Jeg vedder på at Senterpartiet ved årets valg kommer under sitt nivå fra 2007, skrev jeg på Twitter i vår. Jeg vedder i mot, sa partiets parlamentariske nestleder, Anne Tingelstad Wøien. Så i går satt vi der da, Wøien og jeg, og spiste og drakk på hennes regning. På et utested ved Stortinget. For hun tapte veddemålet med glans. 6,7 lød det dystre lokalvalgtallet som Sp pent måtte finne seg i å notere i høst. Langt unna de 8 prosentene som man klarte i 2007. Lokalvalg som jo egentlig skal være partiets paradegren.
Hvorfor gikk det slik?
- 22. juli? Noen velgere som hadde tenkt å stemme på Sp, stemte på Ap i stedet pga. terroren, svarer hun.
Nja, neppe særlig mange, repliserer jeg. Ap gjorde det ikke dramatisk mye bedre enn hva de ellers ville ha gjort. Og Sp ville gjort det svakt likevel.
Wøien sier seg litt enig. Så vi må lete andre steder.
Jeg blar i en bok som jeg har med. Den heter "Det politiske landskap" (Bernt Aardal red). Vet du hva som var den viktigste enkeltsaken for velgerne i 2009, spør jeg?
- Skole?, spør hun.
Ja. Det var den viktigste saken også i 2005 og i 2001. Men miljø var også en viktig sak sist. Det samme var helse og eldreomsorg. Samt innvandring og skatter og avgifter. Det var altså mange forskjellige saker som var viktige.
- Distriktspolitikk da, lurer hun på.
Bare fem prosent av velgerne mente at det var en av to viktigste sakene, forteller jeg. Distrikt rangeres som viktig av halvparten av Sps velgere, men det er knapt noen andre partiers velgere som synes området er særlig viktig.
Smalt parti
Jeg blar til neste tabell. En tabell som heter "prosent som mener at partiet har best politikk".
37 prosent av velgerne i 2009 sa at Sp har den beste distriktspolitikken. 17 prosent at partiet har den beste samferdselspolitikken. Men det er det.
Folk mener at partiet ikke har god politikk på andre områder. Knapt en velger mener Sp har den beste skolepolitikken. Eller helse- og omsorgspolitikken. Eller innvandringspolitikken. Eller.. Jeg stopper der.. Hun har åpenbart skjønt poenget. Sp er smalt. De har bare distrikt. Og noe samferdsel. Forøvrig er det tynt. I velgernes øyne. For nå, i enda større grad enn i 2009, er det et velgerklima etter brede "catch all"-partier. Partier som har høy troverdighet og tillit på langt flere områder enn en eller to. Partier som Ap og Høyre.
- Vi vet dette. Etter hvert valg har vi evalueringer fra dyktige analysefolk som sier det samme. Og vi er stort sett alle enige om at partiet må bli bredere, framholder hun.
Sp byttet navn fra Bondepartiet allerede i 1959. I over 50 år har dere snakket om å bli bredere. Hvorfor får dere ikke dette til?
- Godt spørsmål. Jeg jobber for at partiet skal bli bredere hver dag. Det er imidlertid slik at når Sp-ere får taletid i debatter og må velge ut en sak å tale om, så velger de fleste distrikt. Eller samferdsel. Det er en utfordring når vi snakker om mer bredde.
Sp uten mandater?
Anne Tingelstad Wøien er valgt inn på Stortinget fra Oppland. Oppland er partiets tredje beste valgdistrikt. Bare slått av Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Å stå på førsteplass på Sps nominasjonsliste i Oppland bør være bankers stortingsplass. Men det er ikke bankers lenger. Etter mine beregninger, basert på gjennomsnittet av målingene i oktober, ville Sp ved et stortingsvalg i dag såvidt holdt det siste distriktsmandatet i Oppland. Dette betyr at skulle Wøien igjen bli nominert på topp, hvilket mye tyder på, så er det nå et åpent spørsmål om Opplands Sp-velgere får en representant på Tinget. Dette sier noe om hvilken situasjon Sp befinner seg i nå.
Partiet har, i skyggen av SVs fiasko, på et vis kommet seg unna medieoppmerksomheten som dårlige valgresultater normalt gir. Men situasjonen er bekymringsfull også for Sp. Skulle Sp ramle under sperregrensen på fire prosent i 2013, så har partiet faktisk ikke ett eneste sikkert mandat. Jeg tror dog de i en slik situasjon kan klare å holde ett mandat i sitt beste fylke, Sogn og Fjordane, men jeg er slett ikke sikker lenger. Sp med kun en eller ingen representanter på Stortinget 2013-17 - er det virkelig mulig? Partiet som jo "alltid" har vært der. Riktignok aldri stort, sett bort i fra jubel-"EU"valget i 1993, men heller aldri truet på livet. Er det Sps liv det nå står om? Er det faktisk så dramatisk?
Jeg titter på noen velgerstrukturelle trender. Det blir færre og færre bønder. Hva vil framtiden i landbruket bringe? Trolig enda færre bønder. Slett ikke bra for Sps velgergrunnlag. Urbaniseringen fortsetter. Noen trendendring på gang her? Nei, enda flere vil flytte inn til byer og tettsteder. Flere og flere velgere blir byfolk. Ikke bra for Sp. Flere og flere får høy utdanning og inntekt. Ikke bra for Sp. Konklusjon? Velgertrendene går i mot Sp.
Med distrikt i hjertet
Det rødgrønne regjeringsprosjektet er også i ferd med å spise opp både SV og Sp. Sp har riktignok, smart nok, dyrket sine seire, der SV har dyrket sine tap. Men regjeringsslitasjen slår inn også i Sp. De er, i likhet med SV, et meget lite parti i koalisjon med ett stort parti. Ap får det som er å hente av "styringstilligg", mens de små får svi. Hvor lenge kan det fortsette?
- Det er ingen sterke krefter i stortingsgruppen som tar til orde for at Sp må ut av regjering, sier Wøien. Men det er flere som ønsker KrF inn.
Hva hvis SV finner det riktig å gå ut da?
- Da blir det selvsagt en ny situasjon som vi må diskutere.
SVs veivalg kan altså endre dagens politiske landskap og frigjøre også Sp. Sps problemer er imidlertid mer fundamentale enn som så. For terskelen for å stemme Sp har blitt altfor høy for de aller fleste. Partiet er og blir et bondeparti/distriktsparti.
- Sp, og vi som representerer partiet, er mer mangfoldig enn mange tror, sier Wøien.
Mulig det. Men hvorfor er det så mange som tror dette da? Da er vi over i hjerteavdelingen. For hvor mye har Sp og partiets folk gjort for å kvitte seg med stempelet som et parti det bare lukter fjøs av? Hjelper det å snakke om å bli bredere når så mange av både partiets fremste politikere og de som danner baktroppen, viser at det egentlig primært er landbruk, distrikt og samferdsel som står deres hjerte nær? Engasjement må komme innenfra.
Ivrig i sosiale medier
Wøien er selv en aktiv bruker av sosiale medier. Både Facebook, Twitter, blogg og Youtube har hun gitt seg i kast med - med betydelige innslag av iver. I en medieverden der små partier som Sp tidvis sliter med å nå igjennom i de mer tradisjonelle mediene av typen TV, avis, radio, så må sosiale medier være en utmerket mulighet for dem til likevel å nå ut.
Derfor er det med et stigende innslag av forundring jeg registrerer at Sp, i mine øyne, er det partiet som har kommet kortest når det gjelder satsing i sosiale medier. De har en partileder som er bakpå her, de har få gode bloggere og twitrere og det virker som mange ser på dette som noe nymotens greier som andre eventuelt får holde på med.
- Gode oppslag i lokalaviser og leserinnlegg, blir høyt verdsatt hos oss, sier Wøien. Men sosiale medier er også tema på våre møter, og jeg tror det vil bli flere som vil kaste seg over det etter hvert.
Praktisk ungdomsskole
Hm. Senterpartiet - er det liv laga i framtiden? Jeg er søren ikke sikker. Jeg titter på Wøien igjen.
- Ungdomsskolen, utbryter hun, der har jeg fått til ting!
Å, hva da, sier jeg.
- En mer praktisk skole som blir mer relevant for alle. En skole der også de teoritrøtte kan ha sin plass. Det kom en stortingsmelding i vår som jeg er stolt av.
En melding er vel ikke nok?
- Nei, men dette kommer. Mer praktisk skole og valgfag blir innført fra neste høst. Og det er jeg stolt av!
Men hvis dette blir en suksess så er det vel Kristin Halvorsen eller Jens Stoltenberg som tar æren for det?
- Det kan være, men det viktigste er at det kommer elevene til gode. Da har jeg fått gjennomslag for min hjertesak, men partiet har ikke fått gevinsten. Det er dumt.
Sp som skoleparti? Tja, men nei. Jeg tviler på om det er mulig for dem å få til.
Sps framtid
Skal Sp ha en framtid, så må Sp være Sp. De må klare å trekke til seg velgere som har et positivt syn på distriktene. Det er det mange som har, også i byene. Sp lever av stor tillit i distriktsspørsmål og det må de fortsette med. Partiet må imidlertid søke å holde på denne kjernen, parallelt med at man utvider grunnlaget sitt noe. Det er krevende. For bredde og tydelighet er to størrelser som fort kommer i konflikt med hverandre. Faren er at man forskrever seg i jakten på det bredere. Foreløpig er dog ikke denne faren særlig stor for Sps del. Faren er nå langt større for at partiet forblir smale og at velgergrunnlaget er i stabil forvitring.
Med mindre EU-saken skulle dukke opp igjen som aktuell i nær framtid, hvilket lite i dag tyder på, så tror jeg partiet er helt avhengig av å lykkes med å finne denne balansen. Det virker som om Anne Tingelstad Wøien er klar over det. Jeg er usikker på hvor mange andre i partiet som egentlig (inn)ser det.
Derfor tar jeg gjerne et nytt veddemål her og nå. Jeg vedder på at Sp i 2013 kommer under sitt nivå fra 2009 (6,2 prosent). Anne Tingelstad Wøien, eller andre, tør du vedde i mot?
Oppdatert: - Selvfølgelig tar jeg det veddemålet! Jeg spiser og drikker gjerne på din regning neste gang, står det i en mail fra Wøien.
Hun har tro på Sp den dama. Mens jeg ser fram til nok et måltid i 2013 på hennes regning..
Hvorfor gikk det slik?
- 22. juli? Noen velgere som hadde tenkt å stemme på Sp, stemte på Ap i stedet pga. terroren, svarer hun.
Nja, neppe særlig mange, repliserer jeg. Ap gjorde det ikke dramatisk mye bedre enn hva de ellers ville ha gjort. Og Sp ville gjort det svakt likevel.
Wøien sier seg litt enig. Så vi må lete andre steder.
Jeg blar i en bok som jeg har med. Den heter "Det politiske landskap" (Bernt Aardal red). Vet du hva som var den viktigste enkeltsaken for velgerne i 2009, spør jeg?
- Skole?, spør hun.
Ja. Det var den viktigste saken også i 2005 og i 2001. Men miljø var også en viktig sak sist. Det samme var helse og eldreomsorg. Samt innvandring og skatter og avgifter. Det var altså mange forskjellige saker som var viktige.
- Distriktspolitikk da, lurer hun på.
Bare fem prosent av velgerne mente at det var en av to viktigste sakene, forteller jeg. Distrikt rangeres som viktig av halvparten av Sps velgere, men det er knapt noen andre partiers velgere som synes området er særlig viktig.
Smalt parti
Jeg blar til neste tabell. En tabell som heter "prosent som mener at partiet har best politikk".
37 prosent av velgerne i 2009 sa at Sp har den beste distriktspolitikken. 17 prosent at partiet har den beste samferdselspolitikken. Men det er det.
Folk mener at partiet ikke har god politikk på andre områder. Knapt en velger mener Sp har den beste skolepolitikken. Eller helse- og omsorgspolitikken. Eller innvandringspolitikken. Eller.. Jeg stopper der.. Hun har åpenbart skjønt poenget. Sp er smalt. De har bare distrikt. Og noe samferdsel. Forøvrig er det tynt. I velgernes øyne. For nå, i enda større grad enn i 2009, er det et velgerklima etter brede "catch all"-partier. Partier som har høy troverdighet og tillit på langt flere områder enn en eller to. Partier som Ap og Høyre.
- Vi vet dette. Etter hvert valg har vi evalueringer fra dyktige analysefolk som sier det samme. Og vi er stort sett alle enige om at partiet må bli bredere, framholder hun.
Sp byttet navn fra Bondepartiet allerede i 1959. I over 50 år har dere snakket om å bli bredere. Hvorfor får dere ikke dette til?
- Godt spørsmål. Jeg jobber for at partiet skal bli bredere hver dag. Det er imidlertid slik at når Sp-ere får taletid i debatter og må velge ut en sak å tale om, så velger de fleste distrikt. Eller samferdsel. Det er en utfordring når vi snakker om mer bredde.
Sp uten mandater?
Anne Tingelstad Wøien er valgt inn på Stortinget fra Oppland. Oppland er partiets tredje beste valgdistrikt. Bare slått av Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Å stå på førsteplass på Sps nominasjonsliste i Oppland bør være bankers stortingsplass. Men det er ikke bankers lenger. Etter mine beregninger, basert på gjennomsnittet av målingene i oktober, ville Sp ved et stortingsvalg i dag såvidt holdt det siste distriktsmandatet i Oppland. Dette betyr at skulle Wøien igjen bli nominert på topp, hvilket mye tyder på, så er det nå et åpent spørsmål om Opplands Sp-velgere får en representant på Tinget. Dette sier noe om hvilken situasjon Sp befinner seg i nå.
Partiet har, i skyggen av SVs fiasko, på et vis kommet seg unna medieoppmerksomheten som dårlige valgresultater normalt gir. Men situasjonen er bekymringsfull også for Sp. Skulle Sp ramle under sperregrensen på fire prosent i 2013, så har partiet faktisk ikke ett eneste sikkert mandat. Jeg tror dog de i en slik situasjon kan klare å holde ett mandat i sitt beste fylke, Sogn og Fjordane, men jeg er slett ikke sikker lenger. Sp med kun en eller ingen representanter på Stortinget 2013-17 - er det virkelig mulig? Partiet som jo "alltid" har vært der. Riktignok aldri stort, sett bort i fra jubel-"EU"valget i 1993, men heller aldri truet på livet. Er det Sps liv det nå står om? Er det faktisk så dramatisk?
Jeg titter på noen velgerstrukturelle trender. Det blir færre og færre bønder. Hva vil framtiden i landbruket bringe? Trolig enda færre bønder. Slett ikke bra for Sps velgergrunnlag. Urbaniseringen fortsetter. Noen trendendring på gang her? Nei, enda flere vil flytte inn til byer og tettsteder. Flere og flere velgere blir byfolk. Ikke bra for Sp. Flere og flere får høy utdanning og inntekt. Ikke bra for Sp. Konklusjon? Velgertrendene går i mot Sp.
Med distrikt i hjertet
Det rødgrønne regjeringsprosjektet er også i ferd med å spise opp både SV og Sp. Sp har riktignok, smart nok, dyrket sine seire, der SV har dyrket sine tap. Men regjeringsslitasjen slår inn også i Sp. De er, i likhet med SV, et meget lite parti i koalisjon med ett stort parti. Ap får det som er å hente av "styringstilligg", mens de små får svi. Hvor lenge kan det fortsette?
- Det er ingen sterke krefter i stortingsgruppen som tar til orde for at Sp må ut av regjering, sier Wøien. Men det er flere som ønsker KrF inn.
Hva hvis SV finner det riktig å gå ut da?
- Da blir det selvsagt en ny situasjon som vi må diskutere.
SVs veivalg kan altså endre dagens politiske landskap og frigjøre også Sp. Sps problemer er imidlertid mer fundamentale enn som så. For terskelen for å stemme Sp har blitt altfor høy for de aller fleste. Partiet er og blir et bondeparti/distriktsparti.
- Sp, og vi som representerer partiet, er mer mangfoldig enn mange tror, sier Wøien.
Mulig det. Men hvorfor er det så mange som tror dette da? Da er vi over i hjerteavdelingen. For hvor mye har Sp og partiets folk gjort for å kvitte seg med stempelet som et parti det bare lukter fjøs av? Hjelper det å snakke om å bli bredere når så mange av både partiets fremste politikere og de som danner baktroppen, viser at det egentlig primært er landbruk, distrikt og samferdsel som står deres hjerte nær? Engasjement må komme innenfra.
Ivrig i sosiale medier
Wøien er selv en aktiv bruker av sosiale medier. Både Facebook, Twitter, blogg og Youtube har hun gitt seg i kast med - med betydelige innslag av iver. I en medieverden der små partier som Sp tidvis sliter med å nå igjennom i de mer tradisjonelle mediene av typen TV, avis, radio, så må sosiale medier være en utmerket mulighet for dem til likevel å nå ut.
Derfor er det med et stigende innslag av forundring jeg registrerer at Sp, i mine øyne, er det partiet som har kommet kortest når det gjelder satsing i sosiale medier. De har en partileder som er bakpå her, de har få gode bloggere og twitrere og det virker som mange ser på dette som noe nymotens greier som andre eventuelt får holde på med.
- Gode oppslag i lokalaviser og leserinnlegg, blir høyt verdsatt hos oss, sier Wøien. Men sosiale medier er også tema på våre møter, og jeg tror det vil bli flere som vil kaste seg over det etter hvert.
Praktisk ungdomsskole
Hm. Senterpartiet - er det liv laga i framtiden? Jeg er søren ikke sikker. Jeg titter på Wøien igjen.
- Ungdomsskolen, utbryter hun, der har jeg fått til ting!
Å, hva da, sier jeg.
- En mer praktisk skole som blir mer relevant for alle. En skole der også de teoritrøtte kan ha sin plass. Det kom en stortingsmelding i vår som jeg er stolt av.
En melding er vel ikke nok?
- Nei, men dette kommer. Mer praktisk skole og valgfag blir innført fra neste høst. Og det er jeg stolt av!
Men hvis dette blir en suksess så er det vel Kristin Halvorsen eller Jens Stoltenberg som tar æren for det?
- Det kan være, men det viktigste er at det kommer elevene til gode. Da har jeg fått gjennomslag for min hjertesak, men partiet har ikke fått gevinsten. Det er dumt.
Sp som skoleparti? Tja, men nei. Jeg tviler på om det er mulig for dem å få til.
Sps framtid
Skal Sp ha en framtid, så må Sp være Sp. De må klare å trekke til seg velgere som har et positivt syn på distriktene. Det er det mange som har, også i byene. Sp lever av stor tillit i distriktsspørsmål og det må de fortsette med. Partiet må imidlertid søke å holde på denne kjernen, parallelt med at man utvider grunnlaget sitt noe. Det er krevende. For bredde og tydelighet er to størrelser som fort kommer i konflikt med hverandre. Faren er at man forskrever seg i jakten på det bredere. Foreløpig er dog ikke denne faren særlig stor for Sps del. Faren er nå langt større for at partiet forblir smale og at velgergrunnlaget er i stabil forvitring.
Med mindre EU-saken skulle dukke opp igjen som aktuell i nær framtid, hvilket lite i dag tyder på, så tror jeg partiet er helt avhengig av å lykkes med å finne denne balansen. Det virker som om Anne Tingelstad Wøien er klar over det. Jeg er usikker på hvor mange andre i partiet som egentlig (inn)ser det.
Derfor tar jeg gjerne et nytt veddemål her og nå. Jeg vedder på at Sp i 2013 kommer under sitt nivå fra 2009 (6,2 prosent). Anne Tingelstad Wøien, eller andre, tør du vedde i mot?
Oppdatert: - Selvfølgelig tar jeg det veddemålet! Jeg spiser og drikker gjerne på din regning neste gang, står det i en mail fra Wøien.
Hun har tro på Sp den dama. Mens jeg ser fram til nok et måltid i 2013 på hennes regning..
Jeg ville nok heller ikke satset mange kronene på at valgvinden for SP vil snu allerde i 2013, men at Sp sine grunnverdier ikke er aktuell er jeg uenig i. Senterpartiets verdier er mer truet nå en før.
SvarSlettSenterpartiet sa Nei til norsk medlemskap i EU ut fra folkestyreperspektivet. Det er langt til Oslo fra Tromsø, men det er lenger til Brüssel. Vi valgte Ap som regjeringskollega for å demme opp for markedskreftenes frie spill og for å stoppe et Høyre som var et rent ja-parti.
Vi kjemper mot markedets fire friheter - dette er ikke frihet slik det er nedfeldt i FNs menneskerettighetserklæring, men markedest friheter. Det vil si at målet er at aksjonærer skal tjene mer penger. Det er legitimt å ville tjene penger, men ikke for en hver pris og på bekostning av velferd for individet. For eksempel fører fri flyt av arbeidskraft til at personer bare blir noe man kan bruke og kaste. Det ser vi i vikarbyrådirektivet blant annet.
Det er fri flyt av kapital - ja finanskrisen er et eksempel på hva som kan skje når pengene kan flyte fitt. Dette har Sp vært skeptisk til hele tiden, vi har villet innføre begrensninger men ikke blitt forstått. Her kommer bankdirektivet og vil svekke de begrensninger vi har i dag.
Bøndene merker veldig sterkt kravet om den fri e vareflyten. Et svekket importvern har ført til et press på priser og lønninger i jordbruket. Noe som igjen fører til økt krav til produktivitet, nedgang i sysselsetting og økt gjeldsbelastning for de som blir igjen i landbruket.
Dette er store spørsmål som folk er opptatt av og som vi ikke har maktet å synliggjøre godt nok og gi gode svar på. Her har vi en jobb å gjøre og programkomiteen for 2013 er igang - håper jeg.
Takk for interessant kommentar.
SvarSlettSiden du jo er en representant for Oslo Sp så er det nærliggende å peke på ett av Sps kjerneproblemer, nemlig den elendige appellen i sentrale strøk. Sp kan aldri bli store i Oslo, men de burde kunne bli større enn de stusselige 0,5 prosentene som stemte på dere ved valget i høst. Sp oppfattes åpenbart som totalt irrelevante for Oslo-folk å stemme på. Hvorfor er det slik? De Grønne er jo blitt fem ganger større enn Sp i Oslo..
Du holder fram at Sps politikk bl.a. handler om å begrense markedskreftene og si nei til EU. I en situasjon med store finansproblemer i mange land og der nei til EU har historisk høy oppslutning her til lands, så makter altså like fullt ikke Sp å bevege velgerne i deres partiretning. Hvorfor ikke?
Sp har en kjempejobb å gjøre både strategisk og kommunikasjonsmessig inn mot 2013 hvis ikke valget skal ende med forferdelse - sett med øyne som er glade i Sp. Og det begynner faktisk å haste.. For det er vel ikke selve politikken det er noe galt med..eller?
Hvis jeg kan skyte inn noe om EU-saken, jfr: "Du holder fram at Sps politikk bl.a. handler om å begrense markedskreftene og si nei til EU. I en situasjon med store finansproblemer i mange land og der nei til EU har historisk høy oppslutning her til lands, så makter altså like fullt ikke Sp å bevege velgerne i deres partiretning. Hvorfor ikke?"
SvarSlettDet virker for meg som at de to klareste nei-til-EU-og-EØS-partiene SV og SP kun klarer å fange opp noe av EU-motstanden i form av økt oppslutning når det faktisk blir debattert / vurderes at Norge skal søke medlemsskap i EU. Og den saken er stein død. Siden det er kun SV og SP som tjener på at den saken kommer opp, er det ingen andre partier som gidder å ta det opp en gang (av egen oppslutningsgrunner. mtp. opinionens holdning til norsk EU-medlemsskap er det ingen reell grunn til å ta det opp), og dermed blir det ingen debatt om saken.
Hvis jeg kan snu saken på hodet, hvor mye tror man at H og FrP tjener på å være motstander av økt proteksjonisme på industrivarer, hvor man f.eks skulle begynne å produsere kjøleskap og biler selv, og forby import av disse (Lundeteigen foreslår jo dette fra tid til annen). Siden dette aldri vil bli innført, klarer selvfølgelig ikke H eller FrP å hente ut noe oppslutning på å være mot dette heller. Hadde regjeringen derimot begynt å lefle med tanken, kunne dette vært en kjempesak for høyresiden ("regjeringen vil ta toyotaen din"), men det er jo - som EU-saken - steindødt.
Det sies at det alltid er enklere å være mot noe enn for noe, men når man i tillegg er i mot noe som aldri blir aktuelt, så er det vel bare rett og rimelig at man ikke får noe økt oppslutning på det.
Sp-velgere bor i fraflyttingskommuner. Demografien jobber mot partiet. At de klarte FLERE ordførere enn i 2007 er ganske utrolig - men også forklart av at partiet står sterkt i kommuner der svært få bor.
SvarSlett