Sp og Frp klarere nr 3 og 4

De siste valgkretsmålingene bekrefter i hovedsak de nasjonale målingene. Med noen interessante nyanser.

Erna Solberg har lagt fram gjenåpningsplanen i fire trinn med vekt på «data framfor dato». Kontrollert åpning er nok en brukbar beskrivelse av planen. Går det som de håper, så er mye tilbake til «normalen» i juli/august, i gunstig tid før Stortingsvalget i september. En vellykket gjenåpning kan komme til å virke positivt inn på opinionen. På den annen side kan en mulig agenda-dreining over til vanlige saker i valgkampens innspurt være bedre for de fleste andre partier enn H.  
      

    Vi gleder oss til (fire) Hjul..

    Tegning: Egil Nyhus

Dette er analysebrev nr 15 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-pos

Rødt øker 
Det ble publisert ni nasjonale stortingsmålinger i mars. I tabellen under finner du snittallene for partiene. Sammenlignet med februar, viser R, FrP og Ap positive tegn, mens MDG og H faller noe. SV, Sp, KrF, V og «Andre» ligger relativt stabilt.     

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Februar	3,9	7,4	21,4	19,3	4,5	3,2	3,2	25,6	8,5	3,1
Mars	4,4	7,6	22,2	19,0	3,8	3,1	3,0	24,1	9,7	3,0
Mandater	8	14	42	36	2	2	2	45	18	0

I nederste rad finner du også en oversikt over hvor mange mandater mars-nivåene ville ha holdt til for de respektive partier, hvis dette var valgresultatet. Beregningen forutsetter samme relative endring i alle 19 valgkretser siden 2017. Denne forutsetningen slår neppe til reelt sett. Trolig vil partier som går fram styrke seg relativt sett mer i noen kretser og mindre i andre kretser. Og partier som går tilbake, vil trolig oppleve at tilbakegangen er relativt mindre i noen kretser og større i andre. Selv om valgvinden i hovedsak ofte blåser ganske jevnt ut over det ganske land ved stortingsvalg.  

Valgkretsmålinger
Derfor er det gunstig å studere også hva målingene i de enkelte valgkretsene viser. Fordelen er at disse kan fange opp lokale og regionale tendenser som ikke framgår av de nasjonale tallene. Ulempen er at slike målinger tas opp mye sjeldnere, slik at dataene ofte er for gamle – opinionspreferanser er ferskvare! I tillegg er målefrekvensen svært ujevn fra krets til krets.

Det utmerkede nettstedet Poll of polls lager ukentlig en nasjonal beregning kun med utgangpunkt i de siste valgkretsmålingene. Målinger med partier som oppdragsgivere er der holdt utenfor. Tabellen under viser deres siste beregning. Den bygger på målinger fra 17 valgkretser tatt opp i hovedsak i februar og mars (data fra Akershus og Østfold mangler). Beregningen er sammenlignet med de nasjonale mars-tallene. Nederst finner du differansene. 
 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Valgkrets	4,4	6,9	21,7	17,9	4,0	3,4	3,3	24,4	10,3	2,9
Nasjonalt	4,4	7,6	22,2	19,0	3,8	3,1	3,0	24,1	9,7	3,0
Differanse		-0,7	-0,5	-1,1	-0,2	+0,3	+0,3	+0,3	+0,6	-0,1

Borgerlige litt bedre lokalt
Hovedinntrykket er at valgkretsmålingene bekrefter de nasjonale målingene. Det er kun snakk om tideler i differanse for alle partier, med unntak av Sp som ligger et drøyt prosentpoeng lavere på valgkretsmålingene. Det er med andre ord et solid rødgrønt overtak på alle målinger.
Men vi ser en tendens til at de borgerlige gjør det litt bedre på valgkretsmålingene enn de nasjonale målingene. Blokkavstanden reduseres fra 57-40 rødgrønt til 55-41, hvis MDG og R inkluderes (den er 46-41 uten MDG og R). Noe av forklaringen på dette kan være at de byråene som stort sett måler i valgkretsene; Sentio, Respons, Norstat og Infact, i snitt ligger noe høyere på Frp og noe lavere på Sp, enn andre byråer.

Dette er analysebrev nr 15 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-pos

Langt fram for «Andre»
Ei heller blant «Andre» partier er det særlig forskjeller mellom nasjonale og lokale målinger. De ligger i sum på ca tre prosent på begge indikatorer, hvilket er om lag ett prosentpoeng høyere enn nivået småpartiene lå på i 2017.

Rapportene om hvilke partilister som stiller til valg i de ulike valgkretsene, begynner nå å strømme inn. Hovedtendensen er at velgerne får noen flere lister å velge mellom ved årets valg enn for fire år siden. Særlig bidrar de nye partiene Industri- og Næringspartiet, Sentrum og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger til denne veksten. Men det er ingen ting i hverken nasjonale målinger eller valgkretsmålingene som tyder på at noen av dem er i reell posisjon til å nærme seg stortingsmandat i en eneste valgkrets. Dette kan selvsagt snu seg på fem måneder, men i øyeblikket virker det i overkant langt fram for samtlige.

Hovedmønsteret ligger fast
Hvordan slår forskjellene mellom de nasjonale målingene og valgkretsmålingene ut mht. mandatfordelingen? I tabellen nedenfor har jeg sammenlignet fordelingen jeg får i de 19 valgkretsene med utgangspunkt i nedbrutte nasjonale mars-tall, med fordelingen fra siste måling i hver enkelt valgkrets. Siden vi mangler data fra Akershus og Østfold i år med nøytrale oppdragsgivere, har jeg der brukt de to Respons-målingene som Høyre har kjøpt og publisert i begge kretser. Der det er differanse i mandatrekkefølgen mellom de to beregningsmåtene, er den nasjonale beregningen nevnt først. Oversikten viser kun fordelingen av de 150 distriktsmandatene, de 19 utjevningsmandatene er altså holdt utenom.    

Hovedmønsteret er det samme enten vi legger nasjonale eller valgkretsmålinger til grunn. Nyansene består stort sett av en viss «uenighet» i den interne mandatrekkefølgen mellom partiene i kretsene. Få steder er forskjellene så store at det gjør seg utslag i antall mandater til hvert parti. Men det finnes noen unntak. I radene «diff» nederst finner du disse unntakene.

Oppløftende valgkretsmåling for Ropstad
I Akershus gjør Sp (Kari-Mette Prestrud) og H (Tore Vamraak) det såpass mye skarpere på siste valgkretsmåling at det er nok til å hente mandater som MDG (Une Bastholm) og R (Marie Sneve Martinussen) ligger inne med ut i fra de nasjonale tallene. Også i Oppland har Sp en sterkere lokalmåling enn dagens nasjonale tall indikerer, noe som gir partiet ett mandat mer (Kjersti Bjørnstad) og Ap ett mindre (Rune Støstad). Men dette kan henge sammen med at lokalmålingen er fra januar da Sp lå på et noe høyere opinionsnivå enn man gjør nå.

Jeg finner også en differanse i Telemark der nasjonale tall tildeler Sp (Olav Urbø) sistemandatet i kretsen, mens Frp (Bård Hoksrud) ligger inne på denne plassen på siste valgkretsmåling. Det har lenge spøkt for plassen til KrFs partileder Kjell Ingolf Ropstad. Sps Gro-Anita Mykjåland har sett ut til å holde ham ute fra Tinget. Men siste lokalmåling i Vest-Agder var oppløftende for KrF og gir partilederen fast plass, endog med bra margin.

Også i Nord-Norge er det noen interessante mandatnyanser. Frp (Hanne Søttar) henter på siste lokalmåling ett (Trine Fagervik) av de tre mandatene som Sp ut i fra de nasjonale tallene ser ut til å kunne få i Nordland. Også i Troms viser Frp (Per-Willy Amundsen) en sprekere lokal tendens og vipper SV (Torgeir Fylkesnes) ut av den faste plassen som nasjonale målinger tilsier at han vil kapre. I Finnmark oppnår H (Vetle Langedahl) ett distriktsmandat ut i fra de nasjonale tallene, men på siste lokalmåling er det i stedet Aps Marianne S. Næss som er inne.                              

Sammenfallende tendens
Etter å ha studert de 19 siste valgkretsmålingene og alle ni nasjonale målinger i mars, kan jeg konkludere med at opinionsmønsteret ser ut til å ha en sammenfallende tendens. Selv om det finnes noen små forskjeller som det er fullt mulig å gruble mer over.

En samlet vurdering av de to elementene gir Sp en klarere tredjeplass og Frp en klarere fjerdeplass enn hvis vi kun legger nasjonale målinger til grunn.


Dette er analysebrev nr 15 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-pos