymringer for en bygdegutt. Mye var stort og fremmed. Men jeg liker å huske studietiden som noe herlig. Bekymringsløs. Fylt med interessante studier, nye venner og kule foajefester. Tenker jeg noe bedre etter, så var det imidlertid også sider som handlet om ensomhet, tung teori og kjedelige forelesere.  
       
I 2002 var jeg uteksaminert. Cand. polit.-tittelen i lomma: Hovedfag i statsvitenskap, støttefag i sosiologi og sosialøkonomi. Hva kunne jeg bruke utdannelsen min til? Gjøre som de fleste andre: Søke jobb? Min vei ble en annen. Personlig frihet har alltid tiltalt meg. Være min egen sjef. Derfor prøvde jeg meg som frilanser.

Jeg var litt heldig. For via arbeidet med hovedoppgaven, om hvordan velgernes stemmegivning har blitt gjenspeilet i sammensetningen av storting og regjering etter krigen, fikk jeg god kunnskap om valgsystemet, den nye valgloven og kommende endringer. Dermed satt jeg på innsikt som hadde en viss nyhetsinteresse. Jeg regnet ut at flere av valgkretser ville få forandret sitt antall mandater inn mot 2005-valget. Og jeg så min lille nisje i å skrive om dette og sende artikkelforslag til større og mindre aviser i ulike fylker rundt omkring i vårt land. Den gode følelsen av å få den første artikkelen antatt, i Altaposten, sitter fortsatt i meg. Trønderavisa, Sogn Avis, Jærbladet, Drammens Tidende og Romerikes Blad fulgte på.

Etter hvert fant jeg ut at jeg kunne spe på artikkelskrivingen med kronikker: Nationen, Bergens Tidende, Adresseavisen, Tønsberg Blad, VG og Aftenposten var blant avisene jeg kom inn i. Men det var alltid et spenningsmoment om «portvokteren» godtok eller forkastet. For konkurransen var hard.

Seminarleder
Det gikk rundt, men det var ikke akkurat fett. Derfor var jeg glad for at det kom dumpende ned et brev i postkassen min en vårdag 2003 fra Institutt for statsvitenskap med forespørsel om jeg ville være seminarleder for bachelorstudenter. Jeg takket ja. Under noe tvil. For jobben innebar at jeg måtte snakke mye i forsamling. Og det har ikke vært helt meg. Så da første seminargruppe skulle avholdes, i komparativ politikk, var seminarlederen nok vesentlig mer nervøs enn studentene.

Men vi kom i gang, om enn litt hakkete. Gradvis forsvant sjenansen. Interessen for faget, for diskusjoner med studentene, og muntlig og skriftlig framstilling, vant fram. I 2008 hadde ikke lenger Instituttet penger til flere seminarer og la ned tilbudet. Man burde gått i motsatt retning og vitalisert seminarene. For det er jo her studentene får utøvd sitt fag og presentert sitt arbeid muntlig og skriftlig.

Laurbærbladet
Parallelt dukket det opp en uventet mulighet for å jobbe på litt mer fast basis i internbladet Laurbærbladet i Hydro, som senere ble til StatoilHydro og så Statoil. Her skrev jeg om ting jeg aldri trodde jeg kom til å skrive om: Reiseskildringer, mat, vasking m.m. Men også om verdibasert ledelse og fusjon.

Jeg fortsatte å lage fylkesvise prognoser for ulike medier; Troms for Harstad Tidende, Østfold for Smaalenene, Buskerud for Drammens Tidende, Akershus for Romerikes Blad.

 

Foredrag
I 2009 fikk jeg mitt livs første forespørsel om å holde foredrag. Henvendelsen kom fra Likestillingsombudet, som hadde lest min VG-kronikk om sosial representasjon på Stortinget. Dette var i utgangspunktet helt fjernt for meg. En sjenert og innadvendt fyr som meg som foredragsholder??

Seminarene hadde imidlertid hjulpet meg til å være litt tøffere, og jeg tenkte: Noen sjanser må du bare ta, Svein Tore. Så jeg sa ja. Og troppet opp hos Beate Gangås og co ikke fullt så nervøs som jeg ville vært før, med noen tall og stikkord på en powerpoint.
- Jeg trodde du skulle bruke overhead, sa hun - valgforskere pleier det.
- Godt jeg ikke er valgforsker da, sa jeg. Og så lo vi litt, og jeg var i gang.

Det første foredraget hjalp meg til å forstå at jeg faktisk kunne ha noe å tilføre folk - også muntlig. Og jeg skjønte at det er mulig å gjøre mer ut av valgene - både skriftlig og muntlig. Jeg begynte på samme tid å få øynene skikkelig opp for sosiale medier, Facebook-bruken min ble utvidet. Bloggen ble en kjær venn, og jeg logget meg på Twitter for første gang og ble nærmest hektet med en gang.  

Valgkommentator
I 2010 lurte Romerikes Blad på om jeg kunne skrive noen «gjestekommentarer» for dem. En spalte som jeg beholdt fram til nå. Der Anniken Huitfeldt, Tone Trøen, Gunhild Lærum og jeg for tiden roterer på å skrive «MandagsKommentaren».

I 2011 fikk jeg en forespørsel fra NRK Østlandssendingen og Bjørnar Brechan om å kommentere valget i radio og TV- med hovedfokus på Akershus. Wow. En forespørsel jeg måtte si Ja til. Å sitte på direktesendt TV og analysere mens stemmene ble opptalt, var utfordrende, krevende, skremmende, men mest av alt gøy. Selv om det er mange maktkonstellasjoner, ordførerkandidater og endrede mandatfordelinger å holde styr på.

Også valgene i 2015, 2017, 2019 og 2023 har jeg hatt gledene av å kommentere for NRK Østlandssendingen/Viken. I 2021 ble det en fin opptreden i Avisa Oslo.

Sosial kommunikasjon
I valgkampen 2011 tok jobblivet en annen sving. Jeg hadde tidligere på året blitt litt kjent med høyskolelektor Cecilie Staude via Twitter. Hun inviterte meg rett før valget til å holde et foredrag med henne på BI om valgkampkommunikasjon. Det gikk såpass bra at vi tenkte at dette kanskje kunne være noe vi kunne gjøre mer av. Gjennom egen bruk av sosiale medier hadde jeg også utviklet en stadig økende interesse for kommunikasjonsfeltet. Kunne jeg kombinere min samfunnsfaglige interesse med faglig interesse for kommunikasjon i nye medier?

Jo mer jeg tenkte over det, jo sikrere ble jeg på at dette er noe som jeg har lyst til. Demokrati er en strålende overbygning, slik jeg ser det. Vi igangsatte analyser av partilederes og partiers bruk av sosiale medier. Vi fikk også etter hvert tilbud av Kommuneforlaget om å samle vår kunnskap, sette det inn i en større helhet og skrive en bok. Jeg hadde lekt med tanken om å skrive en bok, men trodde jo at boka i så fall ville dreie seg om politikk, valg og demokrati. Slik ble det ikke helt. For boka, som Cecilie og jeg brukte mye av 2012 på å forfatte, handlet riktignok litt om politikk, valg og demokrati. Men mest av alt handlet den om sosial kommunikasjon. Om fenomenet sosiale medier og fellestrekkene, om kanalenes egenart, om nytteområdene og utfordringene.

2013 startet med boklansering, og deretter gikk det slag i slag med foredrag, workshops, rådgivning, artikler, gjesteforelesninger på BI m.m. Nå vekslet jeg mellom to ben å stå på: 1) Valg/politikk 2) Sosial kommunikasjon. Etterspørselen holdt seg godt ut over i 2014, men dabbet noe av våren 2015.

Debattleder
Sensommeren og høsten 2015 dukket det opp en ny mulighet - som jeg grep: Debattledelse. For i valgkampen trengte mange en som kunne lede lokalpolitiske debatter her på Romerike. Og flere henvendte seg til meg.  

Dette var nytt territorium for meg, men de mulighetene som ligger her i å involvere folk, sette viktige saker på agendaen, skape gode samtaler mellom politikere i møter med velgere, trigget meg. I alt ledet jeg sju debatter den høsten. Senere har det blitt langt flere, jeg tror det er over 100. Dette arbeidet bevisstgjorde også at det å evne og lede en samtale med en rød tråd, er et håndverk som er langt vanskeligere å utøve enn det man kanskje tror når man river seg i håret over dårlig debattledelse når man lytter til en radio- eller TV-debatt. 



 

Analysebrev
Årene etterpå gikk i stor grad med til analyser, skriving, foredrag og ledelser av debatter. Men i 2020 inntraff pandemien. Markedet for foredrag og debattledelse falt bort. Hva nå? Ideen til et analysebrev ble unnfanget. Det datt rett og slett ned i hodet mitt. Fødselen skjedde 3. april. Med overskriften «Styringstillegg» gikk premierenummeret ut til et knippe abonnenter som bestod av mamma og noen til.

Jeg ante ikke hva jeg bega meg ut på, og jeg hadde ikke peiling om det fantes interesse for noe slik «der ut». Men jeg valgte å kaste meg ut i det. Interessen har, gledelig nok, steget. Selv om den har svingt, i takt med om det er valgår eller ikke. Antall utgivelser er nå 222 og antallet abonnenter er over 500.

Egil Nyhus

Et visuelt kvantesprang for analysebrevet kom da Norges, etter mitt syn, fremste karikaturtegner, Egil Nyhus, sa seg villig til å hjelpe til med formidlingen. Gleden min var enorm over at han fant det interessant å samarbeide med meg. Det nydelige er at han bruker sin genistrek slik at også folk som ikke så kjempeglade i tall, kan få en inngang og tilnærming til hva som skjer.

 

 

Nyhus har levert det ene kunstverket etter det andre i den tiden jeg har samarbeidet med ham. Her er en av mine favoritter:

Jeg klarer rett og slett ikke forstå hvordan han får det til, antagelig fordi jeg er elendig på tegning selv, men det er dypt fascinerende. Og jeg håper vi kan fortsette lenge, lenge med dette. Han har en viktig strek og er en stemme som virkelig fortjener en plattform der han kan utfolde seg med politisk karikering.

Gave
Denne fabelaktige kunstneren ga meg denne i bursdagsgave i dag. Det er en stor ære, jeg er i grunn nesten stum. Men jeg ser at han har klart å få med både antall mandater på Tinget, sperregrensen, antall valgkretser og jammen arealfaktoren også. Samt min fotballinteresse.  


       

Stefan
Jeg jobbet på videre med analysene 2020-24. Men jeg har de siste månedene følt på et behov for videreutvikling. Jeg visste bare ikke helt hvordan. Inntil en snål og bra fyr dukket opp i livet mitt:

-Hallo! Har du sett Mogreinapraten på Østli TV på Facebook? Kunne du tenke deg å stille opp på noe sånt? Enkle spørsmål, vridd mot din kompetanse rundt Mogreina?
Denne meldingen datt inn i Messangeren min for et par måneder siden.
Avsender: Stefan Sørlie Oure.

Hæ? Mogreinapraten? Østli TV? Hva er dette, tenkte jeg, og lot det gå noen dager, før jeg avmålt svarte:
- Østli er nok ikke den TV-kanalen jeg har fulgt mest med på. Har ingen spisskompetanse på Mogreina.

Mogreina er ei grend nord i Ullensaker. En plass jeg stort sett bare kjører forbi. For å levere hageavfall og skrot på miljøstasjonen på Dal. Men joda, x-ordfører Harald Espelund (Frp), vet jeg bor der. Og Frp gjør det skarpt der. Kan sikkert si litt om det (men håper egentlig jeg slipper).
Stefan gir seg ikke og sender ny melding:
- Hvis du vil være med, hadde det vært helt konge. Vi er en relativt liten TV-kanal enda.  
Intet svar fra meg (æsj, han hadde ikke glemt meg).
Stefan igjen:
- Jeg trenger bare et sånn røflig tidspunkt, så lager jeg noen spørsmål til deg.
Fortsatt intet svar fra meg (Veldig ivrig han er da, men skal ha for pågangsmot).

Stefan på nytt:
- Hadde det vært interessant å filme videosnutter av analysene dine? 
Fortsatt intet svar (skal jeg ta sjansen på å møte denne fyren da?)
Før jeg omsider svarer:
-Tja, skal tenke på det. Kan kanskje møtes en dag?
Svaret kommer lynraskt:
- Absolutt – hvor tenker du?

Vi avtaler å ta en kaffe. Jeg går inn på cafeen med en smule undring. Og møter en rocka fyr med flippskjegg. Ikke noe galt i det, men - kan vi ha noe felles å jobbe med?
Vi begynner å prate. Han forteller om de superlokale greiene han holder på med. Jeg forteller om mine greier. Som riktignok også er ganske lokalt, på kommune- og fylkesnivå, men også rikspolitisk. Jeg sliter med å se hvordan dette kan kobles sammen. Vi skilles ad. Interessant møte, men jeg tenker innerst inne at det nok blir med det. 

Så går det ikke mange timene, før en ny melding kommer:
- Har laget forslag til logo for deg!
Og jeg svarer:
- Så flott! (men jeg er ikke opptatt av logoer).
Noen dager etter kommer en ny melding fra Stefan:
- Nå begynner TV-studioet i kjelleren min å ta form.
Hæ?? Har fyren ordnet studio i sin egen kjeller? Har han virkelig ryddet vekk det kjære musikkutstyret sitt som han hadde der for å gjøre plass??

TV og Pod

Jeg innser nå at jeg bare må gi dette en sjanse. Aner ikke hvor det bærer, men vi kan jo alltids kjøre en test. Skal jeg lage en Akershus-prognose i sending nr. 1? Ja! Det gjør vi. Vi bruker PC-en hans som bakgrunn for å vise fram grafer og tall. Kjører i gang direktesending med Politisk analyse på Youtube og Facebook. Sikkert litt famlende, men jeg tror seerne ser en indre glød hos to, muligens snåle karer, som nå ser muligheter. I alle fall var tilbakemeldingene gode. Flere sier at de vil ha mer. Stefan sier han skal kjøpe utstyr som vil gjøre sendingene bedre.   

Deretter har vi ikke sett oss tilbake. På to måneder har vi vært på tre landsmøter, snakket med fire partiledere og diverse andre toppolitikere. Startet TV-kanal og laget 14 sendinger. Startet podcast og spilt inn tre episoder. Ideene strømmer på: La oss gjøre mer, lage debatter, dybdeintervjuer! Korte snutter. TikTok – hva kan vi få til der?





Jobbdrømmen
Jeg sitter her og tenker: Hey, jeg er 50 og lever jo ut jobbdrømmen min nå! Som handler om hva da, egentlig? Jo, å forsøke øke interessen og kunnskapen for valg og demokrati. Allmenn stemmerett og frie valg er noe av det aller fineste vi har. Hvordan velgernes stemmer omsettes til mandater, representanter og makt er viktig. Mitt «kall» er å folkeliggjøre dette greiene, som sikkert kan oppfattes som noe tørt. Rett og slett å være en uavhengig analysefyr. Som aldri har funnet seg noe parti å være med i fordi jeg er for uenig i alle til å gå inn i dem. Uten bindinger noe sted – gjøre det til min analysestyrke.    

Fra å sitte mye på mitt hjemmekontor (som jeg fortsatt digger å sitte på) og jobbe med tall, grafer og ord, så skjer det nå plutselig stadig nye ting. Mandag denne uken hadde jeg gleden av å lede
podcastsending nr. 3. Om Akershus valgkrets. Jeg hadde kvelden før regnet på hva et valg i dag kunne ført til av prosenter og mandater her og presenterte dette på sending. Med tre interessante gjester i Liv Gustavsen (varaordfører Akershus fylke, Frp), Anne Kristine Linnestad (H) og Dag Otter Johansen (Budstikka) som jeg hadde invitert kort tid før. Som villig stilte opp. Der Gustavsen sågar booket rom til oss i hovedkontoret slik at vi kunne spille podden inn fra.

Vi satt en time og samtalte om maktskiftet i Nes, Akershus fylke sine tre regioner, allianser og nominasjon, stemmetall, kandidater, mandater, saker, om utjevningsmandatet Hårek Elvenes sin spennende valgkveld i 2021, med mer. Og jeg satt der og koste meg. Og det virket som også gjestene gjorde det. Og lytterne. Og seerne. I sending 1 snakket vi om Østfold og i nr. 2 om Oppland. La oss ta turen rundt i alle 19 kretser! Klinke til og legge ut på Norges-turne?! Nja, kanskje å dra på, men vi får se. Ingen ting er umulig.      

 

Maria
Etterpå hadde jeg avtalt å møte ei dame i Opinion; Maria Rosness. Den interessante lunsj-samtalen med henne munnet ut i enighet om at det bør være mulig å få til et frokostmøte eller en annen arena der vi kan få ut mer kunnskap om målebyråenes arbeid. Få det ut bredere til flere folk. Tidligere i år møtte jeg Lars Eirik Helander i Infact. Som også var interessert i å få til noe.

Det trengs definitivt mer kunnskap om målinger. Om hva det er og hva det ikke er. Mer kritisk bevisstgjøring. Noe jeg har svært lyst til å være med på. Kanskje moderere en samtale mellom byråfolk, en forsker, en journalist eller noe – vi får se. Eller skape noe mer varig – en møteplass av noe slag som kan streames til alle interesserte.   

 

Tenk når vi kommer til 2025! Og 2027!!
Hva med Arendal-uka i sommer? Hva kan vi få til der? Med de TV-, pod- og analysebrev-mulighetene vi har nå: Mye! Det gleder jeg meg til å ta fatt på.

Hva med høsten? Nominasjonsprosessene skrider fram og flere og flere kandidatlister vil velges. Her er det mye å dekke. Den norske nominasjonsprosessen bør åpnes mer. For mye skjer i lukkede fora der det sitter få mennesker med mye makt. Og tenk når vi kommer oss over i 2025. Selveste stortingsvalgåret! Det kommer til å bli en analysefest! Jeg vil gjerne ha deg med på festen, og jeg er svært åpen for innspill til hvordan vi kan videreutvikle og til hvilke temaer som bør tas opp.

Når Stortingsvalget er over, så kan vi prøve å forstå og forklare hvorfor det gikk som det gikk. Men vi kan også så smått begynne å se fram mot kommune- og fylkestingsvalget 2027. Lokalvalgene er egentlig vel så kule som stortingsvalgene.  

Og hvem vet, kanskje det kan sitte en eller annen «rar», fin tolvåring et eller annet sted i landet og plukke opp en eller to av de videoene jeg, litt famlende, prøver meg på ute på TikTok og la seg inspirere litt. Slik at hun, eller han, kanskje en eller annen gang, har lyst til å fordype seg i valg og demokrati. Som kan føre valgformidlingen videre. Det er lov å håpe.                

50 nye?
Jeg aner ikke hvor lenge jeg kan holde på slik. Fem år? Ti år? 20? 30? 50? Det siste blir trolig for drøyt. Hehe. Men det jeg aner er at jeg på jobbfronten er på et veldig bra sted i livet. Fordi jeg har skjønt at svært mye er mulig å få til. Bare man er interessert nok, skaffer seg kunnskap om noe og ikke minst; kan få hjelp der man selv ikke strekker til.

Og du som leser, som abonnerer på dette brevet, det er du som gjør dette muligens nerdete, rare, men forhåpentlig også, viktige prosjektet, mulig. Så hjertelig takk! Jeg lover at jeg skal fortsette å jobbe på, så lenger jeg kan og så lenge jeg orker.
For dette er mitt «kall». Min drøm.

50 er ikke så verst å være!

50 ganger hurra for demokratiet vårt og for livet
hilsen Svein Tore



PS: Skulle du ønske å støtte dette demokrati-prosjektet mitt/vårt med et valgfritt beløp, så bruk gjerne Vipps 92237487 eller konto 97101646878.

Du kan også abonnorere på analysebrevene og TV-kanalen. Brevene koster 500 kr pr år, det samme gjør TV. 

Politisk analysekavalkade 2022

Den aller første målingen i 2022 viste at regjeringspartiene Ap og Sp hadde mistet en kvart million velgere siden Stortingsvalget høsten 2021. Velgerfrafallet skulle vise seg å bli enda mye større etter hvert som året skred fram. Raset fikk et omfang vi aldri tidligere har sett fra en nyvalgt regjering her til lands.

Skuffelse
Tendensen fikk meg til å be Sentio spørre velgerne allerede i januar hvorfor mange av dem hadde endret sine preferanser etter valget. Svarene ga oss innsikt i at velgerne hadde mange ulike grunner til å forlate regjeringspartiene. Men fellesnevneren syntes å være skuffelse. Skuffelse over partiet man stemte på og hva det får til i regjering. Forventningene var åpenbart (for?) store. Frafalne Ap- og Sp-velgere søkte i hovedsak i tre retninger: de gikk til venstre, til SV og R, de gikk til høyre, til H og Frp, og de satte seg på gjerdet.

      Tegninger: Egil Nyhus

 

24. februar 2022 peker seg ut som en dato som til evig tid vil bli stående i historiebøkene. Russlands invasjon av Ukrainia kastet lange skygger inn over det politiske livet. Tradisjonell velgerkunnskap tilsier at velgerne ofte slutter opp om de styrende i slike situasjoner. Det skjedde kun i beskjeden grad her hjemme. Ap fikk riktignok et lite løft fra rundt 22 prosent i februar til snaut 24 i april, men Sp falt fra 8 til 7. Derimot steg H. R og SV fikk seg en opinionsknekk – deres NATO-motstand var nok en medvirkende faktor i en tid der forsvarsalliansen knapt har stått sterkere blant velgerne.      


 Dette er mitt siste analysebrev i 2022. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".
 

Tajiks fall
Parallelt opplevde Ap også et stort politisk personfall. Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik måtte gå av. Pendlerbolig-sak, skattesnusk og svak håndtering, medførte i sum til at det ikke var mulig for henne å fortsette. Hun prøvde noen dager å holde fast på nestledervervet, men innså motvillig at dette ikke gikk å beholde.

Dermed var en av Støres aller mest betrodde statsråder, og den eneste åpenbare arvtakeren som partileder etter Giskes fall, borte. I alle fall temporært. Men hun vil nok ha lettere for å komme tilbake til topposisjoner enn Giske all den tid hun fortsatt befinner seg på Stortinget. Samtidig ga dette rom for at kunnskapsminister Tonje Brenna seiler opp som mulig nestleder og kanskje også partileder ved neste korsvei.          

I mars presenterte jeg landets aller første nasjonale kommunemåling før lokalvalget 2023. Den viste svakere misnøye med Ap og Sp lokalt enn nasjonalt. Samt overraskende sterkt nivå for «Andre», med PP, Dem og Kons (tidl. PDK) i front.

Valgundersøkelsen 2021
Mot slutten av mars ble de aller første tallene fra valgundersøkelsen 2021 lagt fram. De viste bl.a. at halvparten av velgerne byttet preferanse fra 2017-valget til 2021. Samt at Sp dro mange borgerlige velgere over blokken og dermed var en betydelig bidragsyter til den store, rødgrønne valgseieren.

Under framleggelsen ble analytikeren sittende å tenke på hvor raskt dette opinionsbildet har endret seg. Et annet interessant trekk ved tallene er at Aps «jerngrep» om innvandrerne er i ferd med å svikte. I flere grupper er Ap-støtten omtrent halvert.    

 

 

 

Endret kjønnsstemmegivning
I april viet jeg et helt brev til temaet kjønn og stemmegivning. Gjennomgangen avdekket store endringer både i deltakelsesmønster og stemmegivning. Før deltok menn oftere enn kvinner ved valg. Nå deltar kvinner oftest. Denne forskjellen virker å være økende, særlig blant unge. Før stemte kvinner mer høyreorientert enn menn. I dag er det motsatt. Yrkesaktivitet, sektortilknyting og partienes endrede saksvektegging, er faktorer som kan forklare forskjellene.

Fylkeshistorie!
I mai bød «Politisk analyse» på nybrottsarbeid: Historiens aller første nasjonale fylkestingsmåling ble bestilt, gjennomført av Sentio og presentert! Disse historiske tallene så slik ut: 

Fylke	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Mai  22	5,5	9,7	21,7	9,7	5,3	3,8	3,6	28,3	9,8	2,7
Valg 19	3,9	6,0	24,2	14,5	7,6	4,1	3,5	20,3	8,6	7,3

Andre: Dem 1, PP 0,8, K 0,3, Lib 0,3, Fp 0,1

Målingen antydet at H, Frp, R og SV lå an til å bli valgvinnerne av fylkestingsvalget 2023, mens Ap, Sp, MDG og Fp (tidl. FNB) lå an til å bli taperne.

Borgerlig flertall
I mai ble det, for første gang siden mars 2018, borgerlig flertall på gjennomsnittet av stortingsmålingene. Det borgerlige blokkflertallet holdt seg gjennom hele resten av 2022 og var økende.

 

 

Ingen valgreform
Onsdag 1. juni ble Valglovutvalgets store arbeid med ny valglov behandlet på Stortinget. I innstillingen lå det inne noen interessante endringsforslag: Fjerne arealfaktoren, senke sperregrensen, senke stemmerettsalderen og innføre personvalg ved stortingsvalg. Alt ble nedstemt! H, Ap, Frp og Sp dannet en slags status quo-allianse som gikk inn for å beholde dagens valgordning mest mulig lik som i dag.

Kun en reell endring av noe mer enn det rent akademiske slaget, ble vedtatt: Justering av stortingsmandatene i tråd med befolkningsutviklingen ved hvert valg og ikke annethvert som i dag.  

 

 

Ensifret kommune-Sp
Noe senere i juni presenterte jeg årets andre nasjonale kommunemåling. Den viste et Sp på et ensifret nivå, passert av Frp, som så 10-tallet.

 

I min første storkommune-analyse pekte jeg på at særlig Bergen, Stavanger, Kristiansand og Drammen var det gode utsikter til maktskifte i blå retning etter kommunevalget neste år.  

Arendal
Juli-oppsummeringen viste at H+Frp samlet 43 prosent av velgerne bak seg. Mens analytikeren brukte noen dager i august på å avlegge Arendals-uken en visitt og for første gang i sitt liv ble stående i kø for skaffe billett til partilederdebatt. En debatt som i sin helhet var viet årets store diskusjonstema: Strøm. 

Selv synes jeg ungdomslederdebatten var vel så interessant. Både fordi den representerer den politiske framtiden, men også fordi det var en fin og underliggende respektfull tone og raushet for meningsmotstandere som voksenpolitikere kan ha mye å lære av.


 

Dette er mitt siste analysebrev i 2022. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".


Synkende politisk tillit
Under Arendal-uken ble også den årlige Tillitsundersøkelsen, utført av Respons, lagt fram. Den viste at tilliten til Storting, regjering, kommunestyrer og politiske partier falt markert sammenlignet med i fjor. Neppe helt overraskende md tanke på alle skandalesaker særlig knyttet til pendler-boligene.  

Jevn MDG-duell
Det skjedde mye denne august-uken. MDGs leder, Une Bastholm, meldte noe overraskende at hun trakk seg fordi hun ønsket å se mer til sine to små jenter. Beslutningen avfødet en interessant debatt i hvilken grad politikk generelt, og toppolitikk spesielt, egner seg å kombinere med småbarnsliv.

Dessuten ble det en lederdiskusjon i partiet som munnet ut i en lederduell mellom Arild Hermstad og Kristoffer Robin Haug på ekstraordinært landsmøte 26. november. Det skulle vise seg å bli den jevneste lederduellen i et stortingsparti noen gang. Hermstad trakk det lengste strået med smått utrolige 102 vs. 101 stemmer (en stemte blankt).

       

INP
2022 ble også et år der flere av oss politisk interesserte fikk stifte bekjentskap med Industri- og Næringspartiet. Partiet ble stiftet så sent som i 2020 og har på kort tid rukket å få opp en potent organisasjon. De markerer seg stadig hyppigere i mediebildet. Godt hjulpet av en energi-agenda der partiet presenterer alternative løsninger som en del velgere finner forlokkende.

Foreløpige velgerata indikerer at menn mellom 40 og 70 år er overrepresentert blant INP-velgerne. Partiet står sterkest på Vestlandet, men virker også å ha interessante ting på gang i Trøndelag og Nord-Norge.

  

Svenske og danske sosialdemokrater drar i fra Ap
Begge våre naboer i Sverige og Danmark avholdt parlamentsvalg høsten 2022. Sverige i september og Danmark i november. Begge valg var vært jevne. I Sverige ble det maktskifte der en ny, borgerlig treparti-regjering med M+KD+L, ledet av Ulf Kristersson (M), etterfulgte Magdalena Anderssons S-regjering. Sverigedemokratene ble for første gang tatt inn i varmen som et støtteparti med innflytelse over regjeringens politikk.

Også i Danmark var det et historiens sus over den nye, blokkoverskridende tre-partiregjeringen S+M+V, ledet av Mette Fredriksen (S), som etterfulgte valgresultatet. For de av oss som er over snittet glade i sammenlignende politikk, så er det et artig trekk at Skandinavia nå har en rødgrønn regjering i Norge, en borgerlig regjering i Sverige og en blokkoverskridende i Danmark.

Med et Ap som her hjemme slet med målinger stadig lenger under 20 ut over høsten, var et annet, interessant komparativt trekk at de sosialdemokratiske søsterpartiene leverte bra valg i sjiktet 27-30 prosent. Der svenske og danske sosialdemokrater oppnådde styringstillegg, ble Ap her rammet av kraftig slitasje.


       

 

Regjeringen la fram statsbudsjettet for 2023 i oktober. Et budsjett der innføringen av grunnrenteskatt fikk mye oppmerksomhet. Skattepakken inneholdt betydelige økninger for kraftprodusenter og havbruksnæring. Budsjettforhandlingene med SV skred fram uten særlig stor dramatikk og munnet ut i et forlik i slutten av november.

Lysbakkens ettermæle
I november ga også Audun Lysbakken beskjed om at han gir seg som partileder i SV på landsmøtet i mars. Lysbakken lyktes med sitt prosjekt om å bredde ut partiet og gjøre det både grønt og rødt. I ettertid framstår det også som et smart trekk ikke å gå inn i Støre-regjeringen da partiet hadde muligheten til det etter sonderingene på Hurdal i fjor. To kandidater peker seg ut som de sterkeste til å etterfølge Lysbakken: Kirsti Bergstø og Kari Kaski. Bergstø har sagt seg villig til påta seg vervet, mens Kaski teller på knappene. Kaski framstår pr. nå som favoritt.     

På kort sikt blir det spennende hvordan en ny leder kan klare å fortsette manøvreringen som støtteparti til Støre-regjeringen og samtidig utgjøre en venstreopposisjon. Foreløpig har SV greid denne balansekunsten på en meget sterk måte, men spørsmålet er om Rødt over tid blir mer fristende for venstreorienterte velgere som synes det Ap leverer er for tamt.


Suverene H
Ved utgangen av 2022 er H omtrent dobbelt så stort som Ap. Jeg har fulgt med en stund og har aldri sett noe liknende. Både Frp, SV og R har gått forbi Sp i størrelse i løpet av året. V har ligget oppsiktsvekkende stabilt over sperregrensen til dem å være, mens KrF og MDG har ligget stabilt under. 

Åtte blå fylker?
Min siste fylkesanalyse, basert på den siste, nasjonale fylkesmålingen og nedbrutte tall, peker i retning av at både Akershus, Buskerud, Vestfold, Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal kan bli H-ledede fylker. Også i Østfold er det sjeldent gode muligheter for H og de borgerlige. Selv i de rødgrønnes sterkeste fylker Innlandet, Telemark, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark virker det å kunne bli ubehagelig jevnt – sett med Ap-øyne.    


17 H-styrte storkommuner?
Min siste kommuneanalyse i år, basert på all tilgjengelig velgerinfo på både nasjonalt og lokalt nivå, antyder at H nå er favoritter til å få lederposisjonen i 17 av de 30 største kommunene i innbyggertall. Og i flere av de øvrige nærmer H seg.      

 

Mye på spill i 2023
Når vi nå straks glir over i valgåret 2023 er det mao. masse som står på spill. Den sterke rødgrønne lokalmakten er i ferd med å smuldre opp hvis de ikke klarer å snu den negative trenden på de åtte månedene som gjenstår før valget.

Politisk analyse skal følge utviklingen med argusøyne og vil ta for seg samtlige fylker og kommuner jo nærmere vi kommer valget.

2022 var et begivenhetsrikt år på mange plan. Det er ingen grunn til å tro at 2023 blir noe kjedeligere.



Dette er mitt siste analysebrev i 2022. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".